4. Medkontrahentens ytelse består i noe annet enn penger (naturalytelse)

4.1 Ytelsen er levert før konkursåpningen

Medkontrahenten kan allerede før konkursåpningen ha oppfylt sin del av avtalen. Dette vil typisk være aktuelt i kreditt- eller avbetalingskjøp hvor medkontrahenten har levert varen og kjøperen går konkurs før kjøpesummen er betalt. Medkontrahentens krav på kjøpesummen behandles etter de vanlige reglene om dividendekrav i konkurs, se Konkursrådets orientering Pengekravs stilling i konkurs. Medkontrahenten kan i slike tilfeller ikke heve avtalen og kreve gjenstanden utlevert, med mindre han har forbeholdt seg salgspant.

4.2 Ytelsen er ikke levert før konkursåpningen

Situasjonen kan også være at medkontrahentens ytelse ikke er erlagt helt eller delvis før konkursåpningen. Spørsmålene som da oppstår med hensyn til medkontrahentens rettsstilling behandles i det følgende. Det er hensiktsmessig å holde de løpende avtaler adskilt fra de typiske kjøps-, tjenste- eller entrepriseavtaler.

4.2.1 Leie av fast eiendom

Konkursboet trer automatisk inn i avtale om leie av ervervslokaler som skyldneren har tatt i bruk før konkursåpningen, med mindre boet senest fire uker etter åpningen erklærer at det ikke vil tre inn, se dekningsloven § 7-10 første ledd.

Anses konkursboet for å ha trådt inn i leieavtalen, blir det berettiget og forpliktet på avtalens vilkår. (Boet har imidlertid en særskilt oppsigelsesadgang, se dekningsloven § 7-6 første ledd). Dette innebærer medkontrahentens (utleierens) krav på leie etter konkursåpning er et massekrav. Er leien forfalt, kan utleieren kreve oppfyllelse eller sikkerhet for slik oppfyllelse, se dekningsloven § 7-5.

Trer ikke boet inn i leieavtalen, kan utleieren bare kreve dividende av utestående leie, se Konkursrådets orientering Pengekravs stilling i konkurs. Videre kan utleieren heve avtalen og kreve sitt tap ved at avtalen ikke blir riktig oppfylt erstattet som dividendefordring, se dekningsloven §§ 7-7 og 7-8. Likevel må imidlertid boet dekke leien i tiden fra konkursåpningen frem til erklæringen om at boet ikke vil tre inn, kom frem til utleieren eller lokalene ble stilt til utleierens rådighet, se dekningsloven § 7-10 annet ledd. For denne delen av leien blir boet masseforpliktet. Boet kan istedet for å rydde oppgi eiendomsretten til løsøre i de leide lokalene (abandonere) uten at boet blir bundet av leiekontrakten.

4.2.2 Kjøp, entreprise m.v

I praksis forekommer det sjelden at konkursboet finner det regningsvarende å tre inn i kjøpsavtaler m.v hvor medkontrahenten ikke har oppfylt noen av sine forpliktelser før konkursåpningen.

Entrepriseavtaler vil boet svært sjelden velge å tre inn i.

Skulle boet tre inn i en avtale som er delvis oppfylt fra medkontrahentens side, kan boet som hovedregel nøye seg med å tre inn for den uoppfylte del, jfr. dekningsloven § 7-4 annet ledd første punktum. I et kjøp som består av flere leveranser, vil således medkontrahenten bare ha et dividendekrav for de leveringer som har funnet sted før konkursåpningen. (Levering som skjer etter konkursåpningen skal derimot dekkes som massekrav). Dette forutsetter imidlertid at medkontrahentens ytelse ikke kan sies å være udelelig etter avtalen, f. eks et møblement til et bestemt rom, jfr. annet punktum.

Selv om konkursboet har trådt inn i en løpende avtale, kan det når som helst si den opp med sedvanemessig varsel, se dekningsloven § 7-6. Dette skyldes at det ville vært meget uhensiktsmessig for boet om det måtte tre inn for hele avtaleperioden som kan vare utover det boets behov tilsier. Velger boet å si opp avtalen, kan medkontrahenten påføres et økonomisk tap som kan kreves erstattet som dividendekrav, se dekningsloven § 7-6 første ledd.

4.2.3 Stansingsretten

Hvor boet ikke trer inn i en avtale som er uoppfylt fra medkontrahentens side, gir dekningsloven § 7-2 medkontrahenten rett til å holde igjen sin ytelse, uansett om denne etter avtalen skulle vært prestert før konkursåpningen. Ytelser som konkursboet mottar etter konkursåpningen, må tilbakeleveres eller godtgjøres fullt ut, se dekningsloven § 7-9 Denne retten kalles stansingsretten og gjelder uansett hva slags ytelser det er snakk om (kjøpsloven §§ 61 flg. gir en uttrykkelig hjemmel i kjøpsforhold).

Stansingsretten har sin viktigste funksjon før konkursen er inntrådt hos skyldneren, ettersom den inntrer allerede når det før leveringen viser seg at skyldneren ikke vil være istand til å betale ved forfall. Skyldneren trenger altså ikke være insolvent, det er nok at han er forbigående betalingsudyktig. Det er imidlertid ikke anledning til å bruke stansingsretten dersom skyldneren kan stille sikkerhet for sin ytelse, f.eks bankgaranti.

Stansingsretten er i behold helt frem til ytelsen er overlevert til konkursskyldneren. Det nærmere tidspunktet avhenger av hva som er avtalt mellom partene. Ved løsørekjøp hvor partene har avtalt at skyldneren skal hente tingen hos medkontrahenten (hentekjøp), er stansingsretten normalt i behold så lenge den ikke er hentet. Skal tingen fraktes til skyldneren (sendekjøp), er tingen som utgangspunkt ikke overlevert i relasjon til stansingsretten før tingen er utlevert til skyldneren eller hans folk. Dette gjelder selv om skyldneren har bestilt transporten.

Resultatet av utøvd stansingsrett er at medkontrahenten kan heve avtalen og kreve sitt tap ved at avtalen ikke blir riktig oppfylt erstattet som dividendefordring, se dekningsloven §§ 7-7 og 7-8.