Du er her: Hjem/Eldre nyheter

Brev til bostyrerne om konkurskarantene

Brevet er her referert i sin helhet etter tilatelse fra Oslo skifterett og byskriverembete. Vedr. konkurskarantene – muntlige forhandlinger og tidsaspektet Høyesterett har som dere er kjent med det siste halvåret hatt til behandling flere saker vedrørende konkurs karantene, herunder kravet til saksbehandling. I kjennelse fra Høyesterett av 01.04.2003 blir en karantenekjennelse opphevet pga. saksbehandlingsfeil med en todelt begrunnelse hvorav den ene er ”manglende varsel til innkalling til skifterettens rettsmøte”. Karantene sakene avgjøres som ren kontorforretning etter bemerkningsfristens utløp. Formelt settes imidlertid rett når kjennelsen avsies, men det skjer ingen berammelse av disse rettsmøtene og i praksis er det således ikke mulig å varsle noen om når slike ”møter” skal avholdes. Det sentrale må være at debitor ved utløpet av en varslet frist, er innforstått med at saken blir tatt under realitetsbehandling. Høyesterett uttaler at ”krav om muntlig forhandling i et tilfelle som dette [sak om konkurskarantene] vil følge av EMK art. 6 nr. 1. Det vises til Rt-2001-468”. I tilknytning til Høyesteretts kjennelse har Justisdepartementet i rundskriv av 24.06.2003 gjort førsteinstansdomstolene oppmerksom på at skyldneren bør gis mulighet til å kreve muntlige forhandlinger før kjennelse om konkurskarantene avsies. Nylig ble en kjennelse om konkurskarantene fra vårt embete opphevet av Borgarting lagmannsrett (06.10.2003) under henvisning til at det ikke var opplyst om muligheten til å kreve muntlige forhandlinger. Dette til tross for at den person som ble ilagt karantene var representert ved advokat som etter vår oppfatning burde kjenne gjeldende prosessregler, og den mulighet som der ligger til å be om muntlige forhandlinger. Det var i kjæremålet ikke anført at muntlige forhandlinger hadde betydning for sakens opplysning eller at manglende avholdelse av muntlige forhandlinger på annen måte hadde påvirket rettens beslutning. I forbindelse med den fornyede behandling i skifteretten etter lagmannsrettens hjemvisning, ble debitor tilbudt muntlige forhandlinger, men avslo. Selv om konkurskarantene skal kunne ilegges relativt summarisk, må det i lys av det siste halvårs utvikling gjøres noen endringer i forbindelse med behandling av saker om konkurskarantene. Retten ber derfor bostyrerne alltid gjøre debitor oppmerksom på muligheten til å kreve muntlige forhandlinger i det brev som bostyrer sender debitor med frist for bemerkninger til karanteneforslaget – uansett hvilke behov for muntlige forhandlinger som synes å foreligge og om debitor er representer ved advokat eller selv må formodes å kjenne prosessreglene. En bostyrer har benyttet følgende tilleggsformulering som vi synes virker passende: ”De gjøres også oppmerksom på at De kan kreve muntlige forhandlinger om karantenespørsmålet innen samme frist. Retten vil i så fall innkalle til et rettsmøte. Dersom De ikke krever muntlige forhandlinger, anses De å ha gitt avkall på dette”. I praksis ser vi at karanteneforslaget ofte kommer samtidig med at bobehandlingen avsluttes. Konkursloven forutsetter at en karantenevurdering skal foretas av bostyrer innen tre måneder etter oppnevnelsen (kkl. §120 nr. 7). Retten har også i skriv anmodet om at karantenevurderingen gjøres så tidlig så mulig og vi gjentar denne oppfordringen. I denne sammenheng vil retten peke på to praktiske forhold som tilsier at en vurdering av karantenespørsmålet ikke utsettes til avslutningen: 1) Dersom det blir avholdt muntlige forhandlinger til avgjørelse av karantenespørsmålet bør bostyrer være til stede. Hvis boet er sluttet når de muntlige forhandlinger avholdes oppstår et praktisk spørsmål rundt honorering av bostyrer. Er boet uten midler av betydning, vil dette spørsmålet lett oppstå under enhver omstendighet. Retten stiller seg prinsipielt ikke avvisende til å dekke bostyrers kostnader med å møte til muntlige forhandlinger etter bestemmelsen i kkl. §73 tredje ledd. Dette må imidlertid klareres med behandlende dommer på forhånd. 2) Lovens utgangspunkt for når karantenetiden skal begynne å løpe. I ovennevnte avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett av 06.10.2003 sies det også noe om den tid karantene ilegges for: Hovedregelen er at karantene ilegges fra konkursåpning (kkl. §142 tredje ledd). Det redegjøres for begrunnelsen. Videre siteres det fra en annen avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett (03-1985 M/04) ”En beslutning om å starte karenstiden fra et senere tidspunkt kan være hensiktsmessig hvor det er gått lang tid fra konkursåpning. Hensatt til hovedbegrunnelsen for regelen, finner lagmannsretten at hvis karantene skal starte senere enn konkursåpning og uten å være begrunnet i å unngå å ramme senere inngåtte verv, må det angis særlig grunn. Slik grunn kan være at det ikke har vært mulig å ta stilling til karantenespørsmålet som angitt i kkl. §120 nr. 7. Bestemmelsen om å starte karantenetiden senere enn konkursåpning kan ikke brukes for å rette opp sen saksbehandling”. Bostyrer bør ut fra dette særskilt begrunne forslag om unntak fra hovedregelen om at karantene blir gjort gjeldende fra konkursåpning. For øvrig minner retten om at rettsgebyret økte til kr 740,- med virkning fra 01.07.2003. Dette betyr at alle saker innkommet til oss etter 01.07.2003 skal gebyrberegnes med utgangspunkt i R på kr 740,-. I forbindelse med innsendelse av oppgjørsskjemaene i konkursboer, har vi sett at ikke alle bostyrere og deres medhjelpere har fanget opp dette. Brevet er undertegnet av Anne Cathrine Frøstrup, justitiarius, og Trine Melheim, dommerfullmektig


Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS