Du er her: Hjem

Høyesterettskjennelse om dekningsloven § 9-3 nr. 1

Saken gjaldt spørsmål om krav knyttet til en arbeidsgivers plikt til å betale pensjonspremier til fordel for de ansatte, falt inn under dekningsloven § 9-3 nr. 1, jf. HR-2019-1786-A.

 

 

 I 2001 ble Oslos Veivesens virksomhet overført til Oslo Vei AS, som samtidig overtok den kommunale pensjonsordningen for de ansatte. Da Oslo Vei gikk konkurs i 2012, gikk Overføringsordningens Sikringsordning inn og påtok seg å betale reguleringspremier til pensjonsordningen. Reguleringspremiene gikk til dekning av årlig oppregulering av pensjonsytelsene.

 Sikringsordningen meldte krav i Oslo Veis konkursbo for et beløp tilsvarende nåverdien av reguleringspremiene og gjorde gjeldende fortrinnsrett etter dekningsloven for en del av kravet. Konkursboet godkjente kravet, men mente at ingen del av kravet hadde fortrinnsrett.

 Høyesteretts flertall (tre dommere) kom til at de ansatte hadde fortrinnsrett etter dekningsloven for sitt krav mot Oslo Vei om betaling av reguleringspremier innenfor den beløpsmessige rammen som følger av dekningsloven. Dette på bakgrunn av ordlyden i § 9-1 og det samlede rettskildebildet, selv om forarbeidene ga grunnlag for et motsatt resultat.

Høyesterett tok ikke stilling til om de ansattes fortrinnsrett var gått over til Sikringsordningen.

 

Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS