Omst√łtelse til fordel for enkeltkreditor

Nordfjord tingrett har i en dom av 7. mars 2003 gitt varelagerpanthaver medhold i krav om utlevering av salgsproveny etter avhendelse av noen motorsykler. Salgsprovenyet var et resultat av konkursboets omstøtelse av flere motorsykkelsalg, og senere realisasjon av syklene. Motorsyklene hadde opprinnelig tilhørt varelagerpantet, og banken fikk medhold i at transaksjonene forut for konkursåpningen var en krenkelse av pantsetters råderett over varene, jf panteloven § 3-13 første ledd. Boet kunne ikke gjennom omstøtelse av transaksjonene ekstingvere bankens panterett. Dommen er prinsipiell i den forstand at det ikke foreligger liknende praksis fra høyere instanser.

Saksforholdet i dommen var i korte trekk følgende: Det aktuelle selskapet drev med import og salg av motorsykler. Vel en måned forut for konkursåpningen solgte selskapet fire sykler til to av selskapets styremedlemmer og aksjonærer. Oppgjør fant sted ved motregning av krav de to hadde på selskapet. Etter at konkurs ble åpnet ble det fremsatt krav om omstøtelse av salgene. Dette kravet ble akseptert. Syklene ble deretter tilbakeført til boet, og deretter avhendet for til sammen kr. 322.000,- Syklene var en del av bankens varelagerpant, men pantet var ikke tiltrådt. Det første spørsmålet i saken var hvorvidt de opprinnelige salgene av motorsyklene lå innenfor rammene av pantsetterens vanlige næringsvirksomhet, jf panteloven § 3-13. Retten mente selskapets tilknytning til kjøperne samt oppgjørsmåten representerte et markant avvik fra selskapets vanlige drift, som bestod av ordinære salg til detaljistforhandlere. Retten mente på bakgrunn av dette at de aktuelle transaksjonene falt utenfor selskapets vanlige næringsvirksomhet. Retten konstaterte at det ikke var grunnlag for ekstinksjon av panteretten, jf panteloven § 3-7 tredje ledd. Kjøperne hadde hatt god innsikt i selskapets økonomi, og var ikke i aktsom god tro da de kjøpte syklene. Spørsmålet var deretter om boets omstøtelse innebar at panteretten falt bort. Retten tok utgangspunkt i at omstøtelsesreglene må anvendes i tråd med de materielle begrensninger som er nedfelt i lovgivningen. Av disse følger det at omstøtelsesreglene utvider beslagsretten i tid, men ikke i rom. Retten skriver videre: ”I denne saken vil en eventuell adgang for boet til å ”utslokke” panteretten i motorsyklene ved bruk av omstøtelsesinstituttet i realiteten medføre at boet ikke bare utvider beslagsretten i tid, men også i omfang. Med andre ord vil en slik adgang innebære at boet i og med omstøtelsen ekstingverer panteretten som hefter på motorsyklene. At omstøtelsesinstituttet gir en ulovfestet adgang til ekstinksjon kan ikke være lovgivers hensikt og synes heller ikke å være forutsatt i forarbeidene til panteloven…” Retten fant heller ikke støtte for en slik forståelse i juridisk teori, og konkluderte med at boet måtte respektere panteretten. Retten la til at boet ikke var avskåret fra å omstøte selv om varen som kreves tilbakeført var beheftet med pant, noe som regulært vil finne sted der omstøtelseskravet er større en den underliggende pantesikrede fordring. I dette tilfellet oversteg bankens krav verdien av pantet, og salgsprovenyet måtte derfor tilfalle banken i sin helhet. Dommen er ikke rettskraftig, men vil etter det redaksjonen erfarer ikke bli anket.


Tips en venn Skriv ut