Mulige årsaker til og konsekvenser av økonomisk kriminalitet i konkurssaker. En sammenligning fra 1992 til 2002.

Diplomoppgave ved siviløkonomstudiet ved Handelshøyskolen BI, Sandvika.

Spesialiseringsretning regnskap og skatt.


Av Jon Neergaard Dahle-Eliassen
Anders Hjelle
Eirik Horjen



Innholdsfortegnelse

1.0. INNLEDNING
1.1. Bakgrunn og motivasjon
1.2. Om oppgaven
1.3. Målgruppen
1.4. Problemstillingen
1.5. Utvalget

2.0. ØKONOMISK KRIMINALITET OG KONKURS – EN OVERSIKT
2.1. Økonomisk kriminalitet
2.2. Grunnlaget for konkurs
2.3. Rekvirentansvar
2.4. Rettsgebyr
2.5. Bostyrers arbeid
2.6. Straff
2.6.1. Aktuelle straffebestemmelser
2.6.2. Forsinkelsesbegyr
2.6.3. Straffbarhetsvilkår
2.6.4. Krav til bevis
2.6.5. Ansvarsforholdet
2.6.6. Straffeutmåling

3.0. Teorifundament

4.0. METODE OG FORSKNINGSDESIGN
4.1. Teori og modell
4.2. Strategi, design og metodevalg
4.3. Validitet og reliabilitet
4.4. Utvalg
4.5. Datainnsamling
4.6. Dataanlyse

5.0. ENBESKRIVELSE AV KONKURSBOENE 5.1. Deskriptiv statistikk
5.2. Oppsplitting av utvalget
5.3. Konkursrekvirenter
5.4. Konkurskarantene
5.5. Bostyrers vurdering av mulig straffbare forhold
5.6. Bostyrers prediksjonsevne
5.7. Offentliggjøring av årsregnskapene
5.8. Konkursboets behandlingstid i skifteretten
5.9. Antall ansatte
5.10. Konkursboets økonomiske stilling
5.10.1. Om tabellene
5.10.2. Krav mot konkursboet eksklusiv omkostninger
5.10.3. Omkostninger
5.11. Selskapenes størrelse forut for konkurs
5.12. Den økonomiske utviklingen over tid
5.13. Panteheftelser

6.0. HYPOTESER
6.1. Om brudd på regnskapslovgivningen kamuflerer andre former for konkurskriminalitet
6.1.1. Bakgrunn
6.1.2. Hypotese
6.2. Hvilke fordeler oppnås ved å tømme boet for verdier
6.2.1. Bakgrunn
6.2.2. Hypotese
6.3. Påføres kreditorene ekstra store direktetap som følge av konkurskriminalitet
6.3.1. Bakgrunn
6.3.2. Hypotese

7.0. KAN BRUDD PÅ REGNSKAPSPLIKTEN KAMUFLERE ANDRE STRAFFBARE FORHOLD?
7.1. Tester
7.2. Resultater

8.0. HVILKE FORDELER OPPNÅS VED Å TØMME SELSKAPET FOR VERDIER I FORKANT AV KONKURSÅPNING
8.1. Konsekvenser av innstiltbobehandling

9.0. PÅFØRES ORDINÆRE KREDITORER EKSTRA STORE TAP SOM FØLGE AV KONKURSKRIMINALITET?

10.0. LOVENDRINGER
10.1. Regnskapslovens endringer
10.2. Revisorloven
10.2.1. Klient
10.2.2. Påtalemyndighetene
10.2.3. Bostyrer

11.0. SAMMENLIGNINGSDELEN
11.1. Utviklingen av konkurser fra 1994 til 2002
11.2. Effektivitet i bobehandlingen
11.2.1. Gjennomsnittlig kreditortap
11.2.2. Bostyrers oversendelse til påtalemyndighet
11.3. Konkursrekvirent
11.4. Kreditortap/dividende
11.5. Omkostninger/salærer
11.6. Bransjeforskjeller

12.0. POLITIUNDERSØKELSEN

14.0. OPPSUMMERING

15.0. REFERANSELISTE

Vedlegg 1 – Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet
Vedlegg 2 – Registreringsskjema brukt i Oslo skifterett
Vedlegg 3 – Variabelliste
Vedlegg 4 – Tabeller
Vedlegg 5 – Rapport utarbeidet for Oslo Politidistrikt




Sammendrag
 

Formålet med denne studien er å besvare fire spørsmål relatert til mulige virkninger av konkurskriminalitet i aksjeselskaper: (I) I hvilken grad benyttes brudd på regnskapslovgivningen som kamuflasje for andre former for konkurskriminalitet? (II) Hvilke fordeler oppnås ved å tømme selskaper for verdier i forkant av konkursåpning? (III) Påføres de ordinere kreditorene ekstra store direkte tap når det foreligger konkurskriminalitet? (IV) Har mønsteret for konkurskriminalitet med bakgrunn i spørsmål I - III forandret seg i forhold til Langli (1994) og har endringer i lovverket hatt noen innvirkning på utviklingen? Spørsmålene besvares ved empiriske analyser av 773 avsluttede konkursbo fra Oslo skifterett i perioden 01.07.2001 - 30.06.2002. Studien analyserer mulige årsaker til og virkninger av konkurskriminalitet som avdekkes under konkursbehandlingen av aksjeselskaper, da spesielt med fokus på illegal regnskapsmanipulasjon. I tillegg til å besvare disse fire spørsmålene ønsket vi også å følge opp de konkursboene som ble oversendt til Oslo politidistrikt. Dette for å se hva som skjer med sakene etter at de er blitt oversendt til politiet fra bostyrer.

Det empiriske svaret på spørsmål (I) er nei. Vi har ikke klart å finne signifikante sammenhenger her. Meget overraskende viser tallmaterialet at bostyrerene gjennomsnittlig mistenker flere straffbare handlinger i bo som ikke har overholdt plikten om å sende inn regnskaper til Brønnøysundregisterene enn de som har overholdt innsendelsesplikten. Spørsmål (II) viser det seg at fordelene ved å tømme bo i forkant av konkurs ikke gir de fordeler mange tror. Sannsynligheten for å bli anmeldt til politiet viste seg å være upåvirket av hvorvidt bobehandlingen ble innstilt på grunn av manglende midler i boet eller ikke. I spørsmål (III) har vi funnet klare indikasjoner på at kreditorene blir påført større tap som følge av konkurskriminalitet, men vi har ikke klart å lage gode estimater på hvor mye større tap kreditorene påføres. Svarene på spørsmål (IV) er både ja og nei. Det har funnet sted endringer fra Langli (1994) til i dag. Noen av disse endringene har vi relatert til endringer i lovverket. Spesielt har vi tatt for oss den nye regnskapsloven av 15.06.1998 og den nye revisorloven av 15.01.1999. Vi har sett at andelen manglende regnskaper har gått noe ned mens konkursbo som har blitt tvangsoppløst på grunn av manglende revisor har økt betraktelig. Resultatene fra undersøkelsen hos Oslo Politidistrikt ga oss spennende resultater. Tallmaterialet gir ikke generaliserbare konklusjoner, men det viser seg at politiet og bostyrerene har en lang vei å gå med tanke på samhandling.


1.0 INNLEDNING

1.1 Bakgrunn og motivasjon
 

Konkurs er et ord som i de fleste menneskers øyne er svært negativt ladet. For mange en katastrofe. For andre et mislykket eventyr. For noen en mulighet til å berike seg (Dullum 1994). Det er nettopp den siste gruppen vi vil rette våre øyne mot i denne oppgaven. Av 1177 avsluttede konkursbo i Oslo skifterett i perioden 01.07.2001 - 30.06.2002 inneholder mange av disse konkursene mistanke om økonomisk kriminalitet[1]. Flere studier viser at det foreligger mistanker om konkurskriminalitet i omlag to tredjedeler av konkursboene etter selskaper som har drevet næringsvirksomhet[2]. Mistanker oppstår følgelig svært ofte, og det er nærliggende å trekke den konklusjon at konkurskriminalitet er et stort samfunnsmessig problem. Denne studien søker å analysere årsakene til, og konsekvensene av konkurskriminalitet.


1.2 Om oppgaven
 

Med utgangspunkt i dagens økende tendens[3] av selskaper som går konkurs har vi gjort en undersøkelse for å analysere årsaker til at konkurskriminalitet oppstår, og analysere mulige konsekvenser av dette. Vi har sammenlignet våre resultater med en lignende undersøkelse gjennomført tidlig på 90-tallet (Langli 1994) for å se hvordan utviklingen har vært i perioden. Vi har ikke vært i stand til å gi presise konklusjoner på de ulike utviklingstrekk, men vårt mål har vært å drøfte mulige årsaker til endringene. Eksempelvis har vi drøftet hvorvidt regnskapsloven av 15.06.98, som trådte i kraft 1.1.1999, har hatt noen effekt på omfanget av konkurskriminalitet. For oss er dette en enestående mulighet til å tilegne oss kunnskaper om et aktuelt problemområde. En slik undersøkelse representerer praktisk anvendelse av regnskaps- og juridiske kunnskaper, noe som vil være aktuelt både i akademika og i næringsliv. Den forskning vi nedlegger har til hensikt å avdekke hvorvidt endringer i lovverk og strafferammer, samt andre tiltak, kan ha hatt innvirkning på konkurskriminalitet.


1.3 Målgruppen
 

Målgruppen for oppgaven vil være alle som jobber med konkurser og andre som interesserer seg for fagområdet. Lovgivende aktører vil muligens ha spesiell interesse av oppgaven siden det ikke er gjort en så omfattende sammenligningsstudie tidligere på dette fagområdet. De sterkeste ambisjonene knytter seg allikevel til egen læring om konkurskriminalitet og om regnskapets rolle i konkurssaker. Vi tror også at motivasjon gjennom egen læring har vært en sunn drivkraft i vårt arbeide med denne oppgaven.


1.4 Problemstillingen
 

"Mulige årsaker til og konsekvenser av økonomisk kriminalitet i konkurssaker. En sammenligning fra 1992 til 2002..

Studiens sentrale formål er å gi svar på følgende spørsmål:

  1. I hvilken grad benyttes brudd på regnskapslovgivningen som kamuflasje for andre former for konkurskriminalitet?


  2.  
  3.  
  4.  
  5.  
  6. Hvilke fordeler oppnås ved å tømme selskaper for verdier i forkant av konkursåpning?


  7.  
  8.  
  9.  
  10.  
  11. Påføres de ordinere kreditorene ekstra store direkte tap når det foreligger konkurskriminalitet?


  12.  
  13.  
  14.  
  15.  
  16. Har mønsteret for konkurskriminalitet med bakgrunn i spørsmål I - III forandret seg i forhold til Langli (1994) og har endringer i lovverket hatt noen innvirkning på utviklingen?

Studien analyserer mulige årsaker til og virkninger av konkurskriminalitet som avdekkes under konkursbehandlingen av aksjeselskaper, da spesielt med fokus på illegal regnskapsmanipulasjon. Vi forklarer illegal regnskapsmanipulasjon som fordelene konkursdebitor kan oppnå ved at manipulasjonen av regnskaper reduserer muligheten for å bli straffet for andre lovbrudd, det vil si at de andre lovbruddene blir kamuflert. Illegal regnskapsmanipulasjon forventes når ufullstendig produksjon av regnskapsinformasjon vanskeliggjør avsløring og bevisføring for andre former for kriminelle handlinger. Omfanget av illegal regnskapsmanipulasjon forventes å være høyest i konkursbo med flest alvorlige lovbrudd, men disse blir ikke oppdaget fordi regnskapsinformasjonen er mangelfull. Konkret analyserer vi hvordan illegal regnskapsmanipulasjon påvirker mulighetene for å avdekke andre lovbrudd, kreditorenes tap, sannsynligheten for dividendeutbetaling fra konkursboet, og sannsynligheten for at konkursdebitor blir politianmeldt. I neste omgang søker vi å sammenligne våre analyseresultater opp mot Langli (1994), for å se om endringer i lovverk og ulike tiltak mot konkurskriminalitet[4] har hatt noen innvirkning på omfanget av straffbare handlinger.


1.5 Utvalget
 

Alle konkursbo som er blitt avsluttet i perioden 01.07.01 - 30.06.02 i Oslo skifterett har fått bomappen behandlet i denne studien. De fleste selskapsformer er representert i datamaterialet, men vi har valgt å konsentrere oss om aksjeselskapene som utgjør 773 selskaper. Dette med tanke på å danne et best mulig sammenligningsgrunnlag med Langli (1994), som også tok for seg aksjeselskaper.[5]


2.0 ØKONOMISK KRIMINALITET OG KONKURS - EN OVERSIKT
 

Vi vil her gi en kort innføring i konkurs og konkurssystemet i Norge; økonomisk kriminalitet, grunnlaget for konkurs, bostyrers arbeid og straffeforfølgning.


2.1 Økonomisk kriminalitet
 

Vi føler at det er på sin plass å gi en nærmere definisjon av økonomisk kriminalitet både generelt og i forbindelse med konkurser. Figuren under illustrerer hvordan myndighetene kan påvirke "rammebetingelsene" for kriminalitet. Ved å øke strafferammer og kontrolloppfølging vil det være mindre interessant for rasjonelle mennesker å iverksette kriminelle handlinger.

Figur 1 (Knivsflå og Sættem 1995)

Figur 1 (Knivsflå og Sættem 1995).

De aller fleste mennesker er opptatt av å maksimere sin egen nytte. Becker (1968) antok at forskjellen mellom de som opptrer lovlydig og de som begår kriminelle handlinger ligger i hvordan de vurderer og fordeler straff. Valget mellom kriminelle og legale handlinger kan følgelig forklares ved hjelp av nyttemaksimering; individer velger det alternativ, legalt eller illegalt, som gir høyest forventet nytte (Langli 1994). Preferanser brukes ofte som forklaringsvariabel til menneskers valg. En sier gjerne at økonomi forstår adferd ut fra teorien om rasjonelle valg. (Hvide 1998). Nytten av kriminelle handlinger avhenger av sannsynligheten for å bli tatt samt det enkeltes individs syn på straff. Spørsmålet vil da avhenge av hvilken pris det enkelte individ setter på ærlighet, og hvilken pris de setter på lovbrudd. Vi må altså ha en nyttefunksjon som tar hensyn til menneskers preferanser ovenfor ærlighet og uærlighet, og deres forhold til risiko. Teorien for slike nyttefunksjoner finner vi i teorien for forventet nytte, utviklet av John von Neumann. Utgangspunktet for denne teorien er hvilke forutsetninger en trenger for å konstruere en nyttefunksjon som både tar hensyn til preferanser over handlekurver og risiko. En slik kardinal nyttefunksjon kan gi forslag til hva som er rasjonell adferd for et individ, forutsatt at man klarer å tallfeste de ulike preferansene. (Hvide 1998).

Eriksen (1993) gir et godt bilde av lovgivningen relatert til økonomisk kriminalitet. Boken omhandler sentrale spesiallover som er sanksjonert med straff, og formålet er å presentere stoffet med en strafferettslig angrepsvinkel. Hovedtemaene i boken er overtredelse av regnskapsloven, ligningsloven, merverdiavgift- og investeringsavgiftloven samt skattebetalingsloven. I rammene av vår oppgave er behandlingen av overtredelse av regnskapsloven mest interessant. Eriksen (1993) viser til ulike årsaker som kan lede til brudd på regnskapsloven.

  1. Rettsvillfarelse: Regnskapsansvarlige kjenner ikke til gjeldende bestemmelser på området, eller kjenner til eksistensen, men fått gale opplysninger om dens innhold, eller kjent bestemmelsene men tolket dem feil. Rettslig villfarelse etter strl. §57 vil bare være straffriende dersom den er "uskyldig". Som hovedregel skal det mye til før en anser rettsvillfarelsen for å være uskyldig.
  2. Faktisk villfarelse: Kan være en aktuell straffebortfallsgrunn jfr. strl. § 42. Situasjonen kan være den at den regnskapsansvarlige har uriktige faktiske opplysninger om de forhold som ligger til grunn for regnskapet, eller har uriktige kunnskaper om kompetansen til dem som ivaretar regnskapsfunksjonen.
  3. Uhederlige hensikter: Man bryter regnskapsloven fordi man har noe å skjule som kan bli avdekket i regnskapene.
  4. Regnskapsreparering: Man pynter på regnskapene for å presentere en bedre økonomisk situasjon enn den som egentlig foreligger.



2.2 Grunnlaget for konkurs
 

For å kunne gjennomføre vår forskning er det viktig å danne oss et bilde av hva en konkurs egentlig er. Dullum (1994) gir et godt bilde av konkurs som et rettslig og sosialt fenomen, mens Moe (1999) gir en fremstilling av rettsreglene om gjeldsforhandling og konkurs.

En konkurs kan bare åpnes hvis man er insolvent. Det følger av kkl. §60, at en skyldner er insolvent når han ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, med mindre betalingsudyktigheten antas å være forbigående. At skyldneren på denne måten er betalingsudyktig betegnes gjerne som illikviditet. Dette er imidlertid ikke en tilstrekkelig betingelse for at skyldneren skal anses som insolvent. Skyldneren må i tillegg være insuffisient. Det betyr at heller ikke skyldnerens eiendeler gir full dekning for skyldnerens forpliktelser. Insolvens foreligger med andre ord dersom skyldneren både er illikvid og insuffisient (Moe 1999). Debitor kan ta initiativet å begjære seg selv konkurs, eller konkurs kan åpnes etter begjæring av en av hans kreditorer. Finner skifteretten at insolvens foreligger, starter selve bobehandlingen. Dullum (1994) skiller mellom ulike årsaker til konkurser og kjennetegn ved selskaper som går konkurs der mistanke om økonomisk kriminalitet foreligger. Hun kategoriserte følgende årsaker i sin undersøkelse:

  • De planlagte kriminelle handlinger
  • De "stormannsgale" konkursene
  • De "rotete" konkursene
  • Markedet var ikke der
  • Delt skyld
  • Uflaks



2.3 Rekvirentansvar

For at et selskap skal komme under konkursbehandlingen må noen begjære selskapet konkurs. Enhver fordringshaver kan begjære en skyldner konkurs, dersom det foreligger betalingsmislighold fra skyldner, og fordringshaveren må anta at dette skyldes at skyldner er insolvent. Rekvirenten må da følge konkurslovens regler for at tingretten skal kunne åpne konkurs. Kkl. § 67 sier at den som begjærer konkurs åpnet etter kkl. §§60 til 63, skal ved innlevering av konkursbegjæringen betale inn til tingretten et beløp som tilsvarer det maksimale ansvar for kostnadene ved bobehandlingen etter kkl. §73. Beløpet tjener som sikkerhet for dette ansvaret, og kan dessuten brukes til dekning av kostnader som påløper før realisering av boets eiendeler, dersom det blant skyldnerens midler ikke finnes tilstrekkelige midler til dette formål[6].

Etter konkursloven kreves det at skyldneren er insolvent. Dette er således et vilkår (en nødvendig betingelse) for å åpne konkurs. Det er ikke nok at skyldneren har liten vilje til å betale. Han må også mangle evne til å gjøre opp for seg. Insolvens foreligger etter en nærmere angitt definisjon (legaldefinisjon) i kkl § 61:

"Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, med mindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter til sammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene."

Det er mange problemstillinger rundt konkursfenomenet, eksempelvis:

  1. Konkursgjengangere


  2.  
  3.  
  4.  
  5.  
  6. Økonomisk kriminalitet ved konkurser


  7.  
  8.  
  9.  
  10.  
  11. "Null-boer"


  12.  
  13.  
  14.  
  15.  

Skal man få bukt med disse problemene er man avhengig av at boene tilføres midler for å få gjennomført en tilfredstillende avvikling. Som i de fleste andre situasjoner er problemet hvem som skal betale for dette. Rekvirentansvaret gjør at man får inn noe midler å jobbe med. Følgende regnstykke viser hva bostyrer har å jobbe for i tomme bo:

Innen denne rammen er det en del ting som må gjøres blant annet møte med debitor, møte i retten og innberetning og annet papirarbeide. Da er pengene oppbrukt.

Garantisummen som stilles som følge av rekvirentansvaret er en måte å få inn midler til bobehandling i tomme bo. Som nevnt over dekker er ikke disse midlene tilstreklig for en god nok bobehandling. Spørsmålet man kan stille seg er hvorvidt det er hensiktsmessig med denne garantisummen. Årsaken til dette er at når insolvens er et faktum, er det som oftest lite å hente for kreditorer. En konkursbegjæring vil da bare påføre kreditor ytterligere tap. Vi ser at det offentlige er rekvirent i over 75 % av tilfellene. Når de offentlige instansene kommer på banen har det oftest gått veldig lang tid og mange kreditorer har blitt påført unødvendig store tap, de offentlige inkludert. Målsettingen må derfor være å gi private kreditorer muligheten til å påvirke sannsynligheten for å sannere tapsbringende foretak. Disse kreditorene føler debitors insolvens på kroppen på et langt tidligere tidspunkt enn de offentlige. Hvis kreditor kunne slippe å betale 20 000 for å begjære et selskap/ en person konkurs vil dette kunne stanse insolvente bedrifter på et langt tidligere tidspunkt og dermed kunne begrense kreditortapene. Et problem som kan oppstå ved at rekvirent ikke må stille en garantisum ved konkursbegjæring er at man vil kunne få konkurser i "hytt og pine". Dette kan man avverge ved å formulere kkl § 63 på en fornuftig og kløktig måte. Man må jo tross alt oppfylle kravet om insolvens for at konkurs skal bli åpnet. Slik er det også i dag, og man spør ikke rekvirent hvilke eventuelle motiver han har med konkursbegjæringen.

Et annet aspekt vi mener er fornuftig å belyse er det faktum at økonomisk kriminalitet ved konkurser formodelig er det eneste rettsområdet innenfor strafferetten hvor avdekning av mulige straffbare forhold, herunder deler av etterforskningen, er "privatfinansiert". Innenfor alle andre områder i strafferetten bærer staten disse kostnadene som en naturlig kostnad for å ha en rettsstat. Vi tror det vil være fornuftig av det offentlig å spytte inn mer penger i konkursbehandlingen i stedet for at tilfeldige private kreditorer skal måtte bære det økonomiske rekvirentansvaret. Alle vil være tjent med at man får stoppet tapsbringende virksomheter på et så tidlig tidspunkt som mulig. De private kreditorene vil kunne redusere sine tap. Dette vil lede til at de får mindre tap å trekke fra i sitt resultat. Dermed vil også de offentlige få inn mer i skatter og avgifter.

Det er ikke enkelt å konkludere med tanke på økonomisk rekvirentansvar. Det er et komplekst problemområde, men det som synes mest samfunnøkonomisk fornuftig vil være å la det offentlige bære større deler av kostnadene ved bobehandling. De bærer jo allerede i dag store deler av rekvirentansvaret ved at de er konkursrekvirenter i over 75% av tilfellene. I en kompleks konkursverden finnes det ingen enkle løsninger. For å sitere advokat Baard Bratsberg:
"Jeg tror jeg går over til å spille Monopol,- der er det i hvert fall klare regler: Du er gått konkurs, - flytt tilbake til start."


2.4 Rettsgebyr
 

Viser til avsnittet om rekvirentansvar, der det fremkommer at det skal sikkerhetsstilles 20.000 kroner til bobehandling jfr. kkl §73 og Forskr. 566, 1989 . Det er rekvirenten som skal betale inntil 20.000 kroner, for bobehandlingen, dersom det ikke er midler til dette i boet. Av disse 20.000, tar skifteretten 25 ganger rettsgebyr eventuelt 12,5 ganger rettsgebyr, hvis boet innstilles etter §135. Rekvirentansvaret på inntil 20.000,- har ikke vært endret siden forskriften trådte i kraft i 1989. Rettsgebyret derimot blir justert for hvert år. Utviklingen av skiftrettens rettsgebyr kan vises som følgende:

Dersom rekvirentansvaret skulle utviklet seg sammen med rettsgebyret, skulle det tilsi at rekvirentansvaret burde være 55,7% høyere enn det er i dag, altså 31.140,-. Eller hvis man skulle justert det for prisstigning så ville man hatt en justeringsfaktor på 36,6%, altså 27.320 kroner. Dette betyr videre at bostyrer stadig får mindre, for det omfattende arbeidet som skal utføres. Tallene taler vel for seg, men på grunn av denne markante nedgangen i bostyrers avlønning, så skulle det tilsi at kvaliteten på bostyrers arbeid vesentlig dårligere enn det som var utgangspunktet i 1989. Nå må det tillegges, at antall konkurser eksisterer i et vesentlig større omfang nå , enn det gjorde i 1989.

Vi har stilt oss spørsmålet, om hvorfor rekvirentansvaret på 20.000 kroner ikke har økt i samme takt som økningen i rettsgebyret. Det finnes en logisk forklaring på dette. Et høyere rekvirentansvar vil føre til at private kreditorer vil unngå å begjære konkurs, da de bli pålagt å stille til sikkerhet en sum, som i mange tilfeller vil være mye større en fordringen kreditoren har i det insolvente selskapet. Det betyr at private kreditorer vil være svært lite tilbøyelig til å stille som konkursrekvirent, og vil derfor ikke være interessert i å begjære oppbud.

I følge vårt utvalg består innstillingsbo etter §135 av 67,04% av samtlige aksjeselskaper. Det betyr at det i disse selskapene blir gitt omlag kroner 11.250 til bostyrer. Med dette som utgangspunkt skal han utføre et omfattende arbeid. Og ved en hypotetisk timelønn på 700,-, så vil det si at bostyrer har ca. 16 timer på seg til å sikre kreditors interesser, samt bidra til en effektiv og korrekt bobehandling. 16 timer vil utgjøre litt i overkant av 2 arbeidsdager.

Myndighetene er klar over dette problemet, og jobber med å finne alternative løsninger, slik at bostyrer kan få mer penger å jobbe for. Vi kan i den sammenheng vise til et høringsbrev utsendt fra justisdepartementet, der hvor alternativene for sikring av tilstrekkelige midler til bobehandling[7].


2.5 Bostyrers arbeid
 

Dullum (1994) gir nærmere innsikt i bostyrers arbeid, hvor hun beskriver bostyrers rolle i konkursbehandlingen. Til å ivareta den praktiske avviklingen oppnevner skifteretten en bostyrer. Konkurslovens (kkl.) § 77 sier at bostyrer som regel skal være en advokat. Bostyrerne har en nøkkelfunksjon i bobehandlingen og jfr. kkl. § 85 skal de sørge for at alle verdier kommer til rette, og for en fordeling av disse aktivaene kreditorene i mellom etter dekningslovens regler. I tillegg skal den "kriminologiske" siden behandles. Bostyrerne skal vurdere hvorvidt det er grunn til å mistenke straffbare forhold, og de skal videre gjøre påtalemyndighetene oppmerksomme på de eventuelle forholdene. Utover dette skal de også gjennomgå debitors forretningsførsel og kartlegge årsaken til konkursen.

Huser (1987) beskriver også bostyrers arbeid ved konkursbehandlingen. "Bostyret er pålagt å gjennomgå debitors virksomhet og forretningsførsel, i større utstrekning enn nødvendig for avviklingen av virksomheten. Grunnen til dette er at man ut i fra samfunnshensyn ønsker at det skjer revisjon og kontroll av konkursrammede virksomheter" Bobehandlingen skjer på visse premisser: Vi snakker om en kontrollprosess som først og fremst er styrt av økonomi. Bobehandlingen finansieres av de midler som finnes i boet ved konkursåpning. Dersom det ikke finnes midler i boet ved konkursåpning, og ingen av kreditorene vil stille sikkerhet for omkostningene ved fortsatt bobehandling, har bostyrer bare det konkursrekvirenten plikter å betale inn når han leverer inn sin konkursbegjæring å drive bobehandling for. Dette viser seg å skape store problemer jfr. artikkelen "Åpent hav for konkurshaier" (Nordahl og Ramm 2002). Manglende midler i boene leder til begrensninger i kontrollen. I unntakstilfeller der det påvises omfattende kriminalitet kan bostyrer søke støtte i justisdepartementets særskilte garantiordning for økonomisk kriminalitet.
I tillegg til ressursbegrensningen later det til at koordineringen mellom de ulike leddene i konkursbehandlingen er for dårlig. Avdekkes mistanke om økonomisk kriminalitet av bostyrer er det viktig at politi og påtalemyndighet følger opp dette for at bostyrerne skal ha noen motivasjon for å gjøre en god "kriminologisk[8]" undersøkelse av de enkelte bo.

Insentivene til å gjøre en god jobb blir redusert med verdsettingen av arbeidet hvilket betyr at det skapes forskjellige forventninger blant bostyrerne og påtalemyndighetene. Med dette menes at bostyrer prioriterer å få inn midler til boet og at "detektivarbeidet" får lavere prioritet mens påtalemyndighetene forventer at bostyrerne prioriterer å avdekke de eventuelle straffbare handlingene. Videre oppfatter bostyrerne at sakene deres ikke blir fulgt opp av politiet hvilket er med på å redusere bostyrers motivasjon for å gjøre en god jobb for politiet. Skulle man øke oppdagelses- og reaksjonsrisikoen må man få en strømlinjeformet struktur på konkursbehandlingen. Det betyr at samarbeidet må øke mellom bostyrere, skifteretten og påtalemyndighetene.


2.6 Straff
 

Straffeforfølging er et sentralt tema når det gjelder økonomisk kriminalitet i forbindelse med konkurser med tanke på at faren for straff skal skremme folk fra iverksette illegale handlinger. Artikkelen "Åpent hav for konkurshaier" (Nordahl og Ramm 2002) viser at erfarne bostyrere utrykker en sterk bekymring med tanke på straffeforfølging. Man opplever at forhold som bostyrere mener bør føre til etterforskning og straff blir henlagt av påtalemyndigheten. Dette kan skyldes flere momenter, men sentralt står politiets ressurser og kompetanse. I tillegg til dette er det i hovedsak små foretak som går konkurs[9], noe som tilsier at den aktuelle straff som kan illegges er såpass lav at det ikke lønner seg å legge mye ressurser i etterforskningen. Foreligger det en klar formalfeil, som unnlatt regnskapsføring, vil man uten betydelig ressursinnsats få straffet den skyldige. Foreligger det dermed saker hvor det dreier seg om eksempelvis manipulering av regnskaper og underslag, vil det av og til ikke svare seg å sette inn mye ressurser på etterforskning, så lenge man er usikker på det rettslige utfallet. I tillegg til dette kan bostyrers frustrasjon skyldes at bostyrers innberetning nedprioriteres og henlegges til fordel for en anmeldelse fra eksempelvis kemneren. Dersom forholdet angår samme konkurs, skjer det i mange tilfeller at kemnerens anmeldelser blir prioritert siden kemneren sitter på dokumentasjon som sikrer en rask og effektiv rettslig forfølging.


2.6.1 Aktuelle straffebestemmelser
 

De aktuelle straffebestemmelsene som regulerer konkurser finnes flere steder i lovverket. Bestemmelsene er aktuelle på forskjellige tidspunkter i konkursforløpet, noe vi kan fremstille på følgende måte:

Figur 2. Tidsfølge for bestemmelser knyttet til økonomisk kriminalitet

Figur 2. Tidsfølge for bestemmelser knyttet til økonomisk kriminalitet.

Strl. §286 og Rskl §8-5 er mest relevant for denne oppgaven da disse bestemmelsene dreier seg om brudd på regnskapsplikten.


2.6.2 Forsinkelsesbegyr
 

Reglene om forsinkelsesgebyr og tvangsoppløsning reguleres av asl §16-15 første ledd 5 pkt, og rskl §§8-2 og 8-3. Disse reglene dreier seg i hovedsak om en videreføring av gamle bestemmelser, og er ikke nye i den forstand. Innsendingsplikten av årsregnskap er nødvendig for å sikre offentlighet av regnskapsinformasjonen. Ved overtredelse av innsendingsplikten løper det et gebyr som øker i størrelse med tiden[10]. Dersom gebyret ikke betales, vil selskapet bli begjært tvangsoppløst innen 6 måneder etter innsendingsfristen.

Figur 3.

Figur 3.

Dersom et selskap blir tvangsoppløst vil selskapet, alternativt styret, svare solidarisk ansvarlig for det påløpte forsinkelsesgebyret, jfr. rskl §8-3. Dersom selskapet er tvangsoppløst på grunn av manglende innsendt regnskap, bestyr det at selskapet/styret har pådratt seg et akkumulert gebyr på ca 49.000 hvilket burde gi et sterkt insentiv til å overholde innsendingsplikten.

Figur 4 Kilde: Brønnøysund registrene

Figur 4 Kilde: Brønnøysund registrene.

Dersom regnskapsplikten ikke overholdes kan det indikere at den regnskapspliktige prøver å skjule mulige straffbare handlinger, eller at man ikke har utarbeidet regnskaper i henhold til god regnskapsskikk. I Langli (1994) ble 19% av utvalget tvangsoppløst grunnet manglende regnskaper. I vårt utvalg er tallet 18,35%. Data fra Brønnøysundregistrene viser følgende utvikling de siste årene over hvor mange selskaper som er oversendt skifteretten grunnet manglende regnskaper.

Figur 5 Kilde: Brønnøysund registrene

Figur 5 Kilde: Brønnøysund registrene.

Som vi ser har ikke de omfattende lovendringene som skjedde i 1999 hatt noen særlig stor innvirkning på antallet. Videre viser tallene fra de siste 3 årene at antall tvangsoppløsninger, har en nedgang på ca 13%, for hvert av de to siste årene. Antall tvangsoppløsninger grunnet manglende regnskap utgjorde følgende de 3 siste årene.

Kilde: Brønnøysund registrene

Figur 6 Kilde: Brønnøysund registrene

Vi kan se at det har vært en nedgang de siste årene. Dette kan være et resultat av den nye regnskapsloven som virker straffeskjerpende.


2.6.3 Straffbarhetsvilkår
 

For at noen skal kunne bli straffet må fire betingelser være oppfylt (Andenæs 1989).

  1. Det må finnes et straffebud som passer på handlingen


  2.  
  3.  
  4.  
  5.  
  6. Det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunn


  7.  
  8.  
  9.  
  10.  
  11. Det må foreligge subjektiv skyld hos gjerningsmannen


  12.  
  13.  
  14.  
  15.  
  16. Handlingen må være foretatt av en tilregnelig person

Eksistensen av et passende straffebud dreier seg om at ingen kan dømmes uten hjemmel i lov, noe som følger av strl. §96. I denne oppgaven er det regnskapsloven av 15.06.98 som er den sentrale bestemmelsen, og overtredelse av denne straffes etter rskl. §8-5 med inntil seks års fengsel. Straffrihetsgrunnene i punkt to dreier seg om prinsippene knyttet til nødrett og nødverge. Det kan vanskelig tenkes at det i stor utstrekning foreligger noen straffrihetsgrunn for overtredelse av regnskapsbestemmelsene. Videre må det etter punkt tre foreligge subjektiv skyld for at noen kan bli straffet. Utvist subjektiv skyld dreier seg om at noen kan bebreides for den ulovlige handlingen. Selve skyldbegrepet kan deles inn i to skyldformer; forsett og uaktsomhet. Som hovedregel kreves det kun forsett jfr strl. §40, men rskl. §8-5 åpner for at også uaktsomhet er straffbart. Når man vurderer hvorvidt det foreligger en uaktsom straffbar handling for regnskapsforgåelse, forventes det at den næringsdrivende har satt seg inn i de grunnleggende reglene om regnskapspliktens art og omfang (Eriksen 1990). Dersom den regnskapspliktige ikke er kompetent nok til å utføre regnskapsarbeidet tilfredsstillende, skal han sørge for at dette blir gjort i henhold til gjeldende lover og regler. Dette skulle i utgangspunktet tilsi at listen for straffbar uaktsomhet for regnskapsbrudd er lagt lavt.


2.6.4 Krav til bevis
 

Vi kan dele straffesakene i to grupper, de lett beviselige og de vanskelig beviselige (Langli og Ramnefjell 1997). Brudd på regnskapsbestemmelsene dekker begge områdene. Ved mangelfull regnskapsføring er det ofte nok at det er utvist en simpel form for uaktsomhet. Når det gjelder vanskelig bevisbare saker, er dette saker hvor man har problemer med å fastslå hvorvidt de fire straffbarhetsvilkårene i 2.4.2 er oppfylt. Dette gjelder saker hvor regnskapet er manipulert for å gi feilaktig informasjon ovenfor brukere av regnskapet. Her vil man naturligvis stille strengere krav til bevis, da lovbruddet gjerne bygger på tolkninger og skjønn ved utarbeidelsen av det misvisende regnskapet. Vi forutsetter derfor at aktsomhetsnomen flytter seg oppover, og det må være utvist en grovere form for uaktsomhet/forsett for å kunne bli straffet. Siden sakene er veldig forskjellige og ofte veldig komplekse kan vi si at normen som legges til grunn for aktsomhet er forskjellig fra sak til sak, hvilket betyr at normen fastlegges av rettspraksis og teori, med tillegg av sakkyndige uttalelser. (Eriksen 1991).

I denne sammenhengen kan vi også diskutere hvor mye tvil som skal komme den tiltalte til gode. I straffesaker skal normalt all tvil komme tiltalte til gode, mens i sivilsaker så er det nok med sannsynlighetsovervekt. I saker knyttet til økonomisk kriminalitet, vil det være vanskelig å få noen dømt for de underliggende forholdene, da disse forholdene ofte er komplekse av natur, samt at regelverket åpner for tolkning og bruk av skjønn. Bevisenes stilling er også forskjellig avhengig av hvor inngripende straffereaksjon det er aktuelt å idømme (Eskeland og Høgetveit 1994).

Politiet henlegger ca 40% av de sakene de får inn, grunnet manglende bevis[11]. Dersom dette ikke skyldes kapasitetsproblemer, skulle det tilsi at bevisene ikke er sterke nok til å få et rettslig utfall. Mye av dette kan skyldes at myndighetene stiller strenge krav til bevis i saker hvor det oppstår tvil, men selv om det stilles strenge krav til bevis, betyr ikke det at de som ikke fører og sender inn regnskap går fri for straff. De som unnlater å føre regnskap blir i de fleste tilfeller straffet for brudd på regnskapsbestemmelsene.


2.6.5 Ansvarsforholdet
 

Ansvarsforholdet reguleres etter aksjeloven (asl) §§6-12 og 6-14 som omhandler henholdsvis styrets og daglig leders ansvar. Styret har etter asl §6-12 3.ledd, ansvar for å "holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll". Videre har daglig leder etter asl §6-14 4.ledd ansvar for sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Styreformann er bare ansvarlig for at driften og regnskapsføringen er under betryggende kontroll, og at det i realiteten er daglig leder som står for den daglige driften. Dersom styreformann medvirker til lovbruddet, vil også han naturligvis kunne finnes skyldig. Denne fordelingen skulle tilsi at det er styreformann som blir straffet for manglende innsending og manglende regnskap, mens det ofte er daglig leder som blir siktet for de underliggende, og ofte langt alvorligere forholdene. I mange selskaper, og spesielt små selskaper er styreformann og daglig leder samme person. Det betyr at styreformannen har et sterkt insentiv til å la være å føre regnskap, dersom han som daglig leder har stått for en langt alvorligere straffbar handling. Han vil med andre ord tjene på la være å føre regnskap, da man som styreformann får "mild" straff, mens som daglig leder unngår streng straff ettersom de andre lovbruddene ikke kan bevises uten regnskaper.


2.6.6 Straffeutmåling
 

Basert på tilgjengelig statistikk[12] kan vi si lite om sannsyneligheten for å bli straffet og straffeutmålingene i de enkelte tilfellene, da sakene er så forskjellig at det er vanskelig å lage god statistikk på området. Rskl §8-5 fastsetter en teoretisk strafferamme på 6 år, dersom forholdet er særdeles skjerpende. Hva som vesentlig og særdeles skjerpende avgjøres i hvert tilfelle. Objektive faktorer som kan påvirke straffeutmålingen vil være:

  • Ansvarskapital
  • Selskapets størrelse
  • Type regnskapsfeil
  • Selskapets situasjon
  • Konsekvens av feil

Subjektive faktorer som påvirker straffeutmålingen vil kunne være:

  • Ansvar
  • Kunnskapsnivå
  • Personlige forhold

I og med at det er mange faktorer som spiller inn på straffeutmålingen, er det gjerne konsekvensen av feilen som blir begått som vektlegges tyngst. Det burde bety at man konsekvensene er forskjellige i små og store selskaper. Et stort selskap hvor konsekvensen av lovbruddet er av alvorlig art, vil straffes strengere enn tilsvarende type lovbrudd i små selskaper. Majoriteten av selskapene som går konkurs er små foretak[13] slik at de straffes mildt i forhold til det strafferammene åpner for. Dette kan være en medvirkende faktor til at det er vanskelig å lage god statistikk på området. På grunn av den høye andelen små selskaper vil man svært sjelden se bruk av lovens strengeste straff. Alle selskapene i vårt utvalg tilfredsstiller regnskapslovens krav til små foretak. Straffebestemmelsen knyttet til regnskapsloven tilsier at overtredelser i små selskaper straffes mildt, dersom konsekvensen av lovbruddet ikke er for alvorlig.

3.0 Teorifundament
 

John Christian Langli har også jobbet med dette temaet. I artikkelen "Økonomisk kriminalitet - et resultat av tommer trusler?"(1994) drøfter han hvorfor økonomisk kriminalitet oppstår og kommer med forslag til tiltak for å redusere omfanget. Han skriver i sin artikkel blant annet om forslag til lovendringer i retning av en optimal straffestruktur. Han konkluderer med at truslene om straff i lovgivningen høyst sannsynlig fungerer dårlig. For å få omfanget av økonomisk kriminalitet ned bør følgelig insentivene som straffestrukturen gir, endres. Et stort steg i riktig retning vil etter Langli (1994), være å straffe brudd på regnskapslovgivningen strengere enn de lovbrudd som kan kamufleres gjennom brudd på regnskapslovgivningen. I etterkant har det vært foretatt endringer i strafferammene og det vil derfor være interessant for oss å se om dette har hatt innvirkning på omfanget av de ulike lovbrudd.
Hvis forslaget til endret straffestruktur gjennomføres vil lovbryterne av egeninteresse sørge for at regnskapsplikten blir overholdt da det vil gi lavest straff hvis en forbrytelse skulle bli oppdaget. Samtidig kan man forvente en reduksjon i omfanget av økonomisk kriminalitet som nå kan kamufleres ved brudd på regnskapslovgivningen. Med den daværende straffestrukturen kunne slike handlinger bli gjennomført fordi straffen som handlingen egentlig kvalifiserte for, bli "byttet" mot en mild straff for brudd på regnskapslovgivningen. Når brudd på regnskapslovgivningen ikke lenger vil bli brukt for å kamuflere andre straffbare handlinger, blir følgelig straffen som handlingen kvalifiserer for mer reell, og nytten av handlingen avtar. Dette vil kunne heve kvaliteten på regnskapene, noe som igjen vil lede til at det blir lettere å kunne avdekke "snusk" i forbindelse med konkurser. I tillegg vil man kunne spare store ressurser som man bruker på å motvirke og etterforske økonomisk kriminalitet. Ved strengere straff for brudd på regnskapslovgivningen vil man både redusere antallet forbrytelser og man vil der igjennom spare store ressurser.

Artikkelen "Illegal regnskapsmanipulasjon: Årsaker og konsekvenser ved konkurser" (Langli 1995) analyserer mulige årsaker til og virkninger av illegal regnskapsmanipulasjon som avdekkes under konkursbehandlingen av aksjeselskaper. Langli (1995) sier at illegal regnskapsmanipulasjon forventes når produksjon av ufullstendig regnskapsinformasjon vanskeliggjør avsløring og bevisføring for andre former for kriminelle handlinger. Omfanget av illegal regnskapsmanipulasjon forventes å være høyest i konkursbo med flest alvorlige lovbrudd, men disse blir ikke oppdaget fordi regnskapsinformasjonen er mangelfull. De empiriske resultatene, basert på en analyse av 192 konkursbo, tyder på at det er en substitusjonseffekt mellom andre lovbrudd og illegal regnskapsmanipulasjon. Kreditorenes relative tap øker og sannsynligheten for dividendeutbetalinger avtar når det foreligger illegal regnskapsmanipulasjon, men ikke når det foreligger mistanker om andre lovbrudd. Resultatene indikerer også at konkursdebitorer som tapper selskapet for verdier forut for åpning av konkursen, reduserer sannsynligheten for å bli politianmeldt.

Basert på bakgrunnsmaterialet som var grunnlaget for Langli (1995), kom man frem til følgende forhold:

  • Det offentlige var konkursrekvirenter i 67,7 prosent av tilfellene
  • De private var konkursrekvirenter i 8,9 prosent av tilfellene
  • Det forelå ingen mistanke om straffbare handlinger i 27 prosent av boene
  • 42,2 prosent av boene angir mistanke om brudd på regnskapslovgivningen.
  • Det mistenkes at det foreligger 1,6 lovbrudd per konkursbo
  • Kreditorene taper mest i konkursboene med en aksjekapital mellom 100.000 og 500.000.
  • I 53,6 prosent av konkursboene foretok bostyrer en anmeldelse.
  • Brudd på regnskapslovgivningen gjennomgående har en negativ effekt på sannsynligheten for at det vil bli utbetalt dividende i boet.
  • Kreditorenes stilling blir signifikant forverret når det foreligger mistanker om brudd på regnskapslovgivningen.

De empiriske testene ble gjennomført på data fra 192 konkursbo etter aksjeselskaper som fikk sitt bo ferdigbehandlet ved Oslo skifterett høsten 1992. Informasjonen om hvert konkursbo er hentet fra konkurboets bomappe, med unntak av opplysninger om siste tilgjenglige årsoppgjør som er hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Det er umulig empirisk sett å bevise hvilke andre lovbrudd som er kamuflert av bruddene på regnskapsloven. Langli stilte opp flere hypoteser for å komme frem til de ovennevnte resultater. Hans generalhypotese var:

"Vi forventer at illegal regnskapsmanipulasjon begås der hvor det foreligger andre straffbare handlinger, som hvis de blir bevist, kan forventes å gi strengere straffereaksjoner enn det som forventes for illegal regnskapsmanipulasjon."

Ut i fra denne hypotesen gjorde Langli en analyse mellom slike lovbrudd og illegal regnskapsmanipulasjon. Som indikator på illegal regnskapsmanipulasjon benyttet han to variabler. Den ene variabelen, IKKEPUB indikerte hvorvidt aksjeselskapet overholdt innsendingsplikten til Regnskapsregisteret i Brønnøysund forut for konkursåpningen, enten ved innsending av årsregnskap eller ved at selskapet gikk konkurs før innsendingsplikten ble aktuell. Variabelen BRL indikerte hvorvidt bostyrer har angitt mistanke om brudd på regnskapslovgivningen eller ikke. To variabler ble også benyttet for å angi andre typer lovbrudd. SUM_BRUDD anga summen av andre lovbrudd som bostyrer anga mistanke om, dvs lovbrudd utover brudd på regnskapslovgivningen. AND_BRUDD anga hvorvidt andre lovbrudd forelå eller ikke. Langli (1995) konkluderte med at det oftere foreligger mistanker om forskjellige former for straffbare forhold i bo hvor regnskaper foreligger, enn i bo hvor regnskaper mangler. Han fant også ut at mistanker om konkurskriminalitet mest sannsynelig ikke kan forklare de prediksjonsfeilene som oppstår når bokførte verdier brukes til å predikere de verdiene som innkommer ved realisering av boets aktiva og konkursboets underbalanse. Studien konkluderte også med at kreditorenes tap øker som følge av konkurskriminalitet.


4.0 METODE OG FORSKNINGSDESIGN

4.1 Teori og modell
 

Det kan ofte være vanskelig å skille mellom teori og modell da likhetstrekkene er mange. Begge er de abstraksjoner av virkeligheten, forenklinger av virkeligheten, og de tjener tilnærmet samme formål i en forskningssammenheng (Grenness 1997). Det blir derfor opp til hver enkelt om man ønsker å dra et klart skille mellom disse. Hva slags modell man skal velge å bruke eller utvikle, avhenger av hvorvidt formålet med modellen er å beskrive virkeligheten, forklare virkeligheten, forutsi hendelser i virkeligheten eller å foreta beslutninger som endrer virkeligheten. Modellen må være et kompromiss mellom realisme og håndterbarhet; den må være enkel og oversiktlig.


4.2 Strategi, design og metodevalg
 

Valg av forskningsdesign er en sentral del ved utformingen av en diplomoppgave og en essensiell del for å kunne komme frem til ønskede resultater. Selnes (1994) og Grenness (1997) lister opp tre hovedtyper forskningsdesign:

Eksplorativt design - brukes når problemets karakter er uklar eller når vi vet lite om det som skal undersøkes.

Deskriptivt design - brukes først og fremst når oppgaven er å beskrive variabler og sammenhenger mellom disse. Baseres ofte på relativt klare hypoteser om hvordan slike sammenhenger ser ut.

Kausalt design - brukes når vi ønsker å måle effekter av ulike stimuli. Det vil si forholdet mellom årsak og virkning.

Ofte brukes flere enn en type forskningsdesign. Man kan for eksempel innledningsvis bruke eksplorativt design for deretter å gå over i en deskriptiv fase med bakgrunn i resultatene fra den eksplorative studien. I vår studie har vi benyttet et kausalt forskningsdesign. Bakgrunnen for valg av et kausalt forskningsdesign er at vi ønsker å måle en årsak-virkningssammenheng i vår studie.


4.3 Validitet og reliabilitet
 

I empiriske undersøkelser, kan kritiske vurderinger om undersøkelsens reliabilitet og validitet trekkes frem. I korte trekk dreier undersøkelsens reliabilitet seg om hvorvidt undersøkelsen er nøyaktig gjennomført eller ikke, mens validiteten setter spørsmålstegn ved hva undersøkelsen faktisk har belyst. Validiteten av en undersøkelse henger i hovedsak sammen med måleinstrumentets evne til å måle det de faktisk er ment å måle, de dataene vi fremskaffer ved hjelp av måleinstrumentet, hvilke resultater undersøkelsen frembringer, og sist men ikke minst hvilken tolkning vi gjør av resultatene (Grenness 1997).
Det er langt enklere å avgjøre en undersøkelses reliabilitet, enn å avgjøre om dataene er valide eller ikke. Det finnes relativt enkle tester som gjør oss empirisk i stand til å vurdere reliabiliteten av en undersøkelse. Grenness (1997) nevner den såkalte test-retest-metoden og såkalte parallelle tester. Den første dreier seg om tester der samme fenomen undersøkes på forskjellige tidspunkt, og den andre dreier seg i hovedsak om ulike tester av samme fenomen utført samtidig. Test-retest-metoden undersøker stabiliteten i undersøkelsen mens parallelle tester kontrollerer graden av ekvivalens i resultatene.


4.4 Utvalg
 

Vår utvalg består av 773 aksjeselskaper som har gått konkurs i Oslo skifterett i perioden 01.07.2001 til 30.06.2002. Vi har gjennomgått totalt 1177 bomapper i Oslo skifterett og av disse var 773 aksjeselskaper. De resterende besto av andre selskapsformer samt personlige konkurser, hvilket ikke var interessante for vår undersøkelse. Utvalget er basert på presise data fra Oslo skifterett.


4.5 Datainnsamling
 

Det er mange forskjellige innsamlingsmetoder som kan brukes, og valget mellom dem skal ideelt sett styres av den problemstillingen vi har utformet. Vår undersøkelse er i hovedsak en empirisk undersøkelse som baserer seg på data som finnes i Oslo skifteretts arkiv. Vårt utgangspunkt for datainnsamlingen i Oslo skifterett er prosjektet vi har gjennomført i regi av Konkursrådet. Vi har gjennomgått til sammen 1177 bomapper og registrert data fra disse i henhold til vedlagte spørreskjema[14]. I etterkant har vi bearbeidet de innsamlede dataene og lagt til utfyllende data innhentet fra regnskapsregistret i Brønnøysund, samt foretaksnummer fra foretaksregistret. Vi har også lagt til data fra Statistisk Sentralbyrås database over bransjekoder for å kunne klassifisere disse. Etter å ha utarbeidet et datasett som innholder de variable vi behøver for å gjennomføre vår undersøkelse har vi deltatt i et prosjekt i regi av Konkursrådet rettet mot påtalemyndighetene. Vi har undersøkt hvor mange av de oversendte sakene som har blitt registrert hos politiet samt utfallet av de anmeldte sakene. Denne statistikken vil vi benytte for å belyse enkelte av resultatene våre.

Vi har også deltatt på møter med Justisdepartementet og med Oslo Politidistrikt som har gitt oss en bedre innsikt i konkurs som emne og dermed utdypet vår kunnskap og evne til å utarbeide en god studie. Den informasjon vi har tilegnet oss på disse møtene blir brukt som et supplement til vår teoretiske plattform og de allerede innsamlede data.


4.6 Dataanlyse
 

Formålet med analysen er å påvise hvorvidt illegal regnskapsmanipulasjon kan benyttes til å kamuflere andre og mer alvorlig lovbrudd. Vi vil benytte oss av statistiske metoder som beskrevet i kapittel 6.0 for å analysere de data vi har innhentet.

Tallmaterialet innhentet gjennom undersøkelsen i Oslo skifterett danner grunnlags-materialet for vår analyse. I tillegg til data innhentet fra Oslo skifterett utgjør regnskapsdata innhentet fra regnskapsregistret i Brønnøysund en viktig del av vårt analysegrunnlag. Vi har gjennomført regresjonsanalyser for å påvise eventuelle sammenhenger mellom faktorene i tillegg til at vi har utarbeidet tabeller[15] som sammenlignes med resultatene fra undersøkelsen utført av Langli (1994). I tillegg til dette har vi utarbeidet en rapport til Oslo Politisdistrikt[16] som vi har benyttet i våre analyser for å kunne underbygge påstander om straffenivå og muligheten for faktisk å bli straffet. De lovmessige endringene som har vært i perioden mellom 1994 og 2002 er studert i detalj og vi ønsker å påvise sammenhenger mellom endringer i lovverket og utviklingen av konkurser i Oslo.


5.0 EN BESKRIVELSE AV KONKURSBOENE

5.1 Deskriptiv statistikk
 

Vi har vedlagt et fyldig og selvforklarende tabellsett og har valgt å ikke diskutere den deskriptive statistikken inngående i teksten. En rekke innhentede variabler presenteres i det vedlagte tabellsett.


5.2 Oppsplitting av utvalget
 

Den deskriptive statistikken presenteres under ett for alle konkursbo, samtidig som den presenteres under delutvalg med like fellestrekk. I tabell 2 finnes en oversikt over utvalgene A til L, mens tabell 3 viser en oversikt over bransjetilhørighet.

En forklaring av tabell 2 følger. Utvalg B består av konkursbo hvor det ikke foreligger krav fra ordinære kreditorer, dvs. der DIRKRAV=0. Dersom boet er uten krav fra ordinære kreditorer er det liten sannsynlighet for at selskapet har vært i aktiv drift før konkursen var et faktum. Det er også liten grunn til å anta at årsaken til konkurs var at kreditorene ikke fikk oppgjør fra selskapet. Delutvalget der DIRKRAV>0 kalles utvalg C, mens utvalg A utgjør hele utvalget.

Utvalg C splittes videre i flere delutvalg. Utvalg D er et utvalg der det ikke eksisterer realiserbare eiendeler, dvs. der AKTIVA=0, mens utvalg E består av bo der det foreligger realiserbare eiendeler dvs. der AKTIVA>0. Utvalg F består av bo hvor bobehandlingen ble innstilt på grunn av manglende midler i boet, dvs. der INNSTILL=2, mens utvalg G består av bo der bobehandlingen ble avsluttet med slutning og eventuell utlodning av dividende dvs. der INNSTILL=1. Denne utvalgsinndelingen er foretatt da bo uten tilstrekkelige midler til å dekke kostnadene ved ordinær bobehandling, ofte blir overfladisk. Utvalg H omfatter de konkursboene der selskapet ikke har overholdt innsendingsplikten til regnskapsregistret i Brønnøysund, dvs. når IKKEPUB=1. Utvalg I omfatter de bo der selskapene har overholdt innsendingsplikten til Brønnøysundregistrene, dvs, når IKKEPUB=0. Vi har valgt å benytte dette kriteriet fremfor variabelen om viser brudd på regnskapslovgivningen (MSTR6) da den variabelen er avhengig av bostyrers vurderinger. Utvalgene J og K består henholdsvis av store og små konkursbo. Boene er klassifisert som store der kravene fra ordinære kreditorer overstiger 9 millioner kroner (DIRKRAV > 9 mill. kr) og de er klassifiseres som små der kravene er større enn null og mindre enn 9 millioner kroner (0 < DIRKRAV = 9 mill. kr)
I vårt utvalg inngår det også ett meget stort konkursbo der DIRKRAV er 219.5 millioner kroner mens de 10 nest største boene i vårt utvalg utgjør ca 150,5 millioner til sammen og vi må ta så mye som de 20 nest største boene for å nå opp til det enkelte boets DIRKRAV (20 bo = 218 mill kroner). Dette konkursboet vil i stor grad påvirke vår beregninger av eksempelvis gjennomsnitt og standardavvik. Dette boet er skilt ut i et eget utvalg L, og i enkelte tabeller er også dette boet skilt ut, da med betegnelsen pL der p tilsvarer utvalgets navn slik at eksempelvis utvalg GL tilsvarer utvalg G med unntak av boet i L.

Vi har også valgt å dele inn utvalget etter bransjetilhørighet. Tabell 3 tar utgangspunkt i selskapenes næringskoder i henhold til inndelingen gjort av Statistisk Sentralbyrå. Andre del av tabell 3 viser en forenklet inndeling der de bransjene med mindre enn 5 enheter er representert er slått sammen under kategorien "andre". Det er tre bransjer som utmerker seg med en stor andel av konkursene i utvalget; detaljhandel (kode 52), agentur og engros (kode 110) og annen forretningsmessig tjenesteyting (kode 72). Disse tre bransjene er representert med henholdsvis 14,71% for detaljhandel, 14,19% for engros og 15,10% for annen forretningsmessig tjenesteyting. Bygg og anleggsbransjen og restaurantbransjen er også godt representert med henholdsvis 11,10% og 8,65%. Til sammen utgjør disse fem bransjene 63,74% av alle konkursene i vårt utvalg. Da vi ikke har noen statistikk over hvor mange selskaper som eksisterer innen hver bransje er det vanskelig å si noe om hvorvidt denne fordelingen er proporsjonal med antall selskaper i hver bransje eller om noen er overrepresentert.


5.3 Konkursrekvirenter
 

Tabellene 4A og 4B viser hvem som var konkursrekvirent i de forskjellige boene og fordelingen blant disse. Tabell 4A gir en fordeling basert på de forskjellige utvalgene som nevnt over mens tabell 4B gir en fordeling basert på næringstilhørighet. Fra tabell 4A ser vi at tvangsoppløsning grunnet manglende revisor er hovedårsaken til konkurs i 24,6% av boene, mens oppbudbegjæring og tvangsoppløsning grunnet manglende regnskap er representert med henholdsvis 19,5% og 18,5%. Manglende revisor som årsak til konkurs er sterkt representert i alle utvalgene med få unntak. I de store boene (utvalg J) har 72,7% (8/11) av boene har meldt oppbud og utvalg G der konkursen er avgjort ved slutning har 34,2% (80/234) meldt oppbud. I utvalg B derimot har 38,9% av boene gått konkurs som følge av tvangsoppløsning grunnet manglende revisor og så mye som 83,2% av boene har blitt tvangsoppløst eller tvangsavviklet. I hele utvalget er 60,5% av boene tvangsoppløst eller tvangsavviklet med 467 av 773 boer.
I tabell 4B ser vi hvorvidt det er konsistent spredning av konkursrekvirent fordelt på de forskjellige bransjer. Dersom bransjetilhørigheten er proporsjonal med den generelle andelen pr bransjekode i samfunnet, kan vi si at spredningen pr konkursrekvirent bør være tilnærmet lik pr bransje med spredningen i utvalget sett under ett. Tabell 4B viser oss at konkursrekvirentene er tilnærmet uavhengig av næringstilhørighet og antallet pr rekvirent pr bransjekode fordeler seg jevnt rundt gjennomsnittet for hele utvalget.


5.4 Konkurskarantene
 

I tabell 5 gir vi informasjon om bobehandlingen og eventuell konkurskarantene. Bostyrer har foreslått konkurskarantene som virkemiddel i 8,0% av sakene det vil si i 62 av 773 bo. Av disse 62 foreslåtte konkurskarantene ble 39 ilagt karantene, noe som tilsvarer en an andel på 62,9%. Dette er dog bare 5,0% av den totale massen.


5.5 Bostyrers vurdering av mulig straffbare forhold
 

I tabell 6A og 6B tar vi for oss bostyrers vurdering av mulige straffbare forhold i boet. Vi har kategorisert de straffbare forholdene etter vedlagte spørreskjema[17]. Vi har delt opp de forskjellige straffbare forholdene i følgende kategorier:

  • Mistanke om brudd på regnskapsloven
  • Manglende oppgaver til det offentlige
  • Mistanke om underslag
  • Mistanke om brudd på skattebetalingsloven
  • Mistanke om brudd på straffelovens gjeldskapittel med unntak av § 286

Mistankene angis med et enkelt ja (1) eller nei (2) for hver kategori. I tillegg til kategoriene nevnt over har vi laget en samlekategori som viser antall mistanker pr bo.

I 386 (49,94%) av boene hadde bostyrer ingen mistanker om noen straffbare forhold. Det totale antall bo der bostyrer har oversendt beretningen til påtalemyndighetene utgjør 262 av de 773 boene mens det ikke er opplyst hvorvidt beretningen er oversendt eller ikke i 66 av boene. Som vist i tabell 6A ser vi at brudd på regnskapsloven er det bostyrer mistenker i flest tilfeller. I 204 av den totale massen på 773 bo mistenker bostyrer et boet har brutt regnskapsloven. Av de totalt oversendte beretningene utgjør dette 79,0% av tilfellene. Manglende oppgaver til de offentlige mistenkes i 15,3% av tilfellene mens brudd på skattebetalingsloven mistenkes i 11,6% av tilfellene. I 12,7% av tilfellene mistenker bostyrer brudd på straffelovens gjeldskapittel med unntak av §286. Den minste kategorien er der bostyrer mistenker underslag i selskapet, noe som bare forekommer i 19 selskaper, eller 2,5%.

Når vi fordeler sum antall mistanker på de forskjellige bransjene ser vi av tabell 6B at gjennomsnittlig antall mistanker pr bo totalt sett er så lavt som 0,42 mistanker pr bo. De bransjene der det er størst frekvens av lovbrudd finner vi under bransjekode 71 (Utleie av maskiner og utstyr uten personell) med 0,71 mistanker pr bo tett etterfulgt av bransjer i kode 60 (Landtransport og rørtransport) og 45 (Bygge- og anleggsvirksomhet) med henholdsvis 0,67 og 0,66 mistanker pr bo. De bransjene der bostyrer har oversendt beretningen til påtalemyndighetene i minst omfang er blant selskapene med bransjekode 85 (Helse- og sosialtjenester) med 0,20 mistanker pr bo fulgt av selskaper med bransjekode 70 (Omsetning og drift av fast eiendom) og 72 (Databehandlingsvirksomhet) med henholdsvis 0,20 og 0,23 mistanker pr bo i bransjen.


5.6 Bostyrers prediksjonsevne
 

Basert på de undersøkelsene vi gjorde i Oslo skifterett og de undersøkelsene som ble gjort hos politiet kan vi si noe om hvor sammenfallende de lovbruddene som blir anmeldt av bostyrerne er med lovbruddene politiet velger å etterforske. Utvalget består av 137 bo som er blitt etterforsket ved Oslo politikammer. Her foreligger det store avvik, noe som tyder på at de forholdene bostyrer vektlegger ikke blir prioritert. Nå må det tillegges at det foreligger feilkilder som vil kunne påvirke resultatene. En mulig feilkilde kan være at politiet ofte registrerer ett lovbrudd, selv om flere forhold blir etterforsket. Tar vi feilkildene i betraktning, ser vi allikevel at det er store avvik. De viktigste resultatene er[18]:

  1. Politiet etterforsket brudd på regnskapsloven i 122 tilfeller, hvorav bostyrer anmeldte 99 av forholdene.


  2.  
  3.  
  4.  
  5.  
  6. Politiet etterforsket manglende oppgaver til det offentlige (avgift) i 14 tilfeller, mens bostyrer anmeldte 63 tilfeller.


  7.  
  8.  
  9.  
  10.  
  11. Politiet etterforsket brudd på straffelovens gjeldskapittel (u/§286) i 11 tilfeller, mens bostyrer anmeldte 50 tilfeller.


  12.  
  13.  
  14.  
  15.  
  16. Politiet etterforsket brudd på skattebetalingsloven i 11 tilfeller, mens bostyrer anmeldte 50 tilfeller.

Dersom samarbeidet med bostyrer og påtalemyndighetene hadde fungert optimalt, hadde vi ikke sett at det forelå så store avvik. Dette kan skyldes at bostyrer bruker liten tid på å avdekke kriminelle forhold, eller at de overrapporterer forhold, for å være på den sikre siden. Videre kan bostyrers kompetanse på de enkelte fagområder også være av betydning. Ut i fra politiets uttalelser velger de å etterforske de lovbrudd som mest sannsynlig gir en straffereaksjon.


5.7 Offentliggjøring av årsregnskapene
 

Tabell 7 viser hvordan selskapene har forholdt seg til plikten å innsende årsregnskap til regnskapsregisteret i Brønnøysund. Vi har sett på situasjonen under ett for hele utvalget og vi har delt opp utvalget etter bransjekode for å se om enkelte bransjer skiller seg ut fra normaltrenden i utvalget. Det er totalt 26,8% av selskapene som ikke har sendt inn regnskap til regnskapsregisteret og dette utgjør 207 av de 773 boene i vårt utvalg.

De bransjene som utmerker seg er i hovedsak Post og telekommunikasjoner (bransjekode 64) med 43%, tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet (bransjekode 63) med 38% og bygge- og anleggsvirksomhet (bransjekode 45) og detaljhandel (bransjekode 52) der henholdsvis 35% og 33% av selskapene ikke har overholdt plikten til å innsende regnskaper til regnskapsregisteret i Brønnøysund.


5.8 Konkursboets behandlingstid i skifteretten
 

Tabell 8A og 8B gir informasjon om variabelen knyttet til konkursboets behandlingstid i skifteretten. I tabell 8A beskrives behandlingstiden sett under ett i utvalget, mens tabell 8B beskriver utvalget delt opp etter bransjetilhørighet. Vi har valgt å gi behandlingstiden i intervaller på 0,3 år da en mer detaljert oppdeling ville være unødvendig. Gjennomsnittlig behandlingstid hos skifteretten er 0,7 år (249 dager). Hovedtyngden av boene ligger rundt medianen på 0,5 år (183 dager) mens enkelte bo med lang behandlingstid øker gjennomsnittet for boene sett under ett. 82,9% av boene får avsluttet bobehandlingen innen ett år. Fra tabell 8B som viser oss behandlingstiden fordelt pr bransje ser vi at det med unntak av selskaper i Post og telekommunikasjoner med bransjekode 64 ikke er noen store sprik fra gjennomsnittlig behandlingstid. Blant selskapene med bransjekode 64 er gjennomsnittlig behandlingstid 1,4 år og median på 1,2 år, noe som er mer enn dobbelt så høyt som utvalget som helhet. I denne bransjen befinner utvalgets største bo seg og påvirker gjennomsnittlig behandlingstid for bransjen.


5.9 Antall ansatte
 

Tabell 9 viser antall ansatte i siste tilgjengelige årsregnskap i 393 av boene, noe som utgjør 50,7% av det totale utvalget. Hovedtyngden ligger mellom null og to ansatte med en total på 230 av 393 (58,5%). Kun 10,2% av selskapene har mer enn 10 ansatte og kun ett selskap har flere enn 50 ansatte.


5.10 Konkursboets økonomiske stilling

Figur 6.

Figur 6.
Alle kronebeløp er oppgitt i 1.000 kroner. AKTIVA er verdien tilført konkursboet ved realisering av selskapets aktiva (kr). DIRKRAV er kreditorenes anmeldte krav i konkursboet (kr). DIVKR er dividenden som utbetales til kreditorene (kr). DIRTAP er kreditorenes tap (kr), dvs. DIRKRAV-DIVKR. DIRTAPPR er kreditorenes tap i prosent av anmeldt krav.

5.10.1 Om tabellene
 

Tabellene 10 til 17 gir informasjon om konkursboets stilling og vil kun kort drøftes under.

  • Tabell 10 og tabell 11 er histogram over brutto krav mot konkursboet (BRUKRAV), brutto underbalanse i kroner og prosent (BRUTAP, BRUTAPPR), de ordinære kreditorenes krav og deres tap i kroner og prosent (DIRKRAV, DIRTAP, DIRTAPPR), verdien som innkom ved realisering av boets aktiva (AKTIVA), og hvor mye de ordinære kreditorene i boet fikk utbetalt i dividende i kroner og i prosent (DIVKR, DIVKL1, DIVKL2, DIVUPR).
  • Tabell 12 viser hvordan variablene BRUKRAV, AKTIVA, BRUTAP, BRUTAPPR, DIRKRAV, DIVKR, DIRTAP og DIRTAPPR fordeler seg på utvalgene A, AL, B, CL, D, EL, F, GL, H, IL, JL, K og L.
  • Tabell 13 viser hvordan variablene ALMKR1 (alminnelige krav av 1. prioritet), DIVKL1 (utbetalt dividende i klasse 1 i prosent), DIVKL1KR (utbetalt dividende i klasse 1 i kroner), ALMKR2 (alminnelige krav av 2. prioritet), DIVKL2 (utbetalt dividende i klasse 2 i prosent), DIVKL2KR (utbetalt dividende i klasse 2 i kroner), UPRKRAV (uprioriterte krav), DIVUPR (utbetalt dividende av uprioriterte krav i prosent) og DIVUPRKR (utbetalt dividende av uprioriterte krav i kroner) fordeler seg på utvalgene A, AL, CL, D, EL, F, GL, H, IL, JL, K og L.
  • Tabellene 14 viser variablene AKTIVA, BRUKRAV, BRUTAP, BRUTAPPR, DIRKRAV, DIVKR, DIRTAP og DIRTAPPR fordelt på bransjer.
  • Tabell 15A og 15B viser ALMKR1, DIVKL1 og DIVKL1KR fordelt på bransjer.
  • Tabell 16A og 16B viser ALMKR2, DIVKL2 og DIVKL2KR fordelt på bransjer
  • Tabell 17A og 17B viser UPRKRAV, DIVUPR og DIVUPRKR fordelt på bransjer
  • Tabell 18A, 18B og 18C viser omkostningene ved bobehandlingen analysert ved regresjonsanalyse, fordelt på bransjer og fordelt på utvalgene A, AL, B, CL, D, EL, F, GL, H, IL, JL, K og L.



5.10.2 Krav mot konkursboet eksklusiv omkostninger
 

De samlede kravene mot konkursboet utgjør ifølge tabell 12, utvalg A ca. 1086 millioner inklusive omkostninger. Kreditorenes direkte krav i kroner utgjorde samlet 1001 millioner kroner, noe som sier oss at samlede omkostninger var på 85 millioner kroner for utvalget. Boene hadde samlet aktiva på ca 102 millioner og fikk utbetalt 48 millioner i dividende. Dette tilsier et tap for kreditorene på kroner 953 millioner kroner samlet for utvalget.

I fra tabell 12 utvalg CL kan vi lese at gjennomsnittlig tap i prosent er 94,2% i selskapene som har krav fra ordinære kreditorer (DIRKRAV > 0), mens median tap er 100%. Gjennomsnittlig aktiva for selskapene i utvalg CL er ca. 130 tusen, mens de brutto kravene fra i boet utgjør i gjennomsnitt litt over 1,2 millioner kroner. Dette tilsier et beregnet gjennomsnittstap rett i overkant av 1 million kroner pr bo i utvalg CL.

Ved å sammenligne tallene i utvalg H (der selskapene ikke har overholdt plikten til å sende inn regnskaper til regnskapsregisteret) med utvalg IL (der selskapene har overholdt plikten til å sende inn regnskaper til regnskapsregisteret) ser vi at gjennomsnittlig bruttokrav og gjennomsnittlig sum aktiva hos selskaper som har overholdt innsendingsplikten av regnskaper er større enn hos de selskapene som ikke har overhold innsendingsplikten. Det gir ingen mening å sammenligne sum BRUKRAV og sum AKTIVA i de to utvalgene da utvalgsstørrelsen er meget forskjellig.

Om vi ser på de tilfellene der det ble utbetalt dividende med bakgrunn i tabellene 11, 15B, 16A, 16B, 17A og 17B ser vi at det ble utbetalt dividende av klasse 1 i 94 konkursbo, tilsvarende 12,2% av boene. Dividende av klasse 2 og av uprioriterte krav ble utbetalt i henholdsvis 109 (14,1%) og 71 (9,2%) av boene. I så mye som 86,0% av konkursboene som fikk utbetalt dividende (43 bo) ble det utbetalt mindre enn 50% dividende. Dividendeutbetalingen i klasse 1 utgjorde 33,4% av anmeldte krav klasse 1, mens dividendeutbetalingen i klasse 2 og blant uprioriterte krav utgjorde 13,4% i klasse 2 og 2,9% av uprioriterte krav.

I tabell 12 utvalg A og L ser vi at boet i utvalg L (det største boet) utgjør 20,5% av totale bruttokrav, mens det utgjør 6,1% av totale aktiva i utvalg A. DIRTAPPR i utvalg L utgjorde 98,4%, mens gjennomsnittet for alle selskapene i utvalg A utgjorde 87,6%. Fra utvalg AL ser vi at boet i utvalg L utgjør en vesentlig del av utvalget. Gjennomsnittlig BRUKRAV reduseres fra 1405 til 1119, en reduksjon på ca. 20 %, og gjennomsnittlig BRUTAP reduseres tilsvarende fra 1283 til 1005 også rett i overkant av 20%. Ettersom boet i utvalg L utgjør en så vesentlig del at det totale utvalget synes det riktig å benytte utvalg AL som basis for videre analyser.

Boene med lavest realiserbare eiendeler (AKTIVA) finner vi i bransjene med bransjekode 50 (Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorvogner. Detaljhandel med drivstoff til motorvogner), 55 (Hotell- og restaurantvirksomhet), 70 (Omsetning og drift av fast eiendom), og 85 (Helse- og sosialtjenester), der både gjennomsnitt og median er godt under snittet for utvalget som helhet. Disse bransjene representeres også sterkt blant bransjene med størst prosentvis underbalanse (BRUTAPPR), spesielt selskapene i bransje 85 der median brutto underbalanse er 100%.


5.10.3 Omkostninger
 

Fra tabell 18 ser vi at gjennomsnittlige totale boomkostninger i utvalg AL er ca 72.000 mens medianen er på 12.000. Totalt for utvalget er boomkostingene på 56 millioner kroner, og av dette utgjør ca 30 millioner kroner salærer. Gjennomsnittlig salær pr bo utgjør 39.000, mens medianen er på 14.000 kroner. Timesatsen bostyrerne har mottatt for bobehandlingen varierer fra nesten null til 2.000 pr time. Den gjennomsnittlige timesatsen er 550 kroner, mens medianen er på 630 kroner. I tillegg har bostyrerne i median benyttet 20 timer pr bo, men i boet der det er benyttet flest timer er tallet 1960 timer og dette drar gjennomsnittlig timeforbruk opp til 48 timer slik at det er mest hensiktsmessig å gå ut i fra median som måleenhet.


5.11 Selskapenes størrelse forut for konkurs
 

Vi har hentet inn data for sist registrerte regnskap fra regnskapsregisteret. Dette forteller oss noe om hyppigheten av konkurser i selskaper av forskjellige størrelser som går konkurs. Vi har ikke korrigert datasettet for de største boene. Dataene fra de siste registrerte regnskapene tilsier at foretakene som går konkurs er relativt små[19]. Medianen til relevante regnskapstall er som følgende:

  • Driftsinntekt: 652.500,-
  • Gjeld: 479.500,-
  • Eiendeler: 577.500,-
  • Ansatte: 0 (gjennomsnitt: 0,9)

Videre har 70% av alle boene en driftsinntekt på 2.140.000 eller lavere, mens gjelden utgjør tilsvarende 1.195.200,-


5.12 Den økonomiske utviklingen over tid

Figur 7.

Figur 7.

For å antyde noe om den økonomiske utviklingen over tid har vi tatt utgangspunkt i 30 selskaper der vi har regnskaps-data for de tre siste årene før konkursen inntraff. Vi har beregnet gjennomsnittlig gjeld, eiendeler og egenkapital i tillegg til at vi har beregnet median og standardavvik for utvalget. Sum egenkapital for utvalget har sunket med nesten 50% i løpet av de tre årene frem til konkursen. Sum eiendeler har også sunket, mens sum gjeld har økt tilsvarende. Dette er en logisk trend som viser at selskapene pådrar seg mer gjeld, mens eiendelene reduseres frem mot konkursåpning.

I tabell 19 ser vi den finansielle stillingen ved utgangen av siste regnskapsår og på konkursavslutningstidspunktet. Utvalgsstørrelsen er på 566 konkursbo som er de konkursboene der vi har regnskapsdata fra siste regnskapsår. Ettersom vi ikke har regnskapsdata for flere perioder, blir det vanskelig å estimere selskapenes finansielle situasjon frem til konkursen utover det som er diskutert over.


5.13 Panteheftelser
 

De pantsikrede kravene i utvalget som helhet utgjorde 47,9 millioner kroner. I det største boet i utvalget var det ingen pantsikrede krav slik at utvalg A vil ikke bli berørt av boet i utvalg L. Det er påvist pantsikrede krav i 45 av boene, noe som tilsvarer 5,8%. Vi har ikke fått tak i regnskapsdata som viser panteheftelser før konkursen inntreffer. De pantesikrede kravene vi har i vårt utvalg er kravene som eksisterte etter at konkursen var åpnet. Det er her rom for at en del av panthaverne har innløst sine panterettigheter før konkursen ble et faktum. Ser vi på spredningen av pantesikrede krav blant de forskjellige bransjene ser vi at medianen er 226 der PANTSUM > 0 mens gjennomsnittet ligger på 1065. Vi har flest tilfeller av pantesikrede krav i bransjen med bransjekode 45, Bygge- og anleggsvirksomhet, der vi finner pantesikrede krav i 12,9% av boene.


6.0 HYPOTESER

6.1 Om brudd på regnskapslovgivningen kamuflerer andre former for konkurskriminalitet.

6.1.1 Bakgrunn
 

Spørsmålet om at brudd på regnskapslovgivningen kamuflerer andre straffbare forhold, reises hos Langli (1994). Der blir økonomisk kriminalitet forklart ved at rasjonelle og nyttemaksimerende aktører velger prosjekter - legale eller illegale - ut fra hva som gir høyest nytte. Omfanget av økonomisk kriminalitet øker når (i) avkastningen ved legal virksomhet avtar, og (ii) når størrelsen på straffen man kan bli idømt og sannsynligheten for å bli straffet, går ned. Det kan være optimalt å begå lovbrudd som isolert sett gir lavere nytte enn det som kunne vært oppnådd ved å bruke ressursene på legal virksomhet, hvis lovbruddet bidrar til å sikre utbyttet som er oppnådd ved tidligere kriminelle handlinger eller reduserer sannsynligheten for å bli idømt en streng straff, selv om sannsynligheten for en mild straff øker.

Langli (1994) argumenterer for at brudd på regnskapslovgivningen kan være en fristende og "ufarlig" metode for å kamuflere andre former for økonomisk kriminalitet. Metoden kan bli særlig fristende forut for og i forbindelse med konkurser, siden avkastningen ved den legale virksomheten da typisk er dårlig. Årsaken er at straffen for brudd på regnskapslovgivningen kan forventes å være lav, sammenlignet med den straff som kan forventes hvis regnskapsplikten overholdes og det foreligger andre straffbare forhold. Ved å bryte regnskapslovgivningen kan derfor næringsdrivende bytte fordelene ved andre former for økonomisk kriminalitet enn brudd på regnskapslovgivningen mot en forventet lav straff for brudd på regnskapslovgivningen.

Antakelsen om at brudd på regnskapslovgivningen brukes for å kamuflere andre straffbare forhold bygger på en svært enkel modell. Modellen tar ikke hensyn til individuelle særtrekk ved konkursdebitorene, som for eksempel deres erfaringer, kunnskapsnivå og etiske og moralske kvaliteter. Det kan være en svakhet, men hvis man deler Freidmans (1953) oppfatning om at ".. the only relevant test of the validity of a hypothesis is comparison of its predictions with experience"(s.8-9), spiller det liten rolle hvorvidt konkursdebitorene bevisst og aktivt bruker brudd på regnskapslovgivningen for å kamuflere andre straffbare forhold eller ikke.[20]
Teorien - og hypotesen - vil bli bekreftet også hvis konkursdebitorene opptrer som om de aktivt og bevisst bruker brudd på regnskapslovgivningen for å kamuflere andre straffbare forhold. Poenget er at den forventede straffen for brudd på regnskapslovgivningen er så lav at mange næringsdrivende ikke bryr seg - eller behøver å bry seg - med å overholde regnskapsplikten eller erverve den kunnskap som må til for å overholde regnskapsplikten. Uten et fungerende regnskapssystem kan oversikten over den økonomiske utviklingen bli dårlig. Dermed kan konkursdebitor eksempelvis forfordele kreditorene (brudd på strl. §284), holde driften gående på kreditors bekostning (brudd på strl. §§ 281 eller 285 2.ledd), uten at de er klar over at de gjør noe som ville vært lovstridig, hvis oversikten over den økonomiske utviklingen hadde vært bedre. I praksis opptrer følgelig konkursdebitor som om han eller hun bruker brudd på regnskapslovgivningen for å kamuflere andre straffbare forhold. I denne studien likestilles konkursdebitorene som opptrer som om de bruker brudd på regnskapslovgivningen for å kamuflere andre straffbare forhold med konkursdebitorer som bevisst bruker brudd på regnskapslovgivningen for å kamuflere andre straffbare forhold.


6.1.2 Hypotese
 

Hvis brudd på regnskapsplikten fungerer som kamuflasje for andre former for konkurskriminalitet, vil det være vanskelig for bostyrer (eller andre) å oppdage disse andre lovbruddene - han eller hun må ofte nøye seg med å fastslå at det foreligger brudd på regnskapsplikten. Hvorfor bruddet på regnskapsplikten er begått, om det f.eks skyldes manglende kunnskap eller bevisst kamuflering av et eller flere straffbare forhold, kan ofte bli mer preget av spekulasjoner enn velbegrunnede oppfatninger. Vi antar derfor at bostyrer stort sett må nøye seg med å angi mistanker om brudd på regnskapslovgivningen når det foreligger brudd på regnskapslovgivningen som kan kamuflere andre former for konkurskriminalitet (merk at antakelsen gjelder brudd på regnskapslovgivnigen som kan kamuflere andre straffbare forhold, og ikke brudd på regnskapslovgivningen generelt).

Hvis regnskapsplikten overholdes blir situasjonen trolig en annen. Da kan det i mange tilfeller være relativt enkelt å oppdage forskjellige former for konkurskriminalitet, siden de straffbare forholdene kan oppdages ved hjelp av regnskapene. For å besvare spørsmål (I) stiller vi derfor opp følgende hypotese (på alternativ form):

H1: I konkursbo etter aksjeselskaper hvor regnskapsplikten er overholdt oppstår det oftere mistanker om forskjellige former for konkurskriminalitet enn i konkursbo etter selskaper hvor regnskapsplikten ikke er overholdt.

Nullhypotesen går ut på at det ikke er noen sammenheng mellom mistanker om brudd på regnskapslovgivningen og mistanker om andre former for konkurskriminalitet, noe som vil være tilfelle hvis brudd på regnskapslovgivningen ikke kamuflerer andre straffbare forhold. Da kan det like gjerne oppstå mistanker om andre straffbare forhold i bo hvor regnskapsplikten overholdes. Hypotesen forutsetter at bedriftene som bryter regnskapslovgivningen ikke er systematisk mer lovlydige på andre områder enn bedrifter som overholder regnskapslovgivningen. Forutsetningen bør være oppfylt, siden insentivene til å bruke brudd på regnskapslovgivningen for å kamuflere andre straffbare forhold er størst der hvor det foreligger andre former for konkurskriminalitet som kan oppdages gjennom regnskapene.


6.2 Hvilke fordeler oppnås ved å tømme boet for verdier

6.2.1 Bakgrunn
 

Det synes å være en populær oppfatning, både blant praktikere og akademikere, at hvis konkursdebitor sørger for at boet er tomt for verdier ved konkursens åpning, unngår konkursdebitor at det stilles ubehagelige spørsmål vedrørende forretningsførselen. Dette begrunnes med at bobehandlingen i utgangspunktet skal finansieres med midler som finnes i boet. Der hvor det ikke finnes verdier er det heller ikke noe å drive bobehandling for, utover garantisummen på 20 000 kr som konkursrekvirent må garantere for. Ved å tappe boene for eiendeler i forkant av konkursen blir det lite igjen å drive grundig bobehandling[21] for, og følgelig blir bobehandlingen mer overfladisk. 67% av alle boene som inngår i denne undersøkelsen var så tomme for verdier ved konkursens åpning at det ikke forelå tilstrekkelige midler til å foreta full bobehandling. Dette ledet til at bobehandlingen ble innstilt på grunn av manglende midler i boet, jfr. kkl § 135.


6.2.2 Hypotese
 

H2: Sannsynligheten for å bli anmeldt er mindre i selskaper der bobehandlingen blir innstilt på grunn av manglende midler i boet.

Vi antar at det er mindre sannsynlig å bli anmeldt i selskaper der bobehandlingen bli innstilt på grunn av manglende midler i boet enn i andre bo. Dette skyldes at bostyrer har mindre mulighet til å drive "detektiv" arbeid når han ikke har noen midler å jobbe for.

H3: Sannsynligheten for at bostyrer angir mistanke om andre straffbare forhold enn brudd på regnskapslovgivningen er mindre i bo der bobehandlingen er innstilt på grunn av manglende midler i boet.

Også denne hypotesen begrunnes med de samme antagelser som i hypotese H2.

H4: Manglende midler i boet er assosiert med signifikant høyere sannsynlighet for mistanker om brudd på regnskapslovgivningen.

I de tilfeller der boene er tomme antas det at debitor i større grad enn i andre bo har utført handlinger som er i strid med regnskapslovgivningen. Da eksempelvis ulovlige uttak til seg selv eller andre kreditorer han ønsker å begunstige. Dermed forventes det en større sannsynlighet for mistanker om brudd på regnskapslovgivningen.

Analysene av hypotesene er utført ved hjelp av regresjonsanalyse. Videre utdypning av analysene og resultatene følger i kapittel 8.0.


6.3 Om kreditorene påføres ekstra store direkte tap som følge av konkurskriminalitet

6.3.1 Bakgrunn
 

I innledningen viste vi til tidligere undersøkelser der det i gjennomsnitt foreligger konkurskriminalitet i omlag 2 av 3 næringslivskonkurser (se note 2). Denne antakelsen viste seg ikke å stemme for vår undersøkelse. Andelen konkurser med mistanker om konkurskriminalitet har sunket til omlag 1 av 3. Konkurskriminalitetens omfang i kroner vet vi imidlertid svært lite om. Hvis mistankene om straffbare forhold eksempelvis gjelder troskyldige brudd på regnskapslovgivningen hvor lovbryters fordel er nær null (for eksempel fordi lovbruddet skyldes rot og mangelfull kjennskap til regelverket), vil kreditorenes økede tap som følge av konkurskriminalitet, og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved konkurskriminalitet, være små. Hvis derimot mistankene om straffbare forhold skyldes at konkursdebitor eksempelvis har ventet for lenge med å inngi oppbud eller brutt regnskapslovgivningen for å kamuflere straffbare forhold som underslag og skatteundragelser, kan både de privatøkonomiske fordelene og de samfunnsøkonomiske kostnadene bli betydelige. Hvor alvorlig vi bør se på den andelen med konkursbo hvor det foreligger mistanker om konkurskriminalitet, avhenger derfor av de økonomiske skadevirkningene.

Vi kan snakke om konkurskriminalitetens økonomiske skadevirkninger på flere nivåer. Det nivået som brukes i denne studien gjelder mikronivået, dvs skadevirkningene for konkursboets ordinære kreditorer. Målsetningen med spørsmål (III) er å avklare om de ordinære konkurskreditorene påføres ekstra store tap som følge av konkurskriminalitet. Dette tapet er gitt ved merbeløpet som de ordinære kreditorene må avskrive over kontoen for tap på krav som følge av konkurskriminalitet. Beløpet tilsvarer samtidig den privatøkonomiske bruttofordelen som konkursdebitor urettmessig har tilegnet seg selv eller andre på de ordinære kreditorenes bekostning. Mertapet, som er generert av kriminelle handlinger, kalles for konkursboets ekstraunderbalanse.

Ekstraunderbalanse er urettmessige formuesoverføringer fra en part til en annen, og de representerer uventede sjokk som samfunnet for en stor del vil være tjent med å unngå. I seg selv er formuesoverføringene ikke et samfunnsøkonomisk tap, siden konkursdebitor kun omfordeler formue. De indirekte virkningene som følger av (mulighetene for) urettmessige formuesoverføringer genererer imidlertid samfunnsøkonomiske kostnader. Eksempler på slike kostnader er ressursene som går med til å gjennomføre, forhindre, avdekke og etterforske konkurskriminalitet, alternativavkastningen som kunne vært oppnådd hvis disse ressursene hadde vært brukt i verdiskapende virksomhet, og generelt høyere priser/risikopremier enn det som ellers ville vært tilfelle. Både deltakerne i næringslivet og samfunnet vil derfor være tjent med at de urettmessige formuesoverføringene, og dermed de samfunnsøkonomiske kostnadene, ikke blir for høye.[22]

Muligheten for at noen kriminelle handlinger kan kamuflere andre kriminelle handlinger gjør at ekstraunderbalansen ikke kan estimeres direkte. Hvis det imidlertid lar seg gjøre å estimere hva som vil være den normale underbalansen i et konkursbo (normalunderbalansen) under fravær av økonomisk kriminalitet, kan differansen mellom konkursboets samlede underbalanse (bruttounderbalansen) og normalunderbalansen brukes som estimat på mertapet de ordinære kreditorene påføres som følge av konkurskriminalitet (ekstraunderbalansen). La BRUTAPi = bruttounderbalansen, NORTAPi = normalunderbalansen og EKSTAPi = ekstraunderbalansen som fremkommer i konkursboet etter bedrift i. Det antas følgelig at:

(1) BRUTAPi = NORTAP1 + EKSTAPi

BRUTAPi fremkommer av bostyrets innberetning, og hvis NORTAPi kan estimeres følger det at vi samtidig kan estimere EKSTAPi. Todelingen forutsetter at alle handlinger kan karakteriseres som enten legale eller illegale. En noe mer realistisk inndeling kan være å skille tapene som oppstår som følge av handlinger som verken er klart legale eller klart illegale. En tredeling av BRUTAPi gjør imidlertid at det vil gjenstå en likning med to ukjente etter at NORTAPi er beregnet, og dermed er vi ikke kommet særlig lenger når det gjelder å vurdere konsekvensene av konkurskriminalitet.

6.3.2 Hypotese
 

Skal grunnlaget for konkurs være tilstede må verdien av bedriftens eiendeler være mindre enn sum gjeld, hvilket tilsvarer positiv bruttounderbalanse. Normalunderbalansen kan være både positiv og negativ. En negativ normalunderbalanse betyr at bruttounderbalansen ble positiv på grunn av konkurskriminalitet, og følgelig er konkurskriminalitet den direkte årsaken til at bedriften ble slått konkurs (eller måtte inngi oppbud). Ekstraunderbalansen kan også være både positiv og negativ. En negativ ekstraunderbalanse betyr at bedriften uansett konkurskriminalitet eller ei ville gått konkurs, og at konkurskriminalitet har bidratt til å redusere kreditorenes tap. En reduksjon i kreditorenes tap kan eksempelvis oppstå fordi bedriften unnlater å bruke ressurser på å overholde formelle krav. Grunnen til at konkurskriminalitet ses på som et problem er imidlertid neppe at ekstraunderbalansen er negativ. Vi stiller opp følgende hypotese (på alternativ form).

H5: Konkurskriminalitet bidrar til å øke underbalansen i et konkursbo

Hypotesen vil bli bekreftet hvis konkursdebitor eksempelvis holder driften gående for kreditors regning, unnlater å betale skatter og avgifter eller tapper selskapet for aktiva. Forfordeling av kreditorene er ikke en kriminalitetsform som øker underbalansen, siden forfordelingen bare bytter en kreditor ut med en annen. Hypotesen vil heller ikke bli bekreftet hvis de kriminelle handlingene består i regelbrudd som ikke har særlige økonomiske virkinger (som eksempelvis unnlatelse av å oppbevare skattetrekket på en egen konto).

7.0 KAN BRUDD PÅ REGNSKAPSPLIKTEN KAMUFLERE ANDRE STRAFFBARE FORHOLD?

7.1 Tester
 

Hypotese H1 går ut på at det oftere oppstår mistanker om forskjellige former for konkurskriminalitet når regnskapsplikten er overholdt enn når regnskapsplikten ikke er overholdt. Årsaken er ikke at bedrifter som bryter regnskapslovgivningen er mer lovlydige enn andre bedrifter, men at brudd på regnskapsplikten kan dekke over andre mulige straffbare forhold.

Ved å bryte regnskapsloven kan man kamuflere andre straffbare forhold som man har utøvd, som vanskelig kan oppdages/bevises hvis man ikke har tilgang på et selskaps regnskaper. Eksempler på lovbrudd kan være skatte- og avgiftsundragelser, drift for kreditorenes regning, og private uttak som reduserer kreditorenes dekningsmuligheter. Ved å føre regnskaper, og la disse "forsvinne" hvis man frykter for at regnskapsbøkene kan bli brukt som bevismateriale, vil man kunne unngå å bli straffet for overnevnte lovbrudd. Ved å holde regnskapsbøkene i "tilstrekkelig" uorden vil man også kunne oppnå samme resultater som ved å fjerne bøkene helt. Med denne måten vil det kunne oppstå reel tvil om hva som faktisk har funnet sted og om debitor har vært klar over at han eller hun har gjort noe som ville vært straffbart, hvis oversikten over bedriftens økonomiske stilling og utvikling hadde vært bedre. Når regnskapsplikten ikke er overholdt, er det følgelig rimelig å anta at det foreligger forhold som ville vært straffbare, hvis regnskapsplikten hadde vært overholdt fullt ut. Insitamentene for å kamuflere andre straffbare forhold ved hjelp av brudd på regnskapsloven er sterkest der det foreligger konkurskriminalitet som kan resultere i strengere straffer enn brudd på regnskapslovgivningen. Dette indikerer derfor at det bør foreligge minst like mye, sannsynligvis mer, konkurskriminalitet i bo hvor regnskapsplikten ikke er overholdt som i bo hvor regnskapsplikten er overholdt.

I sin granskning av boet skal bostyrer beskrive mulig straffbare forhold. Hvis brudd på regnskapslovgivningen ikke kamuflerer andre straffbare forhold, vil mistanker om konkurskriminalitet oppstå minst like ofte i bo hvor regnskapsplikten ikke er overholdt som i bo hvor regnskapsplikten er overholdt (forutsatt at antakelsene i avsnittet over holder). Hvis derimot brudd på regnskapsplikten dekker over andre former for konkurskriminalitet, vil bostyrerene oftere angi mistanker om straffbare forhold når regnskapsplikten er overholdt enn når regnskapsplikten ikke er overholdt. Hvis brudd på regnskapsplikten kamuflerer andre straffbare forhold, vil vi følgelig observere en underhyppighet av mistanker om straffbare forhold i bo hvor regnskapsplikten ikke er overholdt (Langli 1994). Empirisk forventer vi derfor en negativ sammenheng mellom illegal regnskapsmanipulasjon og andre lovbrudd; Illegal regnskapsmanipulasjon fører til at færre lovbrudd oppdages. I virkeligheten tror vi imidlertid på en motsatt, men uobserverbar sammenheng fordi insentivene til å begå illegal regnskapsmanipulasjon er sterkest når det foreligger andre lovbrudd. Den negative (og uobserverbare) sammenhengen som kan forventes mellom illegal regnskapsmanipulasjon og andre lovbrudd skyldes derfor en underrapportering av andre lovbrudd på grunn av kamuflasjeeffekten. I forbindelse med konkurser kan de usynlige handlingene bestå i lovbrudd som øker konkursdebitors utbytte på andres bekostning, eksempelvis gjennom skatte- og avgiftsundragelser, drift for kreditors regning, bedrageri, underslag, ulovlige uttak av eiendeler m.v. Blir illegal regnskapsmanipulasjon benyttet som antatt, bør derfor de økonomiske konsekvensene kunne påvises ved at underbalansen i konkursboet øker når det foreligger illegal regnskapsmanipulasjon (Langli 1994).

Som indikator på illegal regnskapsmanipulasjon benyttes to variabler, IKKEPUB og BRL. IKKEPUB er en dummy-variabel som indikerer hvorvidt selskapet har overholdt innsendelsesplikten til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. BRL er en dummy-variabel som indikerer hvorvidt bostyrer har angitt mistanke om brudd på regnskapslovgivningen eller ikke. SUM_BRUDD angir summen av lovbrudd som bostyrer angir mistanke om, dvs andre lovbrudd enn brudd på regnskapslovgivningen. AND_BRUDD er også en dummy- variabel. Denne variabelen angir hvorvidt andre lovbrudd enn brudd på regnskapslovgivningen foreligger eller ikke.
Siden manglende innsending av årsregnskap er et brudd på regnskapslovgivningen kunne man forvente at bostyrer alltid ville angi mistanke om brudd på regnskapslovgivningen når årsregnskap ikke er oversendt Regnskapsregisteret. Dette er ikke tilfelle. Av 207 selskaper som ikke hadde overholdt innsendelsesplikten er kun 84 selskaper mistenkt for brudd på regnskapsplikten. Av 566 selskaper som overholdt regnskapsplikten ble 120 mistenkt for brudd på regnskapslovgivningen. Det kan være flere årsaker til at det ikke er større samsvar mellom IKKEPUB og BRL. En årsak kan være at bostyrer ikke har kontrollert om innsendelsesplikten er overholdt. Det er særdeles betenkelig at hele 123 av 207 selskaper som ikke har sendt inn regnskaper ikke er mistenkt for brudd på regnskapsplikten. Hvis tallmaterialet er korrekt, noe vi forutsetter, stiller vi store spørsmålstegn ved hvor mye oppmerksomhet bostyrerene vier sine plikter i konkursloven §120 1.ledd nr.5, jfr §§122a og 135. For å teste HI kan vi estimere følgende funksjon:

MSTR11 = MSTR - MSTR6 er bostyrers angivelse av mistanker om andre straffbare forhold enn brudd på regnskapslovgivningen. MSTR11 varierer fra 0 mistanker per bo til 4 mistanker per bo. (jf tabell XX). PUB = 1 - IKKEPUB er 1 når plikten til å offentliggjøre årsregnskapet i Regnskapsregisteret i Brønnøysund er overholdt og 0 ellers. I xp er p kontrollvariabler som tas med for å fange opp variasjonen i MSTR11 som ikke skyldes at brudd på regnskapslovgivningen kamuflerer andre straffbare forhold. Eksempelvis er eldre bedrifter ofte større enn yngre bedrifter, og både alder og størrelse kan påvirke sannsynligheten for at regnskapsplikten er overholdt. ei er et tilfeldig feilledd med forventning null, konstant varians og uten korrelasjon med høyresidevariablene. Hypotesen om at brudd på regnskapslovgivningen kan kamuflere andre straffbare forhold vil bli bekreftet hvis ß0 > 0 (og forkastet hvis ß0 < 0).

Informasjon om de faktiske forekomstene av konkurskriminalitet mangler, og både MSTR11 og PUB fungerer som substitutter for de variablene vi ideelt sett ønsker å benytte: faktisk frekvens av straffbare forhold og brudd på regnskapsplikten som kan kamuflere hva som faktisk har foregått. I mangel av informasjon om disse variabler antas det at bostyrer kan angi mistanker om straffbare forhold når regnskap foreligger, dvs. når PUB = 1, men at mulighetene til å angi mistanker om straffbare forhold er begrenset når regnskap ikke foreligger, dvs. når PUB = 0.

PUB brukes som indikasjon på brudd på regnskapslovgivningen som kan kamuflere andre straffbare forhold i stedet for bostyrers angivelse av mistanker om brudd på regnskapslovgivningen, MSTR6 (MSTR6 er 1 når bostyrer angir mistanke om brudd på regnskapslovgivningen og 0 ellers). Fordelen med PUB fremfor MSTR6 er at:

  1. PUB er uavhengig av bostyrers vurderinger. I 59 % av tilfellene hvor plikten til å sende årsregnskapet til Brønnøysund ikke var overholdt, angav bostyrerene ingen mistanker om brudd på regnskapslovgivningen, se avsnitt 3.3.5
  2. MSTR6 kan være lik 1 for mange brudd på regnskapslovgivningen som ikke er egnet til å kamuflere andre straffbare forhold (i forbindelse med testene av H1 er slike brudd bagatellmessige)./li>
  3. PUB = 0 angir trolig oftere alvorligere brudd på regnskapslovgivningen enn MSTR6 = 1. Grunnen er at debitor neppe har særlige insentiver til å bære ulempene med ikke å etterleve plikten til å sende inn årsregnskapet til Brønnøysund, hvis regnskap først foreligger. Når PUB = 0 bør vi følgelig kunne gå ut fra at regnskap ikke foreligger, hvilket "avskjærer" bostyrers muligheter for å avdekke andre mulige straffbare forhold.

Når (13) brukes for å teste H1 forutsettes det at bedrifter som ikke har offentliggjort årsregnskap ikke er systematisk mer lovlydige enn bedrifter som har overholdt regnskapsplikten. Intuitivt synes forutsetningen rimelig, siden det er debitorer som har begått andre typer lovbrudd, eller som frykter at de kan ha begått slike lovbrudd, som har insentiver til å skjule hva som har foregått. Vi kan imidlertid ikke se bort fra muligheten for at selskaper som ikke har overholdt innsendelsesplikten gjennomgående er mer lovlydige på andre områder enn bedrifter som har overholdt innsendelsesplikten. For å redusere sannsynligheten for at eventuelle resultater til støtte for H1 skyldes at bedriftene som ikke har offentliggjort årsregnskap er mer lovlydige på andre områder enn bedrifter som har offentliggjort årsregnskap, kan (13) estimeres på delutvalg som utelater konkursbo hvor vi kan forvente at det ikke foreligger særlig konkurskriminalitet (eksempelvis konkursbo hvor det ikke foreligger ordinære kreditorer eller konkursbo som ble slått konkurs på grunn av manglende overholdelse av formelle krav).

Konkurs kan først bli åpnet når det foreligger insolvens. Insolvens krever både illikviditet og insuffisiens. Skal bostyrer med tilstrekkelig stor grad av sikkerhet fastslå når bedriftens egenkapital ble negativ, må bostyrer normalt bygge sine antagelser på regnskapsinformasjon. Hvis debitor av en eller annen årsak ikke har regnskaper, kan derfor debitor "begå" en straffbar handling som vedkommende ikke blir straffet for fordi debitor ikke var klar over at egenkapitalen var blitt negativ. Og siden debitor ikke visste når egenkapitalen ble negativ, kan vedkommende heller ikke mistenkes for brudd på plikten til å inngi oppbud i tide (straffelovens §283a). Hvis derimot debitor har regnskaper, vil det være lettere å fastslå når egenkapitalen ble negativ, og sannsynliggjøre at debitor var klar over at egenkapitalen var blitt negativ. Vi kan derfor forvente at debitorer som har regnskaper oftere mistenkes for brudd på plikten til å inngi oppbud i tide enn debitorer som ikke har regnskaper. Ved å unnlate å føre regnskaper kan dermed debitor oppnå en relativt effektiv beskyttelse mot å bli mistenkt for brudd på plikten til å inngi oppbud i tide, og brudd på regnskapslovgivningen fungerer som effektiv kamuflasje.

I tillegg til at H1 testes ved hjelp av regresjonsanalyse, er også hypotesen testet ved hjelp av ikke-parametriske tester. De ikke-parametriske testene som benyttes er Wilcoxon rangsum tester, Median tester, Fishers "exact"tester og Chi-kvadrat tester. (Siegel og Castelan 1988). T-tester blir presentert i tabellene sammen med de ikke-parametriske testene.


7.2 Resultater
 

Ved hjelp av regresjonsanalyse har vi estimert (13) med MSTR11 som venstresidevariabel. Resultatene oppsummeres i tabell 29A, 29B og 29C.

I vårt materiale som danner grunnlag for denne undersøkelsen har 566 selskaper sendt inn regnskaper til Regnskapsregisteret mens 207 har unnlatt å sende inn regnskaper. I disse selskapene er det totalt 529 mistanker om kriminelle handlinger. Antall mistanker varierer fra 0-4 mistanker per bo. Dette viser at bostyrer i snitt angir 0,68 mistanker om kriminelle handlinger per bo totalt. For boene som har sendt inn regnskaper til Brønnøysund mistenkes det 0,39 mistanker per bo. I selskapene som ikke har sendt inn regnskaper mistenkes det 0,51 mistanker per bo. Dette er tall vi ikke hadde forventet. Hvis kamuflasjeargumentet skulle holdt burde dette vært motsatt. Ved registrering av mistanker i konkursboene ble mistanker om de ulike brudd som går inn under straffelovens kapittel 27 bare registrert som brudd på straffelovens gjeldskapittel. I de bo der det var flere mistanker om brudd på straffelovens kapittel 27 ble disse bare registrert som mistanke om ett lovbrudd. Det betyr sannsynligvis at det er en underregistrering av mistanker her. Mest sannsynlig mangler det endel mistanker om andre lovbrudd på de selskapene som har innsendt regnskap i og med at disse bare har blitt registrert som en mistanke.
Denne begrensningen i materialet gjør at vi mener at mange av de testene vi har omtalt i 4.1 ikke er relevant å gjennomføre.

Ut i fra de tallene vi har vil de ikke gi støtte til hypotesen om at brudd på regnskapsloven kamuflerer andre straffbare handlinger. Som kommentert ovenfor tror vi allikevel det er en underrapportering av mistanker i vårt materiale som gjør at de bo som har innsendt regnskap til Brønnøysund i realiteten har blitt mistenkt for flere lovbrudd enn det som er registrert i datainnsamlingen.


8.0 HVILKE FORDELER OPPNÅS VED Å TØMME SELSKAPET FOR VERDIER I FORKANT AV KONKURSÅPNING

8.1 Konsekvenser av innstilt bobehandling
 

Problemet med at hele 67% av alle boene var så tomme for midler at bobehandlingen ble innstilt, jfr kkl. § 135 reiser viktige prinsipielle spørsmål med tanke på kreditorenes rettssikkerhet og likebehandling av konkursdebitorene. På grunn av dette har vi valgt å belyse mulige konsekvenser av at selskapene er tomme for verdier når konkurs åpnes. Konkret ser vi på hvorvidt manglende midler i boet ved konkursens åpning påvirker:

  1. Sannsynligheten for at boet oversendes påtalemyndigheten, dvs. at det foretas en anmeldelse.
  2. Sannsynligheten for at bostyrer angir mistanke om at andre former for lovbrudd enn brudd på regnskapsloven har funnet sted.



8.2 Resultater
 

Våre resultater indikerer at effektene av å tømme boene i forkant av konkurs ikke er så omfattende som mange kan ha oppfatning av. Sannsynligheten for at innberetningen oversendes påtalemyndigheten, dvs at det foretas en anmeldelse, er ikke forskjellig fra sannsynligheten for å bli anmeldt i andre bo. I hvert tilfelle, (i) og (ii), estimerer vi de overnevnte sannsynlighetene med logisk regresjon. I hver av regresjonene inkluderer vi en dummy-variabel INNSLUTT, som antar verdien 1 dersom bobehandlingen innstilles som følge av manglende midler i boet og verdien 0 hvis boet opptas til slutning og utlodning. Det vi ønsker å måle med regresjonene er sammenhengen mellom den avhengige variabelen og INNSLUTT.

  1. I første regresjon er ANM_D en variabel som antar verdien 1 hvis boinnberetningen ble oversendt til påtalemyndighetene, og 0 ellers. Bostyrer oversender innberetningen når vedkommende mener politiet bør vurdere å iverksette etterforskning. Hvorvidt bostyrer oversender boinnberetningen eller foretar en anmeldelse spiller ingen rolle, fordi politiet behandler alle oversendelser som anmeldelser . Resultatene fra denne regresjonen viser ikke at det er mindre sannsynlighet for å bli anmeldt i bo der bobehandlingen har blitt innstilt. Dette er for oss overraskende resultater. Man skulle intuitivt tro at det var mindre sannsynlighet for å bli anmeldt når bobehandlingen blir innstilt, men dette viser seg ikke å være tilfelle. Regresjonsresultatene er ikke signifikante slik at tallene kan være preget av tilfeldighet.
  2. Vi har også ønsket å se på sannsynligheten for at bostyrer angir mistanke om andre former[23] for lovbrudd har funnet sted. Sammenhengen er analysert med regresjonsanalyse. Analysen viser oss at det heller ikke her foreligger signifikant sannsynlighet for lavere antall mistanker i bo der bobehandlingen har blitt innstilt på grunn av manglende midler i boet. Regresjonene gir ikke signifikante resultater slik at det kan være mulighet for at tallene er tilfeldige.
  3. En siste analyse som ble gjort var måling av sammenhengen mellom mistanker om brudd på regnskapsloven, BRL og innstilling av bobehandling på grunn av manglende midler i boet. Regresjonene viste en signifikant sammenheng mellom BRL og INNSLUTT. Dette indikerer da at manglende midler i boet er assosiert med signifikant høyere sannsynlighet for mistanker om brudd på regnskapslovgivningen.

Resultatene vi oppnår her viser isolert sett at tømming av bo i forkant av konkurs ikke leder til lavere anmeldelseshyppighet, og dermed lavere sannsynlighet for påtalemessig forfølgning.
Regresjonsanalysene indikerer at materialet kan inneholde tilfeldigheter i (1) og (2). Man skal merke seg at resultatene i (3) gir sterke indikasjoner på at manglende midler i boet er assosiert med signifikant høyere sannsynlighet for mistanker om brudd på regnskapslovgivningen. Vi anser det som betenkelig at manglende midler i boet så klart kan relateres til illegal regnskapsmanipulasjon. Det er trolig i disse boene vi bør forvente at de mest alvorlige lovbruddene har funnet sted, slik at etterforskningen i større grad burde vært rettet inn mot disse konkursboene.


9.0 PÅFØRES ORDINÆRE KREDITORER EKSTRA STORE TAP SOM FØLGE AV KONKURSKRIMINALITET?
 

Hypotese H5 går ut på at konkurskriminalitet bidrar til å øke underbalansen i et konkursbo, slik at de ordinære kreditorene påføres høyere direkte tap enn det tap de ville ha blitt påført, dersom det ikke forelå konkurskriminalitet.

Vi har argumentert for at brudd på regnskapslovgivningen kan brukes til å kamuflere andre straffbare forhold, og at de forholdene som blir kamuflert trolig reflekterer realøkonomiske virkninger for kreditorene. De økonomiske konsekvensene kan inntre ved at konkursdebitor, forut for konkursåpningen overfører midler fra selskapet til seg selv eller andre som debitor ønsker å tilgodese. Det kan eksempelvis skje ved ulovlige uttak av eiendeler fra selskapet, ved gavetransaksjoner, ved at konkursdebitor holder driften gående for kreditors regning samtidig som vedkommende hever lønn, ved skatte- og avgiftsundragelser, m.v. (Langli 1995).

Fordelingen over kreditorenes relative tap, DIRTAPPR, gjør det vanskelig å teste hypoteser om virkningen av konkurskriminalitet på kreditorenes tap i prosent. Fordelingen er svært skjev med et tyngdepunkt for relative tap i intervallet 95 - 100%. I stedet for å benytte kreditorenes relative tap, ser vi derfor på hvordan illegal regnskapsmanipulasjon påvirker rangeringen av kreditorenes tap (RANKTAP).

Resultatene av undersøkelsen samsvarer godt med hypotesen om at konkurskriminalitet påfører kreditorer ekstra store tap. Vi har valgt å benytte oss av utvalg AL der det største boet i utvalget ikke er medregnet da dette påvirker statistikken betydelig. De to følgende tabellene viser fordelingen av kreditorenes tap i kroner og prosent på henholdsvis bo der innberetningen har blitt oversendt påtalemyndighetene og bo der innberetningen ikke har blitt oversendt påtalemyndighetene.

Figur  8.

Figur 8.
Tabellen viser gjennomsnitt, median, standardavvik og minimum og maksimum fordelt på konkursbo der innberetningen har blitt oversendt påtalemyndighetene (JA), der den ikke har blitt sendt (NEI) og der det ikke er opplyst hvorvidt den er innsendt eller ikke. Alle tallene er i prosent.

Fra tabellen over ser vi at gjennomsnittlig kreditortap i prosent er vesentlig høyere for selskaper hvis innberetning er oversendt påtalemyndighetene (ANMELDT = 1) enn de selskapene der innberetningen ikke er oversendt (ANMELDT = 2). Medianen for ANMELDT = 1 ligger også over medianen for ANMELDT = 2, noe som kan tyde på at kreditorene i selskaper der innberetningen oversendes påtalemyndighetene får større tap. For å se på utviklingen i kroner vises det til tabellen under.

Figur 9.

Figur 9.
Tabellen viser gjennomsnitt, median, standardavvik og minimum og maksimum fordelt på konkursbo der innberetningen har blitt oversendt påtalemyndighetene, der den ikke har blitt sendt og der det ikke er opplyst hvorvidt den er innsendt eller ikke. Alle tallene er i tusen kroner

I dette tilfellet er det interessant også å se på kronebeløpene i de forskjellige utvalgene (ANMELDT =1, ANMELDT = 2 og ANMELDT = 3) der ANMELDT = 3 representerer selskapene der det i innberetningen ikke er opplyst hvorvidt innberetningen er oversendt påtalemyndighetene eller ikke. Grunnen til at kronebeløpene er så interessante i denne sammenhengen er at prosenttallene i seg selv ikke gir et riktig bilde av kreditorenes brutto tap. Som vi ser av tabellen over ligger gjennomsnittlig tap i kroner for selskaper der innberetningen er oversendt påtalemyndighetene langt over gjennomsnittet for de resterende selskapene. Her er gjennomsnittet 75% høyere der selskapene er anmeldt, mens medianen i selskaper der ANMELDT = 1 er 300% av median bruttotap i selskaper der ANMELDT = 2. Vi har også kjørt en regresjonsanalyse med kreditorenes brutto tap (BRUTAP) som avhengig variabel mot uavhengig variabel ANMELDT. Regresjonen gir samme resultat uavhengig av hvilken variabel som er avhengig vs. uavhengig.

Figur 10

Figur 10: Tabellen viser resultatet fra lineær regresjon med BRUTAP og ANMELDT som variable.

Resultatene som vist i tabellen over gir oss en t-verdi på |3,34|, noe som er signifikant (t>|2|). P-verdien på 0,001 sier oss at det er en signifikant sammenheng ved 99% konfidensintervall. Dette beviser mistankene som er antydet i tabellene over at det er signifikant sammenheng mellom kreditorenes brutto tap og hvorvidt bostyrer har oversendt innberetningen til påtalemyndighetene for mistanke om straffbare forhold eller ikke.


10.0 LOVENDRINGER
 

Formålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over de endringer i regelverk som kan påvirke konkurskriminalitet. Vi har valgt å sette fokus på de endringer som har funnet sted i Regnskapsloven og Revisorloven. I kapittel 11.0 vil vi søke å finne ut hvorvidt disse endringene har påvirket våre analyseresultater kontra resultatene fra Langli (1994). Innledningsvis må det nevnes at vi ikke fullt ut ser resultatene av endringene i lovene, da store deler av utvalget vårt stammer fra perioden før lovendringene trådte i kraft. Noe som tilsier at vi ikke kan trekke klare konklusjoner.


10.1 Regnskapslovens endringer
 

Regnskapene vil alltid stå sentralt i konkurssammenheng, noe som myndighetene i den senere tid er blitt mer klar over. Regjeringens handlingsplan[24] mot økonomisk kriminalitet, omhandler hvordan man skal bekjempe denne type kriminalitet. Kapittel 6 i handlingsplanen omhandler regnskapsovertredelser.

Et av tiltakene som er blitt gjennomført i denne sammenheng er utarbeidelsen av den nye regnskapsloven av 15.06.1998. Regnskap skal være et sentralt medium for å formidle økonomisk informasjon om selskapets virksomhet. Formålet med denne formidlingen er at ulike interessegrupper får relevant og pålitelig informasjon om selskapets økonomiske resultat, finansielle stilling og utvikling. Bestemmelsene om regnskap, reguleres av regnskapsloven med tilhørende forskrifter.

Siden regnskapsloven fremstår i helt ny drakt, er det relativt store endringer som er blitt gjort for å tilfredsstille de stadige endringene i krav til regnskapsførsel. Bakgrunnen til endringene kan oppsummeres som ønske om å:

  1. Samle bestemmelsene om regnskap i ett lovverk. Tidligere har det vært spredt over andre lover som for eksempel aksjeloven.
  2. En gjennomgåelse av hovedmålsettingene og en lovregulering av regnskapsreglene og utredning av løsninger i prinsipielle spørsmål.
  3. Behov for tilpasninger av internasjonale standarder og regelverker.

I konkurssammenheng er det mest nærliggende å se nærmere på hvilke krav som legges til grunn i regnskapsføringen. Det er etter den nye regnskapsloven gitt forenklingsregler for små foretak. Regnskapspliktige foretak som kan kategoriseres som små foretak, og dermed benytte seg av forenklingsreglene, må oppfylle to av følgende vilkår:

  • Har mindre enn 40 millioner i salgsinntekt
  • Har mindre enn 20 millioner i balansesum
  • Har færre enn 50 ansatte

Små foretak utgjør nærmere 90% av samlet antall regnskapspliktige foretak i landet[25]. Det vil si at de differensierte regnskapsreglene i praksis anvendes av de fleste næringsdrivende. Vilkårene for forenklingsreglene gjelder ikke for foretak av særlig samfunnsmessig betydning.

Bakgrunnen for differensieringsreglene ligger for det meste i press fra det internasjonale regelverket, samt et generelt ønske om forenkling av regnskapsføringen for små foretak. Forenklingsreglene er en avveining mellom brukerinteressene. Bekjempelsen av økonomisk kriminalitet veier på den ene siden, mens behov for verdiskapning og innovasjon på den andre[26].

Ved utarbeidelsen av de forenklede bestemmelsene ble det ikke gjennomført noen nytte/kostnadsanalyse[27]. Etter hva vi forstår så bygger de differensierte bestemmelsene på intuisjon og ønske om å tilpasse seg internasjonale standarder og regelverk. En nytte/kostnadsanalyse ville gitt klare signaler på hvorvidt forenklede regler svarer seg for både samfunnet og den enkelte bedrift. Så lenge en slik analyse ikke eksisterer, er det umulig å si noe de økonomiske fordelene og ulempene av et differensiert regelverk. Mye tyder på at den marginale lettelsen som regnskapspliktige oppnår, ikke svarer til kostnadene som samfunnet må stå ovenfor i form av "lovlig" manipulasjon av regnskap.

Forenklingsreglene i den nye regnskapsloven innebærer at små foretak kan fravike prinsippene om opptjening og sammenstilling i enkelte tilfeller. I tillegg til dette kan små foretak unnlate å sette opp kontantstrømoppstilling, samt at det stilles lavere krav til noteopplysninger. Forenklingsreglene gir spesielle utslag i visse tilfeller. Disse tilfellene er knyttet til regnskapsføringen av pensjonsforpliktelser, anleggskontrakter samt egentilvirkede varer og driftsmidler. I en artikkel publisert på Konkursrådets hjemmeside[28], hva angår de regnskapsmessige forenklingsreglene, stiller forfatteren seg kritisk til den valgfriheten som majoriteten av norske foretak kan bruke. Vi støtter dette synet, og legger til grunn at forenklingsreglene ikke under noen omstendigheter bidrar til bekjemping av økonomisk kriminalitet. En forutsetning for forenklingsreglene var at de ikke skal gå ut over kreditorinteressene og økonomisk kriminalitet, men siden sannsynligheten for at de differensierte regnskapsreglene forringer muligheten til å bevise tidspunkt for insolvens, underbygger reglene i liten grad bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.

For å belyse konkret i hvilke tilfeller de differensierte reglene kan bidra til å forringe den regnskapsmessige kvaliteten, kan vi se på følgende utvalgte bestemmelser. Når det gjelder fremtidige forpliktelser for pensjonskostnader, kan avsetningene kostnadsføres direkte jfr. rskl §5-10 istedenfor at den balanseføres, slik som kravet for store foretak er. Når det i tillegg åpnes for å endre regnskapsprinsipp, vilkårlig for hvert år, inviteres det til kreativ regnskapsføring. Tidligere var det vanlig og føre prinsippendringer direkte mot egenkapitalen, men nå åpner regelverket opp for at man kan kostnadsføre det direkte jfr. rskl.§4-3. Et annet eksempel som kommer frem er anleggskontrakter som strekker seg over lengre perioder. Der er hovedreglen løpende avregning, mens det i den nye regnskapsloven tillates små foretak å bruke "fullført kontraktsmetode".

Felles for de differensierte regnskapsreglene er at de åpner for lovlig regnskapsmanipulasjon. Manipuleringen kan gi seg utslag både i resultatet, samt i balansen. Troverdigheten blir da etter vår oppfatning redusert. I konkurssaker skal man i den grad det er mulig, fastslå et tidspunkt for insolvens, for å se om man har overtrådt bestemmelsene i strl. §283a. Dette arbeidet blir naturligvis vanskeliggjort av valgfriheten for små foretak som eksisterer innenfor den nye regnskapsloven.

I vårt datamateriale tilfredsstiller ca 99,5% av 566 selskaper[29] kravene til å anvende de differensierte reglene. I teorien burde det tilsi at det foreligger en viss sannsynlighet for at disse har misvisende regnskaper og ikke gjenspeiler reel utvikling og status.

I vårt datamateriale tilfredsstiller ca 99,5% av 566 selskaper kravene til å anvende de differensierte reglene. I teorien burde det tilsi at det foreligger en viss sannsynlighet for at disse har misvisende regnskaper og ikke gjenspeiler reel utvikling og status. Kapittel 6 i regjeringens handlingsplan omhandler også de skjerpede bokføringsreglene, som kom i form av forskrift tilknyttet den nye regnskapsloven. De skjerpende kravene til dokumentasjon er en effektiv måte å bekjempe økonomisk kriminalitet på. Foreligger det regnskapsmessig dokumentasjon, vil resultatene av en bobehandling bli mye bedre. Som hovedsakelig kommer samfunnet og kreditorene til gode. Det er viktig å legge merke til er at forskrift til regnskapsloven nr 544, kapittel 7, skjerper kravene til bokføring i enkelte bransjer. Bransjene det her dreier seg om, er bransjer hvor problemet med økonomisk kriminalitet er mest utbredt, og bransjer med høyest frekvens av konkurser. Dette gjelder bygg og anlegg, drosjebransjen, frisørbransjen, detaljhandelen m.m. I vårt utvalg kan vi se at det er over 50% av alle konkursene som er innenfor de nevnte bransjene[30].

De skjerpede bokføringsbestemmelsene er i hovedsak ment å motvirke svart omsetning. Nå stilles det strenge krav til dokumentasjon av omsetning, eksempel på dette vil være bruk av elektronisk kasseapparat, samt skriftlig og hyppig dokumentering av varebeholdning for foretak som omsetter øl, vin og brennevin. Tilsvarende bestemmelser har tidligere vært hjemlet i skatte og avgiftslovgivningen, men den nye forskriften anses likevel som skjerpende.

Et spørsmål som vi ønsker å belyse nærmere i konkurssammenheng er hvorvidt regnskapsprodusenten er innforstått med begrepet "God regnskapsskikk". God regnskapskikk foreligger når en regnskapsmessig norm er blitt anerkjent og anvendt i praksis. Sammen med Regnskapsloven danner Regnskapsstiftelsens standarder, rammeverket for regnskapsføring i Norge. Et av formålene med den nye regnskapsloven, var å klargjøre begrepet god regnskapskikk. I flere lovbestemmelser vises det til god regnskapsskikk, og det må være opp til regnskapsprodusenten å tilegne seg de kunnskapene for god regnskapsskikk. I noen tilfeller kan det være vanskelig å vite hva som anses som god regnskapsskikk, da rammeverket tillater i forskjellig grad bruk av skjønn for fastsettelse av poster som kan ha vesentlig betydning for både resultat og balanse. Så lenge man kan anvende skjønn, vil man ha en lovlig mulighet til å manipulere regnskapene, i den retning man ønsker. Når god regnskapsskikk i noen tilfeller innbyr til bruk av skjønn, vil det si at det blir vanskeligere å bevise hvorvidt man har overtrådt regnskapsloven.

Strafferammen knyttet til brudd på regnskapsloven er også blitt skjerpet i forbindelse med den nye regnskapsloven. Hovedårsaken til denne skjerpelsen er å bringe straffenivået ved brudd på regnskapsloven, på samme nivå med tilsvarende brudd som for eksempel bedrageri, skattesvik osv som har en strafferamme på 6 år[31]. Slik som forholdene var før den nye regnskapsloven, hadde brudd på regnskapsloven en strafferamme på 3 år. Det vil intuitivt si at det tidligere klart lønte seg å bli dømt for brudd på regnskapsloven, fremfor brudd på skattebestemmelsene. Det å unnlate å føre regnskap, vil svekke bevisene for skattesviket, og man vil kun bli dømt for brudd på regnskapsloven. Etter at strafferammene er blitt skjerpet, vil lovbryteren intuitivt være indifferent når det gjelder valget om hvilke lovbrudd man ønsker å kamuflere.

Det vises til en høyesterettsdom[32] hvor høyesterett uttaler "Det er uheldig at regnskapspliktige som ikke fører regnskap, derved unngår forfølging av straffbare forhold, som andre med regnskap i orden må finne seg i å bli utsatt for". Dette tilsier at forholdene knyttet til illegal regnskapsmanipulasjon burde bli skjerpet, noe som ble gjennomført ved implementeringen av den nye regnskapsloven. Strafferammen bør være lik for de alvorligste former for økonomisk kriminalitet.


10.3 Revisorloven
 

Regjeringens handlingsplan, henviser også til endringene i revisorloven, når det gjelder tiltak som er blitt gjennomført for å begrense regnskapsovertredelser. Hovedhensynet bak lovforslaget var å "sikre at ulike brukere av en bedrifts eller en persons regnskaper, som del av en vurdering av den aktuelle næringsvirksomheten, har sikkerhet for at regnskapene er fastsatt i samsvar med lov og forskrifter"[33] Brukere vil være alle som har interesse av at regnskapsopplysningene gir en riktig fremstilling av den økonomiske situasjonen. Revisors oppgave, blir da å gi en objektiv og uavhengig vurdering av regnskapets troverdighet.

Som det fremkommer av regjeringens handlingsplan, skal revisor "medvirke til effektiv ressursallokering og bekjempelse av ulike former for økonomisk kriminalitet, herunder skatte og avgiftskriminalitet. For å kunne bidra til kampen mot økonomisk kriminalitet har det skjedd en del endringer i den nye revisorloven forhold til tidligere praksis.

Det er naturlig å drøfte det reelle forholdet revisor har når det gjelder bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Innledningsvis viser vi til en uttalelse Økokrim hadde i Ot.prp.nr.42 under pkt. 5.1.4.1, hvor det fremkommer at det er en "utbredt oppfatning at revisor i for stor utstrekning ivaretar klientenes interesse". Dette tyder på at revisors tilbøyelighet til å anmelde straffbare forhold, er lav. Dette er en naturlig tankegang, når man tenker på en bransje som er utsatt for sterk konkurranse. Dersom det eksempelvis blir kjent at en revisor er mer tilbøyelig til å anmelde enn andre, kan dette føre til at klienter velger andre revisorer basert på en generell frykt for å bli anmeldt, noe som vil si at det skal mye til for å anmelde et straffbart forhold ovenfor en klient. Revisor vil da sanksjonere med å trekke seg fra oppdraget isteden for å anmelde sin klient.

Den nye revisorloven stiller strengere krav i en rekke forhold (Gulden 2002). Revisor har blant annet en plikt til å påpeke forhold knyttet til oppdagede mangler ovenfor klienten, samt at de skal ha rett til å underrette politiet dersom de anser det nødvendig. For å se nærmere på disse har sett på hva som er revisors plikt og rett ovenfor klient, politi samt bostyrer.


10.3.1 Klient
 

  • Dersom revisor har avdekket et lovbrudd hos en klient, er det revisors plikt etter RL §5-2 og §5-4 å skriftlig påpeke dette i nummererte brev.
  • Revisor har også plikt til "uten ugrunnet opphold" trekke seg fra oppdraget, dersom han avdekker vesentlige brudd på lover og forskrifter, og den revisjonspliktige ikke imøtekommer påpekningene jfr. §7-1 1.ledd. Videre kan revisor trekke seg, dersom han ikke gis mulighet til å oppfylle sin plikt.
  • Årsaken til fratreden skal dokumenteres skriftlig, og en eventuell ny revisor skal få tilgang til opplysninger som tilsier at den nye revisoren ikke bør påta seg oppdraget.

Ut ifra disse momentene skulle vi tro at det å trekke seg fra et revisjonsoppdrag, er en mer vanlig sanksjon fra revisor sin side, fremfor å anmelde et forhold. Dersom revisor trekker seg fra et oppdrag, vil det med stor sannsynlighet være vanskelig å skaffe til veie en ny revisor som vil påta seg oppdraget, basert på opplysningene som den gamle revisoren har gitt. Dersom selskapet ikke har revisor, og er revisjonspliktig, vil selskapet bli tvangsoppløst jfr. asl §§16-5 til 16-18. Tiden det tar før et selskap blir tvangsoppløst kan fremstilles med følgende tidsakse:

Figur 11. Figur 11.

Det er foretaksregisteret som begjærer selskapet oppløst basert på at de ikke har mottatt melding om ny revisor, etter at revisor har trukket seg fra oppdraget jfr. asl. §16-5. I vårt utvalg fra undersøkelsen hos Oslo skifterett forelå det manglende revisor som grunnlag for tvangsoppløsning i 192 av 801 bo. Dette utgjør 23,9%. En mulig støykilde her vil som tidligere nevnt være at vårt utvalg dekker både tiden før og etter at den nye revisorloven trådte i kraft.


10.3.2 Påtalemyndighetene
 

Revisor har etter LRR §6-1 4.ledd rett til å underrette politiet ved mistanke om straffbar handling. Det foreligger altså ingen plikt å anmelde et forhold til politiet. I forbindelse med at det ikke foreligger noen plikt, så er det noen viktige poeng som må tas i betraktning. Falsk anmeldelse er straffbart og revisor som anmelder på falskt grunnlag, vil kunne bli straffet for den falske anmeldelsen. Revisor vil også kunne få erstatningsansvar mot seg. Det å rapportere til politiet fritar ikke revisor for plikten til å underrette ledelsen om forholdet i nummererte brev, jfr. lrr. §5-3. Revisor har også bare rett til å gi opplysninger i vanlige politiavhør som er under etterforskning. Revisor har altså ikke en plikt til å gi opplysninger eller gi innsyn i dokumenter. Plikten inntreffer først ved rettslig avhør, hvor det foreligger vanlig vitneplikt. For straffesaker henvises det til straffeprossessloven §108, hva angår vitneplikt. For videre beskrivelse henvises det til DnRs sirkulære 2000-42, som danner retningslinjene revisor skal forholde seg til når det gjelder å underrette politiet om straffbare forhold.


10.3.3 Bostyrer
 

I forbindelse med revideringen av revisorloven, og konkursloven, ble det innført opplysningsplikt for revisor ovenfor styret i konkursbo/gjeldsnemnd[34]. Hensikten med denne bestemmelsen var å sikre bostyrets/gjeldsnemndens tilgang til relevant informasjon. Dette er informasjon som ville lette bostyrers arbeid, samt informasjon som ville kunne avdekke straffbare forhold. Denne plikten er begrenset til to forhold. Det første gjelder utlevering av regnskaper og regnskapsmaterialer som revisor eller regnskapsfører er i besittelse av vedrørende skyldneren og det andre gjelder bistand med opplysninger om skyldnerens regnskap- og forretningsførsel. Det tillegges her at utleveringsplikten ikke omfatter revisors arbeidsnotater. Revisor er pliktig til å utlevere selv om det ikke er mottatt honorar for utført arbeide. Revisor pliktes heller ikke til å utføre arbeid etter konkursåpningen. Bistandsplikten er begrenset til opplysninger om regnskaps- og forretningsførsel.

Plikten revisor har ovenfor bostyrer er en ny bestemmelse som trådte i kraft etter utarbeidelsen av den nye revisor- og konkursloven og utgjør de største endringene i forholdet mellom revisor og konkurser. Nå er denne sikret i forhold til bostyrer, men ikke ovenfor påtalemyndighetene. Rent intuitivt har revisor større kompetanse til å uttale seg om brudd på regnskapsloven, enn det en bostyrer har. Selskapets revisor burde derfor i mye større grad vært trukket inn i bobehandlingen.


11.0 SAMMENLIGNINGSDELEN
 

I denne delen av studien vil vi sammenligne de resultatene vi har kommet frem til i vår undersøkelse mot de resultatene Langli (1994) kom frem til i sin undersøkelse. Dette for å se hvorvidt det har vært noen utvikling, og om denne utviklingen kan ha sammenheng med de endringer i vi har omtalt i lovverket kan ha hatt innvirkning. Vi vil søke å gi mulige forklaringer til at det er endringer som har forekommet. Også på sentrale punkter der det ikke er endringer vil vi drøfte dette. Vi vurderer en del nøkkeltall opp mot hverandre og vi vil forsøke å påvise forskjeller og forklare mulige årsaker til disse.


11.1 Utviklingen av konkurser fra 1994 til 2002

Tabellen viser utviklingen i antall åpnede konkurser i Norge i perioden 1995-2002. Alle tallene er hentet fra statistikkbanken hos Statistisk Sentralbyrå.

Antallet åpnede konkurser i Norge har eksplodert de siste årene. Fra en jevn fordeling rundt 3.300 til 3.400 mellom 1995 og 1999 har vi fra 1999 og frem til 2002 observert en dramatisk økning til ca. 4.500 åpnede konkurser i 2002. Den prosentvise økningen i antall åpnede konkurser i perioden har vært på hele 37,93% i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå.


11.2 Effektivitet i bobehandlingen
 

Bobehandlingstid er en viktig faktor for å kunne gjennomføre en god bobehandling. Det er viktig å ha en bobehandling som kommer i gang så fort som mulig, og som er så effektiv som mulig uten at det går utover kvaliteten.
Bobehandlingstiden isolert sett sier oss særdeles lite. Hva man får ut av bobehandlingen er vel så viktig. Blir bobehandlingen for rask kan resultatet bli at man forringer kvaliteten på bobehandlingen. Vi ser på to variabler som kan indikere hvor god bobehandlingen har vært. DIRTAPPR angir hvor store kreditortapene har vært i prosent av anmeldte krav, og ANMELDT angir hvorvidt boet er anmeldt til påtalemyndigheten eller ikke.

I vår undersøkelse er bobehandlingstiden i gjennomsnitt 220 dager per bo. Medianen er ca 0,5 år. Det viser oss at noen av de store boene trekker opp gjennomsnittet. Sammenlignet med Langli (1994) har gjennomsnittlig behandlingstid gått ned fra ca 360 dager. Medianen i hans undersøkelse var også 0,5 år. For å vurdere denne effektivitetsforbedringen i tid vil vi også sammenligne tapene som påføres kreditorene og debitorer som anmeldes til påtalemyndighet. Hvis kreditorer påføres vesentlig større tap, og man ser signifikant færre anmeldelser kan dette indikere at effektivitetsforbedringen i bobehandlingstid har forringet kvaliteten på arbeidet. Vi er forsiktige med å gi bastante konklusjoner her da det er mange faktorer som kan innvirke på disse forholdene, men vi mener det kan gi en indikasjon.


11.2.1 Gjennomsnittlig kreditortap
 

Gjennomsnittlig kreditortap (DIRTAPPR) i vår undersøkelse utgjør 87,60% med en median på 100%. Sammenlignet med Langli (1994) utgjør dette 90,12% i hans undersøkelse, også med median på 100%. Dette kan derfor indikere at lavere bobehandlingstid ikke har gått på bekostning av kreditorene.


11.2.2 Bostyrers oversendelse til påtalemyndighet
 

Hvorvidt bostyrer oversender boet til påtalemyndighetene gir også en indikasjon på arbeidet. Eksempelvis kan selskapene ha blitt mer lovlydige osv. Til tross for dette anmelder bostyrerene signifikant færre bo til påtalemyndighetene nå enn hva som var tilfelle i Langli (1994). Bostyrer har i 33,89% av konkursboene valgt å oversendt innberetningen til påtalemyndighetene grunnet mistanke om straffbare forhold i boet. Hovedtyngden av mistankene går på manglende regnskap med 38,56% av mistankene (merk at det kan være flere mistanker i hvert bo som nevnt i tabell 6A) tett etterfulgt av mistanker om manglende oppgaver til det offentlige med 22,31% og brudd på straffeloven (unntatt § 286) med 18,53%. I Langli (1994) har bostyrer oversendt innberetningen til påtalemyndighetene i 72,92% av konkursboene. Dette viser en nedgang på 39,02% fra 1994 til vår undersøkelse. Andelen av brudd på regnskapsloven har økt fra 26,38% hos Langli (1994) til 38,56% i vår undersøkelse, en oppgang på 12,18%.
Vi mener det er flere årsaker til at betydelig færre bo blir oversendt påtalemyndighetene i vår undersøkelse. Hovedårsaken tillegger vi det faktum at bostyrerne har vesentlig mindre ressurser å jobbe for. Dette leder igjen til at bostyrerene prioriterer å jobbe for kreditorene og derigjennom nedprioriterer "detektivarbeidet". Tallene gir god støtte for denne antagelsen. En annen viktig grunn til denne store forskjellen er bostyrerenes motivasjon til å innberette mistanker om straffbare forhold til påtalemyndighetene. De klager over manglende oppfølging fra politiets side på saker de innberetter og har derfor en høyere terskel for å innberette saker til påtalemyndighetene.

Figur 12.

Figur 12.
Tabbelen viser en sammenligning av behandlingstid og tap[35]


11.3 Konkursrekvirent
 

Vi ser her på hvem som er konkursrekvirent i konkursboene og vurderer dette opp mot aktuelle lovendringer. I vår undersøkelse er hovedårsaken til konkurs tvangsoppløsning grunnet manglende revisor med 24,6% av konkursboene. Deretter følger oppbudbegjæring og tvangsoppløsning grunnet manglende regnskap med henholdsvis 19,5% og 18,5%. Hos Langli (1994) er hovedrekvirenten skattefogden med 22% av konkursene, mens det er meldt oppbud i 21% av konkursene. Tvangsoppløsning grunnet manglende revisor står for 16% av konkursene hos Langli (1994) og tvangsoppløsning grunnet manglende regnskap står for 19% av tilfellene. Andelen konkurser som er tvangsoppløst grunnet manglende regnskap er uendret, mens andelen konkurser som er tvangsoppløst grunnet manglende revisor har økt med 8,6%. Andelen konkursbo som har meldt oppbud har sunket med 1,5% og er dermed bortimot uendret. I utvalg B der DIRKRAV = 0 har andelen bo som er tvangsoppløst grunnet manglende regnskap sunket med 33,7% fra 43% hos Langli (1994) til 9,3% i vår undersøkelse. I de store boene (Utvalg J) har 72,7% meldt oppbud i vår undersøkelse mot 53% hos Langli (1994). Totalt i utvalget har 467 av 773 boer (60,5%) blitt tvangsoppløst eller tvangsavviklet mens kun 37% av boene hos Langli (1994) har blitt tvangsoppløst eller tvangsavviklet.


11.4 Kreditortap/dividende
 

I følge tabell 12 og 13 som nevnt tidligere er de samlede kravene mot boet på 1001 millioner kroner mot 708 millioner kroner hos Langli (1994). For å gi et riktigere bilde av gjennomsnittlig krav mot boet samt median velger vi å presentere data fra utvalg AL da AL ikke inneholder det største boet, og gir et bedre sammenligningsgrunnlag. I vårt utvalg er gjennomsnittlig direkte krav på 1.012.000 kroner per bo mens gjennomsnittet hos Langli (1994) er 2.144.000 kroner. Medianen er henholdsvis på kroner 247.500 i vår undersøkelse mens den er 738.000 hos Langli (1994).
Kreditorenes tap (DIRTAP) har gjennomsnittlig vært på 954.000 kroner og medianen har vært på 237.000 kroner. Tilsvarende tall hos Langli (1994) er 2.061.000 kroner i gjennomsnitt og 673.000 kroner i median. Kreditorenes tap i prosent (DIRTAPPR) er 87,6% i gjennomsnitt i vårt utvalg mens den er 95,64% i gjennomsnitt hos Langli (1994). Medianen er 100% i begge undersøkelsene. Samlet dividendeutbetaling har i gjennomsnitt vært 58 tusen kroner i vår undersøkelse, mens den var 83.000 kroner hos Langli (1994). Dividendeutbetalingen må sees i sammenheng med kravenes størrelse slik at prosentvis utbetaling i de forskjellige klassekravene kan gi et bedre bilde, enn samlet dividendeutbetaling. En oversikt over dette er gitt i tabell 13 og tabellen under er en oppsummering av dette med tillegg av resultatene fra Langli (1994).

Figur 13.

Figur 13.
Tabellen gir en oppsummerende oversikt over dividendeutbetaling i de forskjellige klassene i dagens udersøkelse og fra Langli (1994)

Vi ser av tabellen over at gjennomsnittlig dividendeutbetaling i krav av første klasse har blitt redusert med 29,85% og krav av andre klasse har blitt redusert med 9,65% siden Langli (1994). Til gjengjeld har utbetalingen av dividende til uprioriterte krav økt med 1,09% siden Langli (1994). At den prosentvise utbetalingen har blitt redusert må sees i sammenheng med de reduserte kravene til boet. Kreditortapene har som helhet blitt redusert med 1.132.000 kroner (52,7%) i gjennomsnitt siden Langli (1994) og medianen har blitt redusert med hele 490.500 kroner (66,5% ).

Man ser av dette at kravene mot boene i kroner har blitt signifikant mindre i perioden. Her tror vi det er store mørketall. Det synes lite sannsynlig at boenes reelle gjeld skal være så mye mindre i vår undersøkelse enn tidligere. Vi tror dette har sammenheng med at kreditorene rett og slett ikke "gidder" å bruke tid og ressurser på å melde inn sine krav. De antar at kostnaden er større enn nytten, og lar det heller være. Her tror vi det er store mørketall og det synes statistisk med tanke på hvor mye kreditorene reelt har utestående fra konkursdebitorer.


11.5 Omkostninger/salærer
 

Samlede omkostninger inklusive salærer i utvalg AL utgjør ca. 56 millioner, noe som tilsvarer et gjennomsnitt på 72.000 pr bo. Medianen i utvalget er kun 12.000 kroner, noe som sier oss at enkelte store bo muligens trekker opp gjennomsnittet. En sammenligning mot utvalg K (små bo under 9 millioner kroner) viser oss at gjennomsnittlig omkostninger pr bo i utvalget er 63.000, noe som er lavere enn i hele utvalget, men ikke så mye at vi kan dra konklusjonen at store bo trekker opp gjennomsnittet betraktelig. Det ser heller ut som om det er mange små bo som gjør at medianen blir lav. Hos Langli (1994) ser vi at gjennomsnittlige omkostninger pr bo er på 82.000 kroner inklusive salærer mens medianen er på 26.000 kroner. I utvalg K ser vi at Langli (1994) har 56.000 kroner i gjennomsnittlige totale omkostninger og median på 27.000 kroner.

Totale salærer utgjør gjennomsnittlig 39 tusen kroner pr bo i utvalg AL og bostyrerne har i gjennomsnitt benyttet 47,8 timer til arbeidet. Medianen i disse tilfellene er henholdsvis 14 tusen kroner og 20 timer. Ut i fra dette kalkuleres en gjennomsnittlig timesats for utvalget på 550 kroner og en median på 630 kroner. Hos Langli (1994) er den gjennomsnittlige timesatsen 670 kroner mens medianen er 700 kroner og dermed den samme som gjennomsnittet. Her finner vi også at gjennomsnittlig salær pr bo er på 46 tusen kroner og medianen er 17 tusen kroner. Forskjellen mellom gjennomsnitt og median er noenlunde lik i vårt utvalg og i Langlis utvalg. Timebruken hos Langli (1994) er gjennomsnittlig på 75 timer, mens medianen er 30 timer pr bo.

Forskjellen i timeforbruket relateres til den generelle effektivitetsforbedringen i bobehandlingen, jfr kapittel 10.1. Noe overraskende er det at timesatsen hos bostyrer har gått ned.


11.6 Bransjeforskjeller
 

Fordelingen av konkurser i forskjellige bransjer har også endret seg siden Langli (1994). I vår undersøkelse er hovedtyngden av konkursboene i detaljhandel (kode 52), agentur og engros (kode 110) og annen forretningsmessig tjenesteyting (kode 72). Disse tre bransjene er representert med henholdsvis 14,71% for detaljhandel, 14,19% for engros og 15,10% for annen forretningsmessig tjenesteyting. Bygg og anleggsbransjen og restaurantbransjen er også godt representert med henholdsvis 11,10% og 8,65%. Til sammen utgjør disse fem bransjene 63,74% av alle konkursene i vårt utvalg. Hos Langli (1994) utgjør selskapene i bransjekode 62, detaljhandel 24,48% av konkursene og selskapene i bransjekode 83, eiendomsdrift og annen forretningsmessig tjenesteyting er representert med 20,83% av konkursene. Hos Langli (1994) er bygg og anleggsvirksomhet representert med 11,46% av konkursene, mens agentur og engros kun er representert med 4,69%. Vi ser at bransjekodene har blitt noe endret, men vi ser tydlige likheter med dagens kodesystem. De største forskjellene mot Langli (1994) finner vi i detaljhandel som er redusert med 9,47%, mens agentur og engros har økt med 9,5%. Bransjefordelingen er noe mer spredt utover de forskjellige bransjene i dag enn de var hos Langli (1994), mens de sterkest representerte bransjene hos Langli (1994) er fortsatt blant de sterkest representerte bransjene i dag.


12.0 POLITIUNDERSØKELSEN
 

For å kunne si noe om sannsynligheten for å bli straffet må vi bruke et statistisk grunnlag. Siden økonomisk kriminalitet ofte er meget kompleks er nærmest umulig å lage troverdig statistikk på området. Vi har gjennom vår undersøkelse, fulgt opp alle sakene i vårt utvalg som er blitt oversendt til politiet. Av boinnberetningen kom det frem at 270 saker var oversendtsendt til påtalemyndigheten. Videre var det i 69 tilfeller ikke opplyst hvorvidt de var oversendt eller ikke. Da vi klassifiserte boene som uopplyst, tok vi utgangspunkt i at det i sluttinnberetningen kom frem at det var mistanke om lovbrudd, men at det ikke uttrykkelig kom frem at saken var anmeldt. Dette indikerer at det forelå mistanker om straffbare forhold i 339 av aksjeselskapene som hadde gått konkurs, ca en tredjedel av konkursboene.

Formålet med å følge opp sakene hos politiet var å kunne si noe om hvordan lovbruddene ble straffet, samt sannsynligheten for å bli straffet. Siden konkurskriminalitet er av kompleks natur, var det vanskelig å komme frem til troverdig statistikk. Hos politiet fant vi igjen 217 saker, hvorav 56 av disse enda ikke var avgjort. Dette skulle i utgangspunktet gi oss et grunnlag til å uttale oss om hvordan disse sakene er blitt straffet, men resultatene våre er lite troverdige. Bakgrunnen for dette er at politiets sentrale strafferegister ikke uten videre kan gi oss direkte informasjon om kompliserte konkurssaker. Sakene blir i hovedsak registrert med personnummer som kriterium for senere søk, og i noen tilfeller er det også være mulig å søke på organisasjonsnummer. Videre foreligger det forskjellig registreringspraksis av sakene, avhengig av hvem som registrerer. Vi fant ut at det forelå en straffereaksjon i 28 av 161 saker (17%) av sakene som var ferdigbehandlet. Av disse var det 17 som endte med betinget, ubetinget eller en kombinasjon av betinget og ubetinget fengsel. I tillegg ble 11 ilagt forelegg. Hvis vi i det hele tatt skal kunne ha noen holdepunkter i statistikken, så kan vi si følgende om resultatene hva angår straffeutmåling.

  • Der hvor det ble straffet med ubetinget fengsel utgjør straffen fra 15 til 90 dager.
  • Der hvor det ble straffet med betinget fengsel utgjør straffen fra 14 til 150 dager.
  • Hvor det er straffet med forelegg utgjør straffen fra 5.000 til 25.000.

Nå er det viktig å påpeke at straffeutmålingen gjenspeiler størrelsen på virksomhetene som har gått konkurs. Som tidligere nevnt antar vi at små selskaper gjennomgående straffes mildere enn de store hvor lovbruddet har fått alvorlige konsekvenser for en tredje part.
Vi har laget en rapport om resultatene fra denne undersøkelsen til politiet[36], og basert på de tilbakemeldingene vi har fått, gir ikke statistikken et riktig bilde av virkeligheten. Det betyr at det ligger langt over vår kapasitet og ressurser å utarbeide troverdig statistikk når det gjelder forventet straffeutmåling, hvis det i det hele tatt er gjennomførbart. På grunn av dårlige registreringsrutiner og dårlige muligheter for å finne frem i politiets straffearkiv er det i dag ikke mulig å hente ut informasjon som gir troverdig statistikk. Resultatene vil bli i stor grad bli preget av tilfeldigheter, noe som ikke er gunstig i en forskningssituasjon.


14.0 OPPSUMMERING
 

Målsettingen med studien var å besvare fire hovedspørsmål relatert til mulige virkninger av konkurskriminalitet i aksjeselskaper: (I) I hvilken grad benyttes brudd på regnskapslovgivningen som kamuflasje for andre former for konkurskriminalitet? (II) Hvilke fordeler oppnås ved å tømme selskaper for verdier i forkant av konkursåpning? (III) Påføres de ordinere kreditorene ekstra store direkte tap når det foreligger konkurskriminalitet? (IV) Har mønsteret for konkurskriminalitet med bakgrunn i spørsmål I - III forandret seg i forhold til Langli (1994) og har endringer i lovverket hatt noen innvirkning på utviklingen? I tillegg til dette har vi ønsket å se på hvilke strafferettslige forfølgelser konkursdebitorer som er mistenkt for straffbare forhold har fått.

Spørsmål (I) ble besvart ved å se om det oftere foreligger mistanker om forskjellige former for straffbare forhold i konkursbo som ikke har overholdt innsendelsesplikten av årsregnskaper til Brønnøysund enn i bo som har papirene i orden. Vi forventet en overhyppighet av andre former for konkurskriminalitet i bo som hadde overholdt regnskapsplikten. Dette skyldtes en antakelse om at det ville være lettere for bostyrer å avdekke flere mulige straffbare forhold når regnskap foreligger. Denne antakelsen viste seg ikke å stemme. I vårt tallmateriale ble det gjennomsnittlig mistenkt flere straffbare forhold i konkursbo uten regnskaper enn de med regnskaper. Dette resultatet tror vi ikke reflekterer virkeligheten 100 %. Med stor sannsynlighet skyldes dette en feilregistrering under behandlingen av bomappene i Oslo skifterett. Der det forelå mistanker om brudd på straffelovens gjeldskapittel ble disse bare registrert som en mistanke. Dette har med stor sannsynlighet ledet til en underrapportering mistanker om straffbare forhold. Empirisk sett blir svaret på dette spørsmålet nei, men vi tror ikke det reflekterer virkeligheten 100%.

Spørsmål (II) ble besvart ved å teste hvorvidt sannsynligheten for å bli mistenkt for straffbare forhold var forskjellig for bo der bobehandlingen ble innstilt på grunn av manglende midler i boet enn i de øvrige boene. Dette ble testet ved å sammenligne antall mistanker om straffbare handlinger i konkursbo der bobehandlingen ble innstilt på grunn av manglende midler i boet og de øvrige boene. Generelt sett synes det å være en oppfattning både blant praktikere og akademikere om at man unngår ubehagelige spørsmål i etterkant av en konkurs hvis man sørger for at boet er tomt på konkurstidspunktet. Resultatene indikerer at fordelene ved å tømme boet før konkurs ikke er så store som man kunne tro. Det viser seg at sannsynligheten for å bli anmeldt ikke er forskjellig for innstillingsbo enn for de øvrige.

Spørsmål (III) ble besvart ved å se om det direkte tapet som kreditor påføres, øker når det foreligger konkurskriminalitet. Bostyrers angivelse om mistanke om brudd på regnskapslovgivningen gav de sterkeste resultatene til støtte for et ja - svar. Dette viser at kreditorer kommer dårligere ut i selskaper der bostyrer har mistenkt straffbare handlinger.

Spørsmål (IV) ble besvart ved å sammenligne våre analyseresultater med resultatene fra Langli (1994). De forskjellene vi fant har vi søkt å finne forklaringer på. For å finne forklaringer har vi kartlagt hvilke endringer som har funnet sted i regelverket. Da spesielt med tanke på regnskapsloven og revisorloven som begge har kommet i nye versjoner. Endringene som har forekommet her forklarer ikke alle de forskjellene vi har funnet, men det vil være medvirkende faktorer.

I tillegg til disse hovedspørsmålene har vi også fulgt opp de sakene som ble oversendt til Oslo politidistrikt for videre etterforskning. For å vurdere våre resultater fra politiundersøkelsen har vi gått igjennom og prøvd å gi en enkel og oversiktelig forklaring på straffesystemet rundt økonomisk kriminalitet. Det viser seg at det ikke er mulig å si noe om sannsynlighet for å bli straffet for ulike forhold ved straffbare handlinger i konkurssaker. Dette skyldes at man ikke har faste maler for straffeilegging ved lovbrudd. Alle sakene blir behandlet individuelt, også med tanke på straffeutmåling.

Analysene er foretatt på et utvalg bestående av 773 konkursbo etter aksjeselskaper som har fått sitt bo ferdigbehandlet i Oslo Skifterett i perioden 01.07.2001 - 30.06.2002. Selv om vi her har tatt en periode på et helt år er det grunn til å være forsiktig med å generalisere resultatene. Det skyldes dels usikkerhet om hvor representativt utvalget er, og dels fordi vi ikke vet hvordan målefeil slår ut. Spesielt tror vi ikke at virkningene av den nye regnskapsloven har fått full tyngde enda i vårt utvalg. Dette skyldes at flere av boene ble begjært konkurs før regnskapsåret 1999. Grunnen til at disse har kommet med i vårt utvalg skyldes lang bobehandlingstid og de har dermed blitt avsluttet i "vår" periode.

Arbeidet med denne oppgaven har vist oss at det er mange områder innenfor konkursbehandling som det kunne vært særdeles interessant å se nærmere på. Spesielt vil vi nevne kvaliteten på bobehandlingen. Det ville vært interessant å analysere ulike tiltak som kunne hevet kvaliteten på bobehandlingen. Både for å avsløre mer konkurskriminalitet og for å øke dividenden til kreditorene. Et sentralt tiltak vil kunne være økt bruk av fagpersonell. Da spesielt med tanke på revisorer som har inngående regnskapskompetanse. Et annet tiltak som i aller høyeste grad bør analyseres er fordelene av å sprøyte mer penger inn i bobehandlingen.

Hvis resultatene vi har kommet frem til i denne studien har generell gyldighet, indikerer det at det fremdeles er en lang vei å gå med tanke på konkursbehandling i Norge. Det store antallet brudd på regnskapsloven indikerer at det trengs en enda større innsats for å få selskaper til å overholde regnskapsplikten. Også den store andelen av manglende revisorer blant selskapene kan indikere at det er mange ting som ikke er som de skal ute blant selskapene slik at revisor ikke kan fortsette i oppdraget. Brønnøysund bør reagere på et tidligere tidspunkt ovenfor selskaper som ikke overholder regnskapsplikten slik at man ikke kan drive over en for lang periode uten regnskaper. I tillegg bør det settes inn mer ressurser på å granske selskaper som der revisor har valgt å fratre. Revisorfratreden er i mange tilfeller en god indikasjon på at ting ikke er som de bør være. I sum vil dette kunne øke sjansen for å blitt oppdaget for konkurskriminalitet, og kreditorer kan dermed på sikt få tilbake en større andel av sitt tilgodehavende i selskaper som blir begjært konkurs.


15.0 REFERANSELISTE
 

Andenæs, Johs. 1989. Strafferett. 3 ed. Oslo: Universitetsforlaget AS.

Axelsen, Niels Kristian. 1995. Skifteretten på menyen: konkurskriminalitet og skatt- og avgiftsunndragelser i restaurantbransjen i Oslo 1992 - 1994. Norges forskningsråd nr 24.

Becker, Gary S. 1968. Crime and Punishment: An Economic Approach. Journal of Political Economy (March/April).

Dalland, Olav. 1997. Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Universitetsforlaget.

Den Norske Revisorforening. 2003. Revisors Håndbok. Oslo: Den Norske Revisorforening.

Dullum, Jane. 1994. Konkurs! Oslo: Pax Forlag AS.

Eilifsen, Aasmund, Kjell Henry Knivsflå, and Frode Sættem. 1996. Manipulation of accounting numbers in financial reporting. Norges forskningsråd nr 35.

Ellingsen, Dag. 1996. Politiets arbeid med økonomisk kriminalitet. Norges forskningsråd nr 37.

Eriksen, Morten. 1990. Økonomisk kriminalitet Bind I. Oslo: Universitetsforlaget AS.

Eriksen, Morten. 1991. Økonomisk kriminalitet Bind II. Oslo: Universitetsforlaget AS.

Eriksen, Morten, Roy Kristensen, Bjørn Eriksen, and Rune Brandal. 1993. Bostyrers- og borevisors rapport. Økokrims skriftserie nr 4.

Eskeland, Ståle. 2000. Strafferett. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Eskeland, Ståle, and Einar Høgtveit. 1994. Økonomiske forbrytelser og straff - juridiske grunnlagsproblemer. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Evjegård, Rolf. 1993. Vetenskaplig metod. Lund, Sverige: Studentlitteratur.

Friedmann, Milton. 1953. Essays in Positive Economics. University of Chicago Press.

Gjesdal, Frøystein. 1995. Short-term prediction of bankruptcy based on non-financial indicators. Forskning om økonomisk kriminalitet rapport nr 29.

Grenness, Tor. 2001. Innføring i vitenskapsteori og metode. Vol. 2. Oslo: Univeristetsforlaget AS.

Grimstad, Erling, Sverre Lilleng, Bjørn Egil Eriksen, Ståle Gundersen, Kari Kval-Engstad, and Arnt-Åge Mathisen. 1991. Etterforskning av straffbare regnskapsovertredelser. Økokrims skriftserie 3.

Hartvigsen, Gunnar. 1998. Forskerhåndboken. Kristiansand S.: Høyskoleforlaget.

Hvide, Hans Krogh. 1998. Hva menes med rasjonell atferd? LOS-senteret ved Universitetet i Brgen og NHH.

Jahre, Hans-Petter. 1991. Uttak og unndragelse under insolvens. Økokrim.

Knivsflå, Kjell Henry. 1997. Spekulasjon på rekninga åt långjevarane: insentiv, kostnader og tiltak. SNF arbeidsnotat nr 35.

Knivsflå, Kjell Henry. 1997. Tek det lang tid før verksemder i økonomisk krise vert slegne konkurs? SNF arbeidsnotat nr 43.

Knivsflå, Kjell Henry, and Frode Sættem. 1995. Korleis overvake og straffe økonomisk kriminalitet? SNF arbeidsnotat nr 22.

Langli, John Christian. 1994. Konkurskriminalitet: En empirisk analyse av aksjeselskaper som har gått konkurs. Norges forskningsråd nr 17.

Langli, John Christian. 1995. Illegal regnskapsmanipulasjon: Årsaker og konsekvenser ved konkurser. Beta 1/95.

Langli, John Christian. 2000. Konkurskriminalitet i Norge. Forskning om økonomisk kriminalitet nr 46.

Langli, John Christian, and Per Ramnefjell. 1997. Straffenivå i kroner og ører -en oversikt over det generelle straffenivået for konkurskriminalitet. Norges forskningsråd nr 39.

Langli, John Christian, and Per Ramnefjell. 1998. Konkurs! Forskning om økonomisk kriminalitet nr 43.

Lærum, Even, and Per Fugelli. 1990. Forskningsveiledning. Oslo: Universitetsforlaget.

Moe, Ernst. 1999. Konkursrett. Vol. 2. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Nordahl, Bjørn, and Benedicte Ramm. 2002. Åpent hav for konkurshaier. Dagens Næringsliv, 29.10.02, 7.

Schea, Trond Eirik. 1995. Informasjonsflyt fra noen kontrollorganer til politiet i tilknytning til etterforskning av økonomisk kriminalitet. Forskning om økonomisk kriminalitet nr 32.

Selnes, Fred. 1994. Markedsundersøkelser. Vol. 3. Otta: Tano.

Sættem, Frode. 1993. Konkurser og økonomisk kriminalitet. Forskning om økonomisk kriminalitet nr 6.


Vedlegg 1 - Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet
 

Regjeringen har som målsetting å holde den løpende innsatsen mot økonomisk kriminalitet på et høyt nivå både når det gjelder prioritet, omfang og kvalitet. Det er i denne forbindelse viktig å holde fast ved det langsiktige perspektivet, bl.a. fordi det på mange av områdene er vanskelig å måle umiddelbare resultater og effekter av arbeidet. Tidligere regjeringer har utgitt handlingsplaner mot økonomisk kriminalitet i 1992 og 1995.

I januar 1999 ble det opprettet et eget embetsmannsutvalg mot økonomisk kriminalitet (EMØK). Utvalget viderefører arbeidet til det tidligere statssekretærutvalget mot økonomisk kriminalitet. Den viktigste oppgaven for EMØK er å bedre koordineringen av innsatsen mot økonomisk kriminalitet. I tillegg skal embetsmannsutvalget bidra til en bedre synliggjøring av den samlede innsats mot økonomisk kriminalitet, bidra til at tiltak mot økonomisk kriminalitet gis nødvendig prioritet og fremdrift, samt etablere kortere beslutningsveier.

Et av regjeringens formål med å gi ut en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, er å bidra til å bevisstgjøre og skape klare holdninger om det samfunnsproblem som økonomisk kriminalitet representerer hos de som til daglig jobber innenfor departementene, kontrolletatene, politiet og påtalemyndigheten. Det er også et mål å trekke organisasjonene i arbeidslivet og lokalforvaltningen med. Et bredt engasjement er viktig for å bevisstgjøre hver enkelt av oss, slik at vi kan holde orden i vårt eget økonomiske hushold og samtidig vise klare og riktige holdninger i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Myndighetenes arbeid mot økonomisk kriminalitet er organisert slik at myndighetsutøvelsen er fordelt på enheter som hver har sine spesialfelt. For å møte utfordringene som den økonomiske kriminaliteten reiser, er det derfor viktig å samordne de forskjellige etatenes arbeid. Innenfor de rammer som taushetsplikt og personvernhensyn setter, bør den informasjonen myndighetene samlet sett har, utnyttes mest mulig effektivt. Handlingsplanen viser at det satses på økt tverretatlig samarbeid i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Regjeringens strategi for arbeidet mot økonomisk kriminalitet kan grupperes i tre hovedkategorier:

Økonomisk kriminalitet skal så langt som mulig forebygges

I arbeidet med å forebygge økonomisk kriminalitet er informasjon et viktig virkemiddel. Aktiv bruk av informasjon kan være med på å endre holdningene til det å begå økonomisk kriminalitet. Videre kan forebygging skje gjennom avskrekking, der oppdagelsesrisiko og straffeforfølgning er sentrale elementer, og ved regelendringer som gjør det vanskeligere å begå slike handlinger.

Økonomisk kriminalitet skal så langt som mulig avdekkes

Kontrolletatene utgjør en viktig rolle når det gjelder å avdekke økonomisk kriminalitet. Det er derfor viktig at det til enhver tid tilføres tilstrekkelige ressurser og at disse brukes effektivt og formålsrettet. Videre må det legges til rette for at regelverk og ordninger utformes slik at kontrollen forenkles. Det er viktig at politi og påtalemyndighet er i stand til aktivt å følge utviklingen innenfor økonomisk kriminalitet, og de må ha tilstrekkelige ressurser til å kunne gjennomføre en effektiv etterforskning og påtalemessig behandling av saker der det foreligger mistanke om straffbare handlinger.

Arbeidet med å avdekke økonomisk kriminalitet som springer ut av, eller søkes kamuflert som normal og lovlig virksomhet, krever særlige tiltak for at de rettshåndhevende myndigheter skal fungere effektivt. I slike saker er det spesielt viktig å få et godt samarbeid mellom politiet og de ulike kontrollorganer og fagmyndigheter som fører tilsyn på det aktuelle området.

Avdekket økonomisk kriminalitet skal så langt som mulig følges opp raskt og effektivt hos påtalemyndighet og i rettsapparatet

En effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet er i siste instans avhengig av en rask og grundig behandling fra påtalemyndigheten og rettsvesenet. At de skyldige får en hurtig straffereaksjon, er med på å fremme straffens preventive virkning og hindrer at tiden som har gått fra lovbruddet blir gjort til et straffeutmålingsmoment. Særlig er det viktig at også store saker om økonomisk kriminalitet blir berammet innen rimelige frister.


Vedlegg 2 - Registreringsskjema brukt i Oslo skifterett
 

 

Til hovedmeny

Registrering av data, Oslo

 

Sted

Kristiansand Oslo

Bonummer:

F.eks S01-438.

 Åpningsdato:

yyyy-mm-dd

 

Type rettssubjekt Aksjeselskap Enkeltmannsforetak eller personlig konkurs Annet rettssubjekt

Grunnlag for konkurs, tvangsoppløsning eller tvangsavvikling Konkurs, oppbud Konkurs, begjæring fra kreditor, offentlig, skattefogd Konkurs, begjæring fra kreditor, offentlig, kommunekasserer Konkurs, begjæring fra kreditor, offentlig, annen Konkurs, begjæring fra kreditor, privat, lønnstaker Konkurs, begjæring fra kreditor, privat, bank Konkurs, begjæring fra kreditor, privat, annen Konkurs, mislykket gjeldsforhandling Tvangsoppløsning, manglende regnskap Tvangsoppløsning, manglende revisor Tvangsoppløsning, manglende styre eller daglig leder Tvangsavvikling etter asl. § 16-14. Tvangsoppløsning, annet

Borevisjon Borevisor oppnevnt. Revisjon av boets regnskap utføres av kreditorutvalget. Revisjon av boets regnskap utføres av skifteretten. Særskilt revisor for boregnskapet. Ikke opplyst Revisor er engasjert etter spesialmandat av bobestyreren

Kreditorutvalg Ikke oppnevnt Offentlige representanter deltar Private kreditorer deltar Andre deltar Ikke opplyst hvem medlemmene av kreditorvalget representerer

Boets aktiva

Sum frie aktiva boet har kunnet nyttiggjøre seg: Kr (uten rekvirent forskudd/garanti og uten refusjon fra lønnsgarantiordningen)

(avrundet til hele tusen)

 

Lønnsgarantiordningen: Kr (utbetalt lønnsgaranti (lønn og feriepenger) - ikke omkostninger)

(avrundet til hele tusen)

 

Momsrefusjon, salær

(avrundet til hele tusen)

 

Boets passiva

Pantsikrede krav: Kr (anmeldt/godkjent)

(avrundet til hele tusen)

 

Prioriterte, klasse 1. (lønnskrav, lønnsgarantiordningen): Kr

(avrundet til hele tusen)

 

Prioriterte, klasse 2. (skatt, moms): Kr

(avrundet til hele tusen)

 

Uprioriterte: Kr

(avrundet til hele tusen)

 

Straffbare og kritikkverdige forhold

Er innberetningen sendt påtalemyndigheten? Ja Nei Uopplyst

Hvis ja, gjelder innberetningen følgende forhold? Manglende/dårlig føring av regnskap Manglende oppgaver til det offentlige Overtredelse av straffelovens gjeldskapittel (minus § 286) Overtredelse av skattebetalingsloven Underslag / utroskap

Er konkurskarantene foreslått av bobestyreren? Ja Nei Uopplyst

Hvis ja, når ble konkurskarantene foreslått?

yyyy-mm-dd

Er konkurskarantene ilagt? Ja Nei

Hvis ja, når ble konkurskarantene ilagt?

yyyy-mm-dd

Hvis ilagt, fra hvilket tidspunkt? Konkursåpningstidspunktet Avsigelsestidspunktet Annet

Har boet forfulgt omstøtelseskrav? Ja Nei

Er det foretatt abandonering? Ja Nei

Boavslutning

Dato for sluttinnberetning

yyyy-mm-dd

Dato for skifterettens avslutning

yyyy-mm-dd

Hva slags bo er dette? Utlodningsbo Innstilling av bobehandlingen etter kkl. § 135 Innstilling etter kkl. § 125 Tilbakelevering etter kkl. § 136 Annet

 

Hvis utlodningsbo ...

Skifteomkostninger og massekrav. Kr:

 

(i hele tusen)

Dekningsprosent

(hvis oppfyllt, men ingen krav - skriv 100)

 

Dividende av krav til klasse 1. Kr:

 

(i hele tusen)

Dekningsprosent

(hvis oppfyllt, men ingen krav - skriv 100)

 

Dividende av krav til klasse 2. Kr:

 

(i hele tusen)

Dekningsprosent

(hvis oppfyllt, men ingen krav - skriv 100)

 

Dividende av krav til uprioriterte Kr:

 

(i hele tusen)

Dekningsprosent

(hvis oppfyllt, men ingen krav - skriv 100)

 

Hvis innstilling av bobehandlingen etter kkl. § 135 ...

Boets midler var tilstrekkelig til å dekke omkostningene.

 

Hvis ikke boets midler var tilstrekkelig til å dekke omkostningene ...

 

Dekket av konkursrekvirent, kr:

(i hele tusen)

 

Dekket av lønnsgarantiordningen, kr:

(i hele tusen)

 

Dekket av statens garantiansvar kkl. § 73, kr:

(i hele tusen)

 

Dekket av garantiordning mot økonomisk kriminalitet, kr:

(i hele tusen)

 

Dekket av annen garantiordning, kr

(i hele tusen)





 

Salærer

Salær til bobestyrer, uten moms, kr



 

Salær til bobestyrer, med moms, kr



 

Bobestyrers timebruk,

 

(hvor det er opplyst)

 

Samlet honorar til kreditorutvalg, kr



 

Salær til borevisor, uten moms, kr



 

Salær til borevisor, med moms, kr



 

Honorar utbetalt til bomedhjelpere, kr



 

Bemerkninger

 

Systemet er laget av Svenn Richard Mathisen , SRM Consult AS



Vedlegg 3
 

AKTIVA Sum aktiva i konkursboet

ALMKR1 Alminnelige krav av første klasse.

ALMKR2 Alminnelige krav av andre klasse.

ANBKARA ANBKARA = 1 hvis bostyrer anbefaler konkurskarantene, 0 ellers.

ANMELDT ANMELDT = 1 hvis bostyrer har oversendt innberetningen til påtalemyndighetene, 0 ellers.

ANSKONK Antall ansatte på konkursåpningstidspunktet.

BEHTID Konkursboets behandlingstid i skifteretten i år.

BO Selskapenes navn og bonummer fra bomapper i Oslo Skiftrett.

BOOMK Boomkostninger betalt før slutning i kroner.

BOREVIS BOREVIS = 1 hvis borevisor er oppnevnt

BOREVIS = 2 hvis revisjon av boets regnskap utføres av kreditorutvalget

BOREVIS = 3 hvis revisjon av boets regnskap utføres av skifteretten

BOREVIS = 4 hvis det oppnevnes særskilt revisor for boregnskapet

BOREVIS = 5 hvis ikke opplyst

BRANKODE Er selskapenes næringskode etter kodeinndelingen hos Statistisk Sentralbyrå

BRUKRAV De totale forpliktelser som anmeldes i konkursboet eller som påføres konkursboet gjennom konkursbehandlingen. BRUKRAV = AKTIVA + BOOMK

BRUTAP Konkursboets brutto underbalanse i kroner.

BRUTAPPR Konkursboets brutto underbalanse i prosent av boets totale forpliktelser. BRUTAP = (BRUTAP/BRUKRAV)*100

DIRKRAV Kreditorenes direkte tap i konkursboet i kroner. DIRKRAV = ALMKR1 + ALMKR2 + UPRKRAV.

DIRTAP De ordinære kreditorenes direkte tap i kroner. DIRTAP = DIRKRAV - DIVKR

DIRTAPPR De ordinære kreditorenes tap i prosent av deres anmeldte fordringer DIRTAPPR = (DIRTAP/DIRKRAV)*100

DIVKL1 Dividende i prosent som tilfaller kreditorer med krav av første klasse. DIVKL1 = 0 når det ikke blir utbetalt dividende eller er anmeldte krav av første klasse.

DIVKL1KR Dividende i kroner som tilfaller kreditorer med krav av første klasse. DIVKL1KR = (DIVKL1*ALMKR1)/100.

DIVKL2 Dividende i prosent som tilfaller kreditorer med krav av andre klasse. DIVKL2 = 0 når det ikke blir utbetalt dividende eller er anmeldte krav av andre klasse.

DIVKL2KR Dividende i kroner som tilfaller kreditorer med krav av andre klasse. DIVKL12KR = (DIVKL2*ALMKR2)/100.

DIVKR Dividendeutbetalingen til kreditorene i kroner. DIVKR = DIVKL1KR + DIVKL2KR + DIVUPRKR.

DIVUPR Dividende i prosent som tilfaller kreditorer med uprioriterte krav. DIVUPR = 0 når det ikke blir utbetalt dividende eller er anmeldte uprioriterte krav.

DIVUPRKR Dividende i kroner som tilfaller kreditorer med uprioriterte krav. DIVKUPRKR = (DIVUPR*UPRKRAV)/100.

 

FNR Er selskapenes organisasjonsnummer i foretaksregistret

IKKEPUB IKKEPUB = 1 når årsregnskap ikke er offentlig tilgjengelig i Regnskapsregistret i Brønnøysund når det skulle vært innsendt, 0 ellers.

ILAKARA ILAKARA = 1 hvis skiftretten idømmer konkurskarantene, 2 ellers.

INNSTILL INNSTILL = 2 hvis bobehandlingen innstilles grunnet manglende midler i boet, 1 ellers.

MSTR1_5 MSTR1_5 = 1 når bostyrer angir mistanke om brudd på straffelovens gjeldskapittel med unntak av §286, 0 ellers.

MSTR6 MSTR6 = 1 når bostyrer angir mistanke om brudd på straffelovens § 286 eller brudd på regnskapsloven, 0 ellers.

MSTR7_9 MSTR7_9 = 1 når bostyrer angir mistanke om manglende innsending av oppgaver til det offentlige, 0 ellers.

MSTR8 MSTR8 = 1 når bostyrer angir mistanke om brudd på skattebetalingsloven, 0 ellers.

MSTR10 MSTR10 = 1 når bostyrer angir mistanke om underslag eller utroskap, 0 ellers.

MSTR11 MSTR11 = MSTR – MSTR6

OMK Massekrav, skifteomkostninger i tusen kroner.

PANTSUM Sum pantsikrede krav i konkursboet.

PFSUMEIE Prediksjonsfeil sum eiendeler

PFSUMGJ Prediksjonsfeil sum gjeld

PUB Motsatt variabel av IKKEPUB

REKVIR REKVIR = 1 hvis oppbud

REKVIR = 2 hvis begjæring fra kreditor, offentlig, skattefogd

REKVIR = 3 hvis begjæring fra kreditor, offentlig, kommunekasserer

REKVIR = 4 hvis begjæring fra kreditor, offentlig, annen

REKVIR = 5 hvis begjæring fra kreditor, privat, lønnstaker

REKVIR = 6 hvis begjæring fra kreditor, privat, bank

REKVIR = 7 hvis begjæring fra kreditor, privat, annen

REKVIR = 8 hvis mislykket gjeldsforhandling

REKVIR = 9 hvis tvangsoppløst, manglende regnskap

REKVIR = 10 hvis tvangsoppløst, manglende revisor

REKVIR = 11 hvis tvangsoppløst, manglende styre eller daglig leder

REKVIR = 12 hvis tvangsavviklet etter asl. § 16-14

REKVIR = 13 hvis tvangsoppløst, annet

RESUMALG Sum annen langsiktig gjeld i siste innsendte regnskap til Brønnøysund.

RESUMANL Sum anleggmidler i selskapet i siste innsendte regnskap til Regnskapsregistret i Brønnøysund.

RESUMFO Sum fordringer i siste innsendte regnskap til Regnskapsregistret i Brønnøysund.

RESUMIM Sum immaterielle eiendeler i siste innsendte regnskap til Regnskapsregistret i Brønnøysund.

RESUMINV Sum investeringer i siste innsendte regnskap til Regnskapsregistret i Brønnøysund.

RESUMKGJ Sum kortsiktig gjeld i siste innsendte regnskap til Regnskapsregistret i Brønnøysund.

RESUMOML Sum omløpmidler i siste innsendte regnskap til Regnskapsregistret i Brønnøysund.

RESUMVDR Sum varige driftsmidler i siste innsendte regnskap til Regnskapsregistret i Brønnøysund.

REVISOR REVISOR = 1 dersom borevisor er oppnevnt, 0 ellers.

SALAER Bostyrers salær i tusen kroner

STIMER Bostyrers timebruk i konkursbehandlingen

SUM_MSTR MSTR = MSTR1_5 + MSTR6 + MSTR7_9 + MSTR8 + MSTR10

SUMEIE Sum eiendeler i selskapet i siste innsendte regnskap til Regnskapsregistret i Brønnøysund. SUMEIE = RESUMANL + RESUMIM + RESUMVDR + RESUMFO + RESUMOML + RESUMINV

SUMGJ Sum gjeld i konkursboet på konkurstidspunktet

SUMGJELD Sum gjeld i selskapet i siste innsendte regnskap til Regnskapsregistret i Brønnøysund. SUMGJELD = RESUMALG + RESUMKGJ

TID0 Selskapets stiftelsesdato (dd.mm.åå)

TID4 Konkurs åpnes ved kjennelse i skifteretten (konkursåpningstidspunktet) (dd.mm.åå)

TID6 Konkursen avsluttes ved dom i skifteretten (konkursavslutningstidspunktet) (dd.mm.åå)

TOTOMK Totale omkostninger inklusive salær til bostyrer/kreditorutvalg

TYPE_BO TYPE_BO = 1 Utlodningsbo

TYPE_BO = 2 Innstilling av bobehandlingen etter kkl. § 135

TYPE_BO = 3 Innstilling etter kkl. § 125

TYPE_BO = 4 Tilbakelevering etter kkl. § 136

TYPE_BO = 5 Annet

UPRKRAV Uprioriterte krav i konkursboet i tusen kroner.


Vedlegg 4
 

Tabell 1 Gir en oversikt over selskapenes størrelse forut for konkurs.

Tabell 2 Gir er oversikt over alle utvalgene.

Tabell 3 Gir en oversikt over hvilke næringskoder som er benyttet i dataanalysen.

Tabell 4A Gir en oversikt over konkursrekvirent fordelt på de forskjellige utvalgene.

Tabell 4B Gir en oversikt over konkursrekvirent fordelt på næringskode.

Tabell 5 Gir en oversikt over hvor mange bo der konkurskarantene er foreslått samt i hvor mange bo det er ilagt konkurskarantene. Tabellen viser også hvem som har utført borevisjonen i boene, samt hva slags type bo konkursboet er.

Tabell 6A Gir en oversikt over hvor mange bo som er mistenk for lovbrudd, samt hvor mange bo som er mistenkt for de forskjellige registrerte lovbruddene.

Tabell 6B Gir en oversikt over gjennomsnittlig antall mistanker pr bo pr bransje.

Tabell 7 Gir en oversikt over antall bo der regnskap ikke er innsendt til regnskapsregistret i Brønnøysund fordelt pr næringskode.

Tabell 8A Gir en oversikt over gjennomsnittlig bobehandlingstid i skifteretten.

Tabell 8B Gir en oversikt over gjennomsnittlig bobehandlingstid i skifteretten fordelt pr næringskode.

Tabell 9 Gir en oversikt over antall ansatte i boene i siste tilgjengelige årsregnskap.

Tabell 10 Gir en oversikt over kreditorenes brutto krav, brutto tap, direkte krav, direkte tap, aktiva og dividende i kroner.

Tabell 11 Gir en oversikt over kreditorenes dividende i prosent i første klasse, andre klasse og uprioriterte krav samt en oversikt over kreditorenes brutto tap i prosent og direkte tap i prosent.

Tabell 12 Gir en oversikt over kreditorenes brutto krav, brutto tap i kroner og prosent, direkte krav, direkte tap i kroner og prosent, samt boets aktiva på konkursåpningstidspunkt fordelt på de forskjellige utvalgene.

Tabell 13 Gir en oversikt over krav av første klasse, andre klasse og uprioriterte krav samt dividende til kravene i kroner og prosent fordelt pr utvalg.

Tabell 14 Gir en oversikt over boenes aktiva på konkurstidspunktet, kreditorenes brutto krav, brutto tap i kroner og prosent, direkte krav, dividende i kroner og direkte tap i kroner og prosent fordelt på næringskode.

Tabell 15A Gir en oversikt over kreditorenes krav av første klasse samt dividende i første klasse i kroner og prosent.

Tabell 15B Gir en oversikt over kreditorenes krav av første klasse der kravene er større enn null samt en oversikt over dividende i klasse en der dividenden er større enn null i kroner og prosent.

Tabell 16A Gir en oversikt over kreditorenes krav av andre klasse samt dividende i andre klasse i kroner og prosent.

Tabell 16B Gir en oversikt over kreditorenes krav av andre klasse der kravene er større enn null samt en oversikt over dividende i klasse to der dividenden er større enn null i kroner og prosent.

Tabell 17A Gir en oversikt over kreditorenes uprioriterte krav av samt dividende uprioriterte i kroner og prosent.

Tabell 17B Gir en oversikt over kreditorenes uprioriterte krav der kravene er større enn null samt en oversikt over dividende av uprioriterte krav der dividenden er større enn null i kroner og prosent.

Tabell 18 Gir en oversikt over omkostningene ved bobehandlingen fordelt på utvalg.

Tabell 19 Gir en oversikt over utviklingen i 30 selskapers økonomiske situasjon de siste tre år frem til konkursåpning.

Tabell 20 Gir en oversikt over pantsikrede krav ved konkursåpningstidspunktet fordelt på næringskode samt en oversikt der sum pantsikrede krav er større enn null.

Tabell 21 Gir en oversikt over sum antall mistanker (med unntak av brudd på regnskapslovgivningen), en oversikt over antall mistanker om brudd på regnskapslovgivningen samt en oversikt over antall bo som ikke har overholdt innsendingsplikten til regnskapsregistret i Brønnøysund i utvalg CL og tilsvarende for et utvalg om ikke inneholder selskaper som er blitt tvangsoppløst eller tvangsavviklet.

Tabell 22A Gir en oversikt over resultatene fra Wilcoxons rangsumtest på sammenhengen mellom hvorvidt innsendingsplikten til regnskapsregistret i Brønnøysund er opprettholdt og antall mistanker bostyrer har om kriminelle forhold. I tillegg inneholder tabellen en median test med samme variabler. Testene gjelder for hele utvalget. Del to av tabellen gjelder et utvalg der boene ikke har blitt tvangsoppløst eller tvangsavviklet.

Tabell 22B Gir en oversikt over resultatene fra Wilcoxons rangsumtest på sammenhengen mellom hvorvidt innsendingsplikten til regnskapsregistret i Brønnøysund er opprettholdt og antall mistanker bostyrer har om kriminelle forhold. Tabellen opererer med motsatte variabler av tabell 22A. I tillegg inneholder tabellen en median test med samme variabler samt en t-test med samme variabler. Testene er gjort for hele uvalget samt et utvalg der boene ikke har blitt tvangsoppløst eller tvangsavviklet.

Tabell 23A Gir en oversikt over bostyrers mistanker fordelt på utvalg samt Fischers eksakte test der variabelen som måler hvorvidt innsendingsplikten til regnskapsregistret i Brønnøysund er overholdt er målt opp mot de forskjellige typer mistanker bostyrer har i boene. Her er testene gjort to utvalg hvorav det ene inkluderer alle boene, mens det andre inkluderer bo der selskapene ikke er tvangsoppløst eller tvangsavviklet.

Tabell 23B Gir en oversikt over Fischers eksakte test der variabelen som måler hvorvidt bostyrer mistenker brudd på regnskapslovgivningen er målt opp mot de resterende typer mistanker bostyrer har i boene. Her er testene gjort to utvalg hvorav det ene inkluderer alle boene, mens det andre inkluderer bo der selskapene ikke er tvangsoppløst eller tvangsavviklet.

Tabell 24 Gir en oversikt over sammenhengen mellom boets eiendeler i siste tilgjengelige årsregnskap og boets aktiva ved konkursåpningstidspunktet målt opp mot kreditorenes bruttokrav analysert ved hjelp av regresjonsanalyse. I tillegg måles sammenhengen mellom boets gjeld i siste tilgjengelig årsregnskap og boets gjeld ved konkursåpningstidspunktet opp mot kreditorenes bruttokrav analysert ved hjelp av regresjonsanalyse.

Tabell 25 Gir en oversikt over 1, 5, 10, 25, 50, 75, 90, 95 og 99 prosentil for prediksjonsfeil sum eiendeler og prediksjonsfeil sum gjeld i boet.

Tabell 26 Gir oss en oversikt over sammenhengen mellom prediksjonsfeil sum eiendeler målt opp mot sum mistanker og mot mistanker om brudd på straffelovens gjeldskapittel med unntak av § 286 samt sammenhengen mellom de nevnte variabler målt opp mot prediksjonsfeil sum gjeld. Sammenhengen er analysert ved hjelp av regresjonsanalyse.

Tabell 27 Gir en oversikt over boenes gjennomsnittlige aktiva, kreditorenes direkte krav og kreditorenes direkte tap. I tillegg gir tabellen oversikt over median, minimum og maksimum for variablene.

Tabell 28 Viser en oversikt over de boene som er gjenfunnet i politiets register, og som har resultert i straff.


Tabell 1
 


 


 


 


 




Tabell 2
 

A Hele utvalget

AL Utvalget med unntak av bo i gruppe L

B Konkursbo der det ikke foreligger ordinære kreditorer, dvs hvor DIRKRAV=0

C Konkursbo hvor det foreligger ordinære kreditorer, dvs hvor DIRKRAV>0

CL

D Konkursbo hvor det foreligger ordinære kreditorer, men ingen realiserbare eiendeler, dvs hvor DIRKRAV>0 og AKTIVA=0

E Konkursbo hvor det foreligger krav fra ordinære kreditorer, og realiserbare eiendeler, dvs hvor DIRKRAV>0 og AKTIVA>0

EL

F Konkursbo hvor det foreligger ordinære kreditorer og hvor bobehandlingen ble innstilt på grunn av manglende midler i boet, dvs hvor DIRKRAV>0 og INNSLUTT=1

G Konkursbo hvor det foreligger ordinære kreditorer og hvor bobehandlingen ble avsluttet ved slutning, dvs hvor DIRKRAV>0 og INNSLUTT=2

GL

H Konkursbo hvor det foreligger ordinære kreditorer og hvor selskapet ikke hadde overhold plikten til å sende inn årsregnskapet til Regnskapsregistret i Brønnøysund, dvs hvor DIRKRAV>0 og IKKEPUB=1

I Konkursbo hvor det foreligger ordinære kreditorer og hvor selskapet hadde overhold plikten til å sende inn årsregnskapet til Regnskapsregistret i Brønnøysund, dvs hvor DIRKRAV>0 og IKKEPUB=0

IL

J Store konkursbo, dvs konkursbo hvor DIRKRAV> 9 millioner kroner

JL

K Små konkursbo, dvs konkursbo hvor 0<DIRKRAV= 9 millioner kroner

L Ekstra store konkursbo, dvs konkursbo hvor DIRKRAV > 70 millioner kroner.


Tabell 3 - Næringer til analyser
 


 


 




Tabell 4A
 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 




Tabell 5
 


 


 


 




Tabell 6A
 


 


 


 


 


 


 




Tabell 6B
 




Tabell 7
 


 




Tabell 8A
 




Tabell 8B
 




Tabell 9
 




Tabell 10
 




Tabell 11
 




Tabell 12
 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 




Tabell 13
 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 




 
 


 


 


 


 


 


 


 




Tabell 15A
 


 


 


 




Tabell 15B
 


 


 




Tabell 16A
 


 


 




Tabell 16B
 


 


 




Tabell 17A
 


 


 




Tabell 17B
 


 


 




Tabell 18
 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 




Tabell 19
 




Tabell 20

Pantsikrede krav fordelt pr bransje utvalg A (L har ikke pantsikrede krav)
 



Der PANTSUM > 0
 




Tabell 21 (CL)
 


 


 



Tabell 21 (Ikke TO/TA)
 


 


 




Tabell 22A

Wilcoxon Rangsumtest
 


 



Median Test
 


 



Wilcoxon Rangsumtest ikke TA eller TO
 


 



 
 


 




Tabell 22B

Wilcoxon Rangsumtest
 


 



T-Test
 


 



Median Test
 


 



Wilcoxon Rangsumtest uten TA eller TO
 


 



T-Test utvalg uten TO eller TA
 


 



Tabell 23A
 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 




Tabell 23A - Fischers eksakte test
 


 


 



IKKEPUB * Mistanke om underslag
 


 


 



IKKEPUB * Brudd på regnskapsloven
 


 


 



IKKEPUB * Manglende oppgaver til det offentlige
 


 


 



IKKEPUB * Brudd på gjeldskapittel u/286
 


 


 



IKKEPUB * Brudd på skattebetalingsloven
 


 


 



Tabell 23A Fischers eksakte test 2

IKKEPUB * Mistanke om underslag
 


 


 



IKKEPUB * Brudd på regnskapsloven
 


 


 



IKKEPUB * Manglende oppgaver til det offentlige
 


 


 



IKKEPUB * Brudd på gjeldskapittel u/286
 


 


 



IKKEPUB * Brudd på skattebetalingsloven
 


 


 




Tabell 23B utvalg A

Brudd på regnskapsloven * Manglende oppgaver til det offentlige
 


 



Brudd på regnskapsloven * Brudd på skattebetalingsloven
 


 



Brudd på regnskapsloven * Mistanke om underslag
 


 




Tabell 23B utvalg ikke TO eller TA

Brudd på regnskapsloven * Manglende oppgaver til det offentlige
 


 



Brudd på regnskapsloven * Brudd på gjeldskapittel u/286
 


 



Brudd på regnskapsloven * Brudd på skattebetalingsloven
 


 



Brudd på regnskapsloven * Mistanke om underslag
 


 



Tabell 24 - SUMEIE vs. AKTIVA mot BRUKRAV

(Regresjonsanalyse)
 


 


 



SUMGJELD mot BRUKRAV

(Regresjonsanalyse)
 


 


 



SUMGJ vs. SUMGJELD mot BRUKRAV

(Regresjonsanalyse)
 


 


 




Tabell 25 Decile SUMEIE
 




Tabell 25 Decile SUMGJ
 




Tabell 26 PFSUMEIE vs. SUM MISTANKER

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


PFSUMGJ vs. SUM MISTANKER

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Regression MSTR1_5 vs PFSUMGJ

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Regression MSTR1_5 vs PFSUMEIE

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Tabell 27

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Tabell 28

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Vedlegg 5 - Rapport utarbeidet for Oslo Politidistrikt

 

 

 

 

 

 

 

Rapport: 13.05.2003
Konkursrådets undersøkelse hos Politiet.
Skrevet av: Eirik Horjen, Anders Hjelle og Jon Neergaard Dahle-Eliassen

 

 

 

Siviløkonomstudenter ved Handelshøyskolen BI

 



Registrerte saker:

 

 

317 saker ble funnet i Politiets databaser. Av disse var 224 saker ferdigbehandlet, 93 ikke avgjort. Av sakene vi har funnet igjen, er det noen saker som er blitt registrert som annen sak. Dette skyldes at de for eksempel er blitt anmeldt av skattefogden, og ikke av bostyrer. Der hvor sakene er registrert samtidig med sluttinnberetningen, har vi registrert det som funn i vår undersøkelse. Er mistenkte anmeldt på et annet tidspunkt, har vi registrert det som ukjent, da det ikke har noen sammenheng med selve konkursen. Vi kan illustrere registrerte saker med følgende diagram.



Saksbehandlingstid hos politiet:

 

 

 

 

Vi har korrigert for de sakene med lengst saksbehandlingstid. Dette dreier seg om tre saker med saksbehandlingstid over to år. Dette gir et mer korrekt bilde av realiteten. Saksbehandlingstiden vil kunne bli redusert ytterligere, dersom vi foretar flere korreksjoner, men for å beholde troverdigheten har vi valgt å ikke gjøre dette.

 

 

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid: 188 dager.


Mistanker per sak:

 

 

Vi har registrert 310 saker, hvor det foreligger mistanke om lovbrudd. Av disse sakene er det noen saker som har flere mistanker. Fordelingen er som følger:

 

 

Antall saker med mistanke om ett lovbrudd: 283 saker
Antall saker med mistanke om to lovbrudd: 24 saker
Antall saker med mistanke om tre lovbrudd: 2 saker
Antall saker med mistanke om fire lovbrudd: 1 sak


Mistenkte forhold:

 

 

De mistenkte forhold fordeler på følgende lovbrudd:

 

 

 

 

Når det gjelder overtredelsen av merverdiavgift lovgivningen, har vi registrert alle sakene tilknyttet både innsendelse av oppgave, samt innbetaling av merverdiavgift. Under punktet overtredelse av Straffelovens gjeldskapitel, har vi registrert alle sakene under gjeldskapitlet med unntak av brudd på regnskapsbestemmelsene. Overtredelse av skattebetalingsloven gjelder innbetaling av skatt.

Utfall:

 

 

 

 

Behandlingene av de 224 ferdigbehandlede sakene har fått følgende utfall:

 

 

 

 

Vi har her slått sammen alle sakene som ikke har ledet til straffeforfølgelse eller påtaleunnlatelse under punktet henlagt. De ulike årsakene til henleggelse fordeler seg som følger:

 

 

 

 

Punktet henleggelse på grunn av manglende kapasitet viser ikke den reelle situasjonen. Dette skyldes registreringspraksis hos politiet. Det er av vår oppfatning at årsakene til henleggelsene er rimelig tilfeldig registrert fra politiets sin side. Det betyr at statistikkens troverdighet er liten når gjelder grunn for henleggelse.


Straff:

 

 

 

 

Det er av vår oppfatning at det er vanskelig å trekke riktige konklusjoner basert på det vi har registrert som straff. Da enten i form av betinget/ubetinget fengsel, eller forelegg. Dette skyldes at sakene hvor de mistenkte straffes er av forskjellig art, og det er svært vanskelig å klassifisere sakene. Men for å ha noen holdepunkter i henhold til statistikken, som indikerer straffenivået i sakene, har vi kommet frem til følgende:

 

 

  • Hvor det er straffet med ubetinget fengsel utgjør straffen fra 15 til 90 dager


  •  
  •  
  •  
  •  
  • Hvor det er straffet med betinget fengsel utgjør straffen fra 14 til 150 dager


  •  
  •  
  •  
  •  
  • Hvor det er straffet med forelegg utgjør straffen fra 5.000 til 25.000 kroner

 


 

 

[1] Økonomisk kriminalitet som begås eller avdekkes i forbindelse med en konkurs kalles for konkurskriminalitet.

 

[2] Analyser foretatt av Gulden (1987), Dullum (1991), Heimgård, Larsen og Karlsen (1991) og Melhus (1992) viser at det foreligger mistanker om et eller flere straffbare forhold i henholdsvis 67%, 70%, 56% og 71% av de undersøkte konkursboene, hvilket gir et gjennomsnitt for næringslivskonkurser på 66%. Beregningene bygger på informasjon tilgjenglig i bomappene, og tallene reflekterer i hovedsak bostyrers syn på hvorvidt det foreligger straffbare forhold.

[3] Økning i antall åpnede konkurser fra 3562 i 2001 til 4473 i 2002. Sammenligner vi 1.kvartal 2002 mot 1.kvartal 2003 ser vi en økning fra 978 til 1400 åpnede konkurser.

[4] Sammendrag av regjeringens handlingsplan i vedlegg 1.

[5] Videre utdypning av hans arbeide følger i teorifundamentet kapittel 3.0.

[6] Beløpet som skal innbetales som garantisum utgjør 20 000 nok, jfr konkursloven § 67 første ledd, og forskrift av 17. juli 1989 (Justisdepartementets rundskriv G 101/89), med mindre det foreligger fritaksgrunn etter konkursloven § 67 tredje og fjerde ledd. Er ikke dette gjort, skal tingretten gi en kort frist for innbetaling, jf. tvistemålsloven § 170 annet ledd, før saken registreres som innkommet og journalføres.

[7] Justisdepartementet 06.09.2001 Høring: Sikring av tilstrekkelige midler til bobehandlingen og enkelte andre endringer i konkurslovgivningen mv.

[8] En av bobestyrers oppgaver ved bobehandlingen er å undersøke hvorvidt det har funnet sted lovbrudd hos konkursdebitor.

[9] Kapittel 6.11.

[10] Jfr. Forskrift Nr. 1234 §2-1.

[11] Tabell 1.

[12] Egen undersøkelse/SSB kriminalstatistikk. Langli og Ramnefjell 1997.

[13] Tabell 2.

[14] Vedlegg 2.

[15] Vedlegg 4.

[16] Vedlegg 5.

[17] Vedlegg 4.

[18] Tabell 28.

[19] Se tabell 1.

[20] ”Truly important and significant hypotheses will be found to have ”assumptions” that are wildly inaccurate descriptive representations of reality... A hypothesis is important if it “explains” much by little, that is, if it abstracts the common and crucial elements from the mass of complex and detailed circumstances surrounding the phenomena to be explained and permits valid predictions on the basis of them alone. To be important, therefore, a hypothesis must be descriptively false in its assumptions; it takes account of, and accounts for none of the many other attendant circumstances, since its very success shows they to be irrelevant to the phenomena to be explained.” (Friedman (1953) s. 14 – 15).

[21] Drøftelse av bostyrers rammebetingelser finnes i kapittel 2.4.

[22] Det optimale omfanget av kriminelle handlinger ligger på et nivå hvor de samfunnsøkonomiske kostnadene som oppstår ved at en ekstra kriminell handling blir gjennomført, akkurat tilsvarer de samfunnsøkonomiske kostnadene som måtte vært brukt for å hindre at lovbruddet ble begått. Kostnadene for å oppnå 100% lovlydighet vil normalt bli så høye at det er billigere å erstatte tapene som oppstår som følge av at noen kriminelle handlinger blir begått, enn å hindre at alle kriminelle handlinger blir begått.

[23] Med andre former for lovbrudd mener vi alle andre lovbrudd enn brudd på regnskapslovgivningen.

[24] Se vedlegg 1 om regjeringens handlingsplan.

[25] Regnskapsmessige valgmuligheter av Statsautorisert revisor Birger Landøy 06.01.2001 publisert på http://www.konkursradet.no.

[26] NOU 1995-30 og Innst.O.nr. 61 pkt 1.2.

[27] Bekreftet av lovutvalgsmedlem Hans R. Schwenche.

[29] Se tabell 1.

[30] Se tabell 3 om bransjefordeling.

[31] Jfr Straffeloven §271 om bedrageri, og Likningsloven §12-2 om grovt skattesvik.

[32] RT 1996 s22.

[33] Ot.prp.nr 75, pkt 2.4.

[35] Se tabell 8a, og tabell 10.

[36] Se vedlegg 5 om rapport til politiet.

 

 

Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS