Tvangsoppløsning av AS og ASA etter de nye aksjelovene.

De nye aksjelovene av 13 juni 1997 nr 44 og 45, med senere endringer, trer i kraft 1 januar 1999.

Jeg viser til Justisdepartementets rundskriv G-77/98 av 11 desember 1998, departementets skriv av 22 desember om gebyrforhøyelser, og departementets informasjonsbrosjyre om den nye aksjeloven G-0261 B (udatert). Vi vil formentlig senere motta ytterligere informasjon, rundskriv mv.

Aksjelovene § 21-2 nr 21 bestemmer kun at oppløsning som er besluttet før lovene tre i kraft kan gjennomføres etter tidligere lovgivning. Dette må medføre at oppløsning som besluttes etter

1 januar 1999 gjennomføres etter den nye lovgivningen. Gjennomføring må forstås som avvikling.

Endringene blir store, og vårt arbeid betydelig enklere. Modellen fra regnskap/årsoppgjørssakene er valgt. Det blir ikke lenger nødvendig i noen av oppløsningstilfellene å åpne formell konkurs.

Vi skal etter de nye lovene ikke varsle selskapet eller kunngjøre noe som helst før avgjørelse treffes. Dette ordnes av Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret. Underretningen fra Brønnøysund legges uten videre til grunn. Også i revisorsakene blir melding/registrering i Foretaksregisteret avgjørende, og vi skal ikke lenger søke etter villig revisor.

I oversendte saker hvor det foretas retting av feilen eller gjøres rettingsforsøk overfor registrene, forutsettes at vi som før mottar underretning fra Brønnøysund umiddelbart pr telefax. Gir registeret ny frist i oversendte saker, må vi respektere denne. Slik ny frist forutsetter jeg at registeret bare gir unntaksvis, og etter henvendelse til oss, slik at det ikke oppstår misforståelser og feil. I saker som er til behandling i skifteretten bør vi styre den videre saksbehandlingen, og det mest korrekte er at det er skifteretten som vurderer fristutsettelser og overtar kontakten med selskapet i denne anledning.

Selv om Brønnøysundregistrene skal orientere oss om ny utvikling i saken, bør vi, for å forebygge uriktige kjennelser, foreta kontroll av om manglene er rettet i siste liten. Forespørsel pr telefax eller telefon til det aktuelle register bør foretas straks før oppløsningskjennelse avsies.

For regnskaps/årsoppgjørssakene tror jeg ikke det kan oppstå problemer i anledning overgangen til ny lovgivning. For de øvrige oppløsningssakene kan jeg vanskelig se at vi etter nyttår kan benytte de gamle reglene for saker som kommer inn til oss etter at aksjelovene har trått i kraft, selv om Foretaksregisteret har forberedt dem etter gammel lovgivning. Jeg tror at vi må sende slike saker tilbake og be om at de undergis ny saksforberedelse etter de nye lovene. Vil ikke registerfører gjøre dette, tror jeg sakene bør avvises som følge av manglende kunngjøring - manglende saksforberedelse etter den nye lovgivningen, i de tilfeller lovenes nye krav ikke er tilfredsstillet.

Saker som innkommer oss før nyttår tror jeg kan skape problemer i de tilfeller det ikke blir avsagt oppløsningskjennelse før 1 januar. Så vidt jeg kan se er det ikke gitt overgangsregler som dekker dette. Aksjelovene § 21-2 regulerer ikke vilkåren for selve oppløsningsbeslutningen i disse tilfeller, § 21-2 nr 21 begrenser seg til å si noe om avviklingen etter at oppløsning er besluttet.

Jeg vil tro at vi også etter nyttår kan legge til grunn de tidligere materielle og prosessuelle reglene for oppløsning, hvor vilkårene for oppløsning fortsatt er tilstede, og reglene for varsler og kunngjøringer i henhold til lovgivningen som gjaldt da saken innkom til retten, er tilfredsstillet. Det kan da ikke være nødvendig å begynne på nytt. Besluttes oppløsning i henhold til tidligere lovgivning etter nyttår, må det imidlertid være relativt klart at selve avviklingen skal skje etter de nye reglene, slik at det ikke lenger er adgang for skifteretten til å begjære oppbud eller åpne formell konkurs.

Er imidlertid ikke saksforberedelsen etter tidligere regler foretatt eller ferdig før nyttår, antar jeg at den bør avbrytes, og saken sendes tilbake til Foretaksregisteret for ny behandling i henhold til de nye reglene.

Manglende innbetaling av aksjekapital vil være et overgangsfenomen, hele aksjekapitalen skal i fremtiden være innbetalt før registrering, jf aksjelovene § 2-18 (2). Noen saker etter den gamle lovgivningen vil vi vel fortsatt ha til behandling ved nyttår, og noen nye vil vi få gjennom hele 1999, jf overgangsreglene i § 21-2 nr 6.

At de materielle reglene for oppløsning i disse tilfellene må finnes i den tidligere aksjelovgivningen kan vel ikke være tvilsomt. Jeg er noe mer i tvil om de prosessuelle reglene frem til beslutning om oppløsning. Etter min mening må prosedyrereglene i de nye aksjelovene § 16-16 og § 16-17 komme til anvendelse på saker som ikke er sendt skifteretten, eller ikke er ferdig forberedt før nyttår, jf de nye aksjelovene § 16-15 (1) nr 1, eventuelt analogisk, jf § 21-2 nr 4. Er saksforberedelsen ferdig og det bare er oppløsningskjennelsen som gjenstår etter nyttår, kan det ikke være nødvendig å starte på nytt. Men også i disse tilfellene får de nye lovene § 16-18, jf § 21-2 nr 21 anvendelse på avviklingen, slik heller ikke i disse sakene skal formell konkurs åpnes etter nyttår.

Manglende aksjekapitalforhøyelser vil vi få som oppløsningssaker om fem år, jf aksjeloven § 21-2 nr 4. De reiser neppe særlige problemer.

Heller ikke kan jeg se at tvangsavviklingssakene etter § 16-14, som vi vel vil begynne å få først om ett år, vil skape særlige problemer.

Vi vil få behov for nye rettsbøker til oppløsningssakene fra nyttår. Eksisterende rettsbok for regnskaps/årsoppgjørssakene vil formentlig være en brukbar mal. Jeg regner med at vi kort etter nyttår skal ha klar hensiktsmessige rettsbøker som kan benyttes til de aktuelle sakstypene.

Jeg har hatt samtaler med lederen av Foretaksregisteret, underdirektør Jostein Dyrkorn. Han har også sett på et notatutkast, uten å ha store innvendinger. Foretaksregisteret er forberedt på at noen saker kan komme i retur for ny saksforberedelse i henhold til de nye reglene. Brønnøyregistrene er ikke part i sakene, og selv om de kanskje i enkelte relasjoner kan ha rettslig interesse i en del av de reiste spørsmål, kommer neppe Brønnøysundregistrene til å engasjere seg i kjæremål ol.

De nye lovene kan føre til saksbehandlingsproblemer i en overgangsperiode. Vi må forsøke å ikke øke byrdene unødig for registrene. Selv om vi på begge sider skulle komme til å snuble noe under omleggingen, så må ikke det skade dialogen og samarbeidet om rasjonelle rutiner.

Lovavdelingen uttaler at etter deres oppfatning innebærer aksjelovene § 16-17 (Kjennelsen har virkning som kjennelse om konkursåpning etter konkursloven kapittel VIII) at det skal betales gebyr for bobehandlingen etter rettsgebyrloven § 16 nr 1.

Dette medfører at saker etter de nye aksjelovene gebyrføres som ved formell konkurs. Dette gjelder også regnskaps/årsoppgjørssakene som behandles etter de nye lovene. For det etterslep som vi vil behandle etter nåværende lovgivning, oppløsningskjennelse avsagt i 1998, gjør vi ingen endringer.

Det sies intet om gebyrberegning i de tilfeller vi har mottatt og journalført oppløsningssaken, men at den så ordnes slik at saken henlegges/arkiveres. Det kunne være nærliggende å tro at det da skal betales 3R etter rettgebyrloven § 17 første ledd tredje punktum. Slik tror jeg ikke det er ment. Bobehandlingsgebyret på 25R, eventuelt halvt gebyr, følger av kjennelsen og avviklingsformen. Det gjør neppe et eventuelt saksbehandlingsgebyr knyttet til saksbehandlingen som ikke fører til slik kjennelse.

Inntil vi eventuelt får motsatt beskjed antar jeg at det er oppløsningskjennelse etter § 16-17 og eventuelt avviklingskjennelse etter § 16-14 som utløser gebyrplikten, slik at saker som bortfaller føres som gebyrfrie.

Jeg minner ellers om at rettsgebyret (R) øker til kr 530,- for saker som innkommer etter 1 januar 1999.

Sist oppdatert 19. jan. 1999

Skriv ut