Jubileumskonferansens andre dag

Jubileumskonferansens andre dag var inndelt i tre deler med debatt omkring hvert tema. De aktuelle tema var problemet med tomme boer, ”fresh start” og økonomisk kriminalitet i konkurs. Før debattene fremla blant annet Skattedirektør Bjarne Hope, landsdommer Lars Lindencrone Petersen og Økokrim-sjef Einar Høgetveit forberedte innlegg. Antall deltakere var betydelig lavere enn ved konferansens første dag, men dette var ønskelig fra Konkursrådets side for å kunne oppnå en aktiv debatt blant deltakerne.
Tomme boer Dagens første tema, problemet rundt de tomme boer, ble innledet av advokat Nete Weber fra Danmark. Hun pekte på forskjeller og likheter mellom Norge og Danmark, og fremhevet blant annet den vide adgangen man har i Norge til å pantsette selskapers aktiva. Hun konstaterte at danske boer har større andel frie aktiva, og at dette medfører økt interesse for konkursbehandlingen blant kreditorene. I Norge regner man rundt 80 % av samtlige konkursbo for å være tomme. Skattedirektør Bjørn Hope ønsket å markedsføre tilsagnsordningen, som etter hans mening er altfor lite benyttet. Tilsagnsordningen innebærer at det offentlige yter midler til fortsatt bobehandling, og Hope understreket at søknadene blir raskt avgjort. Dessuten er sannsynligheten for innvilgelse stor. Videre redegjorde skattedirektøren for problemene rundt prioritering av boene, som innebærer at bokettersyn blir foretatt i boer der det ventes å kunne hente mye. Han pekte på at taushetspliktbestemmelsene begrenser kommunikasjonen mellom skattemyndighetene og boet, og nevnte også vanskelighetene med å få informasjon tidsnok fra utlandet. Skattedirektøren anså det som positivt å øke rekvirentansvaret, da dette etter hans mening vil innebære færre konkursbegjæringer og nøyere arbeid i forkant av eventuelle begjæringer. Under den etterfølgende debatt ble dette innspill kritisert av flere deltakere, blant annet av førstebyfogd Ernst Moe. Chefskronofogde Fredrik Benndorf fra Stockholm, som leder en tilsynsmyndighet med oppgave å overvåke konkurser, redegjorde for organets funskjoner. Tilsynet skal kontrollere at konkursbehandlingen er lovlig og effektiv, men på grunn av stor arbeidsmengde må de tomme boene prioriteres bort. Organet har få sanksjonsmuligheter, og står svakt i forhold til de svenske bobestyrerne. En opprettelse av noe lignende i Norge var i følge Benndorf ikke å anbefale. Førstebyfogd Ernst Moe fra Stavanger byfogdembete presenterte i sitt innlegg en rekke løsninger på problemet rundt de tomme boene. Han foreslo blant annet å innføre en varslingsplikt for styret og revisor, lik det "Franske system". Videre konstaterte han at garantiordningen er et skritt i riktig retning, og han foreslo samtidig å avskaffe rekvirentansvaret. Moe pekte også på at økonomisk kriminalitet sjelden blir etterforsket av politiet, og han viste til England som eksempel for hvorledes ileggelse av konkurskarantene kan bli et effektivt hjelpemiddel. Der ilegges karantene som forelegg av forvaltningen, med adgang til domstolsprøving. Til slutt mente han det var problematisk med uerfarne skifterettsdommere som ikke har tilstrekkelig kompetanse og autoritet til å styre konkursbehandlingen. I den påfølgende åpne debatt ble rekvirentansvaret ytterligere debattert, i tillegg til politiets innsats for å bekjempe konkurskriminaliteten. Fresh start Andre bolk, som omhandlet fresh start (ny start), ble innledet av landsdommer Lars Lindencrone Petersen fra København. I Danmark har man lenge operert med et annerledes gjeldsordningsprogram enn i Norge. Der arbeides det med innføringen av et gjeldssaneringssystem som vil gi næringsdrivende en fresh start etter konkurs. Advokat Tom Hugo Ottesen og advokat Hans Lindell fra Sverige holdt også innlegg vedrørende fresh start-problematikken. Nytten av konkurskarantene ble diskutert, og man så også på mulighetene for å kunne fradømme en konkursgjenganger retten til å drive næring. Under debatten ble det hevdet at den store andel tomme boer dreier seg om tidligere enkeltmannsforetak med ingen eller få ansatte, og dagens saksbehandling er altfor ressurskrevende for den type boer. Det ble foreslått å innføre et gjeldssaneringssystem lik det danske for å gi mange konkursrammede næringsdrivende en ny start. Konkurskriminalitet Økokrim-sjef Einar Høgetveit åpnet tredje bolk med sitt innlegg. Han påpekte at 33 % av alle konkursboene i Oslo i 2003 ble innberettet til påtalemyndighetene, og ved 2 av 3 næringslivskonkurser foreligger det mistanke om konkurskriminalitet. Høgetveit mente man måtte ha fokus på tre forhold for å bedre politiets bekjempelse av økonomisk kriminalitet. For det første må man bedre organiseringen og øke ressursene, og arbeidet er godt på vei gjennom etableringen av økoteamene i alle norges politidistrikt. Dette er en tverrfaglig gruppe bestående av folk med bakgrunn fra politi, jus og økonomi/revisjon. For det andre må man i følge Økokrim-sjefen bedre kompetansen, og han mente Politihøgskolen her vil spille en aktiv rolle. Det skulle gis egne etterforskningskurs for de som jobber med økonomisk kriminalitet, og alle høgskolestudentene skal få en grunnleggende innføring. Til slutt måtte man se på lovgivningen, men etter innføringen av det lempede insolvenskrav i straffeloven, var denne i følge Høgetveit relativt god. Statsadvokat Henning Thiesen, leder for det danske SØK (tilsvarer Økokrim), holdt et innlegg hvor han innrømmet at konkurskriminaliteten til tider må priorieters ned i forhold til andre former for kriminalitet. Han mente derfor man måtte satse på andre virkemidler enn politiet, og foreslo å øke fokus på de formelle reglene ved mer effektiv sanksjonering. Videre ønsket han å innføre særlige næringsbrev som vilkår for å kunne drive i konkursutsatte bransjer. Til slutt foreslå Thiesen å styrke bostyrers rolle ved å sikre at utgiftene til videre undersøkelser blir dekket. Avdelingssjef Gunnar Stetler fra Ekobrottsmyndigheten i Stockholm viste i sitt innlegg hvordan påtalemyndigheten i Sverige argumenterte under hovedforhandlingen. Han redegjorde for de svenske straffebestemmelsene, og presenterte flere forhold som påtalemyndigheten vektla i vurderingen av hvorvidt det foreligger en insolvenslignenede situasjon. Til slutt holdt advokat Arne Laastad et innlegg hvor han tok utgangspunkt i virkelige konkurssaker og kritiserte politiet, og da særlig Økokrim, for deres håndtering av konkurskriminalitet. I den påfølgende åpne debatt ble politiets innsats ytterligere kritisert, og det ble ytret tvil om hvorvidt Politihøgskolens kurs er tilstrekkelig for å kunne etterforske store, tunge økonomiske saker. Det ble foreslått å ansette flere personer som har annen høyskolebakgrunn en politifolk, og som kan tilføre økt stabilitet og kunnskap ved de økonomiske etterfoskningsavsnittene. Avslutning og oppsummering Konferansen ble avsluttet av advokat Knut Ro, som holdt en kort oppsummering. Han pekte på at det gamle private konkursinstituttet, med formål å gi private fordringshavere forholdsmessig dekning gjennom et felles kreditorbeslag, ikke lenger fungerer etter det opprinnelige formålet. For å forbedre konkursinstituttet foreslo Ro en rekke virkemidler. Han ville for det første innføre regler om rekonstruksjon og ny start. Deretter foreslo han å skaffe boene flere frie midler, for dermed blant annet å skape mer interesserte kreditorer. Dette skulle skje gjennom å begrense pantsettelsesadgangen samt å endre konkursreglene vedrørende husleie og arbeidstakere. I tillegg ønsket Konkursrådet leder å rasjonalisere bobehandlingen ved aktiv bruk av elektroniske hjelpemidler. Til slutt foreslo Ro at politiet måtte følge opp straffbare handlinger i større grad. Han ønsket færre men bedre innberetninger til påtalemyndigheten.
Tips en venn Skriv ut