2. Hva skjer ved konkursen?

2.1 Et konkursbo blir opprettet

Den største forandringen etter konkursåpningen, er at det opprettes et konkursbo. Dette innebærer at det blir dannet et skille mellom skyldneren og skyldnerens økonomi. Skyldneren mister retten til å råde over sine eiendeler. Med eiedeler menes alle verdier skyldneren eier, penger bankinnskudd, fast eiendom og ting. Noen unntak gjøres likevel for en personlig skyldner: klær og andre ting til personlig bruk inngår ikke i konkursboet. Disse eiendelene beholdes av skyldneren og omfattes ikke av konkursboets beslag.

Det er viktig å huske på at et konkursbo bare omfatter eiendeler skyldneren eier selv. Eiendeler som familien hans eier, inngår ikke i konkursboet. Det kan ofte være vanskelig å avgjøre hvilke eiendeler som tilhører skyldneren. Dette gjelder for eksempel når det åpnes konkurs hos en person som er gift eller samboer.. Her må det avklares hvem hver enkelt eiendel tilhører.

Skyldneren skal hjelpe til under konkursbehandlingen. Skyldneren plikter å gi opplysninger om egen økonomi og om eiendelene sine.

Alle eiendelene som tilhører skyldneren ved konkursåpningen, skal registreres. Denne oppgaven har bostyreren (bostyreren er som regel en advokat; mer om vedkommende i punkt 2.2). Bostyreren skal også sørge for at eiendelene blir forsikret.

Ved konkursåpningen blir skyldneren fratatt rådigheten over sine eiendeler, det vil si at skyldneren ikke får lov til å disponere over eiendelene. Skyldneren får ikke bruke eiendelene uten at bostyrer samtykker og skyldneren kan ikke selge eiendelene. Dersom en fabrikk går konkurs, må derfor ledelsen av fabrikken overlate nøklene til bostyreren. Bostyreren skal passe på at eiendelene ikke forsvinner fra fabrikken, f.eks. ved tyveri. Selv om en konkursrammet fabrikk må overlate alle eiendelene til bostyreren, kan det være aktuelt å fortsette driften av fabrikken. Driften skjer da under ledelse av konkursboet og som oftes i samarbeide med den banken som har lånt ut penger til virksomheten. Dette er aktuelt når det for eksempel er lønnsomt å fullføre et bestemt prosjekt, f.eks. byggingen av et skip.

2.2 En advokat blir bostyrer

Når retten har avsagt kjennelse om konkursåpning, oppnevner retten en bostyrer.. Bostyreren er som regel en advokat. Bostyrers hovedoppgave er å ivareta kreditorenes felles interesser. Bostyreren skal blant annet selge skyldnerens eiendeler, undersøke om boet kan fremme erstatningskrav mot noen for å få flere penger til kreditorene.

Det finnes regler som gjør at visse kreditorskadelige disposisjoner skyldneren har foretatt kan omgjøres (omstøtes). Om skyldneren for eksempel har stilt pant for eldre gjeld eller betalt ut store beløp til enkelte kreditorer de siste månedene før konkursen, kan disse betalingene i visse tilfeller bli omstøtt. Det finnes også andre omstøtelsesregler som ikke er omtalt her.

Dersom bostyreren oppdager at det konkursrammede selskapet eier eiendeler som kan føre til forurensning, har han plikt til å varsle offentlige myndigheter om dette. Informasjon om at det er åpnet konkurs blir spredt ved annonser i aviser (lokalavis) og ved kunngjøring på sidene til Brønnøysundregisteret. I annonsene blir kreditorene bedt om å melde ifra om kravene sine. Slik melding betegnes som fordringsanmeldelse og må sendes per brev, e-post, faks til bostyrer innen en bestemt frist.

2.3 Bostyre og skiftesamling

Bostyreren og tingretten er ikke alene om å ta seg av konkursboet.

Dersom konkursboet omfatter store verdier eller krever vanskelige vurderinger, kan retten oppnevne et kreditorutvalg. Kreditorutvalget består av en-tre representanter fra kreditorene. Sammen med bostyreren utgjør disse bostyret. Dersom en bedrift har gått konkurs, kan også de ansatte få ett medlem i bostyret. Hovedoppgaven for bostyret er å passe på at bostyreren utfører sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.

Under konkursen kan også alle kreditorene kalles inn for å treffe beslutninger. Dette organet kalles skiftesamling. Skiftesamlingen har den øverste myndigheten under konkursen. Dette er rimelig siden konkursboet innebærer at skyldnerens eiendeler skal gjøres om i penger, som skal benyttes til å dekke kreditorene.

Dersom det oppstår uenighet på skiftesamlingen, må kreditorene fatte vedtak gjennom avstemming. Vedtak treffes ved flertall regnet etter fordringsbeløp (kravsbeløp). Betydningen av en kreditors stemme avhenger av stort krav vedkommende kreditor har i boet. Desto større kravet er, desto større betydning har kreditorens stemme. Skiftesamlingen blir ledet av en dommer fra tingretten. Som regel møter få kreditorer opp på skiftesamlingen.

2.4 Fordelingen av verdiene

Kreditorer som har sikret seg pant i bestemte eiendeler, vil komme best ut av konkursen. En bank vil for eksempel sikre seg pant i huset når den gir boliglån. Dersom huset selges under konkursen, vil banken ha førsteretten til salgssummen. Ofte vil mange av eiendelene til skyldneren være beheftet med pant, slik at det blir lite igjen til kreditorer uten pantesikkerhet (usikrede kreditorer).

Eiendelene til skyldneren skal selges på den måten som gir størst utbytte for kreditorene. Tidligere var det vanlig at gjenstander ble solgt på auksjon. Auksjon brukes fremdeles, men ikke så ofte. Bostyreren kan engasjere en medhjelper, f.eks. en eiendomsmegler, som står for salget av eiendelene.

Som regel blir konkursen avsluttet uten at det er noen verdier å fordele mellom de usikrede kreditorene. Dette er tilfellet når boet har få pantefrie eiendeler. Dersom boet ikke har store nok verdier til å dekke utgiftene ved selve konkursen, skal bobehandlingen så snart som mulig bli innstilt. De fleste boene blir innstilt uten at kreditorene får noen dekning.

Et eksempel på en utgift under bobehandlingen er salær (betaling) til bostyreren.

Kreditorene melder kravene sine til bostyreren. Dersom det er verdier til fordeling til kreditorene, så skal bostyrer før fordelingen undersøke om kravene er riktige (fordringsprøvelse). Bostyreren skal også uttale seg om hvilken prioritet kravet skal ha ved fordelingen av verdiene. Alle kreditorer har rett til å bestride andre krav i boet.

Best prioritet har massefordringer. Dette er utgifter som oppstår under selve konkursbehandlingen.

Etter at alle disse utgiftene er dekket, er turen kommet til fortrinnsberettigede fordringer av første klasse, som omfatter krav på lønn og feriepenger fra personer som har vært ansatt hos skyldneren. Det er imidlertid en rekke begrensninger i hvilke lønnskrav som godtas. I forbindelse med lønnskrav er det viktig å være klar over at staten har etablert en lønnsgarantiordning ved konkurs. Denne ordningen medfører at en arbeidstaker etter nærmere regler kan få dekket lønns- og feriepengekrav av staten. Når lønn blir utbetalt etter garantien, overtar staten til gjengjeld arbeidstakerens krav mot konkursboet. Lønnsgarantien er begrenset til 2 ganger Folketrygdens grunnbeløp - G til hver arbeidstaker.

Mer om lønn i forbindelse med konkurs kan du lese i anbefalingen "Behandling av lønnskrav i konkurs".

Neste gruppe krav er fortrinnsberettigede fordringer av annen klasse. Dette er skatte- og visse avgiftskrav fra stat og kommune.

Til slutt dekkes alminnelige konkursfordringer og etterprioriterte fordringer. Det er sjelden at det blir noe igjen til disse gruppene.

Konkursbehandlingen avsluttes når midlene er fordelt eller bobehandlingen er innstilt fordi det ikke er midler til fordeling.

2.5 Konkurskarantene og straff

Det er ikke ulovlig å gå konkurs. Men under konkursbehandlingen kan man oppdage at skyldneren har overtrådt lovbestemmelser. I slike tilfeller skal bostyrer anmelde de avdekkede straffbare forhold til politiet.

Konkurskarantene innebærer at skyldneren for en periode blir utelukket fra å være involvert i stiftelse og ledelse av de fleste typer selskaper. Han kan utelukkes fra å stifte nye selskaper, være daglig leder og styremedlem. Konkurskarantene ilegges av tingretten og gjelder for en periode på inntil to år. Rettens avgjørelse om karantene kan overprøves av lagmannsretten.

Bostyret vurderer om det er grunnlag for konkurskarantene. Bostyrer skal i så fall fremme forslag om konkurskarantene til tingretten. Konkurskarantene er mulig å ilegge dersom det er mistanke om et straffbart forhold i forbindelse med konkursen eller den virksomhet som har ført til konkursen. Det kan også ilegges konkurskarantene når det blir avdekket uforsvarlig forretningsførsel. Mistanke om straffbare handlinger er altså ikke noe vilkår for å forslå konkurskarantene.

Hovedformålet med konkurskarantene er å stanse personer som stadig er involvert i konkurser. Karantene kan brukes både ved personlige konkurser og når selskaper går konkurs. Dersom konkursen gjelder et selskap, kan karantene foreslås for styremedlemmene i selskapet og daglig leder (registrert eller faktisk daglig leder).

Mer om konkurskarantene kan du lese i artikkelen "Konkurskarantene".

Også straffeloven innholder regler om konkurs. Blant annet kan det være straffbart å unndra midler fra kreditorene under konkursen. Det kan også være straffbart å gjøre forskjell på kreditorene. Brudd på disse reglene straffes med bøter og fengsel. Det er politiet som etterforsker brudd på reglene i straffeloven. Etter konkursloven skal bostyrer undersøke om det er begått alvorlige straffbare forhold før konkursen eller i forbindelse med konkursen. Hvis dette er tilfellet, skal politiet underrettes så snart som mulig.

Mer om dette kan du lese i anbefalingen om "Behandlingen av straffbare forhold i forbindelse med konkurs".