Etter initiativ fra Konkursrådet har Justisdepartementet fremmet en proposisjon om elektronisk kommunikasjon i bobehandlingen, Ot. prp. nr. 108 (2004-2005). Justisdepartementet foreslår endringer i konkursloven og andre lover med sikte på å legge til rette for økt bruk av elektronisk kommunikasjon ved gjeldsforhandling og konkurs.
Vi har for kort tid siden passert et tusenårsskifte. Et tidsskifte av denne art gir grunn til ettertanke. Vi bør stoppe opp og spørre om vi arbeider riktig og hensiktsmessig.
Konkursloven synes å forutsette at skifteretten skal ha en meget aktiv rolle under konkursbobehandlingen. Foruten de dømmende oppgaver som nevnt i konkurslovens § 145 første ledd nr. 3 er skifteretten også tillagt en rekke administrative oppgaver.
En revisors arbeidsoppgave i tilknytning til borevisjon er gitt svært liten oppmerksomhet i konkursloven.
I en artikkel i Dagens Næringsliv 3/7-99 skrev daværende redaktør Kåre Valebrokk, under ovenstående overskrift ”Det er ikke de kriminelle som er problemet, men alt som er lov”. Valebrokks hovedanliggende i artikkelen var problemstillingen rundt temaet konkursgjengangere som han med sin skarpe penn svært treffende beskriver.
Artikkelforfatterne arbeider for tiden med en bok om gjeldsordningsloven og de utvalgte emner er hentet fra dette arbeidet. Vi har valgt tema for artikkelen dels ut fra at rettstilstanden er uklar og dels på bakgrunn av at de løsninger rettspraksis har funnet, etter vår mening, er lite heldige.
Hovedformålet med en konkursbehandling er å avvikle debitors virksomhet, realisere aktiva og fordele midlene blant kreditorene. Konkursinstituttet er altså i første rekke et instrument som skal ivareta kreditorenes interesser. Men konkursinstittuttet skal også ivareta andre formål.
Skatteetatens virksomhetsidé er Pliktig skatt på riktig måte. For å oppnå dette har etaten forskjellige hovedmål og strategier.
I Konkursrådets invitasjon ble bidragsyterne blant annet bedt om å gi sine kommentarer til hvilke hovedutfordringer konkursinstituttet står overfor i årene fremover. For egen del er jeg av den oppfatning at et sentralt område vil bli konkursrettslige problemstillinger i den elektroniske hverdag.
Høsten 2001 fikk vi noen påminnelser om at store bedrifter med mange arbeidsplasser fortsatt kunne gå konkurs i Norge. Antallet konkurser og tvangsavviklinger viste også en økende tendens i første halvår 2001 sammenlignet med foregående år.
Med min bakgrund som statlig utredare på det insolvensrättsliga fältet sedan slutet av 1970-talet är det naturligt att anlägga ett övergripande perspektiv på det behov av reformer som finns på området.
