Konkursrådets jubileumskonferanse

Torsdag 23. september 2004 ble første dag av Konkursrådets jubileumskonferanse avholdt på Holmekollen Park Hotel i Oslo. Konkursrådet ønsket særlig å fremheve et nordisk og europeisk perspektiv på konkursretten, med foredragsholdere fra Sverige og Danmark i tillegg til Eva Jolys redegjørelse for den nye franske konkurslov. Vel 150 deltakere var møtt opp til konferansens første dag, som foregikk i skoglige omgivelser med flott utsikt over Oslofjorden.
Dørums åpningstale Konkursrådets leder, advokat Knut Ro, ønsket velkommen til konferansen og fremhevet samtidig konferansens nordiske perspektiv. Justisminister Odd Einar Dørum holdt deretter en åpningstale hvor han blant annet understreket Konkursrådets viktige rolle som formidler av informasjon og kunnskap til næringslivets aktører. Han rettet søkelyset på bekjempelse av økonomisk kriminalitet, og poengterte at dette må bekjempes uten at man står i fare for å miste rettsstaten. Dørum mente man ikke kun måtte ha fokus på individets vern mot staten, men også statens ansvar for å verne borgerne mot andre borgere. Justisministeren savnet en større debatt omkring rettsstaten og rettspolitiske spørsmål, og han hevdet noe av dette skyldes juristenes låste roller. I følge Dørum føler juristene seg ofte bundet i rollen som eksempelvis påtalemyndighet eller dommer, og dette hindrer en konstruktiv debatt. Den nye franske konkursloven Eva Joly, spesialrådgiver for Justisdepartementet, holdt et innlegg vedrørende de forskjellige konkursreformer som finner sted i Frankrike. De går blant annet ut på å innføre en forliksordning, som vil fortone seg noe forskjellig avhengig av firmaets økonomiske situasjon. For selskap som enda ikke er insolvente, men hvor det er klart at det vil oppstå forutsigbare vanskeligheter, skal det etter reformen være mulig å inngå forlik med noen utvalgte kreditorer. I et slikt forlik vil det være tillatt å gi nye garantier, og resultatet av forliket er hemmelig. For selskap som har større vanskeligheter, innledes det samtaler med samtlige kreditorer med det formål å få i stand en form for restrukturering. Det kreves ikke enstemmighet blant kreditorene for å få igjennom forliket, og dette mener Joly er en stor fordel. I tillegg er de offentlige fordringshavere delaktige i forliket, og kan bli pålagt å gi avkall på skattefordringer. Svensk og Dansk praksis Etter lunsj redegjorde professor Mikael Möller for reformeringen av den svenske konkurslovgivningen. Deler av reformen trådte i kraft januar 2004, men en god del inntrer ikke før januar 2005, så man er foreløpig noe usikker på virkningene. Retsassessor Jeanette Melchior fra Sø- og handelsretten i København redegjorde deretter for den danske behandling av konkurs og tvangsavviklingsboer. Professor Mads Henry Andenæs fra univesitetet i Oslo holdt et foredrag om formålet med bobehandlingen, hvor han ønsket å videreføre debatten om konkursbehandlingens fremtid. Andenæs stilte spørsmålet om hvorvidt konkursbehandling er ønskelig, og trakk som konklusjon at selv i dagens situasjon med et stort flertall av innstillingsbo er konkursinstituttet nødvendig for å foreta en ordnet avvikling og eventuelt få avdekket ulovlige forhold. Advokat Leif Petter Madsen holdt deretter et foredrag om etiske problemstilligner rundt rådgivning til klienter i insolvenslignende situasjoner. Konferansens første dag ble avrundet med et foredrag av sorenskriver Knut Rønning og student Svenn Richard Mathisen om utfordringer og muligheter i fremtidens bobehandling sett i lys av den teknologiske utviklingen. Ved leting etter skyldnerens eiendeler vil elektroniske spor være til stor nytte. De pekte også på at det som følge av teknologien oppstår en hel rekke nye former for eiendeler hos skyldnerne, slik som dataprogrammer, databaser og websider. Det ble til slutt trukket frem hvorledes elektroniske hjelpemidler kan og vil effektivisere saksbehandlingen. Senere på kvelden ble det arrangert en vellykket middag på konferansehotellet.
Tips en venn Skriv ut