Konkursinstituttet og økonomisk kriminalitet

Hovedformålet med en konkursbehandling er å avvikle debitors virksomhet, realisere aktiva og fordele midlene blant kreditorene. Konkursinstituttet er altså i første rekke et instrument som skal ivareta kreditorenes interesser. Men konkursinstittuttet skal også ivareta andre formål. Et viktig sideformål er at skyldnerens forretningsførsel kontrolleres gjennom bobehandlingen, slik at konkursbehandlingen kan bidra til å avdekke økonomisk kriminalitet. Dette er et aspekt ved bobehandlingen som har fått økt oppmerksomhet i de senere år. Undersøkelser har vist at det i så mange som to av tre boer foreligger mistanke om konkurskriminalitet. Samfunnet påføres store kostnader gjennom forbrytelser i gjeldsforhold. Særlig utgjør "konkursryttere" et stort problem. Men samtidig er det viktig å være oppmerksom på at det å gå konkurs i seg selv ikke er straffbart, og i tilfeller hvor det ikke er straffbare forhold inne i bildet, kan konkursbehandlingen sikre en ordnet og rettferdig gjennomføring av de bedriftsnedleggelser som er en følge av omstillingsbehovet i næringslivet til enhver tid.
Etter en nedgang i antall konkurser på midten av 90 - tallet, ser vi nå en tendens til økning i antallet konkurser. I 1998 ble det registrert 3726 konkurser og tvangsavviklinger, mens tallet for 2000 er 4165 konkurser og tvangsavviklinger per 31. oktober.

1. januar 2000 trådte en rekke endringer i konkursloven i kraft. Endringene hadde bakgrunn i Ot. prp. nr. 26 (1998-99) om endringer i konkurs- og pantelovgivningen mv. Endringene i konkursloven har bl. a. som formål å forenkle og effektivisere bobehandlingsprosedyrene. Men det er også gjort endringer med sikte på å bidra til bekjempelsen av konkurskriminalitet. For å bedre kommunikasjonen mellom bostyrer og påtalemyndigheten er det gitt nye regler i konkursloven §§ 120 og 122a som utvider og presiserer boets informasjons- og bistandsplikt overfor påtalemyndigheten og Kredittilsynet med hensyn til opplysninger om mulige straffbare forhold i forbindelse med konkursen. I konkursloven § 101 er det tatt inn en regel om at skyldnerens revisor og regnskapsfører plikter å utlevere regnskaper og regnskapsmateriale til konkursboet og å gi boet opplysninger om skyldnerens regnskaps- og forretningsforhold. Tilgang til regnskapene er viktig for å kunne avdekke kriminelle forhold. Det er også gjort en tilføyelse i dekningsloven § 5-4 som gir adgang til omstøtelse av utbetalinger etter kjøps-, leie- og tjenesteavtaler mellom nærstående. Slike utbetalinger kan omstøtes dersom vederlaget for avtalene klart overstiger det som ville vært avtalt mellom uavhengige avtaleparter. Formålet med regelen er å hindre spekulasjon i konkursinstituttet.

I de senere år har det vært et stort antall konkursboer som innstilles etter konkursloven § 135 fordi det ikke finnes nok midler i boet til å dekke fortsatt bobehandling. At behandlingen av et konkursbo innstilles er uheldig av flere grunner. De fleste usikrede kreditorene blir stående igjen uten dekning, og bobehandlingen blir summarisk. Dette reduserer sjansene for å avdekke unndratte midler eller straffbare forhold i forbindelse med konkursen. Vissheten om at bobehandlingen vil bli innstilt hvis det ikke finnes midler kan dermed bli et motiv for å tømme en virksomhet for aktiva før konkursen inntrer. At det gjennomføres en fullstendig bobehandling kan også være en motvekt mot lettsindige forretningstransaksjoner og omstøtelige og svikaktige disposisjoner, og ha betydning for de næringsdrivendes vilje til å føre ordentlige regnskaper.

Justisdepartementets garantiordning for fortsatt bobehandling har som hovedformål å avdekke kriminalitet som kan danne grunnlag for en videre strafferettslig forfølgning fra påtalemyndighetens side. I statsbudsjettet for 2001 er det gitt fullmakt til å gi betingede tilsagn om tilskudd til slik bobehandling for 6,1 millioner kroner.

Justisdepartementet vil sende ut høringsbrev om tiltak for å sikre midler til å drive en forsvarlig bobehandling. Bakgrunnen for dette er et vedtak Stortinget traff i forbindelse med behandlingen av Ot. prp. nr. 26 (1998-99). I proposisjonen var det foreslått en regel om legalpant for boomkostninger, som ikke ble vedtatt av Stortinget. Stortinget vedtok i stedet å be Regjeringen utrede ulike måter å sikre at det er nok verdier i konkursboer til å kunne drive en forsvarlig bobehandling. Justisdepartementet vurderer også å sende på høring forslag til spesielle beslutningsprosedyrer ved tilbakesalg av boets eiendeler til konkursskyldneren. Bakgrunnen er at muligheten for tilbakesalg av boets eiendeler til konkursskyldneren kan utgjøre et vesentlig element i en del planlagte konkurser. Departementet vurderer også å sende på høring et forslag om å gi boet rett til å overdra leieretter sammen med en samlet overdragelse av skyldnerens virksomhet. Bakgrunnen er at leiekontrakter kan utgjøre et element i planlagte konkurser ved at et holdingselskap som har hånd om leiekontraktene tapper driftsselskapet for midler som så styres mot konkurs. Personene bak selskapene ønsker å fortsette virksomheten (men med sanert gjeld) og har gjort leiekontrakten uoverdragelig. Et slikt lovforslag vil gi boet mulighet for å nyttiggjøre seg leiekontrakten ved overdragelse av virksomheten.

I NOU 1999: 23 forbrytelser i gjeldsforhold er det foreslått endringer i straffeloven kapittel 27 om forbrytelser i gjeldsforhold. Bakgrunnen er et ønske om å forenkle og effektivisere disse reglene. Justisdepartementet vil arbeide videre med disse forslagene.

I arbeidet mot konkurskriminalitet spiller også Konkursrådet en rolle.

Konkursrådet har som oppgave å arbeide for en effektiv, praktisk og resultatorientert konkursbehandling innenfor rammen av de gjeldende lover og forskrifter, og fremme harmonisering av praksis i de forskjellige landsdeler. En viktig del av dette er arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

Allerede ved opprettelsen av Konkursrådet i 1994 hadde det fra flere hold vært påpekt at de ulike etater som ble berørt av konkursarbeidet, ikke i tilstrekkelig grad koordinerte og prioriterte dette arbeidet. Et annet problem var at det var vanskelig å få oversikt over hvilke etater som ble berørt når et selskap gikk konkurs, med den følge at straffbare forhold ikke ble oppdaget eller ble oppdaget så sent at saken allerede var avsluttet. Det nyopprettede Konkursrådet fikk som en av sine første oppgaver å kartlegge disse forholdene nærmere.

Den 25. oktober 2000 ble det arrangert en stor konferanse om konkurskriminalitet i Oslo. Konferansen fikk stor oppslutning og hadde over 200 deltakere. Både advokater, revisorer, domstol, politi, skattemyndigheter og andre offentlige etater var representert. Det må antas å være av stor betydning for arbeidet mot konkurskriminalitet at Konkursrådet på denne måten sørger for å bringe sammen de ulike aktørene til diskusjon av felles problemer og strategier for fremtidig samarbeid.

I juni 2001 vil Konkursrådet befinne seg på reise i Troms og Nordland. Her vil den praktiske bobehandlingen i utvalgte rettskretser bli gjennomgått og evaluert. En del av dette ville være å se nærmere på hvordan straffbare forhold blir fulgt opp etter at konkurs er avsluttet, og hvordan samarbeidet mellom de involverte parter fungerer.

Arbeidet mot konkurskriminalitet er kun en del av det svært viktige arbeidet som gjøres i Konkursrådet. Rådet er i dag etablert på permanent basis og spiller en viktig rolle som rådgiver og veileder innenfor konkursarbeidet, slik det også trolig vil gjøre det inn i det nye årtusenet.

Det er å håpe at de regelendringer som er vedtatt og de som blir foreslått kan bidra til å lette arbeidet mot konkurskriminalitet. Samtidig er det viktig at samarbeidet mellom bostyrere og påtalemyndigheten fungerer best mulig på dette området. Justisdepartementet håper også at garantiordningen for fortsatt bobehandling og Konkursrådets virksomhet vil bidra til å lette arbeidet med bekjempelse av økonomisk kriminalitet i forbindelse med konkurser.


Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS