Av Anne Cathrine Frøstrup 05.08.2002
OSLO SKIFTERETT OG BYSKRIVEREMBETE
Bobestyrere i konkurs- og tvangsavviklingsboer ved Oslo skifterett og byskriverembete
Oslo 8 november 2000
(Dette rundskrivet er supplert med rundskriv av 19. februar 2002).
Dommerne ved Oslo skifterett har i fellesskap drøftet hva slags prinsipper og veiledende normer som vi mener bør legges til grunn ved salærfastsettelser i konkurs- og tvangsavviklingsboer. Vi ønsker å gjøre dette kjent for bobestyrerne slik at de og andre som blir involvert i bobehandling kan vite hva skifteretten normalt vil vektlegge, slik at de kan ha dette som informasjonsbakgrunn før man eventuelt påtar seg oppdrag.
Utgangspunktet
Skifteretten, den enkelte dommer, skal i medhold av konkursloven § 157 fastsette godtgjørelse til bobestyrer, bostyrets medlemmer og borevisor. Det er domstolens plikt å fastsette et passende og rimelig honorar for det arbeid som har vært nødvendig for å få vervet betryggende utført, slik tvistemålsloven § 176, jf kk1 § 149 første ledd, angir som vurderingsgrunnlag. Denne vurderingen kan føre til at domstolen kommer til andre resultat enn det den enkelte bobestyrer, kreditorutvalgsmedlem eller borevisor gjør ut fra sin subjektive vurdering av arbeidets kompleksitet, egen arbeidsevne og dyktighet og oppfatning av hva som er det passende salærnivå. Med våre totalt sett ca 1000 salærfastsettelser i året mener vi å ha en relevant erfaring for å sammenligne. Det bør ikke være slik at de få som søker å "tøye strikken" klarer å etablere et nivå for seg og som andre bobestyrere av andre hensyn kvier seg for å prøve å legge seg på. Det kan derfor føre til at det vil bli foretatt mindre justeringer i forhold til fremsatte forslag for at like tilfelle skal behandles mest mulig likeartet.
Justisdepartementets rundskriv G –143 /85 av 17 september 1985 side 27 og s 28 er vist til en del momenter ved salærfastsettelsen. Det heter der at salærfastsettelsen i utpreget grad må bero på et saklig skjønn, basert på vurdering av boets art, omfang, størrelse av aktiva og passiva, vanskelighetsgrad, forvaltningens omfang, realisasjon, nødvendig arbeid, påløpte kostnader, tidsforbruk og timesats. Det er også angitt som moment om arbeidets karakter er slik at det i hovedsak kunne ha vært utført av underordnet kontorpersonale. I tillegg kommer hurtighet og kvalitet inn som momenter.
I Lov og Rett 1992 s 191 flg har dommer Finn Kløvstad en nærmere redegjørelse for rettsgrunnlaget og praksis.
Anvendte timer bare er en av flere faktorer ved salærfastsettelsen. Men objektive kriterier som oppgitt arbeidsmengde i form av timer og den timesats som er anvendt vil regelmessig være av de sentrale momenter. Selv om det skal og må være en konkret skjønnsmessig avveining i det enkelte tilfellet, og selv om de store og kompliserte boer gir større foranledning til å foreta en konkret vurdering av arbeidet som er utført, er det nødvendig å ha et visst grunnlag i hva man mener bør være et generelt utgangspunkt ved vurderingen. Dette er bakgrunnen for de mer konkrete normer som skal angis nedenfor.
Det er det nødvendige tidsforbruket som skal honoreres. Vi forutsetter at bobestyrerne er erfarne og arbeider rasjonelt. Man vil regelmessig merke seg hva som er gjort, om arbeidet er preget av kvalitet og om det oppnås konkrete resultater. Når det gjelder tidsforbruk, pekes på at det er det totale honorarnivå i den enkelte sak som skal tas stilling til, slik at bruk av et større antall timer normalt bør tilsi at man legger seg på en lavere timesats enn der hvor man i sammenlignbare saker pga stor erfaring og kompetanse kan arbeide mer effektivt og derved anvende færre timer.
For ordens skyld minnes om at det i rettsbøkene er passus om at man ikke kan pådra seg utgifter som kan berøre statens garantiansvar uten at det på forhånd er avklart med skifteretten. Vi er klar over at det med dagens gebyrnivå og salærpraksis blir stadig mindre igjen av de kr 20 000 i forskudds innbetaling eller garantert omkostningsansvar til bobehandling. Men det presiseres at overskridelser her uansett må avklares med skifteretten på forhånd. Man må kontakte vedkommende dommer i saken, eller om denne ikke er tilgjengelig, domstolsleder eller dennes stedfortreder. Det er ikke tilstrekkelig å sende en fax og regne med at det er i orden, selv om det kan synes som en hastesak på det aktuelle tidspunkt. Om dette ikke avklares med skifteretten på forhånd, kan det ikke påregnes godtgjort i etterhånd. Skifteretten vil igjen måtte foreta en vurdering av hva som var klart nødvendig.
Vi benytter også anledning til å redegjøre for enkelte andre spørsmål i tilknytning til honorarberegning mv.
A konto utbetaling av salær (salærforskudd)
Det er adgang for bobestyrer til å anmode om a konto utbetaling av salær. Dette kan særlig være aktuelt der betydelige salærkrav er akkumulert. Forutsetningen er at man redegjør for hva slags arbeid som hittil er utført, og hvor mange timer det dreier seg om. Man vil da få utbetalt etter det salærnivå som gjelder på utbetalingstidspunktet. Man kan ikke påregne fullt ut å få kompensert for nedlagt arbeid, anslagsvis neppe mer enn maksimalt 90 %. Det vil neppe være naturlig å be om utbetaling mer enn en gang pr år, i alle fall bør opptjent salær overstige kr 50 000. Utgangspunktet er fullstendig honorering ved arbeidets avslutning. Det er også viktig å opprettholde et visst incentiv for å avslutte bobehandlingen.
Salærforskudd må naturligvis ikke heves uten at skifteretten på forhånd har gitt skriftlig samtykke. Skifteretten vil på sin side regelmessig ta forbehold med hensyn til utbetalt forskudd når endelig salærfastsettelse skjer.
Boreviser kan også få salærforskudd.
Kreditorutvalgsmedlemmer har normalt ikke bobehandling som hovedinntektsgrunnlag, og vil normalt heller ikke ha utført så store arbeids mengder for boet at det er naturlig å gi forskudd.
Bobestyrers bruk av andre som rådgivere -kreditorutvalgsmedlemmer, partnere mv
Fra tid til annen begrunnes honorarkrav for kreditorutvalgsmedlemmer med at de har bidratt som rådgivere på grunn av sin spesielle kompetanse. Det er i denne forbindelse viktig å legge til grunn at man først og fremst er representant for kreditorene, dvs som kontrollorgan, og skal derfor ikke utføre arbeid for bobestyrer på boets vegne. Det er det egentlige arbeidet som kontrollorgan som skal danne grunnlag for honorar som kreditorutvalgsmedlem. Bobestyrer må tilse at kreditorutvalgsmedlemmet ikke kommer i konflikt med sin egentlige rolle.
Oppnevnte kreditorutvalgsmedlemmer vil også ofte ha en generell bransjekunnskap. Informasjonsutveksling og kommunikasjon med bobestyrer som følge av generell bransjekunnskap kan derfor ikke gi grunnlag for økt honorar.
Det kan også være grunnlag for bobestyrer til å knytte til seg spesielle ressurspersoner, enten det er kreditorrepresentanter, annen form for ekstern bistand eller intern bistand fra andre partnere mv. Det bemerkes at dette bør anvendes med varsomhet, ikke bare der det er lite midler til bobehandling. Som bobestyrer forventes man å ha tilstrekkelig kompetanse til å håndtere bobehandlingen selv. På den annen side er klart at i store boer hvor mye må avklares i løpet av kort tid kan det være nødvendig at mange sysselsettes innledningsvis.
Dersom bobestyrer knytter til seg særlige ressurspersoner, skal de honoreres særskilt ut fra det. Dersom det er arbeid som blir utført av dem i stedet for bobestyrer, skal det reflekteres i salæranmodningen, da det kan få betydning for det totale salærnivå.
Arbeidsdeling og ressursutnyttelse ved eget kontor
Oppnevning av verv som bobestyrer er et personlig verv. Styring, beslutninger, kontroll og ansvar tilligger bobestyrer. Arbeidet kan derfor ikke generelt settes bort til andre internt, eksempel vis i sin helhet til fullmektiger som opptrer i prinsipalens navn. Det forutsettes imidlertid at bobestyrer organiserer arbeidet rasjonelt ved eget kontor. I denne forbindelse er på det rene at vanlig kontorstøttearbeid/ funksjonær/saksbehandlerarbeid som utføres av sekretærer mv er en del av bobestyrers ordinære arbeid og som skal dekkes innen den timepris/ det honorar han eller hun ber om honorar for.
Enkelte advokatkontorer har funksjonærer som man mener har spesielle saksbehandlerkvalifikasjoner, eksempelvis til behandling av lønnskrav. Skifteretten har etter konkret vurdering i visse tilfelle akseptert særskilt honorering som saksbehandler. Forutsetningen er selvsagt at det omfatter annet og mer enn det arbeid som vanlig sekretærbistand representerer, og at det fremgår særskilt hva slags arbeid dette omfatter.
Advokater som har kontorstøttefunksjoner som er hensyntatt ved det ordinære godtgjørelsesnivå, kan ikke kreve godtgjørelse for slikt arbeid. De som ikke har kontorstøtte, kan ikke få kompensert ekstra den tid de selv måtte anvende til kontoroppgaver.
Om man anvender partner eller ansatt advokat/ advokatfullmektig, skal dette komme tydelig til uttrykk gjennom salæranmodningen. Det er en del av honoraret. Det skal derfor ikke tas inn som en utgift i boets regnskaper og som derved kan innebære at dommeren ikke ser dette med mindre man særskilt gransker det enkelte boregnskap. Arbeidet og tidsforbruket skal spesifieres.
Kjøp av tjenester ved andre (advokat)kontorer
Etter hvert er også flere eksempler på at man kjøper seg tjenester ved andre selskaper / firma, eksempelvis til behandling av lønnskrav og føring av regnskaper. Dette må tydeliggjøres når det er skjedd. Dette blir en boutgift som belastes boets regnskaper, men det er nødvendig at det opplyses om hva som er gjort, hvorfor det er organisert slik, redegjørelse for hvilken særlig kompetanse man selv har manglet, samt antall timer og total meromkostning. Det skal normalt foreligge sterke grunner for å belaste boets regnskaper med betenkninger, særlig innen de sentrale rettsområder innen konkurs og panterett. Dette er uansett forhold som er relevant å ta hensyn til ved salærberegningen, og som derfor skal opplyses om i salæranmodningen. Det er som tidligere nevnt sakens totale salærnivå som skal fremstå som passende og rimelig, jf det som er fremkommet også innledningsvis.
Medhjelpere
Bobestyrere må handle rasjonelt og effektivt, og bobestyrer må ha betydelig grad av frihet til å anvende medhjelpere som kan bidra til det. Det bør likevel i innberetning eller salæroppgave redegjøres for til hvilke oppgaver medhjelpere er benyttet. Som senere nevnes, skal beløpet kommenteres i salæroppgaven.
Prosessoppdrag
Det forutsettes at boet ved bobestyrerne som hovedregel er selvprosederende, da dette vanligvis er mest rasjonelt og blir rimeligst. Bobestyrer blir partsrepresentant. Imidlertid kan det fra tid til annen være hensiktsmessig å overlate prosedyre til andre. Når det skjer, bes påsett at man gjør skifteretten særlig oppmerksom på denne boutgiften ved at den selvsagt fremgår av regnskapet og at det også er vist til dette når salæranmodningen fremlegges, med andre ord at det også omtales i salæranmodningen. På den måten forenkles rettens arbeid.
Honorering av interne advokater ved kontoret skal skje gjennom bobestyrers salær, mens honorering av eksterne advokater fremstår som boutgift.
For ordens skyld presiseres at boet anses for selvprosederende også der hvor bobestyrer anvender advokatfullmektig til å forestå oppdraget på boets vegne.
Kreditorutvalgsmedlemmer
Etter lovendringen fra 1 januar 2000 er som kjent ikke kreditorutvalgsmedlem påkrevet. Dommerne ved Oslo skifterett og byskriverembete synes imidlertid at det i de aller fleste tilfelle er hensiktsmessig å oppnevne kreditorutvalgsmedlem, og ønsker derfor at bobestyrer regelmessig fremmer forslag om dette senest på skiftesamlingen.
I enkelte tilfelle kan det være vanskelig å skaffe et villig kreditorutvalgsmedlem. Det minnes da om "studentlisten" som kan fås ved henvendelse til skifteretten.
Fra tid til annen har vært forespørsel om man kan anvende annen person ved eget kontor som kreditorutvalgsmedlem. Dommerne ved embetet har noe ulik oppfatning om dette, men man er enige om at det ikke er akseptabelt der hvor man har felles ansvar. Uansett er det med dagens mulighet for studenter neppe lenger det samme behov.
Borevisor
Borevisors oppgaver fremgår av konkursloven § 90.
I visse tilfelle er fremhevet at borevisor også er brukt som konsulent av bobestyrer. Det kan være hensiktsmessig og regningssvarende i flere tilfelle. Det er imidlertid viktig å ha for øyet at det er behovet for kontroll- og revisjon som er begrunnelsen for oppnevnelsen. Bobestyrer må ikke be om og revisor må ikke påta seg oppgaver som kommer i konflikt med dette.
Borevisorer utfører normalt tjenester på høyt kvalifisert nivå. Men de har ikke det samme formelle og reelle ansvar for bobehandlingen som en bobestyrer har, og det tilsier at honoreringen bør være noe lavere.
Borevisoroppdraget er også et personlig verv. Borevisor kan likevel her, som for bobestyrers vedkommende, i en viss utstrekning anvende andre partnere innen egen virksomhet, anvende ansatte revisorer og assistenter. Det er viktig at det klart fremgår hva slags arbeid som er satt bort til hvilke grupper, og hvor mange timer den enkelte har anvendt på oppdraget.
Salærnivået
Det vises til innledningen angående de generelle utgangspunkt for vurderingen. Det kan imidlertid stilles spørsmål om hva som er et "normalbo".
Tradisjonelt har blitt lagt til grunn at de aller fleste boer er innstillingsboer. Dette anslag holder neppe lenger helt stikk. Tendensen ser ut til å være under endring. Ved Oslo skifterett og byskriverembete har man ført statistikk over en dommers portefølje. Denne viser at det i økende grad er dividende i boene, og siste år i over 1/3 inkludert tvangsavviklingsboene.
Tidligere har skifteretten lagt til grunn at satsene bør ligge noe over de offentlige salærsatser. Den tidligere praksis med en viss kompensasjon fordi disse har ligget lavt og derved vært lite konkurransedyktige kan ikke nå lenger gjelde fullt ut i og med at de er blitt vesentlig hevet. Det ville bli uheldig og uriktig med "dobbeltkompensasjon" for lave satser.
Det kan reises spørsmål om det er grunn til å sondre mellom innstillingsboer og slutningsboer. Innstillingsboer kan være like kompliserte som slutningsboer. Her har vi imidlertid forholdt oss til at Justisdepartementet i sitt rundskriv gav uttrykk for at vurdering av boets art er relevant samt at det synes å ha vært en oppfatning om at det er relevant å vektlegge at et slutningsbo vitner om et bedre resultat for kreditorene enn et innstillingsbo.
Tilbakeleveringsboer kan formentlig best sammenlignes med slutningsboer. Nedenfor følger et normgivende utgangspunkt for de satser som dommerne ved embetet mener er relevant å anvende.
Bobestyrere
Innstillingsboer:
avhengig av boets art og omfang mv
| Bobestyrer pr time |
inntil |
kr 800 - 850 |
Slutningsboer:
| Bobestyrer pr time |
inntil |
kr 950 |
avhengig av boets art og omfang mv
Tilbakeleveringsboer:
| Bobestyrer pr time |
inntil |
kr 950 |
avhengig av boets art og omfang mv
Det er bare den komplekse delen av bobehandlingen som forsvarer salær opp mot det høyeste nivå.
De helt spesielle boene
Spesielt store og krevende boer hvor det f eks i en innledningsfase arbeides døgnet rundt, det er spesielt kompliserte omstendigheter, denne del av arbeidet kan godtgjøres over kr 950 pr time
Den mer ordinære del av bobehandlingen honoreres etter normalnivå.
Fullmektiger:
| |
Pr time |
inntil kr 6 -700 time |
Uansett bo, avhengig av arbeidets art, må spesifiseres hvis man vil anvende den øvre del av skalaen
Saksbehandlere
Selvstendige saksbehandlere som derved fritar arbeid ellers personlig utført av bobestyrer eller fullmektig, og som ikke er del av de ordinære kontortjenester
| |
Pr time |
inntil kr 400 - 440 |
Kreditorutvalgsmedlemmer
Dette gjelder både i innstillings-, slutnings- og tilbakeleveringsboer:
Kreditorrepresentanter som er fast ansatt, eks vis hos kemner og skattefogd
| Innstillingsboer: |
|
kr 0 |
| Slutningsboer: |
inntil |
kr 250 pr time |
Ansatte hos skattefogd og kemner kan på seg å sitte i kreditorutvalg på samme vilkår som studenter der oppnevnelsen gjelder boer hvor deres arbeidsgiver ikke har krav.
Andre kreditorutvalgsmedlemmer, selvstendige næringsdrivende, det forutsettes normalt slutningsboer:
Borevisor
Også her en viss justering avhengig av boets kompleksitet,
Gjelder også partnere av borevisor.
| Assistenter |
pr time |
inntil kr 600 |
Salæranmodningen
Salæranmodningen skal inneholde redegjørelse om følgende:
Arbeidets art, omfang og vanskelighetsgrad, nødvendig tidsforbruk, omfang av hva slags arbeid som er utført av hvilken form for hjelper, dvs ulike medhjelpere, og hvor mange timer, eventuelt stykkpris om det er avtalt, og hva er lagt til grunn som snitt timepris for de enkelte elementer? Hvilke momenter er det som taler for å tilkjenne det honorar som anmodes om? Om det foreslås avvik fra normene, må nøye redegjøres for hvilke særlige hensyn som gjør seg gjeldende. (Vi ser ikke bort fra at i de helt spesielle store boer kan det ha vært anvendt en rekke medhjelpere til ulike oppdrag, og at det kan være vidløftiggjørende å omtale alt i salæroppgaven. Med mindre dette avklares med den enkelte dommer direkte, må i alle fall samlesum angis samt angivelse av hvor i regnskapet man finner nærmere redegjørelse).
Om det er arbeid for boet som er ført som boutgift, skal dette også fremgå av salæranmodningen.
I mindre boer kan det være akseptabelt og kanskje hensiktsmessig å innarbeide salæranmodningen i sluttinnberetningens pkt XI, jf malen for inn beretning er punkt XI A. På den måten slipper man mulig dobbeltarbeid og arbeidet synliggjøres for kreditorene.
Det minnes for øvrig om at arbeidsbeskrivelse med salæranmodning alltid skal sendes skyldneren til uttalelse.
For ordens skyld presiseres også at der vilkårene foreligger for å pålegge lønssgarantiordningen å dekke omkostningene knyttet til behandling av lønnskrav, skal arbeidet og omkostningene knyttet til dette spesifiseres, og arbeidsoppgaven skal forelegges Direktoratet for Arbeidstilsynet samtidig med oversendeisen til skifteretten.
Det minnes videre om at bobestyrer tilkommer ikke provisjon ved salg for boet, i det slikt salg er egensalg. Sideinntekter ved bobehandlingen, inkassosalærer mv skal opplyses om i anbudsoppgaven.
Når det gjelder bobestyrerforsikring, minnes om det at denne etter 1 januar 2000 er å betrakte som en utgift for boet som skal føres i boets ordinære regnskap, jf kkl § 87, og er derfor ikke del av salærkravet.
Varighet av satsene som er angitt
Domstolen ønsker ikke å søke å låse salærnivået for fremtiden på uheldig måte. Men, ut fra situasjonen i dag, legges til grunn at det nivå som her er beskrevet, bør gjelde i alle fall for det kommende år, 2001, og så vil vi foreta en fornyet gjennomgang høsten 2001.
Avslutning
Hensikten med dette rundskriv er å skape klarhet. Vi setter derfor pris på å bli
gjort oppmerksom på uklarheter eller andre spørsmål som også burde ha vært omhandlet. Om man er i tvil om hvordan dette rundskriv er å forstå, bes man henvende seg til den dommer som har saken.
Anne Cathrine Frøstrup
justitiarius
Skriv ut
