Rasjonalisering av konkursbehandlingen ved bruk av elektronisk informasjonsteknologi

Notat 12.11.02.


RASJONALISERING AV KONKURSBEHANDLINGEN VED BRUK AV ELEKTRONISK INFORMASJONSUTVEKSLING


SAMMENDRAG
1 INNLEDNING
1.1 Dagens system
1.2 Utvikling innen bobehandling - større bruk av elektronisk kommunikasjon
1.3 Formål og hovedidé
1.4 Personvern
1.5 Tilgjengeligheten av Internett - tilgang til Internett

2 INFORMASJON OM KONKURSER OG FREMDRIFT I BOBEHANDLINGEN

2.1 Innledning – kort om dagens regelverk
2.2 Kunngjøring
2.2.1 Gjeldende rett
2.2.2 Konkursrådets vurderinger av gjeldende regelverk for kunngjøringer og tilgjengelighet av kunngjøringer
2.2.3 Nærmere om forslag til endringer i bestemmelsene om kunngjøring
2.3 Bør Internett brukes til informasjonsutveksling i bobehandlingen? - Forslag til nye regler om meddelelser og kunngjøringer etter konkursloven
2.3.1 Innledning
2.3.2 Innlegging av opplysninger i internettbasen
2.3.3 Bør innkalling til skiftesamling skje via Internett?
2.3.4 Bør varsel om fordringsprøvelsen og fordringslisten legges ut på Internett?
2.3.5 Bør boinnberetningene formidles via Internett?
2.3.6 Bør varsel om innstilling, sluttregnskap og opptak til slutning formidles via Internett?
2.3.7 Bør innstilling og utlodning av boet gjøres kjent via Internett?
2.3.8 Bør informasjon om avsluttede konkursboer være tilgjengelig på Internett?
2.4 Avgivelse av opplysninger fra Konkursregisteret, herunder; hvilke opplysninger som skal være tilgjengelige for ”enhver”?
2.5 Forslag om elektronisk abonnement på kunngjøringer og informasjon om konkursbehandlingen
2.6 Overføring av plikter fra bostyrer til Konkursregisteret og andre instanser
2.7 Elektronisk informasjonsutveksling
2.7.1 Registrering av konkursåpning og konkursboet i Enhetsregisteret
2.7.2 Automatisk registrering av boet i Enhetsregisteret og avgiftsmanntallet
2.7.3 Elektronisk informasjonsutveksling mellom Konkursregisteret og bostyrer

3 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

4.0 FORSLAG TIL ENDRINGER I KONKURSLOVEN OG KONKURSREGISTERFORSKRIFTEN




Sammendrag

Notatet omhandler forslag til endringer i lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs, samt forskrift om Konkursregisteret av 23. august 1993 nr. 824. Endringsforslagene legger opp til at opplysninger på alle stadier i bobehandlingen skal gjøres kjent via Konkursregisterets internettsider. Bruk av Konkursregisterets internettsider som informasjonskanal er ment helt eller delvis å erstatte utsendelser pr. brev og kunngjøringer i aviser og i Norsk Lysingsblad.

Konkursrådet foreslår at kunngjøring om konkursåpning skal skje via Brønnøysundregistrenes internettsider. Kunngjøringen skal fortsatt annonseres i en avis som er alminnelig lest på stedet med en kort annonse hvor det henvises til at nærmere informasjon er lagt ut på Internett. Det foreslås å oppheve ordningen med annonsering i Norsk Lysingsblad.

Videre forslår Konkursrådet at Internett brukes til utveksling av informasjon under bobehandlingen. Dette innebærer at innkalling til skiftesamling, varsel om fordringsprøvelse og fordringslisten meddeles kreditorene og andre via Internett. Det forelås også at boinnberetningen gjøres kjent på Internett fremfor at denne sendes pr. post til hver enkelt fordringshaver. Skyldneren skal fortsatt motta boinnberetningen i papirutgave, og fordringshavere har etter forespørsel til bostyrer krav på å få boinnberetningen tilsendt. Det foreslås også at varsel om innstilling, sluttregnskap og opptak til slutning, innstilling og utlodning av boet gjøres kjent for kreditorene via Internett.

Konkursrådet foreslår å legge til rette for at Konkursregisteret skal kunne motta informasjon fra bostyrer elektronisk. Det legges også opp til at det er mulig å tegne elektronisk abonnement både på kunngjøringer om konkursåpning og på oppdateringer og meldinger under konkursbehandlingen.

Forslagene muliggjør at all informasjon vedrørende et konkret bo blir samlet på samme webside.

Konkursrådet foreslår at opplysningene som er registrert i Konkursregisteret skal være allment tilgjengelig på Internett i to år etter at konkursbehandlingen er avsluttet.

Bruk av Konkursregisterets internettsider som informasjonsutvekslingskanal vil medføre besparelser både for konkursboet og det offentlige. Bostyrers administrative rutiner vil også bli rasjonalisert. Dette frigir tid og økonomiske ressurser som kan benyttes til en grundigere gjennomgang av konkursboet med sikte på å søke etter eiendeler og avdekke mulig økonomisk kriminalitet.

Forslagene fordrer avveininger mot personvernhensyn. Konkursrådet har ved vurderingen av personvern fortatt en avveining mellom den enkeltes behov for diskresjon og hensynet til en rasjonell og kostnadseffektiv bobehandling.

Konkursrådet foreslår også at enkelte av bostyrers administrative rutiner overføres til Konkursregisteret. Det foreslås at Konkursregisteret registrerer konkursåpning i grunnboken og lignende realregistre, Verdipapirsentralen, Posten Norge AS, samt Merverdiavgiftsmanntallet. Dette forutsettes å kunne gjøres automatisk ved registrering av konkursen i Konkursregisteret.


1. Innledning

1.1. Dagens system

Det skal ved åpning av konkurs sendes en rekke meddelelser til kreditorer, offentlige myndigheter og andre berørte parter. Kunngjøring om konkurs skal rykkes inn i Norsk Lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet, jf. konkursloven (kkl.) § 78. Det skal også sendes en rekke andre meddelelser. Bostyrer er også pålagt å utarbeide en relativt omfattende innberetning etter kkl. § 120 og skal etter § 120 siste ledd sende boinnberetningen til alle fordringshaverne og skyldneren. Stort sett foregår meddelelse til kreditorer og andre pr. post ved hjelp av mangfoldiggjøring av papirkopier.

Boet må dekke utsendelseskostnadene, mens kostnadene til kunngjøring av konkurs er inkludert i rettsgebyrene og dekkes av staten. I år 2001 brukte staten ca. kr 8.7 millioner til kunngjøringer i forbindelse med konkursbehandling.


1.2. Utvikling innen bobehandling - større bruk av elektronisk kommunikasjon

Etter Konkursrådets oppfatning er utveksling av informasjon om åpning av konkurs og fremdriften i bobehandlingen meget godt egnet for elektronisk kommunikasjon. Dersom målgruppene nås ved hjelp av elektronisk kommunikasjon, vil dette være kostnadseffektivt for boet. Dette vil også være hensiktsmessig for mottakeren, som bl.a. vil ha fordelen av at opplysninger om bobehandlingen til enhver tid er elektronisk tilgjengelig.

Enkelte advokatfirmaer har allerede begynt å kommunisere med kreditorer via Internett. Internett er med dette allerede i dag tatt i bruk i bobehandlingen. Advokatene Edvard T. Eide og Asbjørn Rørvik i Kristiansund, www.advokatkontorer.no, har sammen med et datafirma utarbeidet et program for å legge ut informasjon på Internett om de konkursboene de har til behandling. Systemet fungerer på den måten at kreditorene får oppgitt et passord og kan laste ned følgende:

  • Kunngjøring
  • Innberetninger
  • Fordringslister
  • Varsel om fordringsprøvelse
  • Varsel om at boet tas opp til slutning o.l.

De opplyser selv at dette systemet har medført at de har spart betydelige kostnader i form av utsendelser og administrasjon.

Advokatfirma Ro, Sommernes & Co DA og Advokatfirmaet Grette DA har lagt en del innberetninger - i boer som har allmenn interesse - ut på Internett. I noen tilfeller har retten gitt samtykke etter kkl § 156 om at dette kan erstatte utsendelse til kreditorene. Kreditorene har da fått varsel om at boinnberetningen vil bli lagt ut på Internett og at de som har behov for å få den pr. post kan henvende seg til advokatfirmaet for å få den tilsendt i papirutgave. Erfaringer fra disse firmaene viser at nesten ingen har tatt kontakt og bedt om å få boinnberetningen tilsendt.


1.3. Formål og hovedidé

Det foreslås at Konkursregisteret i størst mulig grad skal benyttes som grunnlag for elektronisk informasjonsutveksling i bobehandlingsprosessen. Det legges opp til at mest mulig informasjon om bobehandlingens åpning, fremdrift og avslutning skal formidles gjennom Konkursregisteret ved at disse opplysningene gjøres kjent i et ”allment tilgjengelig elektronisk medium”. Med dette siktes det til dagens Internett. Dette innebærer at kommunikasjon via Internett helt eller delvis tar sikte på å erstatte utsendelser i brevs form og kunngjøringer i aviser og i Norsk Lysingsblad. Økt bruk av Internett og elektronisk kommunikasjon i bobehandlingen vil redusere kostnadene ved de rutinemessige sidene av bobehandlingen og tilsvarende øke ressursene til mer sentrale oppgaver, herunder søking etter boets eiendeler og avdekking og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Internett er allerede i dag tatt i bruk av enkelte bostyrere som formidler informasjon i bobehandlingen via bostyrers hjemmeside. Ved å bruke Konkursregisterets og Brønnøysundregistrenes hjemmesider som informasjonsformidlingskanal i bobehandlingen, vil all informasjon om konkursbo være samlet på samme nettsted, fremfor at denne informasjonen er spredd på ulike advokatkontorers hjemmesider.

Det påhviler etter gjeldende rett bostyrer flere meldeplikter til ulike registre i forbindelse med åpning og avslutning av konkursbehandlingen. Også denne siden av bobehandlingen foreslås rasjonalisert gjennom automatisk overføring av opplysninger mellom de ulike registrene. Dette vil blant annet kunne skje med Enhetsregisteret som koblingssentral, forutsatt at Konkursregisteret gjøres til et tilknyttet register, jf. enhetsregisterloven § 2 b).

Informasjon om bobehandlingen på Internett gjør denne mer tilgjengelig for brukerne sammenlignet med papirkopier. Det er også lettere å gå tilbake og sjekke status i bobehandlingen, fordi opplysningene vil være tilgjengelige til enhver tid på Internett. Dette vil være i samsvar med regjeringens handlingsplan for Et enklere Norge.

I de fleste konkursbo er det i utgangspunktet svært få midler, bl.a. på grunn av den vide pantsettelsesadgangen. I tillegg har kostnadene ved bobehandlingen økt de siste årene, både som en følge av den alminnelige prisstigningen i samfunnet og fordi bostyrer er blitt pålagt flere offentligrettslige plikter, heriblant rapportering til offentlige etater og undersøking av mulige straffbare forhold.

Det bør være et formål at de begrensede midlene boene har til bobehandling utnyttes på en mest mulig effektiv måte. I dag går mesteparten av midlene i de små boene med til å utføre pålagt rutinearbeid som utsendelse av standardbrev, rapporter og skjemaer. Utsendelse av disse skjer som regel per post og er både tids- og kostnadskrevende, og dette fortrenger mer sentrale bostyreroppgaver som søking etter eiendeler og avdekking av mulige straffbare forhold. Det er derfor ønskelig å rasjonalisere de mer rutinemessige sidene av bobehandlingen.


1.4. Personvern

Økt bruk av Internett som informasjonsutvekslingskanal innebærer at en del meddelelser som i dag gis per brev til den enkelte kreditor gjøres allment tilgjengelig. Dette nødvendiggjør avveininger mot personvern. Med personvern forstås i det følgende både den enkeltes behov for diskresjon og at de opplysninger som gjøres kjent er korrekte.

Personopplysningsloven (lov av 14. april 2000 nr 31) gjelder bare for fysiske personer, jf. § 3, jf. § 2 nr 2. Opplysninger om enkeltpersoner knyttet til næringsvirksomhet, for eksempel opplysninger om styreverv, omfattes ikke av loven. Dette utelukker imidlertid ikke at ulovfestede eller mer generelle personvernhensyn kan gjøre seg gjeldende og bli berørt av endringsforslagene.

Problemstillingen vedrørende personvern knytter seg både til hvilke opplysninger som skal gjøres kjent via Konkursregisteret på Internett og til hvor lett tilgjengelige disse opplysningene skal være. Et mulig utgangspunkt er at den som etterspør informasjon ikke skal ha adgang til informasjon utover det vedkommende har behov for. Det er imidlertid neppe mulig å etablere et regelverk som fullt ut ivaretar et slikt prinsipp. Siktemålet må være å oppnå en balanse mellom behovet for personvern på den ene side og på den andre side behovet for publisitet og tilgjengelighet av opplysninger.

Hensynet til kreditorer, tredjeparter og næringslivet for øvrig tilsier at det er nødvendig med publisitet rundt en konkurs. Dette gjenspeiles allerede i dagens regler gjennom at de fleste opplysninger i tilknytning til en konkurs er offentlig tilgjengelige. Opplysninger er offentlige, enten direkte gjennom kunngjøring eller indirekte, gjennom at opplysninger gis etter konkrete henvendelser til f.eks. bostyrer eller Konkursregisteret.

Konkursrådet foreslår i det følgende bl.a. at boinnberetningen og informasjon i forbindelse med fordringsprøvingen skal gjøres tilgjengelig på Internett. Dette innebærer at boinnberetningen gjøres lettere tilgjengelig for allmennheten enn hva den er i dag. Offentlighet rundt boinnberetningene er imidlertid ikke lovregulert, og det er således intet forbud mot å gjøre disse allment tilgjengelig. Det er f.eks. ikke uvanlig at pressen eller andre får tilgang til boinnberetningene ved henvendelse til retten eller bobestyrer. Videre er både rettsmøte for åpning av konkurs og skiftesamling åpne for publikum.

Etter Konkursrådets oppfatning bør likevel ikke opplysninger vedrørende mistanke om straffbare forhold publiseres på Internett. Når det gjelder opplysninger om ilagt konkurskarantene, tilsier både preventive hensyn og næringslivets behov for denne informasjonen at det skal være publisitet rundt disse opplysningene. Øvrig informasjon i boinnberetningen er av allmenn interesse.

Det følger av dagens regler at ”sikker identifikasjon” må oppgis ved innhenting av opplysninger fra Konkursregisteret, jf. konkursregisterforskriften § 10 annet ledd. Konkursrådet foreslår å oppheve denne regelen. Samtidig foreslår rådet et nytt tredje ledd i § 10 hvor det fremgår at opplysningene etter § 10 første ledd skal være tilgjenglig i et alminnelig tilgjengelig elektronisk medium. Dette innebærer at en del opplysninger som det i dag kreves ”sikker identifikasjon” for å innhente gjøres allment tilgjengelige og søkbare på Internett.

Oppheving av konkursregisterforskriften § 10 annet ledd og tilgjengeliggjøring på Internett etter nytt tredje ledd innebærer en utvidelse av søkemuligheter i Konkursregisteret. Dette innebærer at flere enn de som strengt tatt trenger opplysningene anonymt kan gjøre søk og få tilgang til opplysninger.

Det vil være teknisk mulig å gradere tilgjengeligheten av ulike opplysninger i beretningen. Det kan f.eks. legges opp til at en kategori er allment tilgjengelig, en annen kategori er tilgjengelig for kreditorene, mens en tredje kategori bare er tilgjengelig for politiet. En gradering av tilgjengeligheten av opplysningene vil imidlertid medføre økt bruk av administrative ressurser i form av tildeling av passord og innloggingsprosedyrer. Det foreslås derfor ikke en gradering av opplysninger i boinnberetningen, med unntak av at misstanke om straffbare forhold ikke skal oppgis. Det er for øvrig ikke nødvendigvis motstrid mellom økt tilgjenglighet av informasjon og personvernhensyn. Konkurser er i mange tilfeller omtalt i pressen. Ved å gjøre opplysninger lettere tilgjengelig for allmennheten skapes en alternativ informasjonskilde til pressens gjengivelse av saker. Dette kan i seg selv styrke den enkeltes personvern.

Et annet aspekt ved hensynet til personvern er at de opplysningene som offentliggjøres bør være korrekte. Reglene bør derfor sikre en kvalitetssikring av de opplysningene som gjøres tilgjengelige i Konkursregisteret. Elektronisk kommunikasjon mellom bostyrer og Konkursregisteret vil i seg selv bidra til en kvalitetssikring fremfor dagens manuelle informasjonsutveksling. Det foreslås derfor i forskriften § 7 nåværende fjerde ledd, nytt annet ledd, at utveksling av opplysninger som skal registreres og publiseres avgis elektronisk til registeret. I tillegg til dette vil føreren av Konkursregisteret, og ikke den enkelte bostyrer, stå for den endelige publisering. Dette vil sikre at åpenbart uriktige opplysninger ikke blir gjort kjent gjennom Konkursregisteret. Den tiden Konkursregisteret i dag bruker på manuell håndtering av opplysningene som skal registreres kan frigis og brukes til ytterligere kvalitetssikring av nøkkelopplysninger i boinnberetningen.

Det må her likevel presiseres at Konkursregisterets kontrollmuligheter er begrenset til rene nøkkelopplysninger. Det kan f.eks. ikke forventes at Konkursregisteret kan luke ut injurier som er innskrevet i boinnberetningen. En sentralisering av informasjonsutvekslingen gjennom en felles informasjonskanal vil likevel innbære en bedret kvalitetssikring av opplysningene sammenlignet med at opplysninger formidles på hver enkelt bostyrers hjemmeside. På denne måten vil en sentralisering av informasjonsutvekslingen på Internett bedre personvernet.


1.5. Tilgjengeligheten av Internett - tilgang til Internett

En forutsetning for forslagene er at andelen av publikum som har tilgang til Internett er stor nok til å gjøre det formålstjenlig å bruke Internett som informasjonskanal. Med publikum siktes det både til privatpersoner og profesjonelle aktører, herunder kreditorer og offentlige myndigheter. Kreditorene har behov for informasjon enten for å ivareta sine interesser i bobehandlingen eller for å få avklart hvorvidt utestående krav kan avskrives. Det offentlige vil videre ha behov for informasjon bl.a. for å ajourføre offentlige registre.

Tall fra Statistisk sentralbyrå 1. kvartal 2002 viser at det er totalt 2,6 millioner Internett-abonnementer i Norge. Av disse er om lag 140 000 bedrifter og knapt 2,5 millioner privatpersoner. I bedrifter med mer enn 10 ansatte har 81 prosent av bedriftene tilgang til Internett. Innenfor næringene ”bank og finans” og ”annen tjenesteyting” er tilgangen til Internett henholdsvis 100 og 88 prosent.(1) I tillegg til dette er Internett tilgjengelig på offentlige biblioteker. Det kan etter dette konkluderes med at Internett i dag er et allment tilgjengelig elektronisk medium både blant privatpersoner og profesjonelle aktører.

Det vil fortsatt være mulig å innhente opplysningene manuelt, noe som reduserer betenkeligheten ved å bruke Internett som informasjonskanal. Det foreslås at enhver etter konkursregisterforskriften § 10 første ledd skal ha rett til å få oppgitt registrerte opplysninger ved henvendelse til Konkursregisteret. Dette betyr at opplysningene fortsatt kan fås muntlig eller skriftlig fra registeret. Forskriften § 10 nytt tredje ledd, om elektronisk tilgjengelighet av konkursopplysninger, innebærer følgelig ikke at dette er den eneste måten informasjon kan tilegnes på. Bestemmelsen om at bostyreren skal varsle alle kjente fordringshavere, jf. kkl. § 78 tredje ledd, er ikke foreslått opphevet. Et slikt varsel kan f.eks. gis pr. brev hvor det henvises til at nærmere informasjon er tilgjengelig på Konkursregisterets Internettsider. Det åpnes også for at kunngjøringer om konkursåpning fortsatt kan annonseres i en avis som er alminnelig lest på stedet, jf. § 78 tredje ledd, nærmere om dette under punkt 2.3.3.

Det er etter dette mye som taler for at overgangen til økt bruk av Internett som informasjonskanal ikke vil redusere tilgjengeligheten av den informasjon som skal være allment tilgjengelig.

En videre forutsetning for forslaget er at bostyrerne er tilknyttet Internett.

Uoffisielle tall fra advokatforeningen viser at over 90 prosent av medlemmene er registrert med e-postadresse. Disse må forutsettes også å ha tilknytning til Internett, enten personlig eller gjennom felles adresse til advokatfirmaet eller kontorfellesskapet vedkommende er tilknyttet til.

Advokater som pr. i dag ikke er tilknyttet Internett vil kunne gjøre dette gjennom en rimelig investering. Konkursrådet kan etter dette ikke se at advokaters tilgang til Internett begrenser mulighetene for økt bruk av Internett i bobehandlingen.


2. Informasjon om konkurser og fremdrift i bobehandlingen

2.1. Innledning – kort om dagens regelverk

Dagens lovverk skiller grovt sagt mellom tre forskjellige kategorier av opplysninger om konkurs:

  • Kunngjøringer
  • Meddelelser til kreditorene, offentlige myndigheter og andre berørte
  • Avgivelse av opplysninger fra Konkursregisteret etter konkursregister-forskriften § 10 første og tredje ledd

Konkursåpning i et selskap eller hos en privatperson skal kunngjøres, jf. kkl. § 78.

Konkursåpningen skal også tinglyses og registreres i offentlige registre, jf. § 79. Disse opplysningene er tilgjengelig for alle.

Kreditorene skal etter konkursloven ha meddelelse om konkursåpning og fremdriften i bobehandlingen, herunder få tilsendt kopi av boinnberetningen, jf. kkl. § 120 siste ledd.

Dessuten lagres store deler av opplysningene om konkursen og fremdriften i bobehandlingen i Konkursregisteret. Konkursregisteret er opprettet i medhold av kkl. § 144 og nærmere regler for Konkursregisteret er gitt i konkursregisterforskriften § 3.

Avgivelse av registrerte opplysninger er regulert i forskriften § 10. Første og annet ledd angir hvilke opplysninger som er tilgjengelige for enhver ved forespørsel til registeret. Tredje ledd hjemler en videre innsynsrett for domstoler, politi- og påtalemyndighet, bostyrere, Kredittilsynet, skatte- og avgiftsmyndighetene og den som opplysningene gjelder. Hvilke opplysninger som bare er tilgjengelige for disse instansene fremgår ved å sammenholde § 3 om registerets opplysningsinnhold med listen over opplysninger tilgjengelige for alle etter § 10 første ledd. Den utvidede innsynsretten gjelder blant annet opplysninger om hvorvidt bostyrers innberetning er oversendt påtalemyndigheten.


2.2 Kunngjøring

2.2.1. Gjeldende rett

2.2.1.1. Hva skal kunngjøres etter gjeldende rett?

Konkursåpningen skal kunngjøres etter kkl. § 78, jf. konkursregisterforskriften § 9. Etter kkl. § 125 annet ledd annet punktum skal kunngjøringsformen dessuten brukes ved innstilling av bobehandlingen som følge av stadfestet akkord. Det samme gjelder ved tilbakelevering av boet til skyldneren etter kkl. § 136 siste ledd. Kunngjøringsformen skal også brukes ved innkalling til skiftesamling i de tilfeller der fristen for fordringsanmeldelse ikke er utløpt, jf. kkl. § 93. I tillegg er det enkelte bestemmelser som viser til kunngjøringstidspunktet og tillegger det virkning for fristberegning, se for eksempel kkl. § 109 tredje ledd om frist for anmeldelse av fordringer.


2.2.1.2. Hvordan gjøres kunngjøringer allment tilgjengelig, og hvordan er tilgjengeligheten av disse opplysningene etter gjeldende rett?

Kunngjøring etter gjeldende rett foregår ved at annonse trykkes i Norsk Lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet, jf. kkl. § 78 tredje ledd.

Konkursregisteret skal straks etter at melding om åpning av konkurs er kommet inn, annonsere kunngjøring om konkursåpning, jf. Konkursregisterforskriften § 9. Dette gjelder likevel ikke for konkursåpninger ved skifterettene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger som selv står for annonsering av kunngjøringen, jf. § 9 annet ledd.

Videre legger Brønnøysundregistrene ut kunngjøringene på sine Internett-sider; www.brreg.no. Kunngjøringene genereres automatisk fra Konkursregisteret, men er lagret i en egen kunngjøringsbase sammen med kunngjøringer fra de øvrige registrene som er administrert i Brønnøysund.

I kunngjøringsbasen som er tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes internettsider kan det kun gjøres søk på kunngjøringsdatoen eller på fødselsnummer/organisasjonsnummer. Det kan for eksempel ikke gjøres søk på konkurser innenfor bestemte bransjer, regioner eller på bestemte firmanavn. De begrensede søkemulighetene på Brønnøysunds internettsider har sammenheng med at konkursregisterforskriften § 10 annet ledd krever ”sikker identifikasjon” ved avgivelse av opplysninger fra registeret. Denne bestemmelsen er tolket, jf. rundskriv G 128/93 av 24. august 1993 fra Justisdepartementet, slik at den setter forbud mot masseavgivelse av opplysninger.

I tillegg til dette selger Norsk Lysingsblad elektroniske kunngjøringer mottatt fra Brønnøysund videre til CreditInform, Dun & Bradstreet, Fellesdata og Lindorff som igjen selger informasjonen videre til sine kunder.


2.2.2. Konkursrådets vurderinger av gjeldende regelverk for kunngjøringer og tilgjengelighet av kunngjøringer

2.2.2.1. Hva koster dagens kunngjøringssystem? – Er dette hensiktsmessig bruk av penger?

Dagens system med kunngjøringer i avisene og i Norsk Lysingsblad er både tids- og kostnadskrevende. Kostnadene til annonsering er i dag innberegnet i rettsgebyret. Brønnøysundregistrene vil i henhold til opplysninger fra Norsk Lysingsblad i 2002 betale ca. 1,6 mill. kr for kunngjøringer i Norsk Lysingsblad i forbindelse med konkurs. I tillegg til dette betaler skifterettene i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim til sammen 900 000 kr for annonsering i lysingsbladet. Til fradrag kommer ca. 100 000 kr som er inntekter fra salg av de elektroniske kunngjøringene. Videre påløper det utgifter for staten for trykking av lysingsbladet. Hvor stor del av trykkekostnadene som kan knyttes opp til konkurskunngjøringer er imidlertid vanskelig å beregne, ettersom disse kostnadene delvis dekkes av abonnementsinntekter. Ved siden av dette innebærer ikke reduksjon av annonser nødvendigvis reduserte trykkekostnader. Samlede kostnader til trykking av kunngjøringer i Norsk Lysingsblad anslås etter dette til årlig å utgjøre ca. 2,5 mill. kroner.

I tillegg påløper det kostnader til annonsering i aviser. For 2002 utgjør disse kostnadene ved skifterettene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger ca. 3,2 millioner kroner. Videre opplyser Brønnøysundregistrene at kostnadene i landet for øvrig årlig utgjør ca. 5,5 millioner kroner. Samlet for hele landet utgjør kostnader til kunngjøring i aviser ca. 8,7 millioner kroner pr. år.

Konkursrådet mener at det er grunn til å vurdere hvorvidt disse kostnadene korresponderer med nytteverdien for brukerne. Dette blir drøftet nærmere i det følgende.


2.2.2.2. Kunngjøring av konkurs - tilgjengelighet

Etter dagens kunngjøringssystem kan det ta inntil 10 dager fra kjennelse om konkursåpning er avsagt til kunngjøringen er rykket inn i avisene og i Norsk Lysingsblad. Dette er uheldig for bobehandlingen og for kreditorene. Bobehandlingen er avhengig av meget knappe tidsmarginer. For eksempel inntrer skyldnerens rådighetsforbud etter kkl. § 100 i det øyeblikk kjennelsen om konkursåpning er avsagt. Videre har det vesentlig betydning for konkursdebitors medkontrahenter at kunngjøring av konkursåpning skjer så snart som mulig.

Konkursrådet mener at dagens kunngjøringer i Norsk Lysingsblad og aviser er lite egnet som kommunikasjonsverktøy i bobehandlingen. Det vil også innebære en betydelig kostnadsbesparelse å gå over til elektroniske kunngjøringer.

Kunngjøring av konkursåpning på Internett via Brønnøysundregistrenes baser vil gjøre informasjonen raskere tilgjengelig enn den blir gjennom trykking i Norsk Lysingsblad og aviser. Erfaringsmessig vil kunngjøring på Internett komme senest dagen etter at konkurs er åpnet. Det kan vurderes nærmere hvorvidt konkurser fortsatt skal kunngjøres i en avis, men med en kortere notis enn i dag, idet det henvises til konkursboets aktuelle webadresse i Brønnøysundregistrenes base på Internett.

I dagens elektroniske kunngjøringsbase fra Brønnøysundregistrene er det for publikum bare mulig å søke på kunngjøringsdatoen eller på fødselsnummer/organisasjonsnummer. Dette reduserer kunngjøringsbasens verdi som informasjons– og arbeidsverktøy. Kunngjøringsdatoen vil svært sjelden være sammenfallende med konkursåpningsdatoen, og for å finne organisasjonsnummeret vil brukeren være henvist til først å søke i Enhetsregisteret. Dagens ordning er følgelig lite brukervennlig.

Det bør derfor være mulig å søke på navn, geografisk område, definert tidsrom, næringskode e.l. De nærmere regler for hvilke søkekriterier man skal ha bør reguleres i forskrifter.

Utvidede søkemuligheter i kunngjøringsdatabasen vil kunne legge til rette for en effektiv innhenting og oppdatering av informasjon for fordringshavere og offentlige myndigheter. Mens profesjonelle brukere i dag er nødt til å lese Norsk Lysingsblad hver dag, kan man med dette forslaget raskt finne ut om en enhet eller kunde er konkurs ved å foreta et søk i kunngjøringsbasen på Internett. En elektronisk abonnementsordning for profesjonelle aktører og offentlige myndigheter vil ytterligere rasjonalisere innhenting av informasjon. Det kan f.eks. tenkes en abonnementsordning hvor det gis elektronisk melding om konkursåpning i visse områder, visse næringer o.l. Det bør kunne åpnes for at f.eks. kemner, fylkesskattesjef og ligningskontor automatisk får melding fra konkursbasen og inn i sitt datasystem.

Opplysninger om at noen er satt under konkursbehandling skal være offentlig. Opplysningene finnes allerede i dag på Internett og det bør derfor ikke være avgjørende personvernhensyn til hinder for at disse opplysningene sentraliseres og gjøres søkbare på Konkursregisterets hjemmesider. Det er i dag mulig å søke på fødselsnummeret til en fysisk person. Ved treff i den elektroniske kunngjøringsbasen i dag vises imidlertid bare fødselsdatoen. En slik ordning kan opprettholdes. En utvidelse av søkemuligheten krever antakelig en endring av konkursregisterforskriften § 10. Etter § 10 annet ledd kreves i dag "sikker identifikasjon" dersom det skal avgis opplysninger fra Konkursregisteret.

Av hensyn til søkemulighetene er det dessuten ønskelig at det i regelverket fremgår at også opplysninger om hvilken skifterett som behandler boet og hvilket fylke virksomheten drives i, skal registreres og kunngjøres. Dette fordrer endring i kkl. § 78 første ledd.

En forbedring av søkemulighetene i dagens kunngjøringsdatabase vil gjøre det lite betenkelig å unnlate å kunngjøre konkursåpninger i Norsk Lysingsblad. Norsk Lysingsblad har ca. 9000 abonnenter, herav de fleste profesjonelle aktører, som for eksempel offentlige myndigheter, banker og finansinstitusjoner. Det må legges til grunn at de fleste i denne gruppen aktører også har tilgang til Internett, jf. overfor punkt 1.5. En forbedring av dagens kunngjøringssystem på Internett vil dermed gjøre kunngjøring i lysingsbladet overflødig. Videre vil denne gruppen også kunne abonnere på opplysninger fra Konkursregisteret. Det er etter Konkursrådets oppfatning liten grunn til å opprettholde ordningen med at konkursåpninger blir kunngjort i Norsk Lysingsblad.


2.2.2.3. Kan kunngjøring på Internett fullt ut erstatte kunngjøringer i aviser og Norsk Lysingsblad?

Det kan reises spørsmål om hvorvidt Internett fullt ut kan erstatte dagens kunngjøringer gjennom tradisjonelle annonser. Det erkjennes at ikke alle kreditorer har jevnlig tilgang til Internett.

Videre er det en forutsetning for å finne informasjon på Internett at den som etterspør informasjon vet hva vedkommende søker etter. Det kan neppe forventes at alle kreditorer eller andre som kan ha interesse av en konkursåpning daglig blar gjennom Konkursregisterets sider på Internett. Derimot blar de fleste gjennom avisen og kan dermed uforvarende få informasjon om konkurser som kan vise seg å ha betydning for dem og som de ellers ikke ville fått kjennskap til.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittlig 78 prosent av befolkningen leser en eller flere aviser daglig. Det foreligger derimot ikke tall for hvor mange som leser konkurskunngjøringene. Det er imidlertid neppe tvilsomt at andelen som regelmessig leser konkurskunngjøringene er betydelig lavere enn andelen som til daglig leser aviser. Kunngjøring i avisen fordrer i likhet med kunngjøring på Internett at den som etterspør opplysninger aktivt søker etter dem. På dette punkt vil bruk av Internett medføre en betydelig rasjonalisering for brukeren av opplysningene. En annen fordel med bruk av Internett er at opplysningene er tilgjengelige utover den ene dagen de blir publisert. Opplysningene er gjennom Internett også samlet på ett sted slik at det vil være enkelt å gå tilbake etter opplysninger.

Konkursrådet mener at det inntil videre er behov for å kunngjøre konkursåpning i en avis som er alminnelig lest på stedet. Departementet bør avgjøre i hvilken grad det fortsatt skal annonseres i aviser. Annonsene kan komprimeres ved for eksempel at disse er rene navnelister med henvisninger til internett. Dette vil redusere kostnadene betraktelig, samtidig som brukerne vil få den nødvendige informasjonen for å ivareta sine interesser.

Konkursrådet mener videre at bostyrer fortsatt etter kkl. § 78 tredje ledd skal sende kunngjøringen til alle "kjente fordringshavere". Det foreslås ikke noen endring i denne bestemmelsen. I denne meldingen vil bostyrers navn og kontaktinformasjon fremgå. Videre blir det gitt opplysning om rettens navn, tidspunktet for skiftesamling og frist for å melde fordringer. I denne forsendelsen er det også naturlig å ta inn informasjon om hvordan kreditorene vil bli orientert om den videre bobehandling, jf. nedenfor. Brevet bør følgelig inneholde en henvisning til en webadresse hvor nærmere informasjon om bobehandlingen vil bli formidlet.

2.2.3. Nærmere om forslag til endringer i bestemmelsene om kunngjøring

Konkursrådet mener at kunngjøringer i forbindelse med konkurs hovedsakelig skal kunngjøres på Internett via Brønnøysunds baser. Dette vil medføre en raskere kunngjøring enn dagens system gjennom Norsk Lysingsblad. Denne kunngjøringsordningen vil også være mer kostnadseffektiv enn dagens ordning.

Konkursrådet foreslår på denne bakgrunn at kkl. § 78 tredje ledd endres slik:

Føreren av Konkursregisteret sørger for å kunngjøre konkursåpningen ved at denne gjøres kjent gjennom et alminnelig tilgjengelig elektronisk medium. I tillegg kan en kort henvisning til kunngjøringen innrykkes i en avis som er alminnelig lest på stedet.Bobestyreren skal dessuten varsle alle kjente fordringshavere om konkursåpningen.”

Med et ”alminnelig tilgjengelig elektronisk medium” siktes det til dagens Internett. Formuleringen er valgt fremfor ”Internett” for å holde mulighetene åpne for eventuelle andre fremtidige elektroniske medier som vil kunne erstatte dagens Internett. Det er føreren av Konkursregisteret som skal sørge for at kunngjøringen blir gjort kjent på Internett. Konkursrådet finner det mest rasjonelt at dette gjøres automatisk i forbindelse med registrering av konkurs i Konkursregisteret. Det vil også innebære en kvalitetssikring at informasjonen koordineres via føreren av Konkursregisteret fremfor at den enkelte skifterett selv legger ut kunngjøringen på nettet. Det formodes at kunngjøring her mest hensiktsmessig gjøres via Brønnøysundregistrenes internettsider. Det kan her tenkes at hvert bo tildeles en egen nettadresse hvor løpende informasjon vedrørende bobehandlingen legges ut (se nærmere om dette nedenfor i pkt. 2.3).

Det forslås at kunngjøring i Norsk Lysingsblad opphører. Dette har sammenheng med at lysingsbladet primært har profesjonelle brukere. Denne gruppen har i de fleste tilfeller også adgang til Internett og kan f.eks. abonnere på elektroniske lister over åpnede konkurser.

Bostyrer skal fortsatt ”varsle alle kjente fordringshavere", jf. kkl. § 78 tredje ledd. Varselet kan formidles til den enkelte fordringshaver også på annen måte enn ved at kunngjøringen sendes alle kjente fordringshavere. Varselet må imidlertid være individuelt rettet til den enkelte fordringshaver. Utsendelse av brev adressert til hver enkelt fordringshaver vil normalt være den mest praktiske måten for formidling av varselet. I anledning varselets innhold henvises det til pkt. 2.2.2.3 siste avnitt overfor.

Endringen av kkl. § 78 tredje ledd nødvendiggjør en endring i kkl. § 109, idet utgangspunktet for fristberegning etter denne bestemmelsen er kunngjøring i Norsk Lysingsblad. Det forslås derfor at kkl, § 109 tredje ledd endres slik at frist for anmeldelse av fordringer løper fra ”den dagen konkursåpningen ble kunngjort.” Med dette siktes det til kunngjøring etter kkl. § 78 tredje ledd.

Utvidelse av søkemulighetene gjør det hensiktsmessig at regelverket gir klart uttrykk for at opplysninger om hvilken skifterett boet behandles ved og hvilket fylke, forretningssted eller bopel boet tilhører, skal registreres og kunngjøres. Det foreslås derfor endring i kkl. § 78 første ledd nr. 1, samt at det tilføyes et nytt nr. 5.

En utvidelse av søkemulighetene i Konkursregisteret medfører også at konkursregisterforskriftens § 10 annet ledd må oppheves.

Det foreslås videre at konkursregisterforskriften § 10 nytt tredje ledd, endres slik at ”opplysninger som enhver kan få oppgitt, skal gjøres tilgjengelig i et alminnelig tilgjengelig elektronisk medium.” Med opplysninger som ”enhver kan få oppgitt” siktes det til konkursregisterforskriften § 10 første ledd. Det vises her nærmere til Konkursrådets forslag under pkt. 2.4.

Videre foreslås følgende endringer i konkursregisterforskriften § 9 første ledd:

” Registerføreren skal straks melding om forhold som skal kunngjøres eller gjøres kjent etter konkursloven annen del er kommet inn, sørge for å gjøre informasjonen allment tilgjengelig.”

Med ordlyden ”allment tilgjengelig” forstås både tilgjengeliggjøring via Internett (”allment tilgjengelig elektronisk medium”) og eventuelt innrykk av avisannonse.

Som en konsekvens av dette foreslås det at konkursregisterforskriften § 9 annet og tredje ledd oppheves. Dette har sammenheng med at Konkursregisteret forslås som formidlingskanal av kunngjøring og at all informasjon som skal legges ut på Brønnøysundregistrenes nettsider må legges inn av registeret selv.


2.3. Bør Internett brukes til informasjonsutveksling i bobehandlingen? - Forslag til nye regler om meddelelser og kunngjøringer etter konkursloven.

2.3.1. Innledning

Etter konkursloven skal bostyrer gi ulike meddelelser og forsendelser til kreditorene og utvalgte innstanser, jf. §§ 111, 120, 121, 122 og 128. Ved siden av dette må bostyrer besvare henvendelser fra kreditorer og andre om fremdriften i bobehandlingen. Det foreslås at denne informasjonsutvekslingen i størst mulig grad skal kunne skje elektronisk via Brønnøysundregistrenes internettside og databaser. Det foreslås at hvert enkelt bo skal få en egen kunngjøringsside hvor også annen informasjon i bobehandlingen legges ut. Denne siden (som egentlig er en søkemaske) vil f.eks. kunne fremstå som en forlengelse av kunngjøringen om konkursåpning.

På boets kunngjørings- og informasjonsside vil viktig informasjon om bobehandlingen kunne gjøres tilgjengelig for kreditorene, offentlige myndigheter og andre.

Det er av stor betydning for kreditorene og offentlige myndigheter at den viktigste informasjonen om boet er tilgjengelig til enhver tid på Internett. Når bobehandlingen går over en tid vil kreditorene ikke alltid ha tatt vare på forrige innberetning. Det vil derfor være en betydelig fordel om kreditorer til enhver tid kan søke på boets navn og få frem nøkkelopplysninger som f.eks.:

  • Åpningsdato
  • Fristdag
  • Innberetninger i boet
  • Når boet er tatt opp til slutning
  • Hvilken dividende som ventes
  • Når bobehandlingen er avsluttet


2.3.2. Innlegging av opplysninger i internettbasen

De fleste av de opplysningene som i det følgende forslås gjort kjent via Internett er allerede i dag registrert i Konkursregisteret. Fra bostyrer mottar Konkursregisteret blant annet innberetninger, og fra disse boinnberetningene legger Konkursregisteret i dag manuelt inn en del nærmere definerte opplysninger i sin base. Opplysninger om at bobehandlingen er avsluttet mottas også fra skifterett og bostyrere. Også dette legges i dag manuelt inn i Konkursregisteret. Det er følgelig ønskelig at bostyrer skal kunne avgi informasjon til Konkursregisteret elektronisk. Dette gjelder særlig for innlevering av boinnberetninger, jf. forslaget under pkt. 2.3.5

Manuell behandling av innkommet informasjon er tidkrevende for registeret. På denne bakgrunn foreslås det at konkursregisterforskriften § 7 siste ledd lyder slik:

Under bobehandlingen skal bostyrer avgi elektronisk til Konkursregisteret all informasjon som er inntatt i innberetninger, sluttregnskap, samt annen informasjon bobestyreren plikter eller ønsker å registrere.”

Konkursregisteret skal etter å ha mottatt opplysningene elektronisk, kontrollere disse og deretter gjøre dem tilgjengelig på Internett. En slik kontroll- og godkjenningsordning er nødvendig, både av hensyn til datasikkerhet og av hensyn til et eventuelt erstatningsrettslig ansvar. Det understrekes imidlertid at det er en relativt overfladisk kontroll det er tale om. I hovedsak skal Konkursregisteret bare kontrollere at opplysningene er av den art de gir seg ut for. Kontrollen bør kunne gjennomføres innen 24 timer og medfører derfor ikke vesentlige forsinkelser.

I det følgende vil det bli foretatt en nærmere analyse av hvilke opplysninger som bør legges ut på Internett.


2.3.3. Bør innkalling til skiftesamling skje via Internett?

Etter gjeldende rett avgjør retten hvordan det skal innkalles til skiftesamling, jf. kkl. § 93 første ledd første punktum. Så lenge fristen for anmeldelse av fordringer ikke er utløpt, skal innkallingen alltid rykkes inn i Norsk lysingsblad, jf. kkl. § 93 første ledd annet punktum.

Spørsmålet blir hvorvidt innkalling til skiftesamling kan skje via Internett.

En innkalling via Internett ivaretar ikke den samme varslingsfunksjonen som et brev eller en e-post. De som er innkalt må selv ta initiativ til å finne nærmere informasjon om tidspunktet for skiftesamlinger. Det må imidlertid forventes at fordringshavere som ønsker det følger med på Internett.

Det bør også legges til rette for at fordringshavere og andre interessenter kan registrere seg på en e-postliste, og deretter automatisk få en standard e-post hver gang det legges ut ny informasjon i tilknytning til et bo.

For grupper med begrenset tilgang til Internett vil varsel via Internett innebære dårligere informasjon om bobehandlingen. Dette må imidlertid sees i sammenheng med at alle kjente fordringshavere vil bli varslet, jf. forslag til ny kkl. § 78 tredje ledd. Internett er allment tilgjengelig gjennom offentlige biblioteker. Konkursrådet mener at hensynet til de som mangler slik tilgang ikke kan være til hinder for varsel via Internett.

På denne bakgrunn foreslår Konkursrådet at innkalling til skiftesamling gjøres kjent via Internett og at bestemmelsen i kkl. § 93 første ledd annet punktum oppheves. Det foreslås at kkl. § 93 første ledd endres slik:

”Om ikke annet er bestemt i denne lov, gjøres innkalling til skiftesamling kjent gjennom et allment tilgjengelig elektronisk medium. Skifteretten kan beslutte at det også skal innkalles til skiftesamling på annen måte.”

Det må her forutsettes at innkalling til skiftesamling gjøres kjent på samme sted som kunngjøring om åpning av konkurs. På denne måte sikres det at informasjon om et aktuelt bo er samlet på ett sted. Når det i bestemmelsen henvises til ”om ikke annet er bestemt i denne lov”, siktes det til kkl. § 93 annet ledd.

Det erkjennes at det i enkelte tilfeller likevel kan være behov for at det i tillegg til innkalling via Internett innkalles på annen måte. Bestemmelsens annet punktum må forstås slik at det alltid skal innkalles via Internett, men at retten har kompetanse til individuell tilpassing av innkalling i det enkelte bo. Dette innebærer at retten kan beslutte at det skal sendes ut en skriftlig innkalling pr. brev eller e-post dersom retten finner dette hensiktsmessig i den enkelte sak. Retten kan også beslutte at innkalling skal annonseres. Annonsering kan f.eks. være hensiktsmessig i tilfeller hvor det er grunn til å tro at konkursdebitor har mange ukjente kreditorer som ikke har fått skriftlig varsel etter kkl. § 78 tredje ledd.

Denne bestemmelsen antas å være tilstrekkelig for å sikre en rasjonell informasjonsavgivelse samtidig som den åpner for individuell tilpassing i hvert enkelt bo. I praksis er det for øvrig sjelden at det avholdes skiftesamlinger ut over den første skiftesamlingen.


2.3.4. Bør varsel om fordringsprøvelsen og fordringslisten legges ut på Internett?

Etter gjeldende rett har konkursskyldneren, fordringshavere som har fått innstilt sine fordringer og boreviser rett til å være til stede under fordringsprøvelsen, jf. kkl. § 111. Disse skal etter kkl. § 111 annet ledd annet punktum varsles om tid og sted for prøvingen og tilsendes bostyrers innstilling minst åtte dager før prøvingen finner sted.

Bestemmelsen i kkl. § 111 annet ledd stiller ingen formkrav til varselet, og loven kan etter Konkursrådets oppfatning ikke være til hinder for at varsel allerede i dag kan gis via Internett. Konkursrådet vurderer det slik at bestemmelsen må presiseres slik at det klart fremgår at varsel om fordringsprøvingen skal gjøres kjent på Internett på samme sted som konkursåpningen, jf. kkl. § 78 tredje ledd. På denne måten sikres det at all nødvendig informasjon om bobehandlingen i et aktuelt bo vil være tilgjengelig på samme webadresse.

En innkalling via Internett ivaretar ikke den samme varslingsfunksjonen som et brev eller en e-post. Varsel via Internett vil innebære dårligere informasjon om bobehandlingen for grupper som har begrenset tilgang til Internett. Konkursrådet finner ikke at disse mothensynene er til hinder for varsel via Internett. Det vises her til nærmere drøftelsen overfor under pkt 2.3.3.

Varsel via Internett innebærer en utvidelse av offentligheten i forhold til dagens regelverk. Det synes imidlertid ikke å være avgjørende hensyn som taler imot at varsel om fordringsprøvingen gjøres kjent for flere enn de direkte involverte. Det understrekes også at selve fordringslisten ikke foreslås offentliggjort på Internett, men at den vil være tilgjengelig ved direkte forespørsel til bostyrer. Dette innebærer følgelig en forenkling i forhold til dagens system.

Konkursrådet forslår på denne bakgrunn at kkl. § 111 annet ledd endres slik:

”Konkursskyldneren, fordringshavere som har fått innstilt sine fordringer og borevisor har rett til å uttale seg og være til stede under fordringsprøvingen. Tid og sted for prøvingen skal gjøres kjent gjennom et allment tilgjengelig elektronisk medium minst åtte dager i forveien. Skifteretten kan beslutte at varsel om fordringsprøvingen også skal gjøres kjent på annen måte. De som har rett til å være til stede skal på forespørsel få tilsendt bobestyrers innstilling. Når det finnes ubetenkelig, kan en fordring prøves selv om bobestyrers innstilling ikke har foreligget senest åtte dager før fordringsprøvingen.”

Varsel om fordringsprøvelsen etter kkl. § 111 annet ledd skal etter dette alltid gjøres via Internett på samme sted som kunngjøringen, jf. § 78 tredje ledd. Det foreslås likevel at retten kan beslutte at varsel om fordringsprøvelsen skal gis ”på annen måte”. Retten kan med dette beslutte at varsel skal gis f.eks. pr. avisannonse, brev eller e-post. Hvorvidt fordringshavere skal varsles ”på annen måte” må vurderes av retten ut fra hensiktsmessigheten i det konkrete tilfellet. Dersom mange av fordringshaverne f.eks. er innen en bransje hvor tilgangen til Internett er begrenset, kan det være hensiktsmessig at hver enkelt fordringshaver varsles pr. brev. Det må i vurderingen også tas hensyn til ulempene for boet ved å varsle på ”annen måte”. Eventuelt varsel ”på annen måte” vil alltid komme i tillegg til at den samme informasjonen er lagt ut på Internett. På denne måten sikres at informasjon om et aktuelt bo er samlet på samme webadresse.

På sikt bør det legges til rette for et system hvor kreditorene kan melde fordringer elektronisk til bostyrer. En slik elektronisk fordringsanmeldelse kan f.eks. teknisk sett knyttes opp mot en ”webkonto” som bostyrer eventuelt har hos Brønnøysundregistrene. Dette nevnes nå, men det er ikke en del av de forslag som fremmes i dette notatet.


2.3.5. Bør boinnberetningene formidles via Internett?

Etter gjeldende rett skal bostyrer sende boinnberetningen til hver enkelt fordringshaver, Konkursregisteret og til skyldneren, jf. kkl. § 120 fjerde ledd og konkursregisterforskriften § 7 fjerde ledd. Etter kkl. § 144 kan opplysninger fra boinnberetningene, med unntak for opplysninger om mulige straffbare forhold, tas inn i Konkursregisteret.

Boinnberetningene er ikke med i forskriftens oppregning av hva som skal registreres, jf. konkursregisterforskriften § 3. Etter konkursregisterforskriften § 10 første ledd finnes heller ingen korresponderende hjemmel for å avgi opplysninger fra boinnberetningene.

Retten har etter kkl. § 156 kompetanse til å fatte beslutning om forenklet underretning til kreditorene. Etter Konkursrådets oppfatning gir denne bestemmelsen retten kompetanse til også å beslutte at boinnberetningen skal legges ut på Internett. Slik har bestemmelsen også vært praktisert, ved at det er fattet beslutning om at innberetninger i konkursboer ikke skal sendes ut, men bare publiseres på nettet.

Dette er f.eks. besluttet i boene til Entiel ASA og Enitel AS. For det første boets vedkommende var hovedtyngden av kreditorene knyttet til et obligasjonslån med ihendehaverpapirer der man ikke kjente kreditorenes navn, se nærmere www.rosom.no. I konkursboet Guard Air AS besluttet retten at boinnberetningen kun skulle kunngjøres på nettet. Dette ble gjort for å spare kostnader i et bo der det kun ble dekning til lønnsgarantien. Også Advokatfirmaet Greete DA, advokatfirmaet Ræder & Co og Advokatene Edvard T. Eide og Asbjørn Røvik har brukt Internett til å legge ut boinnberetninger, se henholdsvis nettsidene www.grette.no, www.raeder.no og www.advokatkontorer.no. Det opplyses fra disse firmaene at kreditorene har vært meget fornøyd med denne ordningen.

Spørsmålet videre blir hvorvidt boinnberetningene som hovedregel skal formidles via Internett fremfor at det sendes ut papirkopi til hver enkelt fordringshaver. Er det behov for å endre gjeldende regelverk?

Selv om kkl. § 156 gir retten kompetanse til å beslutte formidling via Internett i det enkelte tilfelle, er det rent unntaksvis at dette blir vurdert. Det er følgelig behov for en endring av regelverket.

Etter det Konkursrådet kjenner til, har bostyrere som har formidlet boinnberetningen via Internett svært gode erfaringer med dette. I Enitel ASA-konkursen skal det ikke være mer enn en kreditor som bad om å få boinnberetningen tilsendt etter at denne var lagt ut på Internett.

Det er, som vist ovenfor i dag allerede flere bostyrere som formidler boinnberetningene via Internett. Dette innebærer at denne informasjonen blir spredd over forskjellige hjemmesider. Det er etter Konkursrådets oppfatning her å foretrekke at boinnberetningene samles på samme nettside sammen med øvrig informasjon i det aktuelle bo.

Det er videre Konkursrådets oppfatning at det er mer hensiktsmessig at det i regelverket legges opp til en fast regel om at formidling av boinnberetningen gjøres via Internett, fremfor at retten må vurdere dette i hvert enkelt tilfelle etter kkl. § 156. Videre er formidling av boinnberetningen via Internett i samsvar med grunnideen om at all informasjon i bobehandlingen skal være samlet på samme sted, under samme webadresse. Dette vil i seg selv innebære en rasjonaliseringsgevinst for den som søker informasjon i tilknytning til et konkursbo.

At boinnberetningen blir gjort tilgjengelig på Internett, i stedet for at eksemplarer blir sendt til hver enkelt kreditor, vil frigjøre midler i boet. Omkostninger til porto og mangfoldiggjøring av boinnberetninger kan komme opp mot 25 til 50 kroner pr. stk. I større bo er det ikke uvanlig at det er mellom et par hundre og oppimot tusen kreditorer. I et slikt tilfelle vil porto og administrasjonskostnader kunne beløpe seg til kr 10 000 - 30 000. Selv i de små boene, som utgjør flertallet av boene, innebærer utsendelse og kopier av boinnberetningen en betydelig administrativ belastning for bostyrers kontor. Mange konkursbo har ikke midler utover garantibeløpet på kr 20 000. Av dette går normalt nærmere 8 000 kroner med til rettsgebyr. Kostnadene med utsendelse av boinnberetningene blir i disse tilfellene uforholdsmessig store. Rene administrative kostnader går på bekostning av mer sentrale oppgaver i bobehandlingen som søking etter boets eiendeler og eventuell avdekking av mulige straffbare forhold.

Konkursrådet vil arbeide for at det utarbeides en elektronisk standardmal for boinnberetninger. Dette kan tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon mellom bostyrer og Konkursregisteret, samt ivareta hensynet til personvern. Personvernet kan på denne måten ivaretas ved at malen legger rammer for hvilke opplysninger boinnberetningen skal inneholde. For øvrig vises det til drøftelsene vedrørende personvern under pkt. 1.4 ovenfor.

Ved utarbeidelse av standardmal kan det reises spørsmål om det er mulig å utarbeide én mal som vil passe i alle tilfeller. Imidlertid vil punktene som skal være med i en innberetning i hovedtrekk være de samme i enhver konkurs. Det er etter loven de samme vurderingstema bostyrer må gjennomgå og rapportere i boinnberetningen. I utgangspunktet vil malen begrense boinnberetningenes innhold til kun de opplysninger som er lovpålagt. En slik mal vil kunne operere med faste felter der bostyrer skal fylle ut informasjon. I tillegg vil det være et felt for fritekst der bostyrer kan innta ytterligere opplysninger eller kommentarer. Dette vil muliggjøre at malen kan tilrettelegges og brukes også i særskilte saker.

På denne bakgrunn foreslår Konkursrådet at boinnberetningene gjøres tilgjengelig på Internett fremfor at disse sendes ut til kreditorene. Derfor forslås det at kkl. § 120 fjerde ledd endres slik:

”Bostyreren skal avgi innberetningen til Konkursregisteret og sende den til skyldneren. Departementet gir nærmere bestemmelser om hvordan innberetningen skal avgis til Konkursregisteret og hvilke opplysninger den skal inneholde.”

Endringsforslaget til kkl. § 120 legger til rette for at bostyrer skal kunne avgi boinnberetningen til Konkursregisteret ved å fylle ut et innberetningsskjema direkte på Internett. En begrenset andel av fritekst vil gjøre det lettere å utøve forhåndskontroll med hva som skrives i boinnberetningene utover de lovpålagte opplysningene . Dette kan styrke personvernet i forhold til dagens system. Forslaget innebærer at kreditorene er henvist til å laste ned boinnberetningen fra Internett. Det er ikke foreslått noen endring med hensyn til skyldneren, som fortsatt skal få boinnberetningen tilsendt. Videre har hver enkelt kreditor krav på å få boinnberetningen tilsendt ved henvendelse om dette til bostyrer.

Departementet er i kkl. § 120 fjerde ledd gitt hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om hvordan innberetningen skal avgis til Konkursregisteret og hvilke opplysninger denne skal inneholde. Med dette siktes det særlig til nevnte utarbeidelse av en standardisert mal for boinnberetningene som skal benyttes ved innlevering av innberetning over Internett. Konkursrådet vil imidlertid komme med innspill i denne prosessen.

Det tas sikte på at det elektroniske boinnberetningsskjemaet skal inneholde de opplysningene som Konkursregisteret allerede besitter. Dernest skal bostyrer kunne redigere opplysningene og levere boinnberetningen elektronisk til registeret. Det bør legges til rette for at Konkursregisteret automatisk kan sortere hvilke opplysninger som skal legges ut på Internett og hvilke opplysninger som bare skal registreres og oppbevares.

Konkursrådet foreslår at konkursregisterforskriften § 3 endres slik at punkt 11 a. oppheves og nytt punkt 13 tilføyes slik at Konkursregisteret inneholder:

a) alle opplysninger som skal kunngjøres eller gjøres kjent etter konkurslovens annen del.
b) opplysninger fra bostyrers innberetninger og sluttregnskap innenfor de rammer som fastsettes av departementet ”

Endringsforslaget til konkursregisterforskriften § 3 er nødvendig fordi det etter dagens system mangler hjemmel for å pålegge registrering av enkelte opplysninger i boinnberetningene.

Videre forslås konkursregisterforskriften § 7 nåværende fjerde ledd endret slik:

”Under bobehandlingen skal bostyrer avgi elektronisk til Konkursregisteret all informasjon som er inntatt i innberetninger, sluttregnskap samt annen informasjon bostyreren plikter eller ønsker å registrere”.

Endringen forslås av pedagogiske hensyn og må sees i sammenheng med at det legges opp til at bostyrer skal kunne avgi boinnberetningen til Konkursregisteret ved å fylle ut et skjema direkte på Internett.


2.3.6. Bør varsel om innstilling, sluttregnskap og opptak til slutning formidles via Internett?

Når bobehandlingen skal avsluttes, er det en rekke bestemmelser i konkursloven som forutsetter at bostyrer skal sende melding til kreditorene.

Bostyrer skal ved avslutning av bobehandlingen etter gjeldende rett sende regnskapet og redegjørelse til alle fordringshavere, retten og skyldneren, jf. kkl. § 122 annet ledd.

Videre skal varsel om at boet tas opp til slutning etter gjeldende rett meddeles de fordringshaverne som har reist innsigelser mot dette i henhold til kkl. § 122 annet ledd, jf. § 128. Det er retten som skal sørge for slik underretning. Bestemmelsen i § 128 angir her ikke noe om hvilken fremgangsmåte som skal benyttes. Bestemmelsen utelukker med dette ikke muligheten for at slikt varsel kan gis via Internett.

Etter kkl. § 135 første ledd annet punktum skal bostyrer avgi rapport til retten om at bobehandlingen bør innstilles. Bostyrers vurdering etter § 135 første ledd kan inntas i sluttredegjørelsen etter kkl. § 122.

Utsendelse av regnskapet og redegjørelse til alle fordringshavere medfører ikke ubetydelige kostnader for boet. Dette selv om retten i medhold av § 156 kan beslutte at underretning kan begrenses til de kreditorer som får dekning. Boregnskapet kontrolleres for øvrig av bostyret, revisor og av retten, og det er sjelden at kreditorer kommer med innsigelser mot regnskapet. Utsendelse av boregnskap pr. post er på denne bakgrunn en kostnadskrevende oppgave som neppe er nødvendig. Kreditorenes hovedinteresse ligger i å få kjennskap til at boet vil bli sluttet samt hovedtall fra boregnskapet.

Sluttregnskapet er etter gjeldende rett ikke registrert i Konkursregisteret. Eventuell publisering av dette via Konkursregisteret medfører følgelig en utvidelse av registerets opplysningsinnhold. Dette nødvendiggjør endring av konkursregisterforskriften § 3, slik at sluttregnskap angis som en av de opplysningene som skal registreres.

Det kan anføres at varsel via Internett ikke ivaretar den samme varslingsfunksjon som et brev og at varsel via Internett innebærer at grupper med begrenset tilgang til Internett kan falle utenfor. Konkursrådet finner heller ikke her at disse mothensynene bør være til hinder for varsel via Internett. Det vises på dette punktet til den nærmere drøftelsen overfor under pkt 2.2.2, da vurderingene som her gjør seg gjeldende i hovedsak er de samme som i forhold til varsel om slutning av bobehandlingen.

På denne bakgrunn foreslås det at hovedinnholdet i regnskapet og redegjørelsen legges ut på Internett og at dette erstatter utsendelse av disse opplysningene til hver enkelt kreditor. Det forslås at kkl. § 122 annet ledd endres slik:

”Før skifteretten godkjenner regnskapet, skal regnskap og redegjørelse som nevnt i første ledd avgis til Konkursregisteret. Føreren av Konkursregisteret gjør hovedinnholdet i opplysningene kjent gjennom et allment tilgjengelig elektronisk medium. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvilke deler av regnskapet og redegjørelsen som skal gjøres kjent. Fordringshaverne skal gis en frist på minst to uker til å reise innsigelse mot at regnskapet godkjennes, at boet sluttes eller at bobehandlingen av annen grunn skal opphøre ”

For øvrig vises det til forslag til endring av konkursregisterforskriften § 3, jf. pkt. 2.3.6 ovenfor.


2.3.7. Bør innstilling og utlodning av boet gjøres kjent via Internett?

Kjennelse om innstilling av bobehandlingen blir etter gjeldende rett meddelt de fordringshaverne som har reist innsigelse mot at bobehandlingen innstilles etter kkl. § 122 annet ledd, jf. § 135 fjerde ledd.

Innstilling etter kkl. § 136 skal kunngjøres på samme måte som kunngjøring etter gjeldende kkl. § 78 tredje ledd første punktum.

Videre blir utlodningen meddelt alle fordringshavere med godkjente fordringer, jf. kkl. § 128 fjerde ledd.

Opplysninger om avslutning av konkurs etter kkl. §§ 128 og 135 skal registreres, jf. forskriften § 3 nr 9, og være tilgjengelige for alle ved direkte forespørsel til registeret etter forskriften § 10.

Etter tidligere gjeldende rett ble utlodning og innstilling av bobehandlingen etter kkl. § 128 og § 135 kunngjort. Dette ble opphevet ved lovendring av 3. september 1999 nr. 72. Lovendringen ble bl.a. begrunnet med at kunngjøring av utlodningen etter kkl. § 128 ble ansett for å være unødvendig så lenge kreditorene mottok individuell underretning, jf. kkl. § 128 fjerde ledd (ot.prp. nr.26 (1998-99) side 244). Videre sier forarbeidene at kreditorer som ikke får innstilt sine fordringer fordi de åpenbart ikke vil oppnå dekning, skal underrettes særskilt om dette, jf. kkl. § 110 tredje ledd annet punktum. Kunngjøring av innstillingsbo og utlodningsbo ble etter dette ansett for å være unødvendig.

Konkursrådet mener at opplysninger om konkursens avslutning bør gjøres kjent på Internett på samme webadresse som de øvrige opplysningene om boet. Det er, etter hva Konkursrådet erfarer, ikke uvanlig at bostyrere får henvendelser fra fordringshavere der de blir bedt om å bekrefte utlodning eller innstilling. Det er følgelig behov for at denne informasjonen gjøres lettere tilgjengelig. At disse opplysningene legges ut på Internett er for øvrig en langt enklere ordning enn den tidligere regelen om kunngjøring i en avis som er alminnelig lest på stedet og i Norsk Lysingsblad. Den rasjonaliseringsgevinst som ble oppnådd ved lovendringen i 1999 opprettholdes selv om utlodning og innstilling av bo gjøres kjent på Internett.

Ved å gjøre opplysninger om utlodning og innstilling av bobehandlingen kjent på Internett, vil alle viktige opplysninger om bobehandlingen, fra boets åpning til boets avslutning, være samlet på samme sted. På denne måten sikres det en helhet i den informasjon som er tilgjengelig for hvert enkelt konkursbo. Kreditorer og offentlige myndigheter vil til enhver tid enkelt få brakt på det rene hvorvidt boet er avsluttet og hvilken dividende dette har gitt. Offentlige myndigheter og private kreditorer har behov for opplysninger om resultatet av bobehandlingen, bl.a. for regnskapsmessig nedskriving. Det er i dag ikke uvanlig at bostyrer får henvendelser etter at boet er sluttet med forespørsel om å bekrefte overfor enkeltkreditorer at boet er innstilt. En slik bekreftelse vil kunne innhentes ved utskrift fra Internett.

Når det gjelder kunngjøring vedrørende innstilling etter kkl. § 136, vises det til drøftelse om bruk av lysingsbladet overfor under pkt. 2.2.2. Det er etter Konkursrådets mening ikke nødvendig at det trykkes annonse i en avis. Konkursrådet vektlegger i denne sammenheng at alle kjente fordringshavere har fått skriftlig varsel, og at konkursåpningen er annonsert med en henvisning til det aktuelle konkursbos webadresse, jf. forslag under pkt. 2.2.3. Den enkelte fordringshaver er med dette oppfordret til å holde seg orientert om bobehandlingen i et konkret bo. Det skulle følgelig ikke være nødvendig at kunngjøring om innstilling av bobehandlingen trykkes i Norsk Lysingsblad og en avis, jf. nåværende kkl. § 78 tredje ledd første punktum.

På bakgrunn av dette foreslår Konkursrådet at kkl. § 128 fjerde ledd endres slik:

”Utlodningen og opplysning om klageretten etter § 130 skal gjøres kjent(2) gjennom et allment tilgjengelig elektronisk medium.”

Videre foreslår Konkursrådet at kkl. § 135 fjerde ledd endres slik:

” Innstilling av bobehandlingen skjer ved kjennelse. Kjennelsen skal gjøres kjent gjennom et allment tilgjengelig elektronisk medium.

Konkursrådet forslår at kkl. § 136 tredje ledd endres slik:

” Kunngjøring om at bobehandlingen er innstilt, skal gjøres kjent gjennom et allment tilgjengelig elektronisk medium.

Også bestemmelsen om klagefristen i kkl. § 130 bør endres slik;

”Bostyrerens utlodning kan påklages til skifteretten av fordringshaverne som har fått godkjent sine fordringer. Klagefristen er én måned regnet fra det tidspunkt utlodningen ble gjort kjent etter § 128 fjerde ledd. Klagen må være skriftlig og grunngitt. Før skifteretten treffer avgjørelse, skal bostyreren gis anledning til å uttale seg. Skifteretten treffer sin avgjørelse ved kjennelse.”

Felles for foreslåtte endringer er at de sikrer at all informasjon vedrørende et konkret bo er elektronisk tilgjengelig på samme webadresse via Brønnøysundregistrenes internettsider. Dette utgjør en rasjonaliseringsgevinst for den som etterspør informasjonen. Det vil også kunne innebære en reduksjon i antall forespørsler bostyrer får under og etter bobehandlingen. Lettere tilgjengeliggjøring av informasjonen i bobehandlingen vil således også kunne medføre en rasjonaliseringsgevinst for bostyrers administrasjon.


2.3.8. Bør informasjon om avsluttede konkursboer være tilgjengelig på Internett?

Informasjon om avsluttede konkursbo er etter gjeldende rett tilgjengelig i Konkursregisteret i Brønnøysund. Avgivelse av opplysninger fra Konkursregisteret reguleres av konkursregisterforskriften § 10 første og tredje ledd. Ved innhenting av opplysninger fra registeret må ”sikker identifikasjon” avgis. Kravet om ”sikker identifikasjon” innebærer et forbud mot at opplysningene i Konkursregisteret gjøres tilgjengelig og søkbare på Internett. Opplysninger i Konkursregisteret er offentlig tilgjengelige i fem år etter avsluttet konkurs, jf. konkursregisterforskriften § 11.

Gjeldende rett gjør det tungvint å innhente opplysninger om avsluttede konkurser. Henvendelse må gjelde en konkret konkursdebitor, ettersom kravet om ”sikker identifikasjon” er til hinder for at det kan gis listeutskrifter fra Konkursregisteret. Dette kan for eksempel være lister over konkurser innen et bestemt fylke eller innenfor en bestemt skattekrets. Dette taler for å endre dagens regelverk og gjøre det enklere å innhente opplysninger fra Konkursregisteret også om avsluttede konkurser ved å gjøre disse tilgjengelige via Internett.

Lettere tilgjengelighet og økte søkemuligheter i informasjon om avsluttede konkurser kan berøre og komme i konflikt med hensynet til personvernet. Hva som skal være umiddelbart tilgjengelig via Internett og hvor lenge, må bero på en avveining mellom behovet for informasjon og behovet for personvern. Jo lenger tid som går etter konkursens avslutning, desto mindre vil informasjonsbehovet være og desto sterkere gjennomslagskraft vil personvernhensynene ha. Opplysningenes tilgjengelighet på Internett bør begrenses i tid. Det kan også være en mulighet å begrense tilgjengeligheten via Internett avhengig av hvorvidt konkursen er knyttet til næringsvirksomhet eller ikke.

Konkursregisterforskriften § 10 annet ledd vil være til hinder for at opplysninger gjøres tilgjengelig på Internett. Konkursrådet forslår at bestemmelsen oppheves.

Konkursregisterforskriften § 11 første ledd foreslås endret slik:

Opplysninger etter § 10 første ledd er direkte tilgjengelige via allment tilgjengelig elektronisk medium i to år etter avsluttende kjennelse eller utlodning. For avgivelse av slik informasjon ved direkte forespørsel til registeret, er opplysningene tilgjengelige i fem år etter samme tidspunkt.”

Varigheten av opplysningenes tilgjenglighet på Internett er begrenset til to år etter konkursens avslutning. Dette har sammenheng med personvernhensyn. Det legges imidlertid opp til at opplysningene fortsatt er tilgjengelige ved direkte forespørsel til registeret i en periode på fem år etter konkursens avslutning slik som i dag. Det må understrekes at opplysningene som gjøres tilgjengelige er begrenset til opplysninger etter § 10 første ledd, og at dette er opplysninger som ikke er av utpreget personlig karakter. Det vises her til forslag om nytt § 10 første ledd, jf. pkt. 2.4 nedenfor.


2.4. Avgivelse av opplysninger fra Konkursregisteret, herunder; hvilke opplysninger som skal være tilgjengelige for ”enhver”?

Avgivelse av opplysninger fra Konkursregisteret reguleres etter gjeldende rett av konkursregisterforskriften § 10.

Forslagene ovenfor under pkt. 2.3 om økte søkemuligheter og publisering via Internett innebærer at dagens skille i regelverket mellom kunngjøring, meddelelse og innsyn oppheves. Forslaget til endringer i konkursregisterforskriften (3)vil langt på vei innebære at de fleste opplysninger om konkurs skal behandles som om de var omfattet av gjeldende regelsverks kunngjøringsbegrep. Hovedideen er at de fleste meddelelser og kommunikasjon med kreditorer og offentlige myndigheter i størst mulig grad skal skje gjennom Konkursregisteret. Det er ønskelig at den informasjon som allmennheten og kreditorene har behov for skal være tilgjengelig på Internett.

Konkursrådet forslår følgende endringer i konkursregisterforskriften § 10 første ledd:

”Enhver kan ved henvendelse til Konkursregisteret få oppgitt følgende registrerte opplysninger:
  • personer, foretak, stiftelser og andre sammenslutninger som er gått konkurs,
  • aksjeselskaper som tvangsavvikles etter konkurslovens regler,
  • foretakets nåværende og eventuelle tidligere firma og adresse siste år, stilling eller bransje, grunnlag for konkursen, skifterettens navn, dato for konkursåpning eller kjennelse om tvangsoppløsning, saksnummer, bostyrer, borevisor, tid og sted for første skiftesamling, frist for fordringsanmeldelser og fristdagen,
  • daglig leder, styreleder og revisor eller regnskapsfører,
  • om ilagt konkurskarantene
  • dato for avsluttet bobehandling og om bobehandlingen er innstilt og med hvilken hjemmel, om det er foretatt utlodning og med hvilken dividende
  • sluttregnskap og opplysninger fra bostyrers innberetninger innenfor de rammer som fastsettes av departementet,
  • all informasjon som skal kunngjøres eller gjøres kjent etter konkurslovens annen del
  • annen informasjon om bobehandlingen som bostyreren ønsker gjort allment tilgjengelig”

Endringene i konkursregisterforskriften § 10 første ledd er nødvendige for å sikre at kunngjøringer og meddelelser etter konkurslovens annen del gjøres allment tilgjengelige gjennom Konkursregisteret. Med dette vil Konkursregisteret inneholde komplett informasjon om konkursbehandlingen, både før og etter bobehandlingens avslutning.

I forslag til endringer i § 10 første ledd er det foreslått at en del opplysninger som etter gjeldende rett er tilgjengelig for enhver ikke skal være tilgjengelige via Konkursregisteret. Dette må sees i sammenheng med at Konkursrådet foreslår at opplysningene etter forskriften § 10 første ledd gjøres tilgjengelige og søkbare på Internett, jf. forslag til § 10 nytt tredje ledd, og at personvernhensyn derfor tilsier en innskrenking av informasjon som gjøres tilgjengelig for ”enhver”.

Konkursrådet foreslår for det første at informasjon om stiftere og eiere som i dag kan fås av enhver ikke skal være allment tilgjengelig, jf. forslag til forskriften § 10 første ledd fjerde strekpunkt. I den grad denne informasjonen er relevant vil det ofte være i sammenheng med at disse personene har vært involvert i driften av selskapet. Dersom stiftere og eiere har hatt nøkkelroller i driften av selskapet, i form av styreverv eller daglig leder, vil dette være opplysninger som allerede er registrert. Det er etter Konkursrådets oppfatning ikke nødvendig at opplysninger om eiere og stiftere er tilgjengelige for enhver etter konkursregisterforskriften § 10 første ledd. Forslaget må her sees i sammenheng med at informasjonen etter § 10 første ledd forslås tilgjengeliggjort via Internett, jf. forslag til nytt tredje ledd.

Endringsforslaget til nytt første ledd i forskriften § 10 innebærer for det andre at opplysninger om daglig leder og styrelederen har lederansvar eller styreverv i andre foretak ikke gjøres tilgjengelig for ”enhver”. Dette har sammenheng med at informasjon som tilgjengeliggjøres i en konkret konkurs, ikke bør involvere andre selskaper gjennom at daglig leder og styreleders øvrige verv oppgis. Dette er opplysninger som uansett kan fås ved henvendelse til Enhetsregisteret, og det er etter Konkursrådets oppfatning ikke nødvendig at denne informasjonen formidles i forbindelse med en konkret konkursbehandling.

For å sikre at informasjonen i Konkursregisteret gjøres elektronisk tilgjengelig for allmennheten på Internett forslås følgende nytt § 10 tredje ledd i konkursregisterforskriften:

Opplysninger som enhver kan få oppgitt, skal gjøres tilgjengelig i et alminnelig tilgjengelig elektronisk medium. Dette skal skje kostnadsfritt for brukeren. Det skal dessuten være adgang til å innhente utskrift av opplysningene ved henvendelse til Konkursregisteret.”

Innhenting av informasjon via Internett er med dette et supplement til innhenting av informasjon manuelt. Muligheten til å innhente informasjon via Internett innebærer en rasjonaliseringsgevinst for den som etterspør informasjonen. Samtidig er tilgjengeliggjøring på Internett en hovedforutsetning for at kunngjøringer som i dag gjøres i aviser og i Norsk Lysingsblad delvis kan erstattes med publisering via Internett.

Det bør for øvrig legges til rette for at enkelte offentlige myndigheter (og registre) vil kunne få opplysninger om konkurs og fremdrift i bobehandlingen automatisk overført til sine datasystemer.

Det er videre en forutsetning for bruk av Konkursregisteret som informasjonskanal i bobehandlingen at konkursregisterforskriften § 10 annet ledd oppheves, jf. tilsvarende etter forslagene under pkt. 2.3 ovenfor.


2.5. Forslag om elektronisk abonnement på kunngjøringer og informasjon om konkursbehandlingen

Det foreslås at det legges til rette for elektronisk abonnement både på kunngjøringer om konkursåpning og på oppdateringer og meldinger under konkursbehandlingen. Det formodes at det kan etableres to forskjellige typer abonnementsordninger. Utvalgte instanser skal kunne få informasjon direkte inkorporert i sitt datasystem, mens andre kan få tilsendt informasjon per e-post ved å melde seg på en liste enten for et bestemt bo, bestemte typer bransjer eller et bestemt fylke, osv.

Gjeldende regelverk bør ikke være til hinder for en slik løsning. En abonnementsordning vil langt på vei kunne ivareta samme behov som avisene og Norsk Lysingsblad gjør etter dagens system. I tillegg vil abonnentene på forhånd kunne velge ut hvilke bo de vil ha informasjon om etter de samme kriterier som gjelder for elektroniske søk i kunngjøringsbasene, og dette vil gjøre informasjonsutvekslingen mer effektiv for alle parter.

For de instansene som tildeles et abonnement i form av at informasjonen inkorporeres direkte i deres datasystem vil abonnementsordningen innebære betydelige besparelser ved at det ikke lenger er behov for manuell behandling av opplysningene. En slik ordning vil også kunne styrke personvernet ved at antall potensielle feilkilder reduseres og informasjonskvaliteten dermed økes. Ved overføring av informasjon mellom ulike datasystemer må personnummer eller organisasjonsnummer brukes som identifikatorer.

Det vil være kostnader forbundet med å lage og tilpasse de datatekniske løsningene. Det bør imidlertid kunne stilles krav også til mottakersiden, for eksempel ved at de instanser som ønsker å bli tildelt et tungt abonnement må tilfredsstille visse datatekniske krav for å bli godkjent. Det bør være opp til Konkursregisteret i samråd med departementet nærmere å utforme abonnementsordninger.


2.6. Overføring av plikter fra bostyrer til Konkursregisteret og andre instanser

Bostyrer skal etter gjeldende rett som hovedregel gi melding om konkursåpningen til grunnboken og lignende realregistre, Verdipapirsentralen, Posten Norge AS og banker der skyldneren har innskudd, samt til Merverdiavgiftsmanntallet, jf. kkl. § 79 tredje, femte og sjette ledd.

Konkursrådet mener at disse meldingene kan formidles av Konkursregisteret, hvilket vil avlaste bostyrer fra rene administrative oppgaver. Dette medfører på den annen side en økning av oppgaver for Konkursregisteret. Det antas likevel at det totale kostnadsnivået ikke endres ettersom flere andre forslag i tilknytning til rasjonalisering av bobehandlingen medfører besparelser for registeret, bl.a. at boinnberetningen sendes elektronisk til registeret.

På bakgrunn av dette foreslår Konkursrådet at kkl. § 79 tredje og femte ledd endres slik:

”      Føreren av Konkursregisteret skal sørge for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, tinglyses eller registreres i:
1) grunnboken og lignende realregistre, for så vidt skyldneren eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler.
2) Verdipapirsentralen, dersom det er registrert rettigheter der som bostyreren mener er omfattet av boets beslagsrett.”

”      Føreren av Konkursregisteret skal videre sende underretning om konkursåpningen til Posten Norge AS og de banker og tilsvarende institusjoner hvor skyldneren har innskudd.”

Det foreslås videre at kkl. § 79 tilføyes et nytt siste ledd som lyder;

”      Departementet gir forskrifter med utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av oppgavene tillagt føreren av Konkursregisteret etter denne paragraf.

På sikt bør melding etter sjette ledd til Merverdiavgiftsmanntallet kunne automatiseres dersom Konkursregisteret gjøres til et tilknyttet register til Enhetsregisteret. I denne omgang foreslås det ikke endringer i kkl. § 79 sjette ledd.

Det bemerkes at kommunikasjonen mellom grunnboken, andre realregistre og Enhetsregisteret kan styrkes ytterligere ved at den kan skje elektronisk. Informasjonsutvekslingen kan på sikt skje automatisk. Det presiseres imidlertid at endringsforslagene ikke i seg selv er ment å gi hjemmel til en slik sammenkobling av registrene.


2.7. Elektronisk informasjonsutveksling 2.7.1. Registrering av konkursåpning og konkursboet i Enhetsregisteret

Etter gjeldende rett registreres det i utgangspunktet ikke i Enhetsregisteret at en virksomhet er konkurs. Enhetsregisterloven § 6 annet ledd åpner for registrering av opplysninger om ”enhetens status”. En konkurs kan være en slik opplysning om ”enhetens status”. Det er imidlertid ikke noen automatikk i at konkurs registrert i Konkursregisteret medfører at det blir registrert konkurs på konkursdebitors blad i Enhetsregisteret.

Brønnøysundregistrene har utarbeidet et notat til Finansdepartementet md bl.a. en gjennomgang av konsekvensene av å gjøre Konkursregisteret til et tilknyttet register til Enhetsregisteret. Notatet vil bli sendt ut på høring fra Finansdepartementet i løpet av høsten 2002. I notatet fra Brønnøysund er det foreslått at Konkursregisteret gjøres til et tilknyttet register til Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 2 b), og at føreren av Konkursregisteret skal gi melding til Enhetsregisteret om konkursåpningen. Det følgende må sees i sammenheng med pkt. 3. i notatet fra Brønnøysundregistrene.

At konkursåpning i en virksomhet etter dagens regler ikke automatisk registres i Enhetsregisteret, er etter Konkursrådets oppfatning uheldig og svekker registerets troverdighet og registerets nytteverdi for brukerne. Det er ønskelig at konkursåpning registreres i Enhetsregisteret og at dette skjer ved at Konkursregisteret gjøres til et tilknyttet register. Dette vil innebære at registrering av åpning av konkurs i Konkursregisteret automatisk vil medføre registrering av konkursen under den aktuelle virksomhetens blad i Enhetsregisteret.

Selv om enhetsregisterloven § 6 annet ledd åpner for registrering av opplysninger om ”enhetens status”, er det i notatet fra Brønnøysundregistrene lagt til grunn at registeret mangler hjemmel for automatisk registrering av konkurs i Enhetsregisteret på basis av melding fra Konkursregisteret.

Dersom Konkursregisteret gjøres til et tilknyttet register til Enhetsregisteret, vil også konkursboet i henhold til enhetsregisterloven § 4 b) ha en selvstendig registreringsplikt. Etter denne bestemmelsen har enheter som er registrert i tilknyttet register registreringsplikt. Forslaget til endret utforming av kkl. § 144 innebærer at alle konkursbo registreres i Enhetsregisteret. Slik registrering vil imidlertid kunne skje automatisk, dvs. uten at bostyrer pålegges nye plikter. Konkursregisteret vil ha meldeplikt om endringer etter enhetsregisterloven § 13 annet ledd, og Konkursregisteret vil få melding fra retten om konkursåpning, jf. kkl. § 78 og konkursregisterforskriften § 4.

I en situasjon der Konkursregisteret er et tilknyttet register vil alle konkursbo bli entydig identifisert ved tildeling av organisasjonsnummer, jf. enhetsregisterloven § 9. En viktig forutsetning i arbeidet for å oppnå effektiv utnyttelse og samordning av opplysninger som innhentes og registreres av statlige etater, er at registreringsenhetene i de ulike registrene blir identifisert på en måte som er unik og felles for registrene. I tillegg vil det være en stor fordel for registreringsenhetene selv å ha et identifikasjonsnummer å forholde seg til. Utbredelsen av organisasjonsnummeret som identifikator anses som et viktig element i arbeidet med å legge til rette for elektronisk innrapportering til forvaltningen.

Konkursregisteret som tilknyttet register nødvendiggjør i følge notatet fra Brønnøysund, en klargjøring av hva som er registreringsenhet i Konkursregisteret, jf. kkl. § 144. Det er i dag uklart hvorvidt registreringsenheten i Konkursregisteret er konkursboet eller konkursskyldneren. Konkursloven § 144 kan forstås slik at det er konkursdebitor som er registreringsenhet, mens det ut fra konkursregisterforskriften like gjerne kan være konkursboet som skal være registreringsenhet. Opplysningene i registeret refererer seg dels til boet og dels til skyldneren. Dersom skyldneren er registreringsenhet, vil dette innebære at både fysiske personer (privatpersoner) og juridiske personer blir registrert i enhetsregisteret med eget organisasjonsnummer, jf. enhetsregisterloven § 4 b). Dette tilsier at § 144 må endres slik at konkursboet gjøres til registreringsenhet.

Det kan innvendes mot å gjøre konkursboet til registreringsenhet fremfor skyldneren at Konkursregisteret, som opprinnelig er ment å være et register over personer, foretak, stiftelser og andre sammenslutninger som slås konkurs, blir et annet register enn hva det opprinnelig var ment å være. Registeret vil imidlertid fortsatt inneholde de samme opplysningene som i dag, og det vil fortsatt være mulig å søke på fysiske og juridiske personer som er gått konkurs. Endringsforslaget er følgelig hovedsaklig av registerteknisk art.

På bakgrunn av dette forslår Konkursrådet følgende endringer i kkl. § 144:

”      Ethvert konkursbo og tvangsavviklingsbo skal registreres i Konkursregisteret på eget organisasjonsnummer. Samtidig med registreringen av konkursboet skal det registreres sentrale opplysninger om konkursdebitor. Også stiftere, daglig leder og personer som har eller har hatt verv i foretaket, sammenslutningen eller stiftelsen, kan registreres. Det samme gjelder personer, foretak, stiftelser og andre sammenslutninger som har en eierandel på 20 prosent eller mer i foretak eller sammenslutninger som nevnt i første punktum, eller som har hatt en slik eierandel senere enn fem år før åpningen av bobehandlingen. Det kan også registreres opplysninger fra bostyrers innberetninger, med unntak for opplysning om mistanke om straffbare forhold. Departementet gir nærmere bestemmelse om registerets innhold.
     Registeret skal inneholde sentrale opplysninger om bobehandlingen og alt som etter annen del i denne lov skal kunngjøres eller gjøres kjent. Det skal også registreres opplysninger fra bostyrers innberetninger. Departementet gir nærmere bestemmelse om registerets innhold.
     Opplysninger som er registrert i Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret, kan meddeles til Konkursregisteret etter nærmere bestemmelser gitt av departementet.
     Departementet bestemmer hvilke opplysninger som skal være allment tilgjengelige og hvilke opplysninger som skal medtas i utskrift fra registeret, samt fastsetter gebyr for dette.”

I notatet fra Brønnøysund er det videre foreslått at kkl. § 79 annet ledd skal pålegge føreren av Konkursregisteret å gi melding til Enhetsregisteret om konkursåpningen. Loven bør imidlertid tydeligere gi uttrykk for at dette gjelder melding både om den enhet som er konkurs og konkursboet som selvstendig enhet. Det foreslås derfor et nytt tredje ledd i kkl. § 79 som presiserer dette på følgende måte:

”      Føreren av Konkursregisteret sørger for at boet tildeles et eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.

Konkursrådet slutter seg til Brønnøysundregistrenes forslag om å gjøre boet til registreringsenhet i Konkursregisteret. For øvrig vises det til notatet fra Brønnøysund.


2.7.2. Automatisk registrering av boet i Enhetsregisteret og avgiftsmanntallet

Dersom konkursdebitor var avgiftspliktig, vil også boet være det. Boet er en egen registreringsenhet og må derfor tildeles et eget avgiftsnummer. Etter merverdiavgiftsloven § 28 annet ledd, jf. § 27 annet ledd, jf. kkl. § 79 sjette ledd, påhviler meldeplikten bostyrer. Slik registrering av boet bør imidlertid kunne skje automatisk via Enhetsregisteret dersom Konkursregisteret gjøres til et tilknyttet register. Forslag om dette avventes inntil Konkursregisteret eventuelt blir et tilknyttet register til Enhetsregisteret.


2.7.3. Elektronisk informasjonsutveksling mellom Konkursregisteret og bostyrer

Etter gjeldende rett skal opplysninger om konkursdebitor som er registrert i Foretaksregisteret, Løsøreregisteret og enkelte opplysninger i Regnskapsregisteret, straks sendes bostyrer, jf. konkursregisterforskriften § 6 første ledd. Forsendelsen skal fortrinnsvis skje pr. telefaks.

Konkursrådet mener at det bør legges tilrette for at bostyrer også kan motta opplysninger etter konkursregisterforskriften § 6 første ledd første punktum elektronisk. Dette vil innebære en rasjonalisering både for bostyrer og for Konkursregisteret.

På bakgrunn av dette foreslås det følgende endring i konkursregisterforskriften § 6 første ledd annet punktum:

”Opplysningene skal straks, fortrinnsvis elektronisk eller på telefaks, oversendes bostyrer sammen med panteattest fra Løsøreregisteret, firmaattest fra Foretaksregisteret og de siste års innsendte regnskap fra Regnskapsregisteret.”


3. Økonomiske og administrative konsekvenser

Formidling av informasjonen under bobehandlingen via Internett, fremfor utsendelse pr. brev som i dag, vil frigi midler til videre bobehandling, både i form av reduserte portoutgifter og administrative utgifter. Dette vil igjen frigi midler til søking etter boets eiendeler, hvilket kan komme usikrede kreditorer til gode i form av økt dividende. Staten vil i kraft av både å være kreditor, og ofte rekvirent, tjene på en mer rasjonell bobehandling med et minimum av administrative rutiner. Det er vanskelig å tallfeste hvor mye midler boet vil få tilført, men det kan ikke være tvilsomt at endringene vil ha en positiv innvirkning på boets økonomiske handleevne. Dette særlig sett i lys av at de fleste bo har svært begrensede midler.

En omlegging av rutinene i samsvar med det foreslåtte kan medføre økt bemanningsbehov hos Konkursregisteret i forhold til i dag. Kontroll av nøkkelopplysningene fra bostyrer medfører økt arbeid, samtidig som registeret avlastes for arbeid fordi informasjonen ikke lenger vil måtte legges inn i registeret manuelt. Det bør utredes nærmere hvorvidt omleggingen medfører økt bemanningsbehov og i tilfelle hvor omfattende dette vil bli. Det vil måtte påregnes kostnader til å utvikle og tilpasse tekniske løsninger samt å vedlikeholde disse. Endringsforslagene innebærer videre at Konkursregisterets oppgaver skifter karakter fra saksbehandling, i form av manuell håndtering av informasjon, til kontroll. I dette ligger det en rasjonalisering, men samtidig innebærer forslagene at registeret tilføres nye oppgaver. Samlet sett vil derfor kostnadsnivået for registeret trolig ikke endre seg i forhold til i dag. Kostnadsspørsmålet bør likevel utredes nærmere.

Både kreditorer og offentlige instanser vil kunne oppnå administrative besparelser som følge av økt tilgjengelighet og bedre elektroniske søkemuligheter i Konkursregisteret. Muligheten til å abonnere på elektroniske opplysninger fra Konkursregisteret vil særlig rasjonalisere rutinene for innhenting av opplysninger hos profesjonelle aktører, herunder bl.a. finansinstitusjoner og skatteetatene.

Kunngjøringer på Internett fremfor i Norsk Lysingsblad vil medføre besparelser for staten. For året 2001 utgjorde utgiftene til konkurskunngjøringer i lysingsbladet ca. 2,5 millioner kroner. Kunngjøringer i aviser utgjorde for 2001 ca. 8,7 millioner kroner. En forkorting av kunngjøringene, ved at disse henviser til Internett, vil kunne redusere kostnadene anslagsvis med 2/3, hvilket vil utgjøre en besparelse på ca. kr 5,5 millioner.


4. Forslag til endringer i konkursloven og konkursregisterforskriften

I lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endringer:

§ 78 første ledd nr. 1 skal lyde:

1) underretning om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo med opplysning om skyldnerens stilling eller bransje, forretningsadresse, bopel, herunder hvilket fylke skyldnerens forretningsadresse eller bopel tilhører, og om skyldnerens firma hvor dette atskiller seg fra vedkommendes navn;

§ 78 første ledd nytt nr. 5 skal lyde:
     5) opplysning om hvilken skifterett som behandler boet.

§ 78 tredje ledd skal lyde:
     Føreren av Konkursregisteret sørger for å kunngjøre konkursåpningen ved at denne gjøres kjent gjennom et alminnelig tilgjengelig elektronisk medium. I tillegg kan en kort henvisning til kunngjøringen innrykkes i en avis som er alminnelig lest på stedet. Bostyreren skal dessuten varsle alle kjente fordringshavere om konkursåpningen.

§ 79 nytt tredje ledd skal lyde:
     Føreren av Konkursregisteret sørger for at boet tildeles et eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.

§ 79 nåværende tredje til sjette ledd blir fjerde til syvende ledd og skal lyde:

     Føreren av Konkursregisteret skal sørge for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, tinglyses eller registreres i:

     1) grunnboken og lignende realregistre, for så vidt skyldneren eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler.

     2) Verdipapirsentralen, dersom det er registrert rettigheter der som bostyreren mener er omfattet av boets beslagsrett.

     I særlige tilfeller kan melding etter første og fjerde ledd fremsettes over telefon eller på annen enkel måte. Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om fremgangsmåten i slike tilfeller.

     Føreren av Konkursregisteret skal videre sende underretning om konkursåpningen til Posten Norge AS og de banker og tilsvarende institusjoner hvor skyldneren har innskudd.

§ 79 nåværende syvende ledd blir åttende ledd.

§ 79 nytt niende ledd skal lyde:
     Departementet gir forskrifter med utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av oppgavene tillagt føreren av Konkursregisteret etter denne paragraf.

§ 93 første ledd skal lyde:
     Om ikke annet er bestemt i denne lov, gjøres innkalling til skiftesamling kjent gjennom et allment tilgjengelig elektronisk medium. Skifteretten kan beslutte at det også skal innkalles til skiftesamling på annen måte.

§ 109 tredje ledd skal lyde:
     Fristen for anmeldelse må være minst tre og høyst seks uker regnet fra den dagen konkursåpningen ble kunngjort.

§ 111 annet ledd skal lyde:
     Konkursskyldneren, fordringshavere som har fått innstilt sine fordringer og borevisor har rett til å uttale seg og være til stede under fordringsprøvingen. Tid og sted for prøvingen skal gjøres kjent gjennom et allment tilgjengelig elektronisk medium minst åtte dager i forveien. Skifteretten kan beslutte at varsel om fordringsprøvingen også skal gjøres kjent på annen måte. De som har rett til å være til stede skal på forespørsel få tilsendt bostyrers innstilling. Når det finnes ubetenkelig, kan en fordring prøves selv om bostyrers innstilling ikke har foreligget senest åtte dager før fordringsprøvingen.

§ 120 fjerde ledd skal lyde:
     Bostyreren skal avgi innberetningen til Konkursregisteret og sende den til skyldneren. Departementet gir nærmere bestemmelser om hvordan innberetningen skal avgis til Konkursregisteret og hvilke opplysninger den skal inneholde.

§ 122 annet ledd skal lyde:
     Før skifteretten godkjenner regnskapet, skal regnskap og redegjørelse som nevnt i første ledd avgis til Konkursregisteret. Føreren av Konkursregisteret gjør hovedinnholdet i opplysningene kjent gjennom et allment tilgjengelig elektronisk medium. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvilke deler av regnskapet og redegjørelsen som skal gjøres kjent. Fordringshaverne skal gis en frist på minst to uker til å reise innsigelse mot at regnskapet godkjennes, at boet sluttes eller at bobehandlingen av annen grunn skal opphøre.

§ 128 fjerde ledd skal lyde:
     Utlodningen og opplysning om klageretten etter § 130 skal gjøres kjent(4) gjennom et allment tilgjengelig elektronisk medium.

§ 130 første ledd skal lyde:
     Bostyrerens utlodning kan påklages til skifteretten av fordringshaverne som har fått godkjent sine fordringer. Klagefristen er en måned regnet fra det tidspunkt utlodningen ble gjort kjent etter § 128 fjerde ledd. Klagen må være skriftlig og grunngitt. Før skifteretten treffer avgjørelse, skal bostyreren gis anledning til å uttale seg. Skifteretten treffer sin avgjørelse ved kjennelse.

§ 135 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Forslaget om at bobehandlingen innstilles skal gjøres kjent gjennom et allment tilgjengelig elektronisk medium.

§ 135 fjerde ledd skal lyde:
Innstilling av bobehandlingen skjer ved kjennelse. Kjennelsen skal gjøres kjent gjennom et allment tilgjengelig elektronisk medium.

§ 136 tredje ledd skal lyde:
     Kunngjøring om at bobehandlingen er innstilt, skal gjøres kjent gjennom et allment tilgjengelig elektronisk medium.

§ 144 første ledd skal lyde:
     Ethvert konkursbo og tvangsavviklingsbo skal registreres i Konkursregisteret på eget organisasjonsnummer. Samtidig med registreringen av konkursboet skal det registreres sentrale opplysninger om konkursdebitor. Også stiftere, daglig leder og personer som har eller har hatt verv i foretaket, sammenslutningen eller stiftelsen, kan registreres. Det samme gjelder personer, foretak, stiftelser og andre sammenslutninger som har en eierandel på 20 prosent eller mer i foretak eller sammenslutninger som nevnt i første punktum, eller som har hatt en slik eierandel senere enn fem år før åpningen av bobehandlingen. Det kan også registreres opplysninger fra bostyrers innberetninger, med unntak for opplysning om mistanke om straffbare forhold. Departementet gir nærmere bestemmelse om registerets innhold.

§ 144 nytt annet ledd skal lyde:
     Registeret skal inneholde sentrale opplysninger om bobehandlingen og alt som etter annen del i denne lov skal kunngjøres eller gjøres kjent. Det skal også registreres opplysninger fra bostyrers innberetninger. Departementet gir nærmere bestemmelse om registerets innhold.

§ 144 nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til femte ledd og skal lyde:
     Opplysninger som er registrert i Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret, kan meddeles til Konkursregisteret etter nærmere bestemmelser gitt av departementet.
     Departementet bestemmer hvilke opplysninger som skal være allment tilgjengelige og hvilke opplysninger som skal medtas i utskrift fra registeret, samt fastsetter gebyr for dette.

Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. (5)


I forskrift om Konkursregisteret av 23. august 1993 nr. 824 gjøres følgende endringer:

§ 3 punkt 11 a oppheves.

§ 3 nytt punkt 13 skal lyde:
a)alle opplysninger som skal kunngjøres eller gjøres kjent etter konkurslovens annen del
b)opplysninger fra bostyrers innberetninger og sluttregnskap innenfor de rammer som fastsettes av departementet

§ 6 første ledd annet punktum skal lyde:
Opplysningene skal straks, fortrinnsvis elektronisk eller på telefaks, oversendes bostyrer sammen med panteattest fra Løsøreregisteret, firmaattest fra Foretaksregisteret og de siste års innsendte regnskap fra Regnskapsregisteret.

§ 7 annet ledd og tredje ledd oppheves.

§ 7 nåværende fjerde ledd nytt annet ledd skal lyde:
Under bobehandlingen skal bostyrer avgi elektronisk til Konkursregisteret all informasjon som er inntatt i innberetninger, sluttregnskap, samt annen informasjon bostyreren plikter eller ønsker å registrere.

Konkursregisterforskriften § 9 skal lyde:
Registerføreren skal straks melding om forhold som skal kunngjøres eller gjøres kjent etter konkurslovens annen del er kommet inn, sørge for å gjøre informasjonen allment tilgjengelig.

§ 9 annet og tredje ledd oppheves.

§ 10 første ledd skal lyde:

Enhver kan ved henvendelse til Konkursregisteret få oppgitt følgende registrerte opplysninger:

  • personer, foretak, stiftelser og andre sammenslutninger som er gått konkurs,
  • aksjeselskaper som tvangsavvikles etter konkurslovens regler,
  • foretakets nåværende og eventuelle tidligere firma og adresse siste år, stilling eller bransje, grunnlag for konkursen, skifterettens navn, dato for konkursåpning eller kjennelse om tvangsoppløsning, saksnummer, bostyrer, borevisor, tid og sted for første skiftesamling, frist for fordringsanmeldelser og fristdagen,
  • daglig leder, styreleder og revisor eller regnskapsfører,
  • om ilagt konkurskarantene
  • dato for avsluttet bobehandling og om bobehandlingen er innstilt og med hvilken hjemmel, om det er foretatt utlodning og med hvilken dividende
  • sluttregnskap og opplysninger fra bostyrers innberetninger innenfor de rammer som fastsettes av departementet,
  • all informasjon som skal kunngjøres eller gjøres kjent etter konkurslovens annen del,
  • annen informasjon om bobehandlingen som bostyreren ønsker gjort allment tilgjengelig

§ 10 annet ledd oppheves.

§ 10 nåværende tredje ledd blir annet ledd.

§ 10 nytt tredje ledd skal lyde:
Opplysninger som enhver kan få oppgitt, skal gjøres tilgjengelig i et alminnelig tilgjengelig elektronisk medium. Dette skal skje kostnadsfritt for brukeren. Det skal dessuten være adgang til å innhente utskrift av opplysningene ved henvendelse til Konkursregisteret.

§ 11 første ledd skal lyde:
Opplysninger etter § 10 første ledd er direkte tilgjengelige via allment tilgjengelig elektronisk medium i to år etter avsluttende kjennelse eller utlodning. For avgivelse av slik informasjon ved direkte forespørsel til registeret, er opplysningene tilgjengelige i fem år etter samme tidspunkt.

 

Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS