Bestemor Ducks nye permanent.

For en tid siden sendte NRK et program i serien Brennpunkt. Reportasjen handlet om et teppefirma som var under konkursbehandling. Bobestyreren hadde etter omfattende undersøkelser i utlandet avdekket et stort antall ulovlige transaksjoner. Etter de opplysningene som fremkom, var bare deler av den avtalte innkjøpsprisen for teppene bokført og merverdiavgiftsberegnet ved import til Norge. Tilsvarende var bare deler av salgssummen ved videresalg av teppene i Norge bokført og avgiftsberegnet. Det var således en betydelig "svart omsetning" i firmaet. Bobestyrerens undersøkelser var finansiert ved en bevilgning på kr. 100.000 fra Justisdepartementets særskilte garantiordning mot økonomisk kriminalitet. Etter at bobestyrerens undersøkelser var avsluttet, ble forholdet innberettet til politiet. Der hadde saken ligget et par år uten at noe mer hadde skjedd. Problemet er klassisk. Det viser en mangel på koordinering av ressursbruken. Tankene går til en historie fra Donald Duck-heftene i barndommen. Bestemor Ducks nevøer ville glede bestemor Duck ved å spandere et besøk hos friserdamen. Bestemor satt vel og lenge hos friserdamen og fikk lagt en moderne permanent. I noen sekunder hadde hun en ny og raffinert frisyre. Men plutselig sa det "svupp", og håret falt tilbake i sin gamle fasong. Konklusjonen var at bestemor Duck hadde hatt sin gamle frisyre i så mange år at den ikke lot seg forandre. Er det like umulig å forandre rutinene når det gjelder behandling av økonomisk kriminalitet i konkursboer som bestemor Ducks frisyre? Det kan nesten se slik ut. Konkursrådet har utgitt flere anbefalinger om koordinering av ressurser og samarbeid mellom involverte etater. Konkursrådet har behandlet temaet i anbefalingene Strategi for ivaretakelse av det offentliges interesser i forbindelse med konkursbobehandling og Behandling av straffbare forhold. Riksadvokaten har i rundskriv av 2. oktober 1998 understreket at politidistriktene må følge opp saker hvor staten har finansiert undersøkelser i konkursboets regi. Poenget er at innsatsen må samordnes hvis ressursbruken og innsatsen mot konkurskriminalitet skal bli effektiv. Det har liten hensikt å legge arbeid og penger i undersøkelser hvis det ikke prioriteres å følge opp eventuelle funn i politi- og påtalemyndighet. Undersøkelsene blir også mest effektive dersom involverte kontrolletater og bobestyrer samarbeider om dem. Skal dette bli en realitet, kreves det mer enn noen papirer fra Konkursrådet. Tankene må også omsettes i praktisk handling. Knut Rønning

Skriv ut 
Motta nyhetsbrev
Nyheter på RSS