Du er her: Hjem/Eldre nyheter

Brev fra Oslo skifterett til bobestyrere i konkurs

Justitiarius ved Oslo skifterett, Anne Cathrine Frøstrup, tar i et brev av 16. oktober opp enkelte spørsmål vedrørende bobehandlingen ved Oslo skifterett. Brevet er stilet til samtlige bobestyrere i konkurs, og tar særlig opp spørsmål omkring utlodninger og etterutlodninger. Enkelte spørsmål i tilknytning til salær, herunder bruk av advokatfullmektiger og medhjelpere, er også drøftet. Retten stiller seg også positiv til bruk av internett i forbindelse med innberetninger fra bostyrerne.

Brevet er skrevet 16. oktober og er stilet til bobestyrere i konkurs. Nedenfor er brevet gjengitt i sin helhet. UTLODNINGER, ETTERUTLODNINGER OG ENKELTE ANDRE SPØRSMÅL Oslo skifterett og byskriverembete ønsker med dette å foreta enkelte presiseringer knyttet til bostyrernes arbeid med utlodninger og etterutlodninger mv
1. UTLODNINGER: 1.1 Fra tid til annen er det mange kreditorer som vil få små beløp. Vi minner derfor om den adgang som kkl § 128 tredje ledd gir til å sette mindre dividender ut av betraktning. Vår praksis er beløp mindre enn 1 R, pt kr 740,- som skal være anbefalt av Konkursrådet. Se nærmere på Regnskapsførsel og regnskapsavleggelse i konkursbo: http://www.konkursradet.no/art/?id=6 1.2 Renten må beregnes tilstrekkelig langt frem i tid. Etter datering av sluttinnberetning skal det gå 14 dager før vi kan ta boet opp til slutning, og så skal kjennelsen sendes fra oss til bostyrer, som igjen skal sende utlodningen til kreditorene med en måneds klagefrist. Dette tar minimum 1 mnd og tre uker. Om renter ikke beregnes tilstrekkelig langt frem i tid, vil boet sitte igjen med et renteoverskudd. Rentene skal eventuelt overføres retten som fører dem som tilfeldige inntekter for staten. Overstiger renteoverskuddet kr 2-3000,- bør det overveies å foreta en ”etterutlodning”. Midlene skal selvsagt under ingen omstendighet forbli hos bostyrerne. Vi vil derfor tilrå at renten beregnes ca 2 mnd frem i tid fra sluttinnberetningen oversendes retten. 1.3 Kkl § 132 første ledd påbyr for øvrig at dividende skal utbetales ”så snart” klagefristen er utløpt. Følges dette, vil en kunne unngå ytterligere renteinntekter og medfølgende etterutlodning.
2. ETTERUTLODNINGER 2.1 ”Etterutlodninger” av renteinntekter kan foretas av bobestyrer på egen hånd i henhold til kravenes størrelse og retten skal orienteres i etterhånd om dette ved kopi av ”etterutlodningen”. 2.2 Innkommer et beløp til boet etter en utlodning, skal boet etterutloddes. Dersom man mener at dette medfører medarbeid som skal honoreres, må lages en kort orientering. Retten må deretter avsi kjennelse, jf kkl § 157 tredje ledd, før etterutlodningen sendes kreditorene i samsvar med kkl § 128 fjerde ledd og § 132. Det blir med andre ord på samme måte som med en vanlig utlodning. 2.3 Fra tid til annen møter man spørsmålet om hva som skal skje med de mindre beløp, eks under ca kr 5000. Arbeidet med å sette opp etterutlodning hevdes i enkelte tilfelle å koste så meget at det ikke blir særlig igjen til kreditorene. Vi deler ikke den oppfatning om at dette normalt er nevneverdig arbeidskrevende for en trenet bostyrer. Men situasjonen kan uansett bli at det da kan bli svært små summer til den enkelte kreditor. Vi minner da om kkl § 128 tredje ledd om adgang til å sette mindre dividender ut av betraktning.
3. INNSTILLINGSBO 3.1 Ved innstillingsboer kan mindre beløp etter avtale med retten overføres som ekstraordinært avdrag til den eller de kreditorer med høyest prioriterte krav/rekvirent når beløpet ikke er tilstrekkelig til en evt gjenåpning og utlodning. Alternativet kan være at det etter avtale med retten overføres konto for ”tilfeldige inntekter for staten”.
4. MERVERDIAVGIFT 4.1 Vi minner om den antatte adgang det er til å registrere seg selv om boet /selskapet ikke tidligere har vært registrert i avgiftsmantallet, se Konkursrådets uttalelse nr 42 av 03.12.02. http://www.konkursradet.no/art/?id=408 4.2 Den merverdiavgift som kan påregnes dekket i medhold av kkl § 73, er kun merverdiavgift av det som kan bli det maksimale salær hvis man fra kr 20 000 trekker fra rettsgebyr, garantipolise, ev omadressering av post med mer.
5. ENKELTE SALÆRSPØRSMÅL 5.1 - bostyrer benytter etter egen beskrivelse særlig kvalifisert medhjelper, eks eiendomsmegler innen samme firma ved salg av fast eiendom: I vårt skriv om salærfastsettelse av 08.11.02 heter det på side 3: ”Det kan også være grunnlag for bobestyrer til å knytte til seg spesielle ressurspersoner, enten det er kreditorrepresentanter, annen form for ekstern bistand fra andre partnere, mv. Der som bobestyrer knytter til seg særlige ressurspersoner, skal de honoreres særskilt ut fra det. Dersom det er arbeid som blir utført av dem i stedet for bobestyrer skal det reflekteres i salæranmodningen, da det kan få betydning for det totale salærnivå.” Bruk av annen advokat innen firma som eksempelvis er eiendomsmegler er i og for seg en spesiell ressursperson, og forsikringen kan utgjøre en særlig kostnad. Men etter vår oppfatning tilsier ikke det at vedkommende skal honoreres på linje med bostyrere generelt på høyeste nivå. Denne form for arbeid kan det likevel være naturlig å godtgjøre med normalt inntil kr 1000 pr time, avhengig av vedkommendes kompetanse, innsats og resultat av innsatsen for boet. 5. 2 - bostyrer nytter annen advokat eller revisor i samme firma Det vises til de samme betraktninger som ovenfor. Ved vurderingen må has for øyet at det er bostyrer som har det totale ansvaret for boet og saksbehandlingen og at dette er en del av begrunnelsen for det generelle honorarnivå for øvrig. Andre ressurspersoner kan derfor bare helt unntaksvis honoreres på høyde med bostyrerne når det gjelder den høyere del av skalaen. Det kan gjelde når det kun dreier seg om en mindre del av bobehandlingen, og at det er et avgrenset område, at det er under bostyrers oppsyn og at det ikke bærer preg av å uthule midlene i boet. 5. 3 - andre medarbeidere Retten har lagt merke til at det etter hvert er en rekke dyktige fullmektiger og saksbehandlere ved mange advokatkontorer. Det understrekes at det er tatt høyde for dette i vårt skriv av 08.11.02, og at det ikke er mulig for retten generelt å ha en formening om at saksbehandler x i firma y er utrolig mye dyktigere enn saksbehandler a i firma b, eller at advokatfullmektig z er like flink som en partner. Retten legger til grunn at de personer som bostyrere knytter til seg i saksbehandlingen generelt er dyktige personer. 5. 4 - bruk av advokatfullmektiger Det presiseres at bostyrervervet er et personlig verv. Utstrakt bruk av fullmektig kommer i strid med dette. Det kreves at bostyrer i så fall har tilstrekkelig tilsyn og kontroll med sin fullmektig slik at denne arbeider rasjonelt og effektivt i forhold til den tid og de midler som er til rådighet. Vi er klar over at det påstås å være effektivt for mange. Resultatene vi ser synes ikke alltid å sannsynliggjøre det. Særlig påfallende er det når svært mange timer til fullmektig har medgått – kanskje til perifere spørsmål – mens man ikke har fått med de sentrale opplysninger for bobehandlingen. Ved utstrakt bruk av fullmektig kan også reises tvil om hvem som reelt sett representerer boet utad. Det vises for øvrig til Konkursrådets uttalelse nr 35, opprinnelig vedtatt 07.09.01. http://www.konkursradet.no/art/?id=47 5.5 - kopieringsutgifter I utgangspunktet er kostnader til dette tatt høyde for ved salærnivået. Ordinære kopieringsutgifter må bostyrer utføre som naturlig del av oppdraget. Men om det i et bo er helt spesielt høye kostnader av konkrete og akseptable årsaker, kan dette tas høyde for ved salærfastsettelsen. Men vi vil neppe heller i slike tilfelle godkjenne fakturering av internkostnader som kostnad ved regnskapet. Om man får f eks kopieringsutgift som ekstern kostnad, må det gjenspeiles i salærfastsettelsen på lik linje med annen bistand. Det må vurderes om det er forsvarlig og nødvendig å gjøre det på denne måten. Svak økonomisering av boets midler kan få betydning for salærfastsettelsen i boet. 5.6 - generelt om salærnivået De prinsipper som ligger til grunn for det vi skrev til bobestyrere 8 november 2000 med revisjon av normnivå pr 19 februar 2002 gjelder fortsatt. Det betyr at man fortsatt må differensiere nivået.
6. SALÆROPPGAVEN 6.1 Vi opplever relativt ofte å måtte kontakte bostyrer angående salæroppgaven da den ikke alltid inneholder de opplysninger vi trenger for å vurdere salærkravet. Vi har derfor laget et skjema, som bostyrerne kan klippe ut og lime inn i sine salæroppgaver. Saksbehandler Timer Gj sn timesats Salær u/mva Salær m/mva Bostyrer Advokatfullmektiger Annen advokat/revisor Saksbehandler Sum
7. OPPGJØRSSKJEMA 7.1 Vi anmoder om at oppgjørsskjema for rettsgebyr og omkostninger sendes inn sammen med sluttinnberetningen. Oppgjørsskjemaet vedlegges. Vi minner om at det i ”lønnsgarantiboer” skal sendes avregning til Direktoratet for arbeidstilsynet, jf lønnsgarantiforskriften § 7.
8. PERSONOPPLYSNINGER OM SKYLDNEREN 8.1 Det er blitt bemerket at det relativt ofte er gal adresse og mangelfulle personopplysninger for personer som blir foreslått ilagt konkurskarantene. Dette medfører unødvendig og bortkastet tid og arbeid knyttet til forkynning, både for oss og for hovedstevnevitnet som ofte må benyttes i tillegg til postforkynning da karanteneilagte ikke returnerer mottakskvitteringen. Vi ber derfor om at adressen kontrolleres på det tidspunkt hvor sluttinnberetning blir avgitt eller prosesskriv hvor karantene foreslås. Som kjent er det ikke uvanlig at debitor har en annen adresse ved boets avslutning enn ved dets åpning. Likeledes bes om at hele – og korrekt – fødselsnummer oppgis.
9. SKIFTESAMLINGER PÅ ET SENERE TIDSPUNKT 9.1 Det har blitt fremholdt at ved å avholde skiftesamlinger på et senere tidspunkt kunne bobehandlingen avsluttes tidligere. Kkl § 78 første ledd nr 3) sier at skiftesamling ”bør” avholdes senest 3 uker etter kunngjøring. Kunngjøring skjer som kjent hos oss hver mandag. Da dette er en ”bør”-regel, er vi åpne for en prøveordning, f eks et halvt år, hvor vi legger turnus slik at første skiftesamling blir eksempelvis 6 uker etter åpning, dvs ca 2 uker etter at fordringsfristen er utgått. Da vil siktemålet være at enkle boer avsluttes på inneværende skiftesamling. Synspunkter på dette mottas gjerne. De bes sendt osby.post@domstol.no innen 15 november 2003.
10. INNBERETNINGER PÅ INTERNETT 10.1 Spørsmålet om hvordan vi stiller oss til dette kommer fra tid til annen opp. Vi understreker at det er bostyrer/bostyret som må vurdere dette både rettslig og praktisk. Utleggelse på nett innebærer trolig at man er ilagt et redaktøransvar. Vi viser generelt til Konkursrådets uttalelse nr 26 om offentlighet http://www.konkursradet.no/art/?id=38, hvor rådet uttaler at innberetninger må regnes som offentlige fordi de skal sendes kreditorene. Men etter konkursregisterforskriften § 10 er det begrensninger mht hvilke opplysninger offentligheten kan få fra Konkursregisteret. Taushetspliktbestemmelsene følger av konkursloven § 160, § 101 annet ledd, § 18 annet ledd samt domstolloven § 63 a. Fra vår side vil vi peke på at utlegging på nettet tilsier at dette bør skje på skjønnsom måte, bl a at man strengt forholder seg til hvilke opplysninger som kkl § 120 krever skal frem i innberetningen. Innsigelser fra debitor må eventuelt skannes og vedlegges innberetningen. Videre bør has rutiner for hvor lenge innberetningene blir liggende ute. Det kan anbefales å etablere et eget passord for kreditorene. Dette vil skape en viss beskyttelse i forhold til generell utleggelse på nett som f eks lett kan oppspores ved søking i fritekst. En eksakt angivelse av linken hvor innberetningen ligger kan også gjøre det enklere for kreditorene ved at de kan gå rett inn på den aktuelle innberetning uten å måtte gå veien om advokatfirmaets hjemmesider som for kreditorene kan inneholde stoff av mindre interesse. Om innberetningen legges ut på Internett uten at det er etablert eget passord, må man være ytterligere varsom med hva som legges ut. I slike tilfelle kan også vurderes om man heller må være mer utfyllende muntlig på skiftesamling om ulike forhold. Av hensyn til de begrensede midler i bobehandlingen bør neppe brukes ressurser til å utarbeide to versjoner – en til skiftesamling og en ”kortversjon” til nettet. Unntak kan tenkes i boer med større grad av offentlig interesse hvor det bl a av hensyn til mediene kan være aktuelt å utarbeide egne, åpne kortversjoner. Under enhver omstendighet skal retten alltid ha innberetningen i papir med originalunderskrifter. 10.2 I enkelte tilfelle har retten gitt samtykke til at det å legge innberetningene ut på hjemmesidene kan erstatte utsendelse iht kkl § 156. Kreditorene har da fått varsel om at innberetningen blir lagt ut på Internett og at de som har behov for å få den tilsendt pr post, kan henvende seg til bostyrer for dette. Vi antar for øvrig at dette er tema som Konkursrådet bør vurdere nærmere. Med hilsen Oslo skifterett og byskriverembete Anne Cathrine Frøstrup


Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS