Oppdatert av Konkursrådet 04.07.2011
Skyldnerens plikter
Skyldneren plikter å gi tingretten, bobestyreren og eventuelt borevisor alle opplysninger om sine økonomiske forhold og om sin forretningsførsel før og under konkursen. Skyldneren plikter å samarbeide med bobestyreren i dennes arbeid med å kartlegge boets eiendeler. Skyldneren må umiddelbart etter konkursåpning ta kontakt med bobestyrer og stille alle eiendeler til bobestyrerens disposisjon ved overlevering av nøkler mv. Skyldneren har plikt til å medvirke til umiddelbar sikring av regnskapsmaterialet. Det er forbundet med straffeansvar å unndra midler fra konkursboet. Man må fremskaffe korrespondanse, regnskapsbilag og andre dokumenter av betydning for bobehandlingen.
Skyldneren skal møte på alle skiftesamlinger. Bobestyreren kan gi tillatelse til at skyldneren kan unnlate å møte. Under konkursen kan skyldneren ikke forlate landet uten tingrettens samtykke. Etter at konkurs er åpnet, blir det holdt registrering av skyldnerens eiendeler. Skyldneren skal møte ved registreringen om det forlanges av tingretten eller bobestyreren. Skyldneren må gi opplysning om alle sine eiendeler ved registreringen.
Dersom skyldneren ikke overholder sine plikter, kan tingretten bestemme at vedkommende skal pågripes og holdes i fengslig forvaring eller bestemme andre innskrenkninger i den personlige frihet.
Regnskapspliktige skal etter regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 oppbevare regnskapsbøker med bilag i minst 10 år. Dette gjelder selv om skyldneren har gått konkurs. Etter at konkursen er avsluttet plikter således skyldneren å oppbevare regnskapsmaterialet. Dette gjelder også det regnskapsmaterialet som under konkursbobehandlingen er utlevert til bobestyreren.
Skriv ut
Motta nyhetsbrev
Nyheter på RSS
åpner Lovdata i nytt vindu






