Du er her: Hjem»Eldre nyheter

Konkursforskriftens slettingsfrist foreslått fjernet

Brønnøysundregistrene har foreslått å fjerne 10-års fristen for sletting av opplysninger i konkursregisteret, jfr. konkursforskriftens § 11. Forslaget ble oversendt Justisdepartementet, som utferdiget et høringsnotat for å få utredet spørsmålet ytterligere før de gikk videre med saken. Forslaget har vært omtalt i Dagsavisen, hvor det bl.a. fremgår at direktør Georg Apenes i Datatilsynet stiller seg kritisk til forslaget. Artikkelen kan dere lese her. Nedenfor følger forslaget fra Brønnøysundregistrene, samt Justisdepartementets høringsnotat.

Brønnøysundregistrenes forslag: Forslag til endring av 10-årsfristen for sletting av opplysninger i Konkursregisteret 10-årsfristen for sletting av opplysninger i Konkursregisteret nærmer seg, jf. konkursforskriften 1993 § 11. I den forbindelse er det ønskelig med en vurdering av regelen. Brønnøysundregistrene foreslår at de registrerte opplysninger i Konkursregisteret ikke slettes etter 10 år. Hovedbegrunnelsen for dette standpunkt ligger i den verdi opplysningene kan ha historisk og forskningsmessig. Dette samsvarer godt med arkivlovens formål. Det er videre nødvendig å vurdere hvem som skal ha tilgang til opplysningene utover de 10 årene. Personvernhensyn kan tale for en snevrere adgang enn den konkursforskriftens § 10 tillater.

Bakgrunn Hovedformålet med opprettelsen av Konkursregisteret i 1993 var å legge forholdene bedre til rette for avdekking og bekjempelse av konkurskriminalitet. Et annet formål var å lette bostyrers og skifteretters arbeid. Det har vist seg at ordningen med Konkursregisteret virker effektiviserende på bobehandlingen. De fleste bostyrere og skifteretter er fornøyd med ordningen. Når det gjelder avdekkingen av kriminelle forhold er Konkursregisterets betydning noe usikker. Et forholdsvis stort antall bo blir innstilt etter kkl. § 135 grunnet manglende midler. Utilstrekkelige midler kan være en årsak til at bostyrer ikke har ressurser til å avdekke mulige kriminelle handlinger. Flere av høringsinstansene var skeptiske til opprettelsen av Konkursregisteret. Konkurslovutvalget og Datatilsynet uttalte blant annet: ” Når avdekkingen av økonomisk kriminalitet er en så sentral målsetting bak opprettelsen av registeret, er det ikke til å unngå at det vil bli oppfattet som negativt å bli registrert i registeret. ”, jfr. Ot.prp. nr.92-93 om lov om endringer i konkursloven. Vi antar at denne skepsisen dannet bakgrunnen for slettingsregelen i konkursforskriftens § 11.

Vurdering Brønnøysundregistrene er av den oppfatning at de opplysninger som Konkursregisteret har, vil være av historisk og forskningsmessig verdi. Det vil antagelig være mulig å finne en del dokumentert i andre registre. Opplysningene vil derimot ikke foreligge samlet slik som i Konkursregisteret. Et fullstendig register vil kunne gi et mer helhetlig bilde av årsakene til konkurs. I tillegg kan opplysningene bidra til økt kunnskap om type selskaper som har eksistert, selskapsstrukturene og ikke minst gi informasjon om samfunnet generelt. Vår oppfatning støttes av arkivlovens § 1, som har som formål å sikre arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at disse kan bli tatt vare på. Det er bevaring og tilgjengeliggjøring som er formålet med loven. Vi er videre av den oppfatning at Konkursregisteret kan ha verdi for politi -og påtalemyndighet, og da særlig for Økokrim.

Hovedformålet med opprettelsen av Konkursregisteret var som tidligere nevnt bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Ilagt konkurskarantene blir registrert sammen med det enkelte bo. Denne informasjon vil kunne ha betydning for å få redusert antallet konkursgjengangere som opererer utover en 10-årsperiode. Det kan anføres at også denne type informasjon finnes hos skifterettene. På den annen side foreligger dokumentasjonen samlet i registeret, noe som vil forenkle arbeidet for politi - og påtalemyndighet. Dersom sletting skal gjennomføres slår regelverket for offentlig materiale fast at arkivmateriale bare kan kasseres etter regler gitt eller godkjent av Riksarkivaren. Loven skal sikre at arkiver blir bevart for ettertiden dersom de oppfyller lovens formål, jfr. arkivlovens § 1.

Det er bare materiale uten tilstrekkelig dokumentasjonsverdi som kan fjernes fra arkivene og kasseres. Hva slags materiale dette er, må være definert i forskrift eller godkjennes av Riksarkivaren, jfr. arkivlovens § 9 litra c. En mulig konsekvens av dette kan være at Riksarkivaren bare godkjenner at deler av opplysningene blir slettet. Dette vil bli en uforholdsmessig tidkrevende og vanskelig jobb. I forbindelse med en eventuell bevaring av opplysningene utover 10 år, bør det vurderes hvem som skal ha tilgang til opplysningene. Personvernhensyn taler for en snever innsynsrett. Det bør muligens innføres en ordning hvor opplysningene bare skal være tilgjengelige i forskningsøyemed. På den annen side kan det tenkes tilfeller hvor politi- og påtalemyndighet vil kunne miste viktig informasjon, spesielt ved etterforskning hvor det er mistanke om gjentatte kriminelle handlinger som strekker seg over lengre tidsrom enn 10 år.

Brønnøysundregistrene foreslår på denne bakgrunn at konkursforskriftens § 11 2. endret til: Forslag til endring av konkursforskriftens § 11. Nåværende § 11 annet ledd utgår. Opplysninger etter § 10 er offentlig tilgjengelig i fem år etter avsluttende kjennelse eller utlodning. Opplysninger fra Konkursregisteret skal etter ti år bare være tilgjengelig for domstolene og politi- og påtalemyndighet. Justisdepartementet høringsnotat: Høring - Forslag til endring av tiårsfristen for sletting av opplysninger i Konkursregisteret. Justisdepartementet har mottatt fra Brønnøysundregistrene forslag til endringer i forskrift av 23.08.1993 nr. 824 om konkursregisteret, § 11. Brønnøysundregistrene forslår å oppheve gjeldene regel i § 11 annet ledd om at opplysninger i Konkursregisteret skal slettes etter ti år. Det foreslås derimot at ”Opplysninger fra Konkursregisteret skal etter ti år bare være tilgjengelig for domstolene politi- og påtalemyndighet.”

Departementet bemerker at det i forslaget bør tilføyes at opplysningene i Konkursregisteret også etter ti år bør være tilgjengelige for den de gjelder. En ber også høringsinstansene vurdere hvorvidt opplysningene også bør være tilgjengelige for andre, f.eks. forskningsmiljøer. Vi imøteser høringsuttalelser innen 8. mars 2003. Vi ber om å få uttalelsene om mulig tilsendt som e-post (bjorn.age.hamre@jd.dep.no) i tillegg til vanlig papirkopi.

 

Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS