Anbefaling om kommunikasjon i bobehandlingen

Oppdatert av Konkursrådet 04.01.2011.

1. Konkursrådets initiativ til et prøveprosjekt

1.1 Bakgrunn for prosjektet - Konkursrådets visjon

1.2 Tiltak

1.3 Hva ønsket Konkursrådet å oppnå med prøveprosjektet

2. Om prøveprosjektet i Hordaland

2.1 Oppstart

2.2 Prosjektbeskrivelse

2.3 Resultatet

2.4 De fortsetter i Hordaland

3. Hva anbefaler vi på bakgrunn av dette

3.1 Siling mht ressursbruk

3.2 Første skiftesamling

 

 

1.        Konkursrådets initiativ til et prøveprosjekt

1.1         Bakgrunn for prosjektet – Konkursrådets visjon

Konkursrådet har som oppgave å arbeide for en effektiv, praktisk og resultatorientert konkursbehandling. Konkursrådet skal blant annet se nærmere på koordineringen av ulike offentlige myndigheters innsats i forbindelse med konkursbegjæringer og bobehandling.

Både det offentlige og private kreditorer bruker store beløp på bobehandling. Formålet med bobehandling er å realisere midler og avdekke evt. straffbare forhold. 2/3 av boene innstilles fordi det ikke finnes midler til videre bobehandling. Når boet innstilles er det allerede utført en del arbeid i boet. Innstillingen medfører i mange tilfeller at påbegynt arbeid for å tilbakeføre midler og avdekke straffbare forhold må avsluttes.

I tillegg til det arbeidet bostyrer gjør, brukes det også ressurser hos kontrollmyndighetene og politiet for å undersøke forhold i selskaper som er under konkursbehandling. Manglende kommunikasjon/samarbeid mellom de ulike aktørene i bobehandlingen kan føre til at det brukes unødvendig mye tid på å behandle boer som ikke vil bli fulgt opp av politi/kontrollmyndigheter.

Bedre kommunikasjon mellom aktørene i konkursbehandlingen på et tidlig tidspunkt vil kunne avklare hvorvidt det er grunn til å sette i gang nærmere undersøkelser i det enkelte bo. Dersom ingen av aktørene eller kreditorene har interesse av eller ressurser til å følge opp undersøkelsene som gjøres, kan boet sluttes på et tidligere tidspunkt. Dette vil spare rekvirenten/det offentlige for utgifter til unødvendig arbeid, dvs. arbeid som ikke vil bli fullført eller fulgt opp av de øvrige aktørene.

For å gjøre bobehandlingen mer effektiv og for bedre å utnytte ressursene som i dag brukes i forbindelse med bobehandling, tok Konkursrådet initiativ til et prøveprosjekt for å bedre kommunikasjonen mellom aktørene i bobehandlingen.

Gjennom samarbeid mellom skatteetaten, politiet og bostyrer skal man bli enige om en siling slik at man:

         raskere (og billigere) kan innstille de boene det er enighet om at ikke skal granskes ytterligere

         kan legge mer resurser i granskning i de boene man ser nærmere på

1.2         Tiltak

Det er viktig at det på et så tidlig tidspunkt i bobehandlingen som mulig etableres kontakt mellom de ulike aktørene. Konkursrådet foreslår derfor at det før første skiftesamling skal avholdes et møte (gjerne på telefon) mellom bostyrer, skatteetaten og påtalemyndigheten for å utveksle informasjon om det enkelte boet. Forhold det bør orienteres om i et slikt møte er:

         Hva finnes av eiendeler i boet?

         Er regnskapet à jour?

         Er debitor à jour med oppgaver til skatteetaten?

         Har det offentlige store krav?

         Hva mener de andre store kreditorene?

         Vil det bli avholdt bokettersyn?

         Er det noe å vinne på en grundig bobehandling?

         Foreligger det mistanke om straffbare forhold?

På bakgrunn av de opplysninger som kommer frem på møtet, vil aktørene sammen kunne bli enige om dette er et bo som kan lukkes raskt ved minimalt ressursbruk, eller om det er forhold som tilsier at bobehandlingen skal fortsette.

For å få gjennomført tiltakene, er det nødvendig at retten deltar i samarbeidet.

Konkursrådet har utarbeidet egne skjemaer for forenklede innberetninger til bruk i prosjektet . Bruk av skjemaene forutsetter at retten åpner for dette. Retten kan videre instruere bobestyrer om at det skal konsulteres med skatteetaten og påtalemyndigheten. For at det skal bli tid til nødvendige konsultasjoner, bør første skiftesamling ikke avholdes før det har gått fire uker fra konkursåpningen. Der retten mener at boet bør innstilles, kan dette gjøres i første skiftesamling basert på en innberetning i et skjema samt en muntlig salæroppgave. Kreditorene må varsles om at innstilling kan skje i denne skiftesamlingen.

 

1.3         Hva ønsket Konkursrådet å oppnå med prøveprosjektet

Gjennom prøveprosjektet ønsket Konkursrådet å oppnå bedre koordinering av ressursbruken hos de ulike aktørene i konkursbehandlingen, samt at aktørene skulle få et bevisst forhold til hvilke av de tomme boene man skulle se nærmere på.

Gjennom utveksling av informasjon vil man kunne unngå dobbeltarbeid, slik at ressursene hos de enkelte aktørene bedre vil kunne utnyttes til å undersøke straffbare forhold m.v. De ulike aktørene kan også sitte på informasjon som kan være nyttig for andre i vurderingen om det skal arbeides videre i boet. Med begrensede ressurser vil det ikke være praktisk mulig å foreta en like grundig behandling av samtlige boer. I en slik situasjon er det viktig at aktørene prioriterer de samme boene. Det er for eksempel liten vits i at bostyrer eller skattemyndigheten bruker ytterligere ressurser på å undersøke straffbare forhold i et bo, dersom politiet ikke har kapasitet til å følge opp. Samtidig er det viktig for politiets arbeid at bobestyrer og skattemyndighet gjør et så grundig arbeid som mulig i de boene politiet skal etterforske. Aktørene bør derfor bli enige om hvilke bo som skal undersøkes nærmere, slik at ressursene kan samordnes. De boene som ikke prioriteres kan avsluttes raskere og med mindre bruk av ressurser.

Etter prøveperioden skulle man vurdere om denne bevisste silingen var hensiktsmessig, og om dette burde bli standarden for behandling av boer med lite midler.

Konkursrådet hadde også tanker om en grundigere gjennomgang av de boene man ikke avsluttet umiddelbart. Konkursrådet ønsket å undersøke om en grundig revisorgjennomgang i de utvalgte boene ville medføre at det kom mer midler inn i boet.

Konkursrådet ønsket at skatteetaten skulle bidra med:

         en skatterevisor som gjennomgikk skyldnerens regnskap for å se på skatt /avgift, straffbare forhold og eventuelle omstøtelige forhold – muligheten for å få inn midler i boet

         en representant fra skatteetaten til bostyret

Etter at rapporten fra skatterevisor foreligger, bør det foretas en ny konsultasjon om videre fremdrift.

2.        Om prøveprosjektet i Hordaland

2.1         Oppstart

 

Våren 2007 tok Konkursrådet kontakt med Bergen tingrett, for å få igangsatt et prøveprosjekt.  I forkant av dette hadde det vært møte mellom Riksadvokaten, Konkursrådet og Skattedirektoratet om et bindende samarbeid mellom skatteetaten, politi og bobestyrer. Skatteetaten forpliktet seg til å avsette ressurser til en nærmere gjennomgang av de tomme boene som ble valgt ut. Det har i en årrekke eksistert et samarbeid mellom skatteetat, toll og politi i Hordaland, og tanken var at man kunne bygge videre på dette samarbeidet.

Det ble nedsatt en prosjektgruppe i Bergen bestående av representanter fra Bergen tingrett, skatteetaten, Hordaland politidistrikt og tre bostyrere. Prosjektet tok sikte på å behandle totalt 60 boer over en periode på ett år. 

2.2         Prosjektbeskrivelse

I perioden før prosjektet startet opp, hadde Konkursrådet flere møter med prosjektgruppen. Konkursrådet hadde en del tanker om gjennomføringen av prosjektet, og hadde bl.a. utarbeidet et skjema for innberetning, samt en huskeliste for hva bostyrer skal ha undersøkt før det avholdes møte med skatteetaten og påtelemyndigheten. I tillegg var det utarbeidet en liste over hva revisor skal undersøke i et tomt bo. Det ble imidlertid overlatt til prosjektgruppen å sette prosjektet ut i livet.

Prosjektgruppen utarbeidet en prosjektbeskrivelse hvor det ble nærmere redegjort for behandlingen av boene i prosjektet (vedlagt). Der ble det bl.a. angitt hvilken informasjon de ulike aktørene skulle bidra med, og når denne informasjonsutvekslingen skulle skje. Prosjektgruppen mente videre at fire uker etter konkursåpning var for kort frist for første skiftesamling. Det ble derfor besluttet at første skiftesamling skulle berammes etter at fordringsfristen var utløpt, ca. syv uker etter boåpning. Prosjektgruppen foretok også en del tilpasninger av Konkursrådets skjemaer for innberetning slik at de skulle passe bedre til situasjonen i Hordaland.

Prosjektet varte fra 1.1.2008 til 31.12.2008 og omfattet 51 boer, som ble inndelt i tre hovedkategorier:

Gruppe 1: boet innstilles snarest etter første skiftesamling

Gruppe 2: boet behandles videre av bostyrer

Gruppe 3: boet behandles videre av prosjektgruppen

I de boene som skulle behandles videre av prosjektgruppen, skulle revisor/kontrollør få stilt til disposisjon det foreliggende materialet for å foreta en nærmere gjennomgang. Revisor skulle særlig se nærmere på følgende forhold:

       Bounndragelse

       Mellomregningskonti – kontantuttak

       Innbetalt aksjekapital

       Skattetrekk og lønn

       Skatteunndragelse

       Er det som avdekkes straffbart?

2.3         Resultatet

26 av boene(50 %) ble valgt ut til rask avslutning (gruppe 1). Dette var flere enn forventet. Boene ble imidlertid ikke avsluttet på første skiftesamling.

18 av boene (31 %) ble behandlet videre av bostyrer (gruppe 2), og 7 (18 %) ble behandlet av prosjektgruppen (gruppe 3).

Av 51 bo var 16 (31 %) avsluttet innen fire måneder fra konkursåpning, og 25 bo (49 %) var avsluttet innen seks måneder.

Undersøkelsene av de boene som ble behandlet videre i prosjektgruppen var svært ressurskrevende. Skatt Vest mente at resultatene i form av unndratt skatt/avgift ikke sto i forhold til den innsatsen som ble nedlagt.

2.4         De fortsetter i Hordaland

På grunnlag av prøveprosjektet, ble det besluttet at prøveprosjektet skulle utvides til å omfatte samtlige bostyrere og samtlige boer, både i Bergen tingrett og Nordhordaland tingrett. Det utvidede prøveprosjektet startet medio oktober 2009 og er ment å vare ut 2010 med en evaluering i 2011. Bergen tingrett har overfor Konkursrådet gitt uttrykk for at informasjonsflyten mellom bostyrer og politi/skatteetat ser ut til å fungere, men at det er for tidlig å si om prosjektet har hatt betydning for ressursbruken i bobehandlingen eller om bobehandlingen har blitt mer effektiv. 

3.        Hva anbefaler vi på bakgrunn av dette

3.1         Siling mht ressursbruk

I 2009 ble det åpnet 4985 konkurser og 1490 tvangsoppløsninger.  Samme år ble 4129 boer innstilt etter kkl. § 135.  

Boet har iht. kkl. § 135 en plikt til å foreta en minimums grad av undersøkelser også i tomme boer. Når dette arbeidet er gjort, mener Konkursrådet det bør foretas en siling av hvilke boer man skal granske nærmere for å søke etter midler til boet og avdekke straffbare forhold. Dette fordrer tett dialog og samarbeid mellom domstol, påtalemyndighet, skattemyndighet og bostyrer.  Målet er å bruke mindre tid på enkle og oversiktlige bo og mer tid på uoversiktlige og mer kompliserte bo, som vil følges opp av påtalemyndigheten.

Anbefaling:

Domstolen godkjenner ikke bostyrers forslag om innstilling etter kkl. § 135 på første skiftesamling uten at bostyrer har hatt kontakt med politi og kontrollmyndighet.

Anbefaling:

Bostyrer tar så tidlig som mulig etter konkursåpningen kontakt med skatteoppkreveren, skattekontoret og politi for å utveksle informasjon. Det er hensiktsmessig at kontakten skjer etter at bostyrer har vurdert om det foreligger mistanke om straffbare forhold eller ei. Grunnlaget for bostyrers vurdering må oversendes kontrollmyndighet og politi med en frist for å gi tilbakemelding på hvorvidt man vil prioritere en videre undersøkelse. Dersom verken kontrollmyndighet eller politi kan prioritere saken, er det ingen grunn til å fortsette bobehandlingen av hensyn til straffbare forhold. 

Anbefaling:

Skatteetaten etablerer rutiner for kommunikasjon med bostyrer. Utpekes en kontaktperson, bør det være en forutsetning at vedkommende gir en rask tilbakemelding på henvendelser fra bostyrer. Det utarbeides rutiner for samarbeidet tilpasset det enkelte distrikt(f.eks. slik at dersom bostyrer ikke får tilbakemelding innen 2 uker etter at det ble tatt kontakt, legger bostyrer til grunn at Skatteetaten ikke har interesse av videre granskning av boet).

Anbefaling:

Hvert politidistrikt utpeker kontaktpersoner som bostyrer kan kommunisere med, og etablerer rutiner for samarbeidet tilpasset det enkelte distrikt(f.eks. slik at dersom bostyrer ikke får tilbakemelding innen 2 uker etter at det ble tatt skriftlig kontakt, legger bostyrer til grunn at politiet ikke ser grunn til videre granskning av boet).

Hva slags informasjon skal utveksles?

         Hva finnes av eiendeler i boet?

         Er regnskapet à jour?

         Er debitor a jour med oppgaver til skatteetaten?

         Har det offentlige store krav?

         Hva mener de andre store kreditorene?

         Vil det bli avholdt bokettersyn?

         Er det noe å vinne på en grundig bobehandling?

         Foreligger det mistanke om straffbare forhold? Vil det være hensiktsmessig å fortsette undersøkelsene i det aktuelle boet?

Hvordan/på hvilken måte?

Det viktigste er at hvert distrikt finner frem til hensiktsmessige rutiner. Bruk av skjemaer for informasjonsutveksling kan være en effektiv løsning. Skjemaene som prosjektgruppen i Bergen/Nordhordaland benytter, følger vedlagt som eksempel. 

Konkursrådet arbeider tett med Brønnøysundregistrene om å videreutvikle funksjonaliteten til den elektroniske Bosiden. Målet er bl.a. å få til en best mulig informasjonsutveksling mellom aktørene involvert i konkursbehandling. Etter hvert som flere aktører tilgjengeliggjør informasjon på Bosiden og selv får tilgang, vil dette kunne bidra til å effektivisere bobehandlingen ytterligere.

3.2         Første skiftesamling

Anbefaling:

Første skiftesamling holdes fortrinnsvis inntil en uke etter utløpet av fordringsfristen.

Anbefaling:

·         Dersom ingen ønsker å fortsette bobehandlingen, lukkes boet på første skiftesamling. Bostyrer har senest til første skiftesamling klar en innberetning med salærforslag som dommeren kan stille tilleggsspørsmål til. Om mulig sender bostyrer innberetningen til tingretten før skiftesamlingen, for eksempel på e-post.

Skjema fra prøveprosjektet:

Vedlegg  

 

Tips en venn
Web levert av CustomPublish AS