Ny kjennelse dekningsloven § 5-7 første ledd bokstav a

Omstøtelseskrav fremsatt i medhold av konkursloven § 145 annet ledd, som ikke blir overført til behandling ved allmennprosess etter konkursloven § 154 første ledd, skal avgjøres ved kjennelse. Overføring av panterett fra en kreditor til en annen kreditor ble ikke ansett som «sikkerhetsstillelse som skyldneren har foretatt» i dekningsloven § 5-7.

Et norsk selskap ble tatt under konkursbo. Boet begjærte omstøtelse etter dekningsloven § 5-7 av overføring av en panterett i debitors driftstilbehør fra en privatperson til et aksjeselskap. I Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 5. september 2013 ble det uttalt at omstøtelseskravet i et slikt tilfelle skal avgjøres ved kjennelse, og at riktig rettsmiddel er anke over kjennelse. Ankeutvalget fant videre at overføring av en gyldig rettsvernet panterett fra en kreditor til en annen ikke var å anse som «sikkerhetsstillelse som skyldneren har foretatt» i dekningsloven § 5-7.

Oslo Byfogdembete avgjorde omstøtelsesspørsmålet ved kjennelse. Lagmannsretten mente derimot at spørsmålet skulle ha vært avgjort ved dom, og behandlet derfor saken som anke over dom.

Ankeutvalget viste til at Høyesterett tidligere har avgjort spørsmålet om avgjørelsesform i slike tilfeller, men at praksis ikke var entydig. Etter en gjennomgang av tvistelovens forarbeider; NOU 2001:32A side 556 og Ot.prp. nr. 74 (2005-2006) side 27 og 101, uttalte utvalget at endringene i konkursloven § 150 ikke kan forstås slik at alle realitetsavgjørelser nå skal treffes ved dom. Konkursloven § 150 regulerer når avgjørelsesformen er kjennelse og er ikke utformet som en generell regel om at rettstvister skal avgjøres ved dom. Høyesterett fant at omstøtelseskravet skulle avgjøres ved kjennelse, og at riktig rettsmiddel var anke over kjennelse, jf. konkursloven § 149 første ledd, jf. tvisteloven § 29-15.

Da ankeutvalgets kompetanse var begrenset, jf. tvistelovens § 30-6, var det kun lagmannsrettens forståelse av dekningsloven § 5-7 som kunne overprøves. Lagmannsretten baserte lovforståelsen på en ordlydsfortolkning og fant at sikkerhetsstillelsen gjaldt skyldnerens og ikke tredjemanns eiendom. En gyldig stiftet og rettsvernet panterett fra en kreditor til en annen var etter lagmannsrettens vurdering en omstøtelig sikkerhetsstillelse foretatt av skyldneren, jf. dekningslovens § 5-7.

Ankeutvalget fant at utgangspunktet om at dekningsloven § 5-7 ikke rammer tredjemannssikkerhet var korrekt. Etter utvalgets vurdering kunne det ikke fra lagmannsrettens lovforståelse sluttes at overføring av en panterett fra en kreditor til en annen var å anse som «sikkerhetsstillelse som skyldneren har foretatt». Ankeutvalget presiserte at lagmannsretten måtte vurdere hvorvidt disposisjonen likevel rammes av dekningslovens § 5-7 ut fra omgåelsesbetraktninger, jf. Huser, gjeldsforhandling og konkurs, bind 3, 1992 side 406 flg., eller av dekningsloven § 5-9. Lagmannsrettens kjennelse, uriktig benevnt om dom, ble derfor enstemmig opphevet.

Kjennelsen finner du her: Rt-2013-1138

Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS