Du er her: Hjem/Fagstoff/Arkiv

Hvitvaskingsloven - nye plikter for bostyrere

Hvitvaskingsloven (lov 20. juni 2003 nr. 41) trådte i kraft 1. januar 2004. Lovens formål er å forebygge og bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger, jf. § 1. Loven gir såkalte rapporteringspliktige fysiske og juridiske personer omfattende forpliktelser for å forhindre slike straffbare handlinger. Loven gjelder for advokater når de bistår ved finansielle transaksjoner og enkelte andre transaksjoner, jf. § 4 annet ledd nr. 7.

For advokater som opptrer som bostyrere er det viktig å være oppmerksom på at en rekke av lovens bestemmelser også gjelder for bostyrere, jf. § 4 fjerde ledd.

I en konkursbehandling opptrer bostyrer som part og ikke som advokat. De av lovens bestemmelser som er beregnet på etablering av kundeforhold, f.eks. reglene om plikt til å foreta identitetskontroll og registrere opplysninger, er ikke aktuelle for bostyrere. De materielle bestemmelsene i §§ 7, 8 og 11 gjelder imidlertid tilsvarende for bostyrere, i likhet med sanksjonsbestemmelsene i §§ 16 og 17. I det følgende gis en kort oversikt over disse reglene.

Dersom den rapporteringspliktige har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbyttet av en straffbar handling eller til terrorhandlinger eller finansiering av terrorhandlinger, jf. henholdsvis straffeloven §§ 147a og 147b, skal det foretas nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet slik mistanke, jf. § 7. Hvilke forhold som kan utløse slik undersøkelsesplikt er eksemplifisert i hvitvaskingsforskriften (forskrift 10. desember 2003 nr. 1487) § 10. Dersom mistanken ikke avkreftes, skal ØKOKRIM kontaktes. ”Kunder eller tredjepersoner” skal verken gjøres kjent med at det foretas undersøkelser eller at opplysninger er blitt oversendt til ØKOKRIM, jf. henholdsvis forskriftens § 10 annet ledd og lovens § 7 tredje ledd. For bostyrers vedkommende vil uttrykket måtte referere seg til både konkursdebitor, konkurskreditorene og eventuelle andre.

Opplysninger som er gitt ØKOKRIM i god tro utgjør ikke brudd på taushetsplikt, og er således ikke sanksjonert med straff eller erstatning, jf. § 11 første ledd. Samme bestemmelses tredje ledd gir ØKOKRIM en viss adgang til å videreformidle til andre offentlige myndigheter opplysninger som er mottatt i medhold av § 7.

§ 8 annet ledd bestemmer at rapporteringspliktige skal oppbevare dokumenter i tilknytning til transaksjoner som nevnt i § 7 første ledd i fem år etter at transaksjonen er gjennomført. § 8 tredje ledd gir videre en plikt for den rapporteringspliktige til å slette dokumenter og opplysninger som oppbevares etter de foregående ledd innen ett år etter at oppbevaringsplikten opphører. I og med at bostyrer plikter å oppbevare boets årsregnskaper, en rekke avtaler og korrespondanse mv. i 10 år, jf. regnskapsloven § 2-7, får femårs-regelen kun selvstendig betydning hvor det innhentes opplysninger som ellers ikke omfattes av oppbevaringsplikten etter regnskapsloven, jf. hvitvaskingsforskriften § 15 annet ledd.
§ 16 fastslår at rapporteringspliktige som forsettlig overtrer eller medvirker til overtredelse av loven straffes med bøter. Fengsel inntil ett år kan idømmes ved særlig skjerpende omstendigheter.

§ 17 bestemmer at det relevante tilsynsorganet kan gi den rapporteringspliktige pålegg om opphør av det lovstridige forholdet. Det er Tilsynsrådet for advokatvirksomhet som er relevant tilsynsorgan også når en advokat opptrer i egenskap av bostyrer. Tilsynsorganet kan sette en frist for å bringe forholdene i samsvar med pålegget. Dersom pålegget ikke etterkommes, kan tilsynsorganet ilegge engangs- eller løpende tvangsmulkt som er tvangsgrunnlag for utlegg.

Hvitvaskingsforskriften kap. 3 og 4 gir utfyllende bestemmelser til lovens regler, hvorav enkelte er aktuelle for bostyrere.

Konkursrådet vil i løpet av høsten påbegynne arbeidet med en utredning som tar for seg praktiske problemstillinger rundt hvitvasking i forhold til bostyrere.

 

 

Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS