Av Alf Martin Evensen 31.07.2002
- et prøveprosjekt for mer effektiv etterforskning og iretteføring av økonomiske straffesaker
v/politiadvokat Alf Martin Evensen
1. Innledning
Prøveprosjekt Økoteam Vestfold Telemark ble igangsatt etter forslag fra styringsgruppen for bistands- og politirevisorene. Tanken var at politidistriktene skulle få større nytte av revisorene ved å skape større nærhet mellom disse og politietterforskerne/juristene under etterforskningen av økonomiske straffesaker.
Under et møte 12. oktober 1999 i Larvik politistasjon med deltagere fra bla. Justis- og Finansdepartementet, ble det bestemt å arbeide for å etablere et prøveprosjekt for mer effektiv etterforskning av økonomiske straffesaker i politidistriktene Sandefjord, Larvik, Telemark og Skien. Fylkesskattekontorene i Vestfold og Telemark skulle delta med sine respektive bistandsrevisorer.
Det ble etablert en styringsgruppe for prosjektet bestående av de deltagende politimestere, fylkesskattesjefer og førstestatsadvokaten i Vestfold og Telemark.
En arbeidsgruppe ble nedsatt for å utarbeide et prosjektdirektiv, for godkjennelse i styringsgruppen før igangsettelse.
Prøveprosjektet ble igangsatt den 1. april 2000, og med foreløpig virketid til 31.12.2001.
2. Mål
I prosjektdirektivet er målene for prosjektet beskrevet slik:
” Målene for prosjektet er en mer effektiv etterforskning og iretteføring av økonomiske straffesaker, herunder økt inndragning av utbytte. Dette måles ved kortere saksbehandlingstid, høyere oppklaringsprosent og mer inndragning enn hva de deltagende politidistriktene i dag har for disse sakskategorier. I tillegg skal det arbeides for å oppnå kompetanseoppbygging, ensartet påtale- og domstolspraksis, og økt forståelse for finansiell etterforskning som viktig metode også i andre kategorier straffesaker.”
Jeg vil nedenfor under punkt 6 komme nærmere tilbake til målene i forbindelse med evalueringen av prosjektet.
3. Prosjektdirektivet (Rammeforutsetninger)
a) Personell
Fra hvert av de 4 deltagende politidistrikter ble det avgitt en økonomietterforsker (for to av distriktene medførte dette full avgivelse av etterforskere på økonomiavsnittet).
Fra hvert av fylkesskattekontorene ble det avgitt en bistandsrevisor, og Økokrim stilte med en spesialetterforsker de første 6 måneder.
Endelig ble det opprettet en ny politiadvokatstilling.
b) Ledelse
Teamet ledes av politiadvokaten, mens politietterforskeren fra det sted saken har sitt utspring, er ansvarlig for gjennomføringen av etterforskningen og overholdelse av fremdriftsplan.
c) Lokalisering
Alle deltagere har beholdt lokalt kontor, men hele teamet er samlokalisert til Larvik politistasjon, hvor vi disponerer lokaler/kontorer til hele teamet.
d) Økonomi
Teamet har blitt tildelt eget budsjett for reise, kurs og overtid.
- Faktisk forbruk 1.4.2000 – 31.12.2000 kr. 113.000,-
- Faktisk forbruk 1.1.2001 - 30.06.2001 kr. 43.000,-.
Fast lønn dekkes av fast tjenestested, og straffesaksutgiftene dekkes av det distrikt hvor saken hører hjemme.
>e) Arbeidsområde – sakstyper
Teamet skal etterforske og iretteføre straffesaker i de deltagende politidistrikt for grove brudd på
- straffelovens kapittel 24 – underslag
- straffelovens kapittel 26 – bedragerier og utroskap
- straffelovens kapittel 27 – forbrytelser i gjeldsforhold m.m.
- skatte – og avgiftslovgivning.
f) Saksinntak
I forbindelse med oppstart 1.4.2000 overtok vi fra de deltagende distrikter 132 saker. Sakene var av eldre og nyere dato. De eldste fra tidlig 1997. I noen av sakene var det foretatt etterforskningsskritt, andre var helt ubehandlet.
Foruten de overtatte saker, og saker som skulle overføres teamet senere iht. prosjektdirektivet, ble vi enige med politidistriktene om at samtlige saker som gjaldt overtredelser av skatte- og avgiftslovgivning og konkurssakene, skulle oversendes oss i en oppstartsperiode. Hensikten var å prøve å skape en enhetlig etterforsknings- og påtalepraksis i disse sakene.
Pr. årsskiftet 2000/2001 måtte vi stanse oversendelsen av sistnevnte saker, fordi vi etter hvert druknet i slike.
For de tilsynelatende enkleste av disse sakene, de såkalte terminsakene, les: manglende mva.terminer, manglende selvangivelser og konkursinnberetninger hvor regnskapsmangler var det vektigste ankepunkt, ble ansvaret for etterforskning og påtaleavgjørelse i nye saker av denne type, overlatt til de enkelte politidistrikt.
I forbindelse med inntaksstansen fulgte et forslag fra oss og utarbeidet i samarbeid med statsadvokatembetet, om etterforskningsskritt i denne type saker, samt forslag til reaksjon.
Sakene overføres formelt fra det enkelte politidistrikt til teamet etter avtale mellom en utpekt jurist i det enkelte distrikt og meg.
På spesielle vilkår kan saker som gjelder andre kategorier lovbrudd også overføres, og videre kan det på samme vilkår ytes bistand til politidistrikter i Vestfold og Telemark som ikke deltar i teamet.
4. Sakstyper
5. Resultater
I perioden 1.4.00 – 27.9.01 har Økoteamet rettskraftig fått avgjort 284 saker, herunder ved
bl.a.
a) 42 dommer, hvorav alle mot enkeltpersoner og til sammen lydende på
- Fengselsstraff - 16 år og 8 måneders fengsel
- Bøtestraff - 112.000,-
- Erstatninger - 1.238.173,-
- Rettighetstap - 10 år.
b) 40 forelegg, hvorav alle mot enkeltpersoner og til sammen lydende på
- 382.000,-.
Av de ikke rettskraftig avgjorte sakene kan nevnes
a) 6 dommer, hvorav alle mot enkeltpersoner og til sammen lydende på
- Fengselsstraff - 7 år og 4 måneder
- Bøtestraff - 5.000,-
- Erstatninger - 18.693.916,-.
Når det gjelder saksbehandlingstid og oppklaringsprosent kommer jeg tilbake til dette nedenfor under pkt. 6, bokstav b.
Like viktig som de ovenfor nevnte ”positive avgjørelser”, har vært teamets evne til raskt og hurtig å kunne avklare straffbarheten av en handling, slik at de ”negative avgjørelser” i form av henleggelser, gis riktig grunnlag og kommer i rimelig tid etter anmeldelse, slik at anmeldte i lengre tid slipper belastningen med å ha anmeldelsen hengende over seg.
6. Måloppnåelse og erfaringer
Ved vurderingene nedenfor har jeg brutt ned målene beskrevet i prosjektdirektivet, jfr. ovenfor under pkt. 2, til enkelte delmål som jeg vil knytte vurderinger og kommentarer til.
La meg imidlertid allerede her understreke at enhver gruppe som kan disponere 7 personer uavhengig av andre hendelsesstyrte gjøremål ved et politidistrikt, er meget privilegert og bør ha gode resultater uansett saksfelt, og i særdeleshet på området økonomisk kriminalitet.
a) ”Mer effektiv etterforskning og iretteføring av økonomiske straffesaker”.
I tiden forut for opprettelsen av teamet ble en økonomisak gjenstand for ytterst varierende oppmerksomhet ved innkomst til de deltagende politidistrikter. Noen steder gikk saken rett til jurist for vurdering, andre steder gikk den rett til etterforsker, og i enkelte tilfeller gikk den rett i hylla i påvente av ledig etterforskningskapasitet.
I alle disse tilfeller kunne man påregne unødvendig ”ligge og gruble-tid” ved politidistriktet.
En mer effektiv etterforskning krevde en mer aktiv gjennomgang av saken umiddelbart ved innkomst, og en derpå følgende effektiv og målrettet etterforskning.
De aller fleste saker som kommer inn til Økoteamet behandles etter følgende modell:
På den ukentlige parole hvor samtlige deltagere (jurist, politietterforskere og revisorer) er til stede i Larvik, redegjør politietterforskeren nøye for nyinnkomne anmeldelser fra sitt distrikt.
- Hva gjelder anmeldelsen/e?
Det søkes deretter klarlagt hva slags straffbare forhold vi står overfor i denne saken, og det foretas en som regel ytterst nødvendig saksavgrensning. Man blinker seg raskt ut hva som betyr noe straffeutmålingsmessig.
Disse forhold blir deretter om nødvendig nedfelt i et internt dokument, gjerne kalt arbeidssiktelse.
Ved den videre gjennomgang enes man om hva som er den mest effektive og hensiktsmessige vei til å avklare forholdet beskrevet i arbeidssiktelsen.
Igjen om nødvendig, nedfelles arbeidsoppgavene/etterforskningsskrittene i en etterforskningsplan
Endelig utarbeides en fremdriftsplan og ressursbehovene diskuteres.
Dersom saken bestemmes etterforsket av en enkelt politietterforsker, evt. sammen med en revisor, foretas etterforskningen fra etterforskers faste tjenestested. I omfattende saker hvor flere er involvert sentraliseres etterforskningen i Larvik, eller på det sted det er mest hensiktsmessig.
I enkelte store og omfattende saker har vi dessuten bedt fornærmede (også bobestyrere) komme til oss under parolen, ikke for å redegjøre for anmeldelsen, men for å gi oss den nødvendige bakgrunnskunnskap om den næringsvirksomheten som er bedrevet, og som har vært utsatt for et anmeldt forhold.
Under denne svært lærerike paroleprosessen, hvor tre profesjoner er involvert, tas det viktigste tidsbesparende skritt under etterforskningen av økonomisaken, nemlig saksavgrensningen. Og dette gjelder ikke bare for etterforskningen, men også for iretteføringen. Hvor ofte har vi ikke hørt dommere gi uttrykk for at postene 4, 5 og 6 i tiltalen vel godt kunne ha vært utelatt, idet de ikke betyr noe i forhold til straffeutmålingen, men koster tid og penger.
Deretter følger en etterforskningsperiode, hvor etterforskere uavhengig av andre hendelsesstyrte forhold i et politidistrikt, uavbrutt kan etterforske saken ferdig. Liggetid på etterforskers kontor er direkte ødeleggende for saksbehandlingstiden i økonomisaker, fordi det kreves omfattende innsats for igjen å være på merket i saken.
De andre deltagernes kunnskap om saken gjør det også mulig raskt å kunne foreta en avklaring på vanskelige problemstillinger som dukker opp underveis.
Endelig medfører prosessen at påtalejuristen, gjennom sin deltagelse helt fra etterforskningsstart og med foreliggende arbeidssiktelser og kunnskap om endringer underveis, raskt skal kunne foreta en påtaleavgjørelse etter at saken er ferdig etterforsket.
Jeg har lyst til å belyse ovennevnte med noen eksempler:
En ledende person i en gjenvinningsbedrift i Grenland ble anmeldt for grove bedragerier i størrelsesorden 10 millioner kroner av fornærmede, et selskap som ydte økonomiske tilskudd til gjenvinningsbransjen. Anmeldelsen innkom til oss den 4. april 2000. (Dette er for øvrig en av sakene hvor fornærmede ble invitert til parole for å redegjøre om bransjen.)
Det var fra anmeldtes side krevet tilskudd i ovennevnte størrelsesorden for behandling av plastavfall. Plasten var fordelt på mange segmenter, og tilskuddene var knyttet til disse og forskjellige behandlingsmåter.
Ulike avtaler, muntlig dialog og etterfølgende godkjennelser gjorde etterforskningen og bevisføring uoversiktelig for enkelte av segmentene.
Etter parole og nærmere redegjørelser, samt enkelte etterforskningsskritt, avgjorde vi at vi ville etterforske mistanken vedrørende en varegruppe og dennes behandlingsmåte til bunns.
Resultatet var etter åtte ukers intensivt revisjonsarbeide og ca. 35 konkrete etterforskningsskritt for øvrig, at jeg kunne innstille til statsadvokat om tiltale for grovt bedrageri stort kr. 2.7 millioner allerede i juni samme år. Tiltalen forelå før sommerferien.
Etter en ukes hovedforhandling i november 2000, forelå det rettskraftig dom på 2 års fengsel før jul samme år.
Jeg drister meg til den påstand at denne sak, uten rask og nødvendig avgrensing, fortsatt ville vært under etterforskning ved det politidistrikt saken sognet til i utgangspunktet.
Etter å ha mottatt en sak som nesten var henlagt fra lokalt distrikt, sannsynligvis på grunn av omfang og etterforskningskapasitet, gjennomgikk vi saken som ovenfor beskrevet. Saken gjaldt underslag begått av offentlig tjenestemann. Underslagets omfang i tid og kroner var ukjent, og for eventuelt å avdekke dette måtte det avhøres en meget lang rekke pasienter. Vi avgrenset saken tidsmessig ved å plukke ut en enkelt måned. Revisor gjennomgikk regnskapsmateriale for denne måned og utarbeidet samtidig en liste over alle pasienter som hadde vært innom og betalt i samme måned. Etter ytterligere praktiske forberedelser avhørte teamet over 100 pasienter i løpet av 4 dager og avdekket hvordan underslaget var begått, ved å tilegne seg mindre summer av det samlede oppgjør fra pasienten. Konfrontert med dette bevismateriale erkjente tjenestemannen underslag begått over 6 måneder og saken ble pådømt i forhørsrett.
Teamets ressurser gjør det mulig å påvirke almennhetens oppfatning av hva politiet er i stand til å gjennomføre og avdekke, og kan derved gjennom sin blotte eksistens muligens forebygge lovbrudd.
Både det at politiet igangsatte slik etterforskning som ovenfor beskrevet og at gjennomføringen kunne skje så raskt (at dommen ikke ble preget av politiets lange saksbehandlingstid), tror jeg overrasket flere involverte i de ovenfor nevnte saker.
I etterforskningen av konkurssaker jobbes det etter samme saksavgrensningsprinsipper som ovenfor nevnt.
Ettersom regnskapsovertredelsene har fått sitt fortjente reaksjonsnivå i domstolene, er det, særlig etter ikrafttredelsen av den nye regnskapsloven, fristende å begrense siktelsen til overtredelser av denne, idet øvrige bestemmelser i straffelovens kapittel 27 skal være grovt overtrådt for å gi særlig utslag ved straffeutmålingen ved siden av ovennevnte.
Teamet er imidlertid tildelt ressurser som gjør det istand til raskt å kunne foreta bl.a. en insolvensvurdering, samtidig som man bygger opp saken mot regnskapsovertredelsene og innhenter opplysninger/anmeldelser fra øvrige kontrollmyndigheter.
b) ”Dette måles ved kortere saksbehandlingstid, høyere oppklaringsprosent og økt inndragning”
I) Kortere saksbehandlingstid
Det er vanskelig å foreta en sammenligning mellom saksbehandlingstiden ved de tidligere politidistrikt og teamet, ut fra Strasaksrapporter.
Dette skyldes hovedsakelig to ting.
For det første sleper vi med oss den saksbehandlingstid som var gått med ved det lokale distrikt før overføringen hit den 1.4.00, jfr. som nevnt over bl.a. saker fra 1997. (Når vi påtaleavgjør slike saker i teamet, påløper over 1000 dagers saksbehandlingstid for disse).
For det andre kan det ikke foretas noen generell sammenligning idet våre porteføljer ikke er like. Vi gav fra oss de sakene som i mange år har bragt gjennomsnittet for saksbehandlingstiden for økonomisaker i politiet ned, nemlig de såkalte terminsaker, jfr. ovenfor. I disse sakene er det meget mulig å ha saksbehandlingstid på under 1 uke, og de utgjør en ikke ubetydelig del av hele økonomiporteføljen, slik at gjennomsnittet som fremgår av strasaksrapportene blir akseptable.
(Det kan umulig være riktig å bruke teamets ressurser på å etterforske og avgjøre disse sakene for å bringe den offisielle saksbehandlingstid ned).
Når vi til tross for dette, selv i strasak, har klart å bringe saksbehandlingstiden ned er vi meget fornøyde, jfr. nedenstående diagram.
ØKOSAKER
SAKSBEHANDLINGSTID OG OPPKLARINGSPROSENT
1) Politidistriktene Sandefjord, Larvik, Telemark og Skien - 1999
| PÅTALEAVGJORTE SAKER | GJENNOMSNITTLIG
SAKSBEH.TID
|
| TOTALT | IKKE
OPPKL | OPPKL | %
OPPKL
| TOTALT | OPPKL |
| Forbrytelser | 256 | 94 | 141 | 60,0 | 327 | 302 |
| Forseelser | 66 | 12 | 46 | 79,3 | 214 | 165 |
| Sum total/gj.snitt | 322 | 106 | 187 | 63,8 | 304 | 269 |
2) ØKOTEAMET - 1.4. - 31.12.2000
| PÅTALEAVGJORTE SAKER | GJENNOMSNITTLIG
SAKSBEH.TID
|
| TOTALT | IKKE
OPPKL | OPPKL | %
OPPKL
| TOTALT | OPPKL |
| Forbrytelser | 128 | 10 | 99 | 90,8 | 287 | 268 |
| Forseelser | 39 | 1 | 36 | 97,2 | 139 | 128 |
| Sum total/gj.snitt | 167 | 11 | 135 | 92,5 | 252 | 231 |
2) ØKOTEAMET - 1.1. - 30.6.2001
| PÅTALEAVGJORTE SAKER | GJENNOMSNITTLIG
SAKSBEH.TID
|
| TOTALT | IKKE
OPPKL | OPPKL | %
OPPKL
| TOTALT | OPPKL |
| Forbrytelser | 91 | 11 | 74 | 87,0 | 278 | 279 |
| Forseelser | 28 | 0 | 28 | 100 | 230 | 230 |
| Sum total/gj.snitt | 119 | 11 | 102 | 90,3 | 266 | 265 |
I erkjennelsen av at Strasak ikke ville gi oss teamets saksbehandlingstid, startet vi selv å registrere tidsforbruket vårt. Som nedenstående diagram viser, har vår saksbehandlingstid i de 284 rettskraftige avgjorte saker vært 108 dager totalt i gjennomsnitt.
| PÅTALEAVGJORTE SAKER | GJENNOMSNITTLIG
SAKSBEH.TID
|
| TOTALT | IKKE
OPPKL | OPPKL | %
OPPKL
| TOTALT | OPPKL |
| 284 | 26 | 227 | 89,7 | 108 | 106 |
Sammenholder man diagrammene med de ovenstående sakseksempler, er jeg lite i tvil om at man kan konstatere at saksbehandlingstiden er gått betraktelig ned.
Når det gjelder saksbehandlingstiden, vil jeg bemerke at denne kunne vært ytterligere forkortet ved å tilføre teamet ytterligere en jurist. Til enhver tid befinner det seg et ikke ubetydelig antall saker i undertegnedes innkurv.
Møte-, foredrag-, og rapporteringsvirksomhet, aktorater og paroler, og forberedelser til disse, er alle eksempler på at en påtalejurist ikke klarer å holde unna for teamets effektive produksjon, og ikke klarer å oppfylle tilgjengelighetsgraden som er ønskelig.
Det siste er et vilkår for at fortsettelsen skal bli like effektiv.
Særlig tydelig var dette høsten 2000 som for undertegnede innebar to hovedforhandlinger på hhv. 6 og 1 ukers varighet og med tillegg av nødvendige forberedelser.
(Disse sakene utgjorde til sammen 2 saker i vår daværende portefølje på ca. 150 saker).
II) Høyere oppklaringsprosent
Ved avgivelsen av terminsakene, var vi meget klar over at dette sannsynligvis ville medføre en reduksjon i oppklaringsprosenten, men igjen, man oppretter ikke et slagkraftig team for å bekjempe økonomisk kriminalitet for å ta 99 småfisker, mens man lar den ene store passere, og det alene for å oppnå høyere oppklaringsprosent og kortere saksbehandlingstid.
Dette til tross, og som det fremgår av diagrammet ovenfor, har oppklaringsprosenten gått opp fra 63,8% i gjennomsnitt hos de deltagende politidistrikt i 1999 og til teamets gjennomsnitt på oppklarte saker på ca. 90 % i 2000 og for første halvår 2001.
III) Økt inndragning
Til tross for at teamet har et meget våkent øye til inndragningsbestemmelsene, har vår hittidige saksportefølje ikke innbudt til krav om inndragning. Den vesentligste årsak er sannsynligvis at vår portefølje i meget stor utstrekning består av eldre overtatte saker fra politidistriktene.
Men jeg vil imidlertid nevne at teamet har bistått flere av de deltagende politidistrikt i andre sakskategorier (særlig narkotikasaker) med finansiell etterforskning for å sikre inndragningskrav.
Eksempelvis kan nevnes
Sandefjord – to deltagere – hefte i oppsporede formuesverdier på til sammen kr. 2,4 millioner
Telemark – to deltagere – beslag/hefte i oppsporede formuesverdier på ca. 2 millioner kroner
Skien - en deltager – beslag/hefte i 130.000,- kroner
c) ”Kompetanseoppbygging”
Deltagerne hadde ved oppstart ulik bakgrunn og kompetanse fra teamets saksområde.
Om det er teamet som sådant som har utvirket den innsatsvilje og evne til å sette seg inn i nye problemstillinger som vises, vites ei, men felleskapet og arbeidsmåten som teamet arbeider etter har i alle fall medvirket til at begge deler er svært positivt.
Tilbakemeldingene fra politietterforskerne er soleklar: Felleskapet med andre økonomietterforskere, revisorer og jurist, samt arbeidsmåten er så vesensforskjellig fra tilværelsen hjemme på krimgangen i det ”gamle” distrikt, at dette alene ansporer til innsats og engasjement i etterforskningen og iretteføringen av sakene.
I teammodellen formidles kompetanse gjennom det daglige virke ved
- tverrfaglig samarbeid i enkeltsaker
- generelle diskusjoner og samarbeid med andre etater
- gjennomgang av saker og faglige temaer under paroler m.v.
Dessuten har enkelte av teamets deltagere holdt foredrag for bl.a. kontrolletater, vi har deltatt på kurs i andres regi og vi har samarbeidet med utenlandske politimyndigheter.
Når det gjelder kompetanseoppbygging av nye økonomietterforskere, revisorer og jurister er det uomtvistelig slik at man når ønsket nivå meget raskere i en teammodell, enn gjennom et mindre miljø slik det var tidligere i det enkelte politidistrikt.
Endelig bør nevnes det åpenbare, nemlig at kompetansen blir bedre ved en slik beskrevet spesialisering. Utfordringen blir i det lange løp å skape trivsel og kontinuitet i et slikt team, samt oppmuntre profesjonene til å la seg spesialisere på denne måte.
d) ”Ensartet påtalepraksis”og ”ensartet domstolspraksis”
I de aller fleste av teamets saker ligger påtalekompetansen hos statsadvokaten, og ivaretagelsen av den ensartede påtalepraksis og domstolspraksis skjer gjennom dette embetet som tidligere.
Men for å oppnå disse mål tas det mange avgjørelser på politidistriktsnivå som vil påvirke dette.
Det sier seg selv at ved å overlate disse politidistriktsavgjørelser til et team og en påtalejurist oppnås, både i forhold til så vel etterforskning som påtalepraksis, bedre ensartethet.
Dette kommer tydeligst til uttrykk gjennom denne påtalejuristens saksavgrensning og etterforskningsmål, samt kunnskap om straffeutmålingspraksis.
- Hva prioriteres og hva skalles av?
- Hva slags reaksjon møtes slike overtredelser med?
Den løpende dialog om disse grunnleggende temaer er viktig mellom påtalejuristen og statsadvokatembedet. Etter hvert som retningslinjene meisles ut påvirker dette påtalepraksisen og kan igjen forkorte sakens totale saksbehandlingstid i rettssystemet.
Når det gjelder den ensartede domstolspraksis er det to ting jeg vil peke på:
- På sikt vil iretteføring av økonomiske straffesaker av en påtalejurist eller i hvert fall færre jurister ( i de tilfeller statsadvokatembedet ikke selv velger å aktorere saken) ensartes, både gjennom sakens fremstilling for retten, bevisbehov (herunder dokumentbevis), gjennomføring osv.
I særlig grad vil dette, og i kombinasjon med den tidligere nevnte ensartede saksavgrensing, lette gjennomføringen av en iretteføring av de økonomiske straffsakene. (Igjen er det god grunn til å tro at den totale saksbehandlingstiden i rettssystemet vil kunne reduseres).
- Videre er det grunn til å tro at ensartede saksavgrensninger, ensartede iretteføringer og ensartede, (men ”individuelle”) straffeutmålingsprosedyrer, vil påvirke straffeutmålingspraksis i disse sakene.
Ovenstående er ambisiøse og langsiktige sådanne, men absolutt oppnåelige ved arbeid over lengre tid.
e) ”Økt forståelse for finansiell etterforskning som viktig metode i andre kategorier straffesaker”
Med det sterke fokus som det er på inndragningsbestemmelsene og endringene i disse, både fra lovgiver, påtalemyndigheten og andre, tror jeg på sikt at dette vil komme av seg selv.
I vårt bistandsarbeid til Sandefjord politidistrikt, jfr. ovenfor, sporet man ikke bare opp formuesgjenstander som senere ble gjenstand for inndragning, men også nye bevis/indisier på at den opprinnelige overtredelse var betydelig større enn det man i utgangspunktet trodde.
Likeledes i tilsvarende bistand til Telemark politikammer. Begge saker gjaldt bl.a. narkotikaomsetning.
Når man i tillegg fjerner fordommen om at slik etterforskning nødvendigvis må ta lang tid, noe som igjen kan påvirke domsresultatet, er det utvilsomt at finansiell etterforskning i andre sakskategorier vil finne sin naturlige plass får å gi lovovertrederen en riktigere samlet reaksjon.
f) En foreløpig og samlet vurdering av erfaringene med teammodellen
Teammodellen er interessant, lærerik og for alle deltagere utfordrende, samt effektiv.
Hva enten den brukes på økonomisaker eller andre saksområder, vil en slik spesialisering og et slikt grenseoverskridende profesjonssamarbeid medføre mer effektiv etterforskning og iretteføring av saker, samt en kompetanseheving for alle deltagerne.
Uten at dette skal være noe innlegg i den avsluttede politidistriktsdebatten, bør det nevnes at større distrikter internt vil ha lettere for å kunne opprette og bruke teammodellen for å bekjempe ulike typer kriminalitet.
Imidlertid skal det samtidig sies at de fire deltagende politidistrikter i dette teamet, helt ypperlig har klart å samarbeide uten noen formell sammenslåing.
To sideeffekter bør nevnes helt til slutt:
I denne teammodellen synes profesjonskamp å være et fremmedord. Det nære og faste arbeidsfellesskap gir grobunn for den felles interesse i å forebygge og bekjempe kriminalitet, ved å nå målene i den enkelte sak og markere dette, snarere enn å berede grunnen for uoverenstemmelser og intoleranse for andres plass i systemet ved manglende kommunikasjon og oppfølgning.
Ved å ha et slikt grenseoverskridende samarbeid som teamets, er det udiskutabelt at de deltagende politidistrikt bedre settes i stand til å bekjempe kriminaliteten på andre områder ved langt på vei å fritas for større og tyngre økonomisaker.
Larvik, den 1.oktober 2001
Alf Martin Evensen
politiadvokat
Skriv ut
