Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver

Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver konkurs for å få dekket kravet. Denne veiledningen er ment å fortelle deg som arbeidstaker om hvordan du skal gå frem for å begjære arbeidsgiver konkurs.

1. Innledning

Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver konkurs for å få dekket kravet. Denne veiledningen er ment å fortelle deg som arbeidstaker om hvordan du skal gå frem for å begjære arbeidsgiver konkurs.

2. Hva skal til for å åpne konkurs?

Det er et grunnvilkår for åpning av konkurs at arbeidsgiver (skyldneren) er insolvent.[1] Insolvens betyr at arbeidsgiveren ikke har penger til å betale regninger, lønnskrav og andre utgifter etter hvert som de forfaller. Arbeidsgiver er likevel ikke insolvent etter loven dersom betalingsvanskelighetene er forbigående. Det er videre et vilkår for insolvens at verdien av arbeidsgiverens eiendeler ikke overstiger den samlede gjeld.[2] Dersom arbeidsgiver ikke er insolvent må arbeidstaker inndrive lønnen etter andre regler og disse vil ikke bli behandlet her.

Konkurs åpnes bare dersom noen reiser krav om åpning av konkurs (konkursbegjæring). Arbeidsgiveren kan også begjære seg selv konkurs (melde oppbud). Konkurs kan videre begjæres av kreditorer herunder arbeidstakere som har lønn eller feriepenger til gode. Krav om åpning av konkurs (konkursbegjæring) sendes til den lokale tingretten.[3] I Oslo behandles konkurssaker ved Oslo byfogdembete.

Når du som vanlig arbeidstaker begjærer arbeidsgiver konkurs, behøver du ikke innbetale noe til retten og du blir heller ikke ansvarlig for omkostninger til bobehandlingen (gjelder ikke daglig leder og ansatte som eier minst 20% av bedriften).[4] Arbeidsgiveren er også fritatt fra å innbetale forskudd for omkostningene ved bobehandlingen dersom han begjærer seg selv konkurs (melder oppbud).[5]

3. Når bør arbeidstaker begjære arbeidsgiver konkurs?

Dersom du ikke begjærer konkurs eller venter for lenge med å begjære konkurs risikerer du å miste pengene du har opptjent i form av lønn og feriepenger.

Ved åpning av konkurs hos arbeidsgiver vil Lønnsgarantiordningen bl.a. dekke utestående lønn og feriepengekrav, lønn i oppsigelsestiden, samt krav mot arbeidsgiver for pensjon og tapt arbeidsvederlag. Det er viktig å handle raskt ettersom lønnsgarantien som hovedregel ikke dekker lønn som er forfalt til betaling tidligere enn fire måneder før fristdagen, som er dagen da begjæring om konkurs kom inn til retten.[6] Lønnen regnes for å være forfalt på den dag du vanligvis mottar lønn.

Lønnsgarantien omfatter ikke lønnskrav til arbeidstaker som har hatt en eierandel i virksomheten på minst 20 %. Arbeidstakere som tar arbeid for en arbeidsgiver som de vet eller burde vite er ute av stand til å dekke de løpende lønnsforpliktelser, kan nektes dekning. Dekning kan også nektes dersom arbeidstakerne vet eller burde vite at forutsetningen for et ansettelsesforhold eller ansettelsesvilkår eller endring i en arbeidsavtale er at krav helt eller delvis skal dekkes over statsgarantien. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren står i et slikt forhold til arbeidsgiveren at dekning av kravet over statsgarantien må anses som urimelig. Lønnsgarantien dekker videre ikke krav som samlet overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) på fristdagen (2G utgjør pr 1. mai 2010 kr 151 282).

4. Hvordan begjære arbeidsgiver konkurs? - fremgangsmåten ved fremsettelse av konkursbegjæring.

Retten kan bare åpne en konkurs dersom arbeidsgiveren er insolvent.[8] Det er flere måter å gå frem på for å påvise insolvens. Den enkleste måten er at arbeidsgiver avgir en skriftlig erklæring hvor han erkjenner at han ikke kan betale skyldig lønn m.v. og heller ikke kan skaffe dekning på noe sikt. Dermed erkjenner arbeidsgiveren at han er insolvent, jf. konkursloven § 62.

Erklæringen fra arbeidsgiver må vedlegges konkursbegjæringen og sendes retten (se nedenfor underpunkt 3. eksempel på hvordan en konkursbegjæring skrives).

Dersom arbeidsgiveren ikke erkjenner insolvens, må du i utgangspunktet bevise at arbeidsgiveren er insolvent. Du kan da gå frem etter konkursloven § 63. Dersom fremgangsmåten etter § 63 er fulgt, er det arbeidsgiveren som må motbevise at han ikke er insolvent (omvendt bevisbyrde). Klarer ikke arbeidsgiveren å bevise at han ikke er insolvent, vil konkurs bli åpnet. Fordelen ved denne fremgangsmåten er følgelig at den som begjærer konkurs slipper å bevise at arbeidsgiveren er insolvent. (Denne femgangsmåten vil bli gjennomgått nærmere i underpunktene 1. – 3 nedenfor.)

Konkurs kan også begjæres direkte ved konkursbegjæring til retten uten at man går veien om å sende påkrav og konkursvarsel etter § 63. Fordelen med denne fremgangsmåte er at konkurs kan bli åpnet raskere ved at man slipper å vente på at frister for påkrav og konkursvarsel utløper før begjæring kan sendes retten etter § 63. Ulempen ved denne fremgangsmåten er at det er den som begjærer konkurs som må bevise for retten at arbeidsgiveren er insolvent, dersom arbeidsgiveren bestrider at han er insolvent.

Dersom flere arbeidstakere har utestående forfalt lønn kan disse gå sammen og fremsette sine lønnskrav i samme påkrav, konkursvarsel og begjæring.

Slik går du frem for å begjære konkurs etter KKL § 63

1. Send påkrav (krav om utbetaling av lønn).

Når arbeidsgiver ikke har betalt lønn/feriepenger på vanlig utbetalingsdag, må det så snart som mulig kreves betaling (påkrav). Dette kravbrevet bør sendes rekommandert, slik at man kan bevise at arbeidsgiver er krevet for lønnen. Arbeidsgiver kan gis en kort frist (1-2 uker) fra brevets dato på å betale. Klikk her for å finne eksempler på hvordan et krav om betaling kan se ut.

2. Forkynn konkursvarsel

Dersom arbeidsgiveren ikke betaler i henhold til påkravet, må det deretter sendes betalingsoppfordring (konkursvarsel) til forkynnelse tidligst 4 uker etter at påkravet ble fremsatt overfor arbeidsgiveren. I varslet må arbeidsgiveren etter loven gis en frist på to uker til å betale utestående lønn og eventuelle feriepenger. Arbeidsgiver skal i tillegg gjøres oppmerksom på arbeidstakerens adgang til å begjære konkurs åpnet, dersom betaling ikke skjer innen betalingsfristens utløp, samt at insolvens da i alminnelighet skal antas å foreligge.

I byene gjennomføres forkynnelse av hovedstevnevitnet. I mindre byer eller utenfor byene foregår forkynnelse via lensmannen. Arbeidstaker eller arbeidstakers fullmektig må ta kontakt med nevnte instanser for å få forkynt konkursvarselet. Ved forkynnelse vil det påløpe et gebyr. Dette gebyret vil arbeidstaker få refundert via lønnsgarantiordningen.

Klikk her for å finne eksempler på hvordan et konkursvarsel kan se ut.

3. Fremsett konkursbegjæring.

Dersom arbeidsgiver ikke har betalt innen to-ukersfristen etter konkursvarslet, sendes det begjæring om konkursåpning til retten. Retten må motta begjæringen innen to uker etter at to ukers fristen i det forkynte konkursvarselet gikk ut. Dersom det går mer enn to uker, må konkursvarsel forkynnes på nytt. (Arbeidstaker er som angitt overfor fritatt fra å stille garanti for boomkostningene).

Begjæring om konkurs må sendes til den tingrett hvor arbeidsgiverens virksomhet geografisk hører inn under. Dersom arbeidstaker er i tvil bør tingretten kontaktes for å få avklart hvilken rettskrets arbeidsgiveren hører under.

Begjæring om konkurs må fremsettes skriftlig og angi de omstendigheter begjæringen grunnes på. Arbeidstakeren kan her kort angi at arbeidsgiveren har fått tilsendt påkrav og er varslet om at konkurs vil bli begjært etter konkursloven § 63. Konkursbegjæringen må videre angi lønnskravets størrelse og forfallstidspunktet (tidspunktet lønnen normalt skulle vært utbetalt).

Konkursbegjæringen samt vedlegg må sendes til retten i 5 eksemplarer.

Klikk her for å finne eksempler for hvordan en konkursbegjæring ser ut.

Følgende må vedlegges:

1. Dokumentasjon for selskapets organisasjonsnummer og hvem som er styreformann. Slik dokumentasjon fremlegges gjennom en firmaattest. Firmaattest kan fås ved henvendelse til Brønnøysundregistrene, telefon 75 00 75 00 eller via internett www.brreg.no. Det er tilstrekkelig med en faks fra Brønnøysund eller en utskrift fra internett. Dersom arbeidsgiveren ikke er et selskap må arbeidsgivers fødselsnummer oppgis. Dette kan fås ved henvendelse til folkeregisteret, som kan kontaktes via det lokale likningskontor. Du kan eventuelt også få personnummer fra enhetsregisteret i Brønnøysund dersom personen er registrert her som selvstendig næringsdrivende.

2. Kopi av kravbrev og forkynt konkursvarsel som er sendt skyldneren i henhold til konkursloven § 63.

Følgende bør også vedlegges;

1. Bevis for arbeidsforholdet i form av for eksempel kopi av en arbeidsavtale og eller av en lønnsslipp.

Trenger du hjelp til å begjære konkurs kan advokat kontaktes. Retten har også en viss veiledningsplikt. Nødvendige omkostninger du har til advokat vil bli dekket av lønnsgarantiordningen eller konkursboet.[9] Arbeidstakere som er medlem i fagforening vil normalt også ha rett på hjelp fra fagforeningen til å fremme konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

5. Hva skjer etter at konkursbegjæringen er levert til retten?

Retten vil innkalle den som begjærer konkurs og den som er begjært konkurs til et rettsmøte for behandling av spørsmålet om åpning av konkurs. Møtet skal holdes snarest mulig etter at konkursbegjæringen er kommet inn til retten, jf. § 70 annet ledd.

Den som begjærer konkurs må møte i rettsmøte, enten selv eller ved fullmektig. Skriftlig fullmakt må fremvises hvis fullmektigen ikke er advokat.

Videre bør den som er begjært konkurs møte i rettsmøtet. Saken kan imidlertid i mange tilfeller behandles selv om den som er begjært konkurs ikke møter.

Rettsmøtet ledes av en dommer. Hensikten med rettsmøtet er at partene skal kunne få uttale seg muntlig om saken, og legge fram dokumentasjon og andre bevis. Etter at partene har hatt mulighet til å uttale seg og fremlegge beviser treffer retten sin avgjørelse om hvorvidt konkurs åpnes.

Finner retten det bevist at vilkårene for konkurs er oppfylt åpnes konkurs. Retten oppnevner en bostyrer (som regel en advokat) som skal administrere boet.

6. Hva må du gjøre for å få dekket utestående lønn og feriepengekrav fra konkursboet?

1. Få avklart ditt arbeidsforhold – er du sagt opp?

Åpning av konkurs medfører ikke automatisk at du blir sagt opp. Du bør derfor møte på jobb som vanlig første dag etter konkurs åpning. Ta kontakt med bostyrer og få avklart hvorvidt virksomheten fortsetter og om du fortsatt er ansatt. Du har krav på at bostyrer tar stilling til dette innen tre uker etter at konkurs ble åpnet. I denne tiden har du krav på lønn enten fra boet eller lønnsgarantiordningen.

2. Ta kontakt med bostyrer og frem krav om lønn

Du skal melde lønns- og feriepengekravet til bostyreren. Dette gjøres på en egen blankett. Blanketten får du fra bostyrer eller du kan laste den ned fra internett med veiledning. Bostyrer kan hjelpe deg å fylle ut blanketten, og tar seg av den videre behandlingen av kravet overfor boet og overfor lønnsgarantiordningen.

3. Du må melde deg som arbeidssøker hos arbeidsformidlingen

Dersom du ikke er i jobb etter konkursåpning må du melde deg som arbeidssøkende innen 14 dager. Gjør du ikke det, kan du miste retten til å få dekket lønn i oppsigelsestiden fra boet.

Etter lønnsgarantiforskriften § 3-3 er det et vilkår for dekning av krav opptjent etter konkursåpning at du melder deg som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten innen 14 dager etter

• at arbeidstaker får melding fra bostyrer om at boet ikke trer inn i arbeidsavtelen
• en måned etter at boet har varslet at det trer ut av arbeidsavtalen
• fra det tidspunkt arbeidet opphører dersom arbeidstaker har arbeidet for en annen arbeidsgiver eller boet etter konkursåpning.

Du har også plikt til å ta passende tilvist arbeid, og du må stå tilmeldt arbeidsformidlingen i hele søknadsperioden hvis du ikke er i vanlig arbeid.

Se videre Konkursrådets veiledning ”ansatt i virksomhet som går konkurs”

Skriv ut 
Motta nyhetsbrev
Nyheter på RSS