Du er her: Hjem/Eldre nyheter

Konkurser i oppdrettsnæringen ?

Fiskeridepartementet har nå ferdig sitt utkast til forskrift om konkurs hos en konsesjonær etter oppdrettsloven. Når forskriften trer i kraft vil den medføre endringer i rettstilstanden. Mens det tidligere var slik at en oppdrettskonsesjon ble inndratt av departementet ved en konkurs, vil den nå være et aktiva i boet som bostyrer kan realisere gjennom overdragelse. Advokat Agnar E. Sundbotten sier i et intervju at han ikke tror endringene vil medføre flere konkurser i oppdrettsnæringen. Fiskeridepartementet sier i en pressemelding at ikke et eneste selskap i oppdrettsnæringen har blitt slått konkurs de siste seks årene. Bakgrunnen for dette har vært at kredittinstitusjonene har ment at tapene ved en konkurs og dermed tap av konsesjon vil være så store at en slik situasjon for en hver pris måtte forhindres. Slik rettstilstanden har vært til nå har ikke en konsesjon til oppdrett av matfisk representert noen verdi for et konkursbo. Ved en konkurs hos en oppdrettsbedrift skal konsesjon(ene) tilbakeføres til fiskeridepartementet, og ikke retildeles til den som ønsker å kjøpe oppdrettsanlegget for videre drift. Departementet ønsker nå å endre denne praksis, for å fjerne ordningen som sagt med departementets egne ord medfører ” ubalanse i forholdet mellom kredittyter og debitor”. Forskriften vil gjøre det mulig for et konkursbo å retildele en oppdrettskonsesjon til den bostyrer innstiller, såfremt denne oppfyller vilkårene etter oppdrettsloven. Etter forskriftens § 3 vil bostyrer ha 14 dager på seg til å overdra konsesjon(e) til andre oppdrettere, som da vil måtte søke departementet om midlertidig konsesjon for å drive anlegget videre. Departementet skriver i den anledning at en slik midlertidig konsesjon skal være ”kurant” å få. Hensikten med å åpne for retildeling til annen konsesjonær er å bedre kredittilgangen til oppdrettsnæringen. Departementet skriver i sin merknader til forskriften følgende: ” Hensikten med å gi erverver større sikkerhet for retildeling er å skape forutberegnlighet i forhold til at den verdi konsesjonen representerer ved konkurs vil tilfalle boet og således kunne tjene til dekning av loddeiernes, dvs. kreditorenes krav. En slik regulering antas å ville bedre kredittilgangen til næringen.” Advokat Agnar E. Sundbotten, partner hos Rasmussen & Broch og med bred erfaring i håndtering av oppdrettskonsesjoner, sier i en kommentar til Konkursrådet at han ikke tror forskriften vil føre til flere konkurser i oppdrettsnæringen. - Det avgjørende for et oppdrettsselskaps finansielle stilling og kredittmuligheter vil alltid være den økonomiske verdien selve konsesjonen utgjør. Verdien på konsesjonen varierer, og er blant annet avhengig av utviklingen av prisene for oppdrettslaks. Han uttaler videre at trusselen om konkurs nok vil kunne gjøre det enklere for oppdrettsselskapene å få kreditt. - At konsesjonen nå kan realiseres til fordel for kreditorene i en konkurs vil kunne medføre et økt press på konsesjonærene fra bankene. De vil nå måtte forholde seg til trusselen om at konkurs er en reell mulighet, og at konsesjonen da vil kunne overføres til andre. Forskriften vil ikke medføre at konsesjonen i seg selv gjøres tilgjengelig som panteobjekt. Forskriften er nå sendt ut på høring, med frist for uttalelse satt til 1. april 2003. Hele forskriften med merknader til den enkelte paragraf finner du her. Se også Aftenpostens oppslag om dette her. Illustrasjon Anders Christensen.
Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS