OVERSIKT OVER DE VIKTIGSTE REGLENE FOR KRAV SOM KAN DEKKES OVER LØNNSGARANTIORDNINGEN

1. Hvilke krav som omfattes av lønnsgarantiordningen

Garantien omfatter forfalte krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold, herunder feriepenger, krav mot arbeidsgiver for pensjon og tapt arbeidsvederlag, samt mulige renter og rimelige kostnader ved inndrivelse av slike krav.

Utenfor garantien faller f eks bilgodtgjørelse, diettgodtgjørelse, dekning av abonnementer for telefon og aviser ol. Slike krav dekkes som hovedregel ikke.

2. Krav som ikke dekkes:

a. Vederlag til arbeidstaker som selv eller sammen med sine nærstående har hatt eierandel i virksomheten med minst 20 prosent.

b. Vederlag til arbeidstaker som har vært daglig leder.

c. Vederlag til arbeidstaker som har vært styremedlem, unntatt arbeidstakernes valgte representant.

d. Vederlag til arbeidstaker som er nærstående til daglig leder eller nærstående til personer som alene eller samlet har hatt en eierandel i virksomheten på minst 20 prosent.

3. Begrensninger i tid:

a. Lønn

I. Opptjent, ikke utbetalt lønn

For vederlag som refererer seg til opptjent, ikke utbetalt lønn, må kravets forfallstid (normal lønningsdag) ikke ligge lenger tilbake enn fire måneder før fristdagen. Fristdagen er som hovedregel den dag da konkursbegjæringen kom inn til retten – altså normalt noen dager før konkursåpning. Bobestyrer vil kunne opplyse når fristdagen er.

Unntak:

Krav som forfalt til utbetaling tidligere enn fire måneder før fristdagen kan dekkes dersom arbeidstakeren uten ugrunnet opphold:

-         har forsøkt å inndrive kravet, men ikke rukket å skaffe seg utlegg som boet må respektere.

-         eller har tatt nødvendige skritt for å få åpnet konkurs i skyldnerens virksomhet, men ikke innen fire måneder etter forfallstid har nådd å fremsette konkursbegjæring som blir tatt til følge.

II. Lønn i oppsigelsestiden

Lønn i oppsigelsestid dekkes ikke utover oppsigelsesfrister som følge av arbeidsmiljøloven § 58 nr 1-4, med mindre lengre oppsigelsesfrist følger av tariffavtale som er inngått tidligere enn seks måneder før fristdagen.

Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven er en oppsigelsestid på 1 måned se lovens § 58 nr.1.

I visse tilfeller har man rett til en oppsigelsestid utover 1 måned. Det vises til lovens § 58 nr 2-4.

Lønn i oppsigelsestiden utbetales med fradrag av mottatt arbeidsledighetstrygd og annen inntekt som kommer isteden for lønn hos skyldneren.

III. Maksimumsgrense

Vederlag for lønn (opptjent både før og etter konkursåpning) kan dekkes for maksimalt seks måneder.

b. Feriepenger

I. Opptjente, ikke utbetalte feriepenger

Feriepenger må som er opptjent de siste 24 måneder før fristdagen er også prioritert, med mindre forfallstid (normal utbetalingstid) ligger lenger tilbake enn fire måneder før fristdagen.

II. Feriepenger i oppsigelsestid

Feriepenger av lønn i oppsigelsestid dekkes med normalt 10,2 prosent. (For arbeidstakere over 60 år er satsen 12,5 %)

Feriepengegrunnlaget i oppsigelsesperioden reduseres med fradrag av annen inntekt De får.

III. Maksimumsgrense

Feriepenger kan maksimalt dekkes for en periode på 30 måneders opptjening.

4. Øvre beløpsgrense

Øvre beløpsgrense for lønnsgarantidekning fra Direktoratet for arbeidstilsynet er tre ganger folketrygdens grunnbeløp. Det er grunnbeløpet på fristdagen som er avgjørende. For tiden er 3 G kr 147.270-.

5. Sykemeldte/permitterte arbeidstakere

Dersom De har vært sykemeldt før oppsigelsen begynte å løpe, begrenses lønnsgarantidekning for denne perioden til arbeidsgiverperioden, jf. folketrygdl. § 8-19 (16 dager). Dersom De er eller blir sykmeldt i oppsigelsestiden,  har De ikke krav på dekning av lønn (ut over arbeidsgiverperioden) før De blir friskmeldt.

Dersom De har vært permittert før konkursåpning, begrenses lønnsgarantidekningen for denne perioden til arbeidsgiverperioden, jf. permitteringsl. § 3 nr. 1 (3 dager). Ved konkursåpning gjeninntrer lønnsplikten, med tilsvarende mulighet til å få dekning fra lønnsgarantien.

6. Oppsigelsestiden - melding som arbeidsledig

Dersom De krever lønn i oppsigelsestiden dekket av boet, plikter De også å arbeide for boet i oppsigelsestiden hvis dette kreves.

Dersom De ikke straks får nytt arbeide må De melde Dem arbeidsledig.

Derom De vil kreve dividende av deres lønnskrav må de etter deknl § 7-11 melde Dem arbeidsledig ”uten ugrunnet opphold” og være reel arbeidssøkende.

Vilkårene for å få lønnsgarentidekning i oppsigelsestiden er ikke sammenfallende med vilkårene for å få dekket lønnkrav av boet som dividendefordring. Etter lønnsgarantiforskriften (lgf.)§ 3-3 slik de lyder må man melde seg arbeidsledig ”innen 14 dager etter konkursåpning”. Fristen for å melde seg arbeidsledig er med andre ord forskjellig formulert i de to bestemmelsene. Inntill reglene endres og sik at det blir samsvar mellom loven og forskriftene vil det praktiseres et krav om at man som hovedregel må melde seg arbeidsledig innen fire uker etter konkursåpning. Meldeplikten må overholdes i hele dekningsperioden.

Jeg anmoder Dem derfor om å melde Dem arbeidsledig umiddelbart dersom De vil kreve lønn i oppsigelsestiden dekket.

7. Fradrag for annen inntekt i oppsigelsestiden

Lønn i oppsigelsestiden utbetales med fradrag av annen inntekt De får. Mottatt arbeidsledighetstrygd og annen inntekt som kommer isteden for lønn hos skyldneren, skal således trekkes ifra når kravet skal beregnes.

Boet pålegger Dem med dette straks å melde fra skriftlig dersom De har fått utbetalt lønn fra ny arbeidsgiver, eller arbeidsledighetstrygd / sykepenger for den perioden De har søkt lønnsgaranti.