Konkursrådets regionbesøk i Tromsø og Svolvær 6. - 12. juni 2001

HENSIKT

Konkursrådet skal arbeide for en effektiv, praktisk og resultatorientert konkursbehandling, og fremme harmonisering av praksis i landsdelene. Som et ledd i dette arbeidet er det viktig å kartlegge hvilke rutiner og praksis som følges i de enkelte distrikter. I den anledning har Konkursrådet arrangert flere konferanser og seminarer rundt om i landet, samt foretatt mer omfattende regionbesøk i Hamar, Ålesund, Alta, Hammerfest og Arendal, og nå sist i Tromsø og Svolvær i juni 2001. Undersøkelser og statistikker for Hamar og Ålesund er det redegjort for i Konkursråd nr 4 - november 1995.

Slike regionbesøk skjer etter invitasjon fra de aktuelle domstolene, og gir god anledning til en åpen dialog, hvorunder også Konkursrådet og dets medlemmer i noen utstrekning kan komme med innspill og erfaringer som kan komme distriktene tilgode.

OPPLEGG og GJENNOMFØRING

Regionbesøk av denne art består i hovedsak av en innsamling og registrering av ulike data fra behandlingen av konkurs- og tvangsoppløsningsboer hos skifteretten, bobestyrere og påtalemyndigheten, etterfulgt av et plenumsmøte med deltakere fra de samme gruppene av aktører ved bobehandlingen, samt deltakere fra innkrevningsmyndigheter og enkelte andre kreditorer.

Under regionbesøkene i Tromsø og Svolvær deltok alle rådets medlemmer, inndelt i team med ulike arbeidsoppgaver.

I Tromsø ble Nord-Troms skifterett besøkt, omfattende Balsfjord, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord og Tromsø, nedenfor kun benevnt Tromsø. I to dager ble det foretatt registrering av data fra avsluttede konkurs- og tvangsoppløsningsboer. Registreringen ble foretatt av tre team, besto av sorenskriver Knut Rønning / juridisk sekretær Christian Reusch og Konkursrådets IT-sjef Svenn Richard Mathisen, førstekonsulentene Vegard Spiten og Gry Steen Hvidsten, og dommer Finn Kløvstad og statsautorisert revisor Liv Ørbeck.

Rønning og Kløvstad, hadde også som oppgave å gå gjennom en del saker med henblikk på et kollokvium med domstolens dommere og funksjonærer som arbeidet med konkurssaker. Advokat Trine Buttingsrud Mathiesen, statsautorisert revisor Liv Ørbeck, advokat Knut Ro og kontrollsjef Solveig Skaar, delt i to team, foretok i henhold til skifterettens fullmakter kontrollbesøk hos bobestyrere. Førstestatsadvokat Håvard Holm og avdelingsdirektør (pt advokat) Anne Pauline Jensen besøkte påtalemyndigheten.

I Svolvær ble Lofoten skifterett, omfattende Flakstad, Moskenes, Røst, Vestvågøy, Værøy og Vågan, (nedenfor kun betegnet Svolvær), besøkt. Opplegget var det samme som i Tromsø, men det var ikke behov for så mange registreringsteam. Christian Reusch deltok ikke, og det var ikke lokalt kollokvium med domstolens ansatte.

Det foretatt registrering av data under følgende hovedgrupper: Embete, saksnr, åpnings- og avslutningsdato, type bo, (AS, personlig,) årsak til bobehandlingen (oppbud, konkursrekvirent, styremangel, revisormangel, regnskapsmangel og annet), bruk av borevisor og kreditorutvalg, revisjon av boet, boets aktiva og passiva, kravenes art, straffbare og kritikkverdige forhold, abandonering, forfølgelse av omstøtelse, innberetning til påtalemyndigheten, konkurskarantene, type boavslutning, resultat av bobehandlingen og hvem som betaler omkostningen, beløp og honorarer.

Registreringen ble foretatt i et dataprogram konkursrådets datasjef Svenn Richard Mathisen hadde laget for anledningen. Programmet gjør det mulig å sammenstille alle kombinasjoner av registrerte data. I denne oversikten vil bare en del hovedtrekk bli presentert.

Regionbesøkene ble begge steder avsluttet med et fem timers plenumsmøte, hvor blant annet inntrykkene fra besøkene, en del statistikk fra undersøkelsene i boene og Konkursrådets tilbud av hjelpemidler for domstoler og advokater, ble presentert. Det var plenumsdiskusjoner og paneldebatter. I Tromsø var det lokale innledninger/innlegg av dommer Bernhard Halvorsen, advokat Dagfinn Strønstad og politiførstebetjent Reene Nilsen. I Svolvær var det innledninger/innlegg av sorenskriver Rolf Eidissen og politiinspektør Eirik Tønnes Hansen. Begge stedene deltok dommere og domstolsfunksjonærer, advokater, revisorer og representanter for politet og skattemyndighetene.

Det kunne nok vært interessant å foreta sammenligninger med data fra andre steder i landet, men det er ikke hensikten med undersøkelsen, og det foreligger heller ikke noe fullgodt sammenligningsgrunnlag. De undersøkelsene konkursrådet har gjort tidligere i andre regioner ligger noen år tilbake i tid, og det har i mellomtiden skjedd endringer både i konkursloven og aksjeselskapslovgivningen, samtidig som det på grunn av økning i rettsgebyret og salærnivået for advokater har blitt mindre midler til bobehandling, når boet selv ikke har tilstrekkelige midler. Forhåpentligvis har det også skjedd en rasjonalisering, effektivisering og kvalitetsforbedring gjennom tiltakene som er satt inn de senere årene. Inntrykket er at det stadig legges ned mindre, men mer målrettet og kvalifisert arbeid i behandlingen av konkurs- og tvangsoppløsningsboer. Resultatene kan tyde på at dette er tilfelle. Relativt sett koster bobehandlingen mindre i dag enn for 5 eller 10 år siden, uten at det kan påvises at resultatene har blitt dårligere. Hvorvidt bobehandlingen resultatmessig har blitt bedre som følge av ressursinnsats gjennom endringer av lover og regler og innsats fra bla konkursrådets side, eller bare har blitt relativt billigere, kan det imidlertid ikke uttales noe sikkert om på bakgrunn av undersøkelsene under regionbesøkene.

STATISTIKKER

I Tromsø ble det registrert data fra 195 boer, hvorav 160 konkursboer og 35 tvangsoppløsningsboer, avsluttet i tiden 1/6 1998 - 29/4 2001. Drøyt halvparten, 98 av boene, var AS, 94 personlige, og 3 annen juridisk person. I Svolvær ble perioden utvidet fra 15/11 1996 - 29/4 2001 for å få størst mulig datagrunnlag til sammenligning. For denne perioden ble det registret data fra 137 avsluttede boer, hvorav 111 konkursboer og 26 tvangsoppløsningsboer. Her var fordelingen noe annen enn i Tromsø. AS- andelen var 79 boer, nær 58 %.

ÅRSAK TIL BOBEHANDLING

Nedenfor følger en rekke ulike grafiske fremstillinger. De fleste av disse er selvforklarende.

Forholdet mellom tvangsoppløsningsboer og konkursboer i Tromsø og Svolvær er nesten sammenfallende. Det gjøres imidlertid noe hyppigere oppbud i Svolvær, relativt sett.

Arbeidstakere står bak omtrent samme andel av boene begge steder, og tilsvarende gjelder andre private kreditorer, men tallene for private kreditorer er svært små:

Figurene viser bare åpnede konkurser. Erfaring fra bla Oslo tyder på at mer enn 50 % av konkursbegjæringene som fremsettes trekkes tilbake, som følge av hel betaling eller inngått nedbetalingsavtale.

Det er interessant å merke seg at skattefogd og kommunekasserer er de store kreditorbrukere av konkursinstituttet begge steder, og står bak 75 % av konkursåpningene i Tromsø, og 70 % i Svolvær. Det er imidlertid store forskjeller i fordelingen mellom skattefogd og kommunekasserer. Skattefogden står i Svolvær alene bak 52 % av konkursåpningene, mens kommunekassereren er langt mer tilbakeholden enn i Tromsø. Fordelingen mellom de offentlige rekvirenter er mye jevnere i Tromsø. Lokale forhold kan spille inn, herunder policy og tålmodighet med dårlige betalere.

Indirekte står offentlige interesser også bak konkursåpningene som skjer etter begjæring fra ansatte, i det lønnsgarantiordningen står bak som ansvarlig for omkostningene. Disse konkursbegjæringene er nødvendige for å kunne få dekning fra lønnsgarantiordningen. I tillegg kommer alle tvangsoppløsningsboene som også det offentlige også står bak, både med hensyn til initiering og omkostningsansvar. Det er således offentlige interesser som foranlediger de aller fleste bobehandlinger etter konkurslovens og dekningslovens regler.

HVEM TAS UNDER BOBEHANDLING

Det kan være interessant å se nærmere på fordelingen av mellom aksjeselskap og personlige boer. Tvangsoppløsningsboene gjelder alltid aksjeselskap. De personlige konkursboene gjelder nok i det alt vesentlige næringsdrivende personer - enkleltmannsforetak, men nærmere data om dette ble ikke registrert.Den prosentvise fordeling mellom bobehandling i AS og i personlige boer er som følger:

Det er påfallende store forskjeller mellom Tromsø og Svolvær når det gjelder fordelingen mellom personlige konkurser og selskapskonkurser. Dersom årsaken er at aksjeselskapsformen er mer benyttet i Svolvær, er det i og for seg noe som det kunne være interessant å undersøke årsaken til, f eks ulikheter i næringsliv/bransje. Det ble ikke registrert data i relasjon til bransje.

KREDITORUTVALG - BOREVISOR - REVISJON

Kreditorutvalg var i Tromsø oppnevnt i 114 boer. Av medlemmene var 100 offentlig ansatte, 14 private kreditorer, 3 andre, og 1 uopplyst. I fire eller færre boer var det mer enn ett medlem i kreditorutvalget. I 81 boer var det ikke oppnevnt kreditorutvalg. I Svolvær var det kreditorutvalg i 122 boer. Det var offentlig ansatte som kreditorutvalg i 111 boer og private i 17 boer. I 6 eller færre boer var det mer enn ett medlem i kreditorutvalget. Kreditorutvalg var unnlatt i 15 boer.

Borevisor var i Tromsø oppnevnt bare i 6 boer (3,08%), og i Svolvær i 5 boer (3,65%).

Borevisjonen er i Tromsø angitt utført av kreditorutvalget i 40 boer og av skifteretten i 30 boer. I 119 boer er det ikke gitt opplysninger om hvorledes borevisjonen er utført. I Svolvær er de tilsvarende tallene 77, 4 og 51. I de fleste boene med kreditorutvalg var imidlertid regnskapet begge steder påtegnet av kreditorutvalget. Endringer i konkursloven pr 1/1 2000 har medført en bevisstgjøring av revisjonskravet i Svolvær. En reduksjon i revisoroppnevnelser i Svolvær og en økning i Tromsø synes tilfeldig. Tallene for revisoroppnevnelser er så små at de ikke kan vektlegges.

BOENES AKTIVA

Fig 16. Svolvær og Tromsø. Som det fremgår er de aller fleste boene små. Av samtlige boer i Tromsø og Svolvær har 63 % aktiva under 10 000 kr, og ytterligere 19 % mellom 10 000 og 50 000 kr, slik at 82 % av boene har aktiva under 50 000 kr. Bare 4 % har aktiva over 500 000 kr.

I Tromsø var summen av frie aktiva i alle boene kr 15 130 273, hvilket gir et snitt på alle 195 boene på kr 77 591. Snittet i utlodningsboene var kr 399 316 og i innstillingsboene kr 9 581. Det var bare 3 boer med aktiva på over 1 mill kr.

I Svolvær var summen av frie aktiva boene kunne nyttiggjøre seg til sammen kr 36 038 779, hvilket gir et snitt pr bo på kr 263 056. Snittet i utlodningsboene blir hele kr 1 409 066. Det oppsiktsvekkende resultatet skyldes et par ekstraordinært store boer. Snittet for innstillingsboene er kr 14 831, altså noe høyere enn i Tromsø.

Omstøtelseskrav ble forfulgt i 10 tilfeller i Tromsø og i 13 tilfeller i Svolvær. Det er ikke angitt på hvilken måte omstøtelseskravene ble forfulgt og om dette førte til nettoutbytte for boene.

Abandonering ble foretatt i 77 boer (39,5%) i Tromsø, og i 46 boer (33,6%) i Svolvær.

Det er forholdsvis færre abandoneringer og flere forfulgte omstøtelser i Svolvær enn i Tromsø. Sammenholt med aktiva i boene er dette interessant.

BOENES PASSIVA

Anmeldte krav gir et bilde av hva det kan dreie seg om av gjeld, men all erfaring tilsier at ikke alle krav blir anmeldt. Det er nok et stort mørketall.

Forholdet mellom aktiva og passiva i boene er interessant. Som det fremgår nedenfor er boene større i Svolvær enn i Tromsø, også om man trekker bort de 10 % største boene begge steder. Forholdet mellom aktiva og passiva er langt bedre i Svolvær enn i Tromsø. Årsakene til dette fremgår ikke av de registrerte data. Det foreligger heller ikke materiale for å gjøre sammenligning med andre distrikter eller landet for øvrig. Det går imidlertid frem at det er formidable tap for kreditorene det dreier seg om begge steder.

Fig 20. Svolvær og Tromsø.

KONKURSKARANTENE

I Tromsø var det foreslått konkurskarantene i 38 tilfeller. Det er ilagt i 27 karantener, hvorav 18 med virkning fra konkursåpningen og 8 fra avsigelsen. I ett tilfelle er utgangspunktet uopplyst. Det er foreslått konkurskarantene i 19 % av alle 195 boene, og ilagt i ca 13,8 % av disse.

I Svolvær var konkurskarantene foreslått i 36 tilfeller og kun ilagt i 13, hvorav 5 med virkning fra konkursåpningen og 8 fra avsigelsen. Konkurskarantener er således ilagt i ca 9,5% av alle 137 boene, mens karantene er foreslått i 26 % av boene.

Det følger av dette at karantene foreslås hyppigere i Svolvær enn i Tromsø, men fører sjeldnere frem. Det foreligger datagrunnlag for å undersøke hvorledes konkurskarantene fordeler seg på tvangsoppløsningsboene, som bare er AS, AS-konkursboene og de personlige konkursboene, men hensett til det lille antall karantener er dette formentlig ikke særlig interessant. Årsaken til ileggelse av karantene i de enkelte tilfellene er ikke registrert. Saksbehandlingstiden for bobestyrerens forslag og skifterettens ileggelse av konkurskarantene er registrert.

INNBERETNING TIL PÅTALEMYNDIGHETEN

I Tromsø var innberetning sendt påtalemyndigheten i 86 (44,1 %) av boene. I Svolvær var de tilsvarende tallene 71 boer (51,8 %). Innberetningen er sendt påtalemyndigheten begge steder langt oftere enn det er foreslått konkurskarantene.

De antatt straffbare forhold som er innberettet går igjen slik i de hhv 86 og 71 boene:

Det innberettes således mistanke om flere typer straffbare forhold i de fleste boene hvor innberetningen sendes påtalemyndigheten. Det ble ikke undersøkt hvilken skjebne den enkelte innberetning fikk hos politiet.

RESULTATET - AVSLUTNINGEN AV BOBEHANDLINGEN

Fig 22. Svolvær og Tromsø.

I Tromsø ble bobehandlingen innstilt etter kkl § 135 i 160 boer. Bare i 5 av disse boene var boets egne midler tilstrekkelige til å dekke omkostningene. I 108 boer måtte konkursrekvirenter, i det alt vesentlige skattefogd og kemner, dekke til sammen kr 1 815 575. Lønnsgarantiordningen har i 31 boer dekket omkostninger med kr 425 460. Staten dekket omkostninger etter kkl § 73 i 34 boer med til sammen kr 629 884, mens den særskilte garantiordningen for avdekking av økonomisk kriminalitet sees kun belastet i 4 boer, med til sammen kr 173 880. Ingen andre garantiordninger har vært benyttet. Behandlingen av 160 innstillingsboer, boer som ikke ga noe til kreditorene, ser etter dette ut til å ha kostet rekvirenter og garantister, i det alt vesentlige staten, til sammen ca 3 mill kroner.

Kun 25 boer, 12,8 % av samtlige boer ga dividende. Bobehandlingsomkostninger og massekrav ble dekket med til sammen kr 4 565 707, gjennomsnittlig kr 182 624 pr bo. I 17 av disse boene ble det dividende kun til prioriterte krav av klasse I (lønnskrav) med til sammen kr 2 037 334, i 13 boer var det dividende til prioriterte krav av klasse II (skatte- og avgiftskrav) med til sammen kr 1 319 194, og bare i 5 boer ble det dividende til uprioriterte krav, men da med hele 14 154 413. I Tromsø oppnår altså uprioriterte fordringshavere dividende i 2,56 % av boene. Den gjennomsnittlige dividenden til de uprioriterte fordringshaverne i disse fem boene er ikke beregnet, men sammenholdes beløpet som står til disposisjon for uprioriterte fordringshavere med de anmeldte kr 221 312 046, så blir bare ca 6,4 prosent av anmeldte uprioriterte krav dekket ved konkursbehandling.

I Trømsø ble 9 boer registrert som tilbakelevert etter kkl § 136. Disse har formentlig gitt betydelig dividende eller full dekning til samtlige kreditorer. Ingen boer er tilbakelevert etter kkl § 125 med tvangsakkord.

I Svolvær ble bobehandlingen innstilt etter kkl § 135 i 110 boer. Av disse var i 11 tilfeller boets egne midler tilstrekkelige til å dekke omkostningene. I 74 boer måtte staten, v/ skattefogd og kommunekasserer som konkursrekvirent, dekke til sammen kr 1 414 950. Lønnsgarantiordningen har i 22 boer dekket omkostninger med kr 282 634. Statens omkostningsansvar etter kkl § 73 er i 16 boer belastet med til sammen kr 200 768, mens den særskilte garantiordningen for avdekking av økonomisk kriminalitet, eller andre garantiordninger ikke har vært benyttet. Behandlingen av 110 innstillingsboer, boer som ikke ga noe til kreditorene, ser etter dette ut til å ha kostet rekvirenter og garantister til sammen ca 1,9 mill kroner.

Kun 24 boer, 17,5 % av boene, ga dividende. Bobehandlingsomkostninger og massekrav ble dekket med til sammen kr 4 541 094, gjennomsnittlig kr 189 212 pr bo. 16 av disse boene ga dividende kun til prioriterte krav av klasse I med til sammen kr 1 173 357, i 15 boer var det dividende til prioriterte krav av klasse II med til sammen kr 2 582 709, og i 11 boer ble det dividende til uprioriterte krav, men da med til sammen kr 23 509 249. I Svolvær oppnådde således uprioriterte fordringshavere dividende i hele 8 % av boene. Den gjennomsnittlige dividenden til de uprioriterte fordringshaverne i disse boene er ikke beregnet, men sammenholdes beløpet som står til disposisjon for uprioriterte fordringshavere med de anmeldte kr 167 156 095, så blir den gjennomsnittlige dekningsprosenten for uprioriterte fordringshavere på ca 14 %. Tallet er både i Svolvær og Tromsø påvirket av noen store boer, til dels betydelige, som dog statistisk sett vil forekomme med jevne mellomrom.

Tar en for seg bare de 25 utlodningsboene i Tromsø og de 24 utlodningsboene i Svolvær under ett, og ser på den dekningsprosent de ulike kreditorgruppene oppnådde i disse boene, når boet ga dividende til vedkommende gruppe kreditorer, kan det oppstilles slik tabell:

Fig 23. Tromsø og Svolvær under ett. Dekningsprosent de ulike kreditorgruppene oppnådde når boet ga dividende til vedkommende gruppe kreditorer.

Det er resultatmessig ikke store forskjeller på konkursboene og tvangsoppløsningsboene. Konkurs gir noen flere dividendeboer og noe færre innstillingsboer enn tvangsoppløsning. Dette beror på at oppbudsboene naturlig nok oftere har gitt dividender enn andre boer. Hvorvidt dette fortsetter etter at andelen oppbudsboer nå øker etter at forskuddskravet bortfalt ved oppbudsbegjæringer, er uklart. Som det imidlertid fremgår av fig 23 er det i oppløsningsboene kun beskjedne dividender til krav av klasse I. Det tilbakeleveres imidlertid flere oppløsningsboer. Det er derfor liten grunn til å behandle det tvangsoppløsningsboene annerledes enn ordinære konkursboer. Det er ikke i utgangspunktet grunnlag for å tro at tvangsoppløsningsboene er av annen kvalitet og innhold enn boer åpnet etter begjæring fra ansatte, skattefogd og kemner. Dersom det er slik at det legges mindre arbeid og alvor i tvangsoppløsningsboene enn i konkursboene, kan det være årsaken til lavere prosent utlodningsboer og lavere dividender i disse.

De store forskjellene mellom Tromsø og Svolvær kan bero på at tallene for flere av gruppene er små. Det kan derfor være interessant å se på Svolvær og Tromsø under ett, kanskje som et mer typisk gjennomsnittlig uttrykk for variasjon i resultatene avhengig av årsaken til bobehandlingen:

I oppbudsboene er det størst sjanse for at boet gir dividende. Det er interessant at 17 av 36 oppbudsboer var utlodningsboer, hvoretter bare 52,8 % av boer åpnet etter oppbud ble innstilt. 11 av 31 boer som var tvangsoppløst som følge av manglende regnskap ble tilbakelevert eller ble sluttet, bare 64,5 % ble innstilt. Tvangsoppløsninger av annen årsak gir langt dårligere resultat. Konkurser åpnet etter begjæring fra skattefogd og kemner gir også en høy prosent innstillingsboer.

Gjennomsnittlig total utbetaling pr bo til vedkommende gruppe kreditorer når disse får dividende:

Fig 31. Gjennomsnittet på utbetalingene påvirkes av enkelte store boer, men det er normalt i de fleste litt større distrikter at det forekommer enkelte store boer i løpet av noen år.

Fig 32. Svolvær og Tromsø. Denne oppstillingen viser hvorledes bobehandlingsomkostningene er dekkket i innstillingsboene. Flere dekningskilder kan ha vært inne i det enkelte bo. I Svolvær er Statens garantiansvar etter kkl § 73 bare belastet i 16 boer, og den særskilte garantiordningen for avdekking av økonomisk kriminalitet er ikke belastet på de nær 4 ½ år undersøkelsen gjelder.

Bobehandlingstid

Fig 33. Både i Tromsø og Svolvær behandles tvangsoppløsningsboene gjennomsnittlig raskere enn konkursboene. Dette har nok i sammenheng med at slutningsboene, som det er flere av blant konkursboene, tar lengre tid, og/eller at det legges mindre arbeid i oppløsningsboene.

Salærer

Fig 34. Som påpekt foran påvirkes resultatene i Svolvær av enkelte større konkursboer i større grad enn i Tromsø. Innstillingsboene koster mer i Svolvær, men det har trolig sammenheng med at det inndrives eller kommer inn mer penger i boene der, noe som medfører mer arbeid. Boene får derved i større grad egne midler til å dekke omkostningene. I Tromsø benyttes kreditorutvalg sjeldnere, men det betales bedre når kreditorutvalg oppnevnes. Det kan tyde på at kreditorutvalg i det vesentligste benyttes i litt større boer.

SLUTTBEMERKNING

Begge de besøkte regioner må oppfattes å ligge innenfor det som må antas å være en normal bobehandling, med gjennomsnittlige resultater. En fokusering på bobehandlingen og resultatet av denne, kan imidlertid føre til enda mer målrettet og resultatorientert bobehandling hos bobestyrerne, og bedre oppfølgning fra skifterettens side. Det er hensikten med artikkelen å inspirere til interesse og engasjement i bobehandlingen.

Skriv ut 
Motta nyhetsbrev
Nyheter på RSS