Av Stein Bråthen-Otterbech 15.09.2003
Da aksjeloven trådte i kraft 1. januar 1999 ble det samtidig vedtatt flere overgangsregler. Av § 21-2 nr. 4 fremkommer det at alle selskaper gis frist til 1. februar 2004 med å innbetale og forhøye aksjekapitalen til 100.000 kroner. Dersom dette unnlates og selskapet ikke er besluttet oppløst, kan tingretten tvangsoppløse selskapet. Pr 1. september 2003 gjelder dette 30.176 selskaper. – Konsekvensene av dette kan virke nesten uoverstigelige, sier underdirektør Karl Erik Rørmark ved Konkursregisteret.
Aksjeselskapene gis frist til en måned etter årsskiftet med å registrere forhøyelsen, og fullt ut innbetale differansen fra det tidligere kravet om 50.000 kroner i registrert aksjekapital. Dersom dette ikke blir gjort vil foretaksregisteret sette i gang den normale prosedyre for tvangsoppløsninger etter aksjeloven § 16-15 flg. Dette innebærer at saken ender i tingrettene med staten som rekvirentansvarlig. Med 30.000 selskaper vil statens ansvar kunne beløpe seg til 600 millioner kroner, som skal fordeles på tilsvarende antall bobestyreroppnevnelser.
Rørmark fremholder at dette er helt vanlige selskaper hvor driften antakelig går som normalt, og som ikke er vurdert tvangsoppløst av andre årsaker. Selskapene er fordelt utover hele landet, med hovedvekten i de større byene. – Det er grunn til å tro at antall selskaper dette gjelder vil falle betydelig utover høsten, men foreløpig faller tallene mindre enn det en kunne forvente, sier Rørmark til Konkursrådet.
Underdirektør Sverre Hovland i næringsavdelingen ved Brønnøysundregistrene, sier de har vært klar over problemstillingen en stund. - Selskapene har for lengst fått brev med informasjon om overgangsreglene. Selskapenes revisorer er også informert ved eget skriv. – Jeg håper at selskapene raskest mulig starter arbeidet, og ikke venter til siste frist. Da kan det lett bli hektisk, sier han i en kommentar.
Konkursådet venter i spenning på hvordan dette vil utvikle seg, og vil følge saken videre.
Skriv ut
