4. Fordelingen av midlene mellom kreditorene

4.1 Utgangspunktet

Noen kreditorer har pant- eller annen sikkerhetsrett, noe som innebærer at de har en fortrinnsrett til dekning i verdien av de eiendeler de har pant- eller sikkerhetsrett i. Andre kreditorer kan ha separatistrett, se Konkursrådets orientering Uoppfylte kontrakters stilling i konkurs.

For øvrig skal skyldnerens eiendeler selges og midlene fordeles mellom kreditorene. Dekningsloven kap. 9 inneholder regler om hvordan midlene skal fordeles. Disse reglene skal kort behandles her.

4.2 Massekrav

Krav mot boet som er oppstått etter konkursåpningen kalles massekrav. Dekningsloven § 9-2 gir en fullstendig oppregning av de ulike massekrav. Et praktisk eksempel er omkostninger ved bobehandlingen. Tingrettens gebyr og bostyrerens godtgjørelse er andre typiske massekrav. Driver boet skyldnerens virksomhet videre etter konkursåpningen, er driftsutgifter pådratt etter konkursåpningen massekrav. Massekrav kan videre være krav på noe annet enn penger, f.eks krav på levering av en gjenstand som er solgt av konkursboet. Renter som påløper på massekrav får massekravstatus. Massekravene skal dekkes fullt ut før det resterende av boets midler fordeles til konkurskreditorene.

4.3 Fortrinnsberettigede krav av første klasse

Etter at massekravene er dekket fullt ut, skal krav på lønn eller annet arbeidsvederlag i skyldnerens tjeneste dekkes, se dekningsloven § 9-3. Er det ikke midler i boet til å dekke lønnskravene, er disse etter nærmere regler sikret gjennom den statlige lønnsgarantiordningen. Staten trer inn i lønnskravene ved utbetaling over denne ordningen, se lønnsgarantiloven § 6. For mer informasjon om ansattes rettsstilling hvor arbeidsgiveren går konkurs, se Konkursrådets orientering Ansatt i virksomhet som går konkurs og orientering fra NAV Lønnsgaranti på http://www.nav.no/page?id=805311517 .

4.4 Fortrinnsberettigede krav av annen klasse

Etter dekningsloven § 9-4 skal deretter skatt til stat eller kommune av formue eller inntekt og det som utlignes sammen med skatten, merverdiavgift, trukket skatt (etter lovgivningens bestemmelser om ansvar for skattetrekk) og krav på refusjon etter skatteloven § 31 femte ledd når det gjelder personinntekt dekkes. Renter på kravene er imidlertid ikke prioritert. For at kravet skal være prioritert, må fordringenes ordinære forfallstid ikke ligge lenger tilbake enn seks måneder før fristdagen, se dekningsloven §1-2.  Eldre krav er uprioriterte. Se nærmere dekningsloven § 9-4 annet ledd om fortrinnsrettens begrensning i tid.

Er boets midler ikke tilstrekkelige til å dekke samtlige krav av annen klasse fullt ut, skal kravene gis forholdsmessig dekning med lik innbyrdes prioritet, se dekningsloven § 9-4 tredje ledd.

4.5 Uprioriterte krav

Det resterende av boets midler skal så fordeles med innbyrdes lik rett på de uprioriterte kreditorene (alminnelige dividendefordringer), se dekningsloven § 9-6. Typiske eksempler er leverandørgjeld, eldre skattekrav og usikrede lån til skyldneren. Krav på renter, som er anmeldt, er uprioriterte frem til konkursåpningen. Det blir sjelden dekning til noen av disse krav i praksis.

Er det flere enn konkursskyldner som hefter solidarisk for gjelden, kan kreditor likevel melde og kreve dividende av det fulle beløp. Delbetaling fra andre medskyldnere reduserer heller ikke ubetinget kreditors dividendekrav i boet. Reglene om dette finnes i dekningsloven §§ 8-7 flg. og de er ganske detaljerte.

Er boets midler ikke tilstrekkelige til å dekke samtlige uprioriterte krav fullt ut, skal kravene gis forholdsmessig dekning med lik innbyrdes prioritet.

4.6 Etterprioriterte krav

I dekningsloven § 9-7 er det skilt ut enkelte typer krav som først blir dekket etter alle andre. Det dreier seg om fem hovedtyper, se nr. 1) - 5), hvor normalt den økonomisk betydeligste er krav på renter etter konkursåpningen. Bestemmelsen opererer med en intern "prioritetsorden", slik at det f.eks blir ingen dekning til nr. 2) med mindre alle krav nevnt under nr. 1) har fått full dekning.

Alle krav på konkursskyldneren anses å forfalle til betaling i og med konkursåpningen, se pkt. 1.5. Hvis fordringen ikke var rentebærende, vil kreditor da få en tilfeldig gevinst. Loven tar hensyn til dette ved at vanlig dividende av ikke rentebærende fordring bare gis av pålydende minus en beregnet mellomrente som for tiden er på 10 %. Mellomrenten skal beregnes fra konkursåpningen frem til fordringens opprinnelige forfallsdato, og den er etter dekningsloven § 9-7 nr. 1 litra b etterprioritert.

I praksis vil det normalt ikke være dekning til etterprioriterte krav.

Skriv ut 
Motta nyhetsbrev
Nyheter på RSS