Ikke alle lønnskrav er fortrinnsberettiget

Fortrinnsretten gjelder for arbeidstakere, og ikke for krav frie oppdragstakere eller næringsdrivende har mot konkursboet. Grensen mellom hvem som er arbeidstakere og hvem som er oppdragstakere eller næringsdrivende kan være vanskelig å trekke.

Er du daglig leder er ikke kravet ditt på lønn og feriepenger fortrinnsberettiget. Du får heller ikke fortrinnsrett for krav på lønn og feriepenger hvis du er styremedlem. Dette gjelder alle typer styrehonorar og lønn. Er du valgt som styremedlem for de ansatte, er kravet på lønn og feriepenger fortrinnsberettiget likevel, men kravet på styrehonorar er ikke fortrinnsberettiget.

Selv om kravet ditt ikke er fortrinnsberettiget i boet, har du i utgangspunktet rett til lønnsgarantidekning på lik linje med øvrige arbeidstakere. I lønnsgarantiloven § 7 finnes det en misbruksbestemmelse som i visse tilfeller kan medføre at du kan nektes lønnsgarantidekning. Det kan blant annet skje dersom arbeidstakere tar arbeid for en arbeidsgiver som de vet eller burde vite er ute av stand til å dekke de løpende lønnsforpliktelsene. Dekning kan også nektes dersom arbeidstakerne vet eller burde vite at forutsetningen for et ansettelsesforhold eller ansettelsesvilkår eller endring i en arbeidsavtale er at krav helt eller delvis skal dekkes over lønnsgarantien, eller dersom arbeidstakeren står i et slikt forhold til arbeidsgiveren at dekning av kravet under lønnsgarantien må anses som urimelig.

Hvis statens lønnsgarantiordning dekker krav fra daglig leder og styremedlemmer vil staten ha et regresskrav mot boet som er fortrinnsberettiget i boet.

Hvis du eier virksomheten har du heller ikke fortrinnsrett for krav på lønn og feriepenger. Du regnes som eier hvis du har en eierandel på minst 20 %.

Fordelingen av midler i konkursboet

Alle bedriftens eiendeler og krav mot bedriften gjøres om i penger.

Lønn for arbeid for boet etter konkursåpningen er et "massekrav". Andre massekrav er honorar til bostyrer og krav som er pådratt under bobehandlingen. Massekravene er rettet mot boet, og ikke mot selve bedriften som har gått konkurs. Massekravene får full dekning før noe av boets midler går til dekning av andre krav.

Når massekravene er dekket, skal de midlene som er igjen fordeles mellom de fortrinnsberettigede lønnskravene. Fordelingen skjer forholdsmessig. Hvis boet ikke kan dekke alle kravene fullt ut, får alle kravene den samme prosentvise dekningen. Den delen av de fortrinnsberettigede lønnskravene som ikke dekkes av boets midler, vil normalt dekkes av lønnsgarantiordningen. Staten får et regresskrav mot boet når lønnsgarantiordningen har dekket et krav. Dette regresskravet er fortrinnsberettiget i boet.

Etter dekning av fortrinnsberettigede lønnskrav, skal de gjenværende midlene dekke fortrinnsberettigede krav "av 2. klasse". Dette er noen typer skatte- og avgiftskrav.

Hvis det er midler igjen vil de fordeles på de kravene som ikke er fortrinnsberettiget, de alminnelige kravene. Dette kan være reiseregninger eller lønnskrav som er for gamle til at de er fortrinnsberettiget. Det er sjelden nok penger i konkursboet til at disse kravene kan få dekning av betydning.

Skriv ut 
Motta nyhetsbrev
Nyheter på RSS