Du er her: Hjem/Eldre nyheter

Endringer i konkurs- og pantelovgivningen fra 1. juli 2005

Lov 23. april 2004 nr. 18 om endringer i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs og i enkelte andre lover trer delvis i kraft 1. juli 2005. I tillegg vil konkursrekvirentens ansvar, som fastsettes ved forskrift med hjemmel i konkursloven § 73 første ledd, øke fra samme dato. I det følgende gis det en oversikt over endringene som trer i kraft 1. juli 2005. 1. Økning av rekvirentansvaret Fra og med 1. juli 2005 øker rekvirentansvaret i konkurs fra 20 000 kr til 50 ganger rettsgebyret (p.t. 42 250 kr), jf. forskrift 27. januar 2005 nr. 70. Dette betyr at dersom et konkursbo er åpnet i henhold til konkursloven § 60, og det ikke er tilstrekkelige midler i boet til å dekke kostnadene ved bobehandlingen, er den som har begjært konkursen åpnet, ansvarlig for de bokostnadene boet ikke kan dekke, begrenset oppad til 50 ganger rettsgebyret. Beløpet rekvirenten er ansvarlig for, skal dekke bostyrerens salær inkludert merverdiavgift, samt rettsgebyrene. Beløpet angir dessuten maksimumsgrensen for skifterettens forskuddskrav etter konkursloven § 67 første ledd. Rekvirentansvaret trer først inn der det ikke finnes andre midler i boet som kan dekke kostnadene ved bobehandlingen. Dette betyr blant annet at der det finnes pantsatte formuesgoder som omfattes av legalpantregelen i panteloven § 6-4 (se punkt 2 nedenfor), skal midlene legalpantet innbringer benyttes først. Forskriften av 27. januar 2005 nr. 70 trer i kraft 1. juli 2005 og erstatter forskrift 17. juli 1989 nr. 566. Dersom konkursbegjæringen innleveres før 1. juli 2005, er rekvirentens ansvar begrenset slik som fastsatt i forskriften fra 1989. 2. Lovbestemt pant for boomkostninger Ny § 6-4 i panteloven gir regler om lovbestemt pant for boomkostninger. Bestemmelsen er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 23 (2003-2004) Om lov om endringer i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs og i enkelte andre lover på s. 14-24 og s. 62-65. 2.1 Hvilke formuesgoder omfattes Etter panteloven § 6-4 første ledd er hovedregelen at konkursboet har lovbestemt pant i ethvert formuesgode beheftet med pant som tilhører skyldneren, og som kan være gjenstand for utlegg eller konkursbeslag. Legalpanteretten går foran både avtalepant og utleggspant. Konkursboet har også lovbestemt pant i formuesgoder som en tredjeperson har stilt som sikkerhet for konkursskyldnerens gjeld (realkausjon), når sikkerheten består på åpningstidspunktet. Det er gjort unntak for en bestemt gruppe formuesgoder: Ved endringslov 10. juni 2005 nr. 43 er det vedtatt et nytt niende ledd i § 6-4, som innebærer at boet ikke har lovbestemt pant i formuesgoder som inngår i en finansiell sikkerhetsstillelse som er stilt etter lov 26. mars 2004 om finansiell sikkerhetsstillelse. Det er ennå ikke fastsatt på hvilket tidspunkt det nye niende ledd i § 6-4 vil tre i kraft. 2.2 Omfanget av boets panterett Boets legalpanterett er begrenset på to måter. For det første er det satt en øvre grense for panterettens omfang. Hovedregelen er at panteretten utgjør maksimalt fem prosent av formuesgodets beregnede verdi eller det et salg av formuesgodet innbringer. For realregistrerte formuesgoder er den øvre maksimalgrensen i stedet satt til 700 ganger rettsgebyret. Dersom 5 % av et slikt formuesgodes verdi utgjør mindre enn 700 ganger rettsgebyret, er det 5 %-regelen som blir avgjørende. Ved lovendringen 10. juni 2005 nr. 43 er det vedtatt en endring i § 6-4 første ledd om at grensen på 700 ganger rettsgebyret også gjelder ”i enhver utlånsportefølje som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 avsnitt IV”. Finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 avsnitt IV har regler om obligasjonslån med pantesikkerhet i en utlånsportefølje. Det er ennå ikke fastsatt på hvilket tidspunkt denne endringen av panteloven § 6-4 første ledd vil tre i kraft. Regler om beregning av verdien fremgår av § 6-4 tredje ledd. Det kan kreves at formuesgodets verdi fastsettes av tingretten. Dette vil være aktuelt når formuesgodet ikke blir solgt, og boet og den som ønsker å innløse pantet, heller ikke blir enige om verdien. Til grunn for verdsettingen kan tingretten innhente takst som dekkes av boet. Det vil ofte være hensiktsmessig at bostyreren bistår retten med det forberedende arbeidet med verdsettingen. Ved verdsettingen er det bruttoverdien som er avgjørende, og det er den antatte markedsverdien som skal legges til grunn. I særlige tilfelle kan tingretten bestemme at verdsettingen skal skje ved skiftetakst etter reglene i skifteloven § 125. Skiftetakst bør bare benyttes unntaksvis. Tingrettens verdsetting vil være en beslutning som kan påkjæres etter alminnelige regler. Den andre avgrensningen av legalpanterettens størrelse er av skjønnsmessig art. Det følger av § 6-4 første ledd siste punktum at panteretten bare kan benyttes til å dekke ”nødvendige boomkostninger”. Dersom 5 % av pantobjektenes verdi utgjør mer enn nødvendige boomkostninger, kan ikke hele 5 % benyttes av boet. Det er tingretten som skal avgjøre hvor mye av midlene som omfattes av legalpantet som er nødvendig å benytte under bobehandlingen, jf. § 6-4 syvende ledd første punktum. Om hva som ligger i begrepet ”nødvendige boomkostninger”, vises det til Ot.prp. nr. 23 (2003-2004) på s. 63-64. 2.3 Innløsning Boet vil få tilgang til midlene under legalpantet enten ved at formuesgodet selges eller ved at noen innløser panteretten. Etter § 6-4 annet ledd første punktum kan enhver panthaver eller annen interessert innløse boets panterett. Dersom den som vil innløse og boet ikke blir enige om innløsningssummen, kan formuesgodets verdi kreves fastsatt av tingretten etter § 6-4 tredje ledd. Det følger av § 6-4 fjerde ledd at den som innløser boets panterett, trer inn i boets prioritet for et tilsvarende beløp. Vedkommende får altså første prioritets pant for det beløp som er betalt inn til boet. Innløserens panterett følger reglene for avtalepant i vedkommende formuesgode. Etter § 6-4 fjerde ledd tredje punktum skal bostyreren sørge for at innløserens panterett får rettsvern. Ved innløsning må det fastsettes en frist for innbetaling av innløsningsbeløpet. Det er ikke meningen at tingretten skal kunne godta et lavere innløsningsbeløp enn 5 % av formuesgodets verdi, jf. Ot.prp. nr. 23 (2003-2004) s. 21. 2.4 Salg av formuesgodet Etter § 6-4 femte ledd kan boet kreve formuesgodet tvangssolgt etter dekningsloven § 8-15 dersom det sikrede beløpet ikke innbetales av innløseren innen fristen. Boet kan også kreve tvangssalg dersom det er på det rene at ingen vil innløse panteretten. Videre kan boet inngå avtale med de øvrige panthaverne om frivillig salg av formuesgodet. Etter dekningsloven § 8-15 annet ledd første punktum er hovedregelen at salg ikke kan gjennomføres når det viser seg at boet ikke vil få noen andel av salgsutbyttet og panthaverne heller ikke vil få noen dividende. Det er tilføyd et nytt annet punktum i § 8 15 annet ledd som presiserer at når boet krever tvangssalg for å inndrive det lovbestemte pantet, gjelder ikke begrensningene som § 8-15 annet ledd første punktum setter for salgsadgangen. 2.5 Formuesgoder solgt senere enn tre måneder før fristdagen Det følger av § 6-4 sjette ledd at dersom et pantebeheftet formuesgode er solgt senere enn tre måneder før fristdagen, kan tingretten ved kjennelse beslutte at panthavere som har fått dekning ved salget, men som ikke ville ha fått like stor dekning om boet hadde fått fem prosent av salgssummen, skal innbetale inntil fem prosent av salgssummen til boet. Vilkåret er at midlene trengs til dekning av nødvendige boomkostninger. Det er videre et vilkår at salget ikke er foretatt som ledd i en ordinær og forsvarlig drift. Bestemmelsens formål er å hindre forsøk på omgåelse av legalpantregelen ved salg i den siste tiden før konkursen. 2.6 Overskytende midler Det er tingretten som avgjør hvor mye av midlene under legalpantet som er nødvendig å benytte under bobehandlingen. Panteloven § 6-4 sjuende ledd fastsetter hvordan overskytende midler skal fordeles. Dersom boets panterett er innløst, og det ved slutningen av boet er midler til helt eller delvis å dekke boomkostningene uten å benytte legalpanteretten, skal det overskytende beløpet tilbakebetales til innløseren. Dersom formuesgodet er realisert, skal det overskytende beløpet tilfalle den eller dem som ville fått dekning dersom legalpanteretten ikke var blitt utnyttet. Dette vil være den eller de lavest prioriterte panthaverne. Dersom flere formuesgoder er realisert, skal beløpet fordeles forholdsmessig på grunnlag av realisasjonssummene. Alle pantobjekter vil ikke være overbeheftet. For objekter som ikke er overbeheftede, vil det overskytende i første omgang tilfalle boet. Boet må deretter fordele dette forholdsmessig til dekning av legalpant innhentet fra andre objekter, jf. NOU 1993: 16 på s. 161. 2.7 Forholdet til konkursloven § 135 og rekvirentansvaret Legalpanteretten får betydning for adgangen til å innstille bobehandlingen etter konkursloven § 135. I § 135 første ledd er det presisert at det er boets midler medregnet midlene som boet får i medhold av legalpanteretten, som må være utilstrekkelige til å dekke videre bobehandling for at innstilling skal kunne skje etter § 135. Legalpantet skal benyttes før konkursrekvirenten eventuelt belastes innenfor rammen av sitt ansvar, jf. Ot.prp. nr. 23 (2003-2004) s. 23. 2.8 Overgangsbestemmelsen Bestemmelser om ikraftsetting og overgangsregler finnes i loven del VI. Hovedreglen er at loven gjelder for konkursboer der begjæring om gjeldsforhandling eller konkurs er kommet inn til tingretten etter 1. juli 2005, og for tvangsavviklingsboer der dom eller kjennelse om oppløsning eller om at retten overtar ansvaret for avviklingen, er avsagt etter 1. juli 2005. For insolvente dødsboer er det avgjørende om dødsfallet har skjedd etter denne dato. I de nevnte boene vil legalpantet fra denne dato gå foran både nye og eldre utleggspant, og foran avtalepant som er etablert etter ikraftsettingen. For avtalepant som er etablert før ikraftsettingen, er det gitt en overgangsbestemmelse. Legalpantet vil først gå foran slike eldre avtalepant tre år etter ikrafttredelsen, dvs. fra 1. juli 2008. 3. Konkursloven § 117 annet ledd – tilbakesalg av boets eiendeler til skyldneren Konkursloven § 117 annet ledd fastsetter at salg av boets eiendeler til skyldneren eller skyldnerens nærstående som nevnt i dekningsloven § 1-5, ikke skal skje før kunngjøring har funnet sted i avis eller i et egnet elektronisk medium. Bestemmelsen er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 23 (2003-2004) på s. 46-49 og s. 65. Det er i utgangspunktet opp til bostyreren å velge kunngjøringsform. Budfristen skal normalt ikke settes kortere enn én uke. Kunngjøring kan unnlates dersom særlige forhold gjør at det må anses uhensiktsmessig å kunngjøre salget. Eksempler på slike særlige forhold er nevnt i Ot.prp. nr. 23 (2003-2004) på s. 65. Bostyrerens beslutning om hvorvidt kunngjøring kan unnlates, eller om budfristen kan settes kortere enn én uke, kan omgjøres av tingretten etter reglene i konkursloven § 99. 4. Konkursloven § 138 første ledd – sletting av avsluttet konkurs i Konkursregisteret Konkursloven § 138 første ledd nytt annet punktum fastsetter at når konkursen er avsluttet ved sluttutlodning etter konkursloven § 128, er det bostyreren som skal sørge for at avslutningen anmerkes i Konkursregisteret. Når konkursen avsluttes etter konkursloven §§ 125, 135 eller 136, er det fremdeles retten som skal besørge anmerkningen. 5. Dekningsloven § 7-10 fjerde ledd – overføring av leieavtaler til lokaler Etter dekningsloven § 7-10 nytt fjerde ledd er en avtalebestemmelse om at en leieavtale ikke kan overføres sammen med overføring av den virksomhet som drives i lokalet, ikke bindende for konkursboet. Etter lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven) § 8-4 første ledd er den deklaratoriske hovedregelen at leieren av lokale med utleierens godkjenning kan overføre leieretten sammen med den virksomheten som drives i lokalet. Godkjenning kan bare nektes dersom den nye leierens forhold gir saklig grunn til det, jf. husleieloven § 8-4 tredje ledd. Virkningen av det nye fjerde leddet i dekningsloven § 7-10 er at dersom partene i leieavtalen har avtalt at leietakeren (konkursskyldneren) ikke skal ha slik overføringsadgang som husleieloven § 8-4 gir, er denne klausulen ikke bindende for boet. Med hilsen Tone Ofstad Avdelingsdirektør Vibeke Løvold lovrådgiver
Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS