Ny dom fra Høyesterett angående krav fra konkursbo mot revisor etter aksjeloven § 2-19, herunder spørsmål om foreldelse

Høyesterett avsa 15. februar 2007 dom i favør av konkursboet mot revisor og dennes arbeidsgiver, samt forsikringsselskapet hvor revisoren var ansvarsforsikret. Hovedspørsmålet i saken var om det konkursrammede selskapets revisor var ansvarlig etter aksjeloven § 2-19 for manglende innbetalt aksjekapital, som revisor hadde bekreftet var innbetalt i kontanter, selv om selskapet var tilført verdier i form av tingsinnskudd. Revisor ble pålagt å betale erstatning med 500 000 kroner som tilsvarte den manglende aksjekapital.

Det fremgår av aksjeloven § 2-19 at et selskapets styre og revisor er solidarisk ansvarlige for manglende aksjekapital som er meldt innbetalt til Foretaksregisteret i forbindelse med stiftelsen av selskapet. Revisoren hadde avgitt bekreftelse til Foretaksregisteret om at aksjekapital på 500 000 kroner var innbetalt. Dette var ikke tilfelle. Revisoren anførte at det måtte tas hensyn til, ved vurderingen av om hva som ”måtte mangle” av aksjekapitalen at det var gjort tingsinnskudd i selskapet. Da verdien av disse innskudd oversteg det manglende kontantinnskuddet, hevdet revisor at det medførte at det ikke manglet noe beløp som skulle erstattes etter § 2-19. Høyesterett var ikke enig i dette da aksjeloven §§ 2-4 jfr. 2-6 klart uttaler at tingsinnskudd eksplisitt måtte gjøres rede for og bekreftlese fra revisor måtte vedlegges stiftelsesdokumentet. Retten la vekt på at disse reglene ikke var fulgt, og at tingsinnskuddene derfor ikke kunne hensyntas ved vurderingen av om kontanttinnskuddet manglet. Aksjeloven §§ 2-4 jfr. 2-6 skulle tjene samme formål som § 2-19, nemlig å sikre kreditorenes interesser, slik at uformelle og ubekreftede tingsinnskudd kunne ikke avhjelpe manglene ved aksjekapitalen.

 

Spørsmålet etter dette var om hvorvidt konkursboets krav måtte anses foreldet. Høyesterett kom frem til at erstatningskravet på 500 000 kroner (manglende aksjekapital) sprang ut ifra kontraktsforholdet mellom revisor og selskapet, og at fristen således begynte å løpe da revisoren ga sin melding til Foretaksregisteret. Da foreldelsesfristen på tre år hadde løpt ut for konkursdebitor, ble spørsmålet om konkursboet kunne komme i en bedre rettslig stilling enn konkursdebitor. Høyesterett fant at dersom disse skulle likestilles, ville formålet med reglene i aksjeloven, som er å verne kreditorinteressene, fått meget begrenset omfang. Konkursboet måtte derfor etter rettens mening, kunne fremme kravet på selvstendig grunnlag. Kravet var således ikke foreldet. En dommer mente at kravet var foreldet da konkursboet ikke kunne ha bedre rett enn selskapet i og med at boets hjemmel for å forfølge kravet mot revisre var kreditorbeslag med hjemmel i dekningslovens § 2-2.

 

Les dommen her


Tips en venn Skriv ut