Regnskapsførsel og regnskapsavleggelse i konkursbo

Anbefaling vedtatt av Konkursrådet 6. juni 2011 basert på gjeldende regler våren 2011. Sist oppdatert 04.11.2011.

 

Bostyreren skal føre regnskap for boet, jf konkursloven (kkl) § 86, første ledd, 1. pkt. Etter bokføringslovens § 2 annet ledd har enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven regnskapsplikt for den virksomhet som drives.

 

I følge kkl § 86, første ledd, 2. pkt kan departementet gi nærmere regler om regnskapsføringen. Dette er gjort i Forskrifter til Bokføringsloven §1-1, hvor det er gitt følgende unntak fra bokføringsplikt:

Konkursbo som ikke er næringsdrivende og som plikter å levere omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven , unntas fra bokføringsloven §5 første ledd nr. 2 til 7.

Innholdet i bokføringslovens §5 som det da ikke er gjort unntak for, vil være pliktig regnskapsrapportering med bokføringsspesifikasjon, spesifikasjon over merverdiavgift og lønnsoppgavepliktige ytelser.

Konkursbo vil som regel kun omfatte avvikling av skyldnerens virksomhet. Så lenge boet ikke driver virksomhet, foreligger det ikke plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven. Men boet har i hovedsak plikt til å levere omsetningsoppgave for mva vedrørende realisasjon av boets eiendeler som et ledd i avviklingen. Konkursbo som forestår kun avvikling vil etter unntaket i bokføringsforskriftene ikke være fullt regnskapspliktige. Konkursrådet anbefaler imidlertid at reglene i bokføringsloven benyttes fullt ut når dette er nødvendig for å gi god oversikt.

Kravene til regnskapsføringen vil som nevnt være avhengig av om boet driver virksomhet eller ikke. Også boets størrelse vil ha betydning for hvordan man innretter regnskapsføringen. Det betyr at regnskapsførselen i de små konkursbo som ikke driver virksomhet, i utgangspunktet kan innrettes i henhold til kontantprinsippet. Det vil si at kun likvide transaksjoner registreres under bobehandlingen. I sluttregnskapet må likevel alltid påløpte inntekter og kostnader på sluttidspunktet medtas for å komme frem til grunnlaget for utdeling fra boet. Men konkursloven stiller også opp ufravikelige krav til regnskapsførselen uavhengig av boets drift og størrelse. Denne publikasjon er ment å gi en oversikt over disse kravene med eksempler på regnskapsførsel og regnskapsrapportering.

1. Boregnskapet - hva omfatter det?

Boregnskapet omfatter registreringsforretningen, siste saldobalanse før konkursåpningen, regnskapsutskrifter, bilagsdokumentasjon og selve sluttregnskapet som omfatter resultatregnskap og balanse ved konkursavslutningen samt utlodning eller utbetalingsliste. I tillegg vil boregnskapet også omfatte perioderegnskap dersom bobehandlingen har pågått over et år. Registreringsforretningen skal inneholde alle boets eiendeler. Det omfatter også pantsatte eiendeler og eiendeler antatt uten verdi, selv om disse senere er abandonert.

Regnskapsutskriftene vil i enkelte regnskapssystem bare gi hovedboksføringer. Det vil si at de ikke viser mellomværende med hver enkelt kunde eller viser hva den enkelte ansatte har mottatt i lønn, trukket i skatt etc. Det vil derfor ofte være nødvendig å føre underregnskap for dette. Disse underregnskapene kan som nevnt være alle registrerte mellomværender med kunder og registrering av lønn mv på hver ansatt. I tillegg kan det tenkes at boets eiendeler i følge registreringsforretningen er så omfattende at det behøves et underregnskap for å holde orden på hvor eiendelene befinner seg, deres registreringsverdi og hva som er solgt og til hvilken pris. Videre kan det være nødvendig å føre underregnskap med hva boet har mottatt fra Lønnsgarantiordningen og hva boet har betalt til den enkelte ansatte. Dette vil være nødvendig i de tilfellene hvor boet foretar trekk i de lønnskrav som er mottatt fra Lønnsgarantiordningen. Alle registreringene foretatt i underregnskapene må kunne henføres til registreringer i hovedboken. De fleste EDB-baserte regnskapsprogram gir mulighet for å føre underregnskapene integrert i hovedregnskapet.

2. Brukerene av boregnskapet

Regnskapet vil danne basis for:

  1. Kreditorutvalgets løpende vurdering av fremdriften i avviklingen og boets økonomiske stilling.
  2. Tingretten og kreditorenes informasjon om boavviklingen og boets status.
  3. Kontroll av bostyrerens oppbevaring og sikring og forvaltningen av boets eiendeler, enten denne kontrollen utføres av tingretten, kreditorutvalg, borevisor, en særskilt oppnevnt revisor eller bostyrerens egen revisor, når bostyreren er advokat.
  4. Utarbeidelse av oppgaver til skatte- og avgiftsmyndighetene.

3. Tidspunkt for regnskapsavleggelse

Sammen med registreringsforretningen og informasjon gitt i innberetningen, korrespondanse, redegjørelser og bostyreprotokoller vil regnskapet til enhver tid vise boets eiendeler. Det krever at bostyreren har etablert rutiner som sikrer ajourhold. Kreditorutvalget vil ønske regnskapsrapporter ut fra behov, mens tingretten skal ha regnskap hvert år etter oppnevnelsen av bostyrer eller så ofte som tingretten bestemmer (kkl § 121 ). Se pkt 8 nedenfor.

Når bobehandlingen skal avsluttes , skal bostyreren avlegge sluttregnskap og -redegjørelse jf kkl § 122 første ledd. Se pkt 9 nedenfor.

Før tingretten godkjenner sluttregnskapet skal sluttregnskapet og redegjørelsen sammen med forslag til godtgjørelse for bostyreren og kreditorutvalget sendes alle fordringshaverne. Disse gis en frist på minst 2 uker til å reise innsigelser mot at regnskapet godkjennes eller mot at bobehandlingen avsluttes ( kkl § 122 annet ledd). Kkl § 128 og § 132 stiller opp krav til fremgangsmåten ved utlodningen og utbetaling av dividende. Se pkt. 10 og 11 nedenfor.

Boregnskapet skal alltid revideres. Det følger av kkl § 90 , tredje ledd. Hvis tingretten har unnlatt å oppnevne borevisor, skal revisjonen foretas av tingretten, av kreditorutvalget eller av særskilt oppnevnt revisor etter instruks gitt av tingretten.

Det følger av kkl § 135 , tredje ledds siste punktum at tingretten skal godkjenne revidert regnskap (resultatregnskap og balanse) før bobehandlingen kan innstilles. Tilsvarende følger det av kkl § 128 , første ledd at revidert regnskap skal være godkjent før et dividendebo kan tas opp til slutning.

Bostyreren skal avlegge sluttregnskap når boet skal sluttes eller bobehandlingen av annen grunn skal opphøre, for eksempel ved at bobehandlingen innstilles etter kkl § 135 og §136. Dette følger av kkl § 122 , første ledd. Regnskapet skal forelegges for medlemmene i et eventuelt kreditorutvalg, som ved påtegning skal gi uttrykk for eventuelle merknader. Regnskapet skal også forelegges for eventuell revisor.

Når bostyreren har foretatt utbetalinger, skal utbetalingslisten sendes til tingretten sammen med dokumentasjon for og bekreftelse fra borevisor på at utbetaling er skjedd i samsvar med listen. Er det ikke oppnevnt borevisor, skal bekreftelsen isteden gis av den som skal revidere boet, jf kkl § 132 , tredje ledd.

4. En kort opplisting av de ufravikelige krav til regnskapsførselen, oppbevaring av midler, registrering, m.v.

4.1. Det skal føres separate regnskap for hvert bo; ( kkl § 86 , jf NOU 1972:20 s.156).

4.2. Boets likvide midler skal innsettes på separate bankkonti lydende på boets navn. Annen plassering må ha tingrettens samtykke; ( kkl § 86 , annet ledd).

4.3. Egen bankkonto for skattetrekksmidler når boet foretar skattetrekk;

(skattebetalingsloven av 17. juni 2005 nr 67). Skattetrekkskonto vil ha tilsvarende bestemmelse i skattebetalingslovens § 5-12. Dersom skattetrekket betales samtidig med lønnsutbetalingen, er det ikke krav om egen bankkonto for skattetrekk.

4.4. Konkursregisteret i Brønnøysund er tilknyttet Enhetsregisteret. Når et bo åpner vil Konkursregisteret sørge for å registrere konkursboet i Enhetsregisteret.

4.5. Innsendelse av selvangivelse for skattepliktig næringsvirksomhet foretatt i boets regi, jf ligningsloven (lignl) § 4-2 , 1. ledd a og skatteloven (skl) § 2-2 , første ledd h 2 og § 2-33, første ledd.

4.6. God bokføringsskikk (bfl § 4) stiller krav til systematikk og orden ved registreringen, dokumentasjonen og ved utarbeidelsen av regnskapet.

5. Praktisk tilrettelegging ved bostyrerens kontor

En gjennomgang av de vanligste forhold som bostyreren må ta stilling til vedrørende regnskapsførselen.

5.1. Konti for oppbevaring av likvider (bankkonti)

Bostyreren må opprette egne bankkonti for boets pengebeløp lydende på boets navn v/bostyreren. Kontiene skal være rentebærende. Ved større beløp bør det opprettes to konti, en driftskonto og en plasseringskonto, jf kkl § 85nr. 3 dersom dette har betydning for renten.

5.2. Bankkonto for skattetrekk

I tillegg må det opprettes egen bankkonto for skattetrekk bostyreren foretar i lønns/honorarutbetalinger. Betales skattetrekket samtidig med disse utbetalingene, kreves dette ikke.

Disposisjonsretten til kontiene skal innehas av bostyreren og/eller hans økonomi- ansvarlige. Det understrekes at bostyreren har ansvaret for midlenes tilstedeværelse.

5.3. Kassebeholdning "Fast kasse"

Det kan i større boer være hensiktsmessig med en kassebeholdning hos den som bistår bostyreren med avviklingen eller hos bostyreren selv for dekning av mindre utlegg. I de tilfellene hvor det anses nødvendig, vil en rutine med "fast kasse- beholdning" være å anbefale. "Fast kasse" går ut på at vedkommende hele tiden er ansvarlig for et beløp på f.eks. kr. 1.000. Når det er benyttet f.eks. kr. 840 av kassen, består kassen av kr. 160 + bilag for kr. 840. Disse bilagene danner grunnlag for å motta kr. 840 og det er igjen kr. 1.000 i kassen. Til enhver tid vil således alltid bilag + kontanter være lik den faste kassebeholdningen. Alle innbetalinger til boet av kontanter / sjekker / giroer til disposisjon skal innsettes direkte på boets bankkonto.

5.4. Sikkerhetsstillelse for bostyrerens ansvar.

Bostyreren skal for sitt mulige ansvar som bostyrer være sikret gjennom en forsikringsordning godkjent av Justisdepartementet. Forsikringspremien anses som en boomkostning og belastes boet. Jf kkl § 87.

Mange tingretter har egne avtaler for sikkerhetsstillelsen. Det vises til Konkursrådets anbefaling; Tingrettens behandling av konkursbegjæringer og konkursboer pkt 3.2. Det arbeides med en ny sentralisert ordning som forventes iverksatt i løpet av 2008.

Sikkerhetsstillelsen tegnes i form av bankgaranti eller forsikring som er godkjent av Domstolsadministrasjonen, (Forskrift om Bostyrers sikkerhetsstillelse av 20.9.85 § 1). Størrelsen på sikkerhetsstillelsen bestemmes av tingretten ut fra boets eiendeler. Hvis bostyreren mener at sikkerhetsstillelsen er for høy eller for lav, må han ta dette opp med tingretten for å få dette endret. Sikkerhetsstillelsen skal gjelde fra konkursåpningen.

Snarest mulig etter at bostyreren er blitt oppnevnt, skal denne stille sikkerhet for sitt mulige ansvar som bostyrer. Sikkerhetens størrelse bestemmes av tingretten. Avgjørelsen kan ikke angripes ved anke.

5.5. Registrering av konkursboet i Enhetsregisteret

Enhetsregisteret mottar melding fra Konkursregisteret om at konkurs er åpnet. Konkursen registreres på skylderens organisasjonsnr.

Boet er registreringspliktig for

  1. merverdiavgift hos skattekontoret
  2. skattetrekk / arbeidsgiveravgift i Enhetsregisteret

Bostyrer skal gi melding til skattekontoret om konkursåpningen.

Merverdiavgiftsmantallet blir foretatt av Konkursregisteret dersom konkursdebitor på konkursåpningstidspunktet er registrert i Merverdiavgiftsmanntallet. Dersom konkursdebitor ikke var registrert i mantallet, men skulle ha vært det, er bostyrer ansvarlig for innmelding. Det samme gjelder dersom konkursboet har en selvstendig mva-plikt.

Det fremgår av mval § 2-1 , fjerde ledd, jfr mval § 2-1, første ledd at kommer en registreringspliktig næringsdrivende under konkursbehandling, skal boet uten hensyn til beløpsbegrensning på kr 50 000 , registreres på eget nummer med virkning fra åpningen av bobehandlingen. Konkursboet er avgiftspliktig for omsetning og uttak etter konkursåpningen i den utstrekning dette ville vært avgiftspliktig hos skylderen. Boet er avgiftspliktig fra første krone.

Konkursbo som ikke har noen omsetning, skal også registreres. Det er imidlertid adgang til å søke skattekontoret om å få slippe å sende inn omsetningsoppgave for de terminer hvor boet ikke har omsetning.

Det skal ikke betales avgift av omsetning av varebeholdning og driftsmidler som ledd i overdragelse av virksomheten eller del av denne til ny innehaver, jf merverdiavgiftslovens § 6-14.

Bostyreren har ingen plikt til å utarbeide og sende inn merverdiavgiftsoppgaver for tiden før konkurs. Det kan forekomme at boet kan ha tilgode merverdiavgift for tiden før konkurs. Dette kan skyldes at skyldneren ikke har fått fullt fradrag for inngående merverdiavgift på tap på fordringer eller ved varekjøp helt frem til konkursåpningen. Se Konkursrådets anbefaling; Søking etter boets eiendeler pkt 10.1. Bostyreren bør i disse tilfellene sende inn korrigerte oppgaver og anmode om endring, hvis det medfører økonomisk fordel for boet. Merverdiavgiftsoppgaver sendes inn elektronisk i Altinn. Etter at boet er merverdiavgiftsregistrert, vil det ligge klar oppgaver for utfylling og innsendelse på boets side i Altinn.

Når konkursboet skal foreta lønns - eller trekkpliktige honorarutbetalinger skal det foretas skattetrekk enten som avregning vedrørende Lønnsgarantiordningen eller som dekning av boets egne utgifter. Engasjerer boet personale, må boet også betale arbeidsgiveravgift av lønnsutgiftene.

Honorar til bostyremedlemmer er alltid skattetrekks- og arbeidsgiver- avgiftspliktige, jf skattebetalingsloven (sktbl) § 5-10 andre ledd . Det er et unntak i forskrift om begrensning av lønnsoppgaveplikten § 1 om at lønnsutbetalinger som i løpet av året ikke overstiger kr 1 000 kan unnlates å innberettes, men beløpet er likevel arbeidsgiveravgiftpliktig. Det kan søkes Skattedirektoratet om dispensasjon fra bestemmelsene om forskuddstrekk i styrehonorarer m.v., med hjemmel i pkt. 3 i Kongelig Resolusjon av 24. november 1972. Det er mottakeren av godtgjørelsene som kan søke om individuell dispensasjon. Begrunnelsen har vært at styrehonorarene går inn i felles kasse i advokatfirmaene og at det medfører regnskapsmessige komplikasjoner når skattetrekk foretas. Honoraret vil likevel være arbeidsgiveravgiftspliktig og skal behandles som lønnsinntekt for vedkommende advokat. Jf folketrygdl. § 23-2, annet ledd.

5.6. Sikring og forsikring av boets eiendeler. Sikring av skyldnerens regnskap og regnskapsmateriale.

Inntil boets anleggsmidler er realisert eller abandonert, vil det være nødvendig enten å fornye de forsikringsavtaler som skyldneren hadde før konkursåpningen eller å tegne nye (jf kkl § 85 første ledd nr.3).

Verdipapirer som ikke er registrert i VPS, smykker og andre lett omsettelige eiendeler bør oppbevares i bankboks.

Skyldnerens korrespondanse og avtaler som kan ha verdi for boet bør sikres. Dette kan f.eks. være dokumentasjon for omtvistede fordringer og eiendeler.

Bostyreren skal snarest mulig også sørge for sikring av skyldnerens regnskaper og regnskapsmateriale jf kkl § 80 første ledd. En opplistning av tilgjengelig regnskapsmateriale vil kunne være nyttig i det videre boarbeidet.

5.7. Søknader til Lønnsgarantiordningen - iht. lov av 14. desember 1973 nr. 61.

Dersom boets midler ikke dekker krav på lønn og feriepenger for de ansatte i oppsigelsestiden, skal bostyreren sende søknad til Lønnsgarantiordningen. Dette følger av forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. av 28.10.1998 lgforskr. § 5-1. Forskriftens kap 5 oppgir: "Bostyrers oppgaver". Bostyrer har plikt til å bistå Direktoratet for arbeidstilsynet og arbeidstakere ved behandling av saker etter lønnsgarantiloven. Av hensyn til behovet for rask dekning skal behandlingen påskyndes.

Bostyreren har videre if lgforskr.§§ 5-4 og 5-5 en plikt til å kontrollere og fremsette søknadene samt å foreta utbetaling i henhold til godkjent beløp herunder foreta pliktig skattetrekk/bidragstrekk/fagforeningstrekk og andre pålagte trekk. Hvis NAV Arbeid har forskuttert dagspenger til arbeidstakerene, skal også bruttodagpengene fratrekkes arbeidstakerenes godtgjørelse før de nevnte pliktige trekk foretas. Dagpengekravet fremmes av NAV Arbeid, og refunderes fra boet.

De overførte beløp fra Lønnsgarantiordningen er ikke boets midler. Midlene blir overført til boets bankkonto, men skal snarest mulig utbetales de ansatte med de innvilgede beløp. Skattetrekk foretas i henhold til særskilt "Forskrift om gjennomføring og oppgjør av skattetrekk i beløp som utbetales i medhold av lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v." Fastsatt av Skattedirektoratet 03.09.81 nr 9075. Det betales ikke arbeidsgiveravgift av disse lønnsutbetalingene jf deknl. § 7-11 , 5.ledd.

Det vises til Konkursrådets anbefaling; Behandling av lønnskrav i konkurs.

Så snart som mulig under bobehandlingen bør det klarlegges om lønnskravene kan dekkes av boet og utbetales uten Lønnsgarantiordningens mellomkomst, jf lgforskr. § 5-3 og kkl §§ 127 første ledd og 132, fjerde ledd. Har boet midler, kan det foretas utbetaling forskuddsvis uten formell godkjenning. Det er viktig at bostyreren er sikker på at boets midler dekker disse lønnskravene. Er de først utbetalt fra boet, kan de ikke søkes refundert av Lønnsgarantiordningen, dersom det ikke er inngått særskilt avtale om dette. Viser det seg senere at det ikke var dekning for beløpet, kan det føre til massekonkurs / erstatningsansvar.

5.8. Lønnsregnskap som for hver ansatt viser hva som er utbetalt i brutto godtgjørelser, mottatt fra Lønnsgarantiordningen og alle foretatte trekk i denne.

Konkursrådet anbefaler at søknadene til Lønnsgarantiordningen innsendes etter utløpet av den periode det søkes godtgjørelse for. De ansatte skal før innsendelsen av søknadene bekrefte om de har mottatt andre godtgjørelser i perioden som skal komme til fradrag. Utarbeides søknaden på dette grunnlaget, vil det bare i svært sjeldne tilfelle bli differanse mellom overført lønnsbeløp fra Lønnsgarantiordningen og utbetalte brutto godtgjørelser, herunder utbetalinger til arbeidsmarkedsetaten. Oppstår det slike differanser, skal beløpene refunderes Lønnsgarantiordningen med spesifikasjon over hvilke ansatte beløpene vedrører.

Lønnsregnskapet danner grunnlag for utarbeidelse av lønnsoppgaver. For hver ansatt bør det vise:

Mottatt fra Lønnsgarantiordningen
- utbetaling til arbeidsmarkedsetaten.
- skattetrekk (se forskrift - ikke skattetrekk av feriepenger)
- fagforeningstrekk
- bidragstrekk
- andre trekk
= Nettobeløp til utbetaling

Det anbefales å foreta innbetaling til kemneren av trukket skattetrekk samtidig med lønnsutbetalingene, da behøves ikke separat bankkonto for skattetrekksmidler.

Bostyreren har plikt til å sende lønnsoppgaver for alle lønnsoppgavepliktige utbetalinger boet har foretatt i kalenderåret, jf ligningslovens § 6-14. Fristen for elektronisk innberetning i Altinn og maskinell innberetning (CD, diskett el) er 31. januar i det påfølgende år. For manuell innberetning på papir er fristen 20. januar i påfølgende år.

Oppgaveplikten omfatter også lønn eller dividende av lønnskrav opptjent før konkursen og feriepenger i oppsigelsestiden når dette anses som en prioritert fordring i boet (kode 123). For utbetalinger foretatt i tiden før konkursåpningen er konkursdebitor ansvarlig for at lønnsoppgaver blir gitt.

Manuelle lønnsoppgaveblankettene er ikke tilgjengelig hos kemneren før ved årets slutt. Men flere kemnerkontor godtar at fjorårets oppgaver benyttes, med påføring av nytt år.

Boet har ingen plikt til å utarbeide lønnsoppgaver for oppgavepliktige utbetalinger for tiden før konkurs. Kemneren vil ofte foreta bokettersyn og derved innhente relevante data.

Orientering om Lønnsgarantiordningen er gitt på www.nav.no under stikkord lønnsgaranti/konkurs.

Det vises til Konkursrådets anbefaling; Behandling av lønnskrav i konkurs.

5.9. Når boet driver virksomhet, inntrer skatteplikt

En avvikling av skyldnerens virksomhet så raskt som mulig, vil være skattefri, jf sktl § 2-33 første ledd. Driver derimot boet skyldnerens virksomhet videre, vil denne driften kunne bli skattepliktig og med plikt for boet til å levere selvangivelse. Det kan være flere årsaker til at boets virksomhet drives videre som et ledd i avviklingen. Blant annet kan det være ønske om å selge en igangværende virksomhet og at selve salget trekker ut i tid, eller det forhold at boet avventer resultat av tvistespørsmål som skal avgjøres rettslig. Slike normaltilfelle som ledd i en boavvikling vil ikke kunne beskattes. Men det er en grense for hvor lenge boet kan drive uten at skatteplikten inntrer. Se Lov og Rett 1980 side 67 Truls Leikvang: "Skattespørsmål ved konkurs-, administrasjons og akkordforhandlingsboer."

Rettspraksis viser at skatteplikten inntrer når boet driver næringsvirksomhet som i tid eller omfang går utover avviklingsformålet. Se Rt. 1931 s.225, 369 og 744. Boet ilignes ikke formuesskatt, jf sktl § 2-33.

6. Regnskapsføringen

Boregnskapet skal alltid føres som et eget regnskap som ikke er integrert i bostyrerens advokatregnskap. I store og kompliserte bo hvor bostyreren ikke har kompetanse eller regnskapssystemer til å ivareta regnskapsførselen, må han engasjere en regnskapsfører som utfører disse oppgavene.

Det er viktig at det etableres rutiner på bostyrerens kontor som sikrer at nødvendig informasjon gis til regnskapsføreren, kreditorutvalg og borevisor. Dette vil være kopi av registreringsforretning, skyldnerens siste regnskap før konkurs, vesentlig korrespondanse som vedrører avviklingen og selvsagt bostyreprotokoller.

6.1. Valg av regnskapsprinsipp

Før bostyreren kan ta stilling til omfanget av hva som skal registreres, må han ha skaffet seg en foreløpig oppfatning om boets omfang. Det vises til Konkursrådets anbefaling; Søking etter boets eiendeler. En gjennomgang av skyldnerens regnskap, samtaler med skyldneren og ansatte samt registreringslistene over eiendelene i boet, vil gi et grunnlag for å etablere betryggende rutiner for regnskapsførselen.

Avhengig av boets størrelse og om boet helt eller delvis skal fortsette selskapets virksomhet, vil kravet til regnskapsprinsipp være forskjellig.

Bostyreren må ta stilling til hvilket regnskapsprinsipp som skal benyttes:

  1. Kontantprinsippet
  2. Transaksjonsprinsippet
  3. Eller en kombinasjon

Kontantprinsippet vil si at registreringen kun er basert på penge- (likvide) transaksjoner. Det vil si alle innskudd og uttak på boets kasse-/bankkonti. Regnskapet vil ut fra dette kun vise den del av boets eiendeler som til enhver tid er "omgjort" til penger, og bare de utbetalinger som boet har foretatt.

Transaksjonsprinsippet vil si at registreringen foretas når inntekten og kostnaden påløper (transaksjonstidspunktet) og vil også omfatte boets eiendeler og som enda ikke er omsatt i pengebeløp, som eksempel verdipapirer, varebeholdning, kundefordringer og anleggsmidler. Boets gjeld, (ikke skyldnerens gjeld) må også regnskapsføres.

Kombinasjon av kontant- og transaksjonsprinsippet medfører at i tillegg til regnskapsføringen som nevnt under punkt a) vil det være nødvendig å føre påløpte inntekter og kostnader på booppgjørstidspunktet som enda ikke er realisert i penger.

I boer som driver virksomhet i boperioden og for større boer, vil alltid b) transaksjonsprinsippet måtte benyttes. For mindre boer vil alternativet være c), en kombinasjon av kontantprisnippet under bobehandlingen og korrigeringer for påløpte inntekter og kostnader i sluttregnskapet. Et sluttregnskap kun etter kontantprinsippet vil ikke være i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk.

6.2. Bo med næringsvirksomhet

Driver boet virksomhet, har boet regnskapsplikt for sin virksomhet etter regnskapslovens §1-2, første ledd nr 12, jfr bokføringslovens § 2, annet ledd. Transaksjonsprinsippet må benyttes og bokføres i samsvar med bokføringsloven.

Dersom boet i en kort periode etter konkursåpning driver virksomheten videre for for eksempel å ferdigstille varer i arbeid eller for å selge virksomheten som et ”going consern”, vil dette normalt ikke anses som næringsvirksomhet med som et ledd i avviklingen av boet for å sikre eiendelene og tilføre mest mulig midler til boet. I praksis vil det derfor være sjelden at boer driver næringsvirksomhet.

6.3. Bo uten næringsvirksomhet

Når boet ikke driver næringsvirksomhet, kan boregnskapet føres etter kontantprinsippet. Regnskapet registreres og utarbeides i henhold til "god regnskapsskikk". Bokføringslovens §2, annet ledd, jfr bokføringsforskriftenes § 1-1 som gir unntak for full regnskapsplikt, gir rammene for regnskapsrapporteringen. Generelt vil standarden "god regnskapsskikk" henspeile på den praksis som til enhver tid har utviklet seg blant dyktige og erfarne bostyrere. Fra Norsk RegnskapsStiftelse er det gitt regnskapsstandarder innenfor enkeltområder om god regnskapsskikk. Dette er ikke gitt for konkursboer. For boer som ikke driver virksomhet, vil god regnskapsskikk ut fra den etablerte praksis bety at regnskapet innrettes etter kontantprinsippet med en korreksjon etter transaksjonsprinsippet i sluttregnskapet.

Hva som kreves i det enkelte bo, vil være avhengig av boets størrelse, omfang og kompleksitet. Ved valg av prinsipp må formålet med regnskapsførselen ha som basis;

  1. å sikre boets eiendeler
  2. å sikre korrekt informasjon om boets stilling til bostyrer og kreditorutvalg som grunnlag for beslutninger om den videre boavvikling og slutning.

I de tilfellene hvor selskapets regnskap er ajourført frem til konkursåpningen, finnes det en åpningsbalanse for boet. Det ideelle ville være å føre balansekonto pr konkursåpningen i henhold til skyldnerens regnskap som inngående balanse (åpningsbalanse) i boregnskapet I praksis viser det seg at skyldnerens regnskap svært sjelden er ajourført. Videre vil de oppførte eiendelene være regnskapsført til "going concern"-verdier, verdier som oftest er høyere enn det boet kan forvente. Regnskapsført gjeld vil ikke omfatte betinget gjeld, gjeld som i regnskapet er medtatt i noter. Det er derfor sjelden praktisk å føre åpningsbalanse inn i boregnskapet.

Det betyr at når boet benytter kontantprinsippet må det gis tilleggsopplysninger om eiendeler som ikke er realisert og eventuelle ubetalte massekrav. Disse opplysningene finnes i skyldnerens regnskap, registreringslistene og bostyreprotokoller samt fremgår av bostyrerens korrespondanse.

6.4. Tvangsavviklings- og andre mindre boer

I tvangsavviklings- og andre mindre boer vil det eneste rasjonelle være å føre regnskapet etter kontantprinsippet. Dokumentasjonsmengden vil ofte være begrenset til under 20 transaksjoner. Det vil da være tilstrekkelig å registrere i et enkelt system med en rubrikk for inn/ut på bankkonto. Bilagene nummereres i kronologisk orden og registreres inn i regnskapssystemet. Registrert bankkontosaldo skal stemme med saldo i henhold til bankutskriften.

6.5. Større bo med flere transaksjoner

I større bo med flere transaksjoner, vil det kreves ordinær regnskapsregistrering med motkonti. Programmet kan være et enkelt regneark eller standard regnskapsprogram. De fleste standard regnskapsprogram er basert på transaksjonsprinsippet. Det er imidlertid mulig å tilpasse disse også for kontantregnskap. Spesialprogram for advokater har ofte egne bostyrelses-moduler, som inneholder eget regnskapsprogram for boer samt mulighet for registrering av fordringer, dividendeanalyser etc. Advokatforeningen kan gi opplysninger om dette.

Det er viktig at det er en klar sammenheng mellom totalsummene på regnskapsutskriftene og det oppsatte boregnskapet. Se eksempel 1 for regneark i mindre boer.

6.6. Bo med inndrivelse av et større antall kundefordringer

I bo med inndrivelse av et større antall kundefordringer, vil det være nødvendig å spesifisere transaksjonene på mellomregningskonto med hver kunde. Åpningssaldo på kundekonti er regnskapsført saldo ved konkursåpningen med tillegg av fordringer som tidligere er avskrevet. Disse kan være oversendt til inkasso v/byrå eller advokat. Ofte vil det være hensiktsmessig å fortsette å registrere innbetalingene fra kundene på selskapets eget regnskapssystem. Det sparer opprettelse av kundekonti i et nytt system, som kan være tidkrevende når kundene er mange. Har selskapets omsetning vært beregnet med merverdiavgift, kan merverdiavgift på tap på disse kundefordringene kreves refundert. Har skattefogden krav i boet, vil refusjonsbeløpet kunne kreves motregnet. Det betyr at dersom konkursdebitor var skyldig merverdiavgift ved konkursåpning, vil tilgode merverdiavgift under bobehanlingen kun bli refundert i den grad det overstiger skyldig merverdiavgift ved konkursåpning. Det vises til Konkursrådets anbefaling; Søking etter boets eiendeler pkt 10.1.

6.7. Store og kompliserte bo

I de store og kompliserte bo og bo som driver virksomhet, må transaksjonsprinsippet benyttes. Det vil si at boets tilgodehavender og gjeld både i henhold til eventuell drift og avvikling, registreres når faktura utferdiges eller kontrakt inngås.

Ofte vil det i avviklingen av store bo være praktisk å benytte skyldnerens regnskapssystem og engasjere skyldnerens økonomiansvarlige for fortsatt regnskapsføring. Det kan bety spart tid ved å slippe og opprette nye konti, og det sikrer samtidig at ingen eiendeler blir glemt. Når avviklingen er gjennomført, kan sum-tallene overføres fra skyldnerens regnskap inn i et enklere boregnskap.

Er omfanget av realisasjon av eiendeler fra boet omfattende, anbefaler Konkursrådet at transaksjonsprinsippet benyttes.

6.8. Kontoplan

Forslag til en kontoplan - eksempel 1

6.9. Bo som er registreringspliktig for merverdiavgift

I bo som er registreringspliktig for merverdiavgift, må regnskapet ha separate konti for avgiftspliktig omsetning, samt egne konti for de poster som skal oppgis på omsetningsoppgaven jf merverdiavgiftslovens § 15-1, andre ledd.

Selges skyldnerens virksomhet som en igangværende virksomhet med fortsettelse i de samme lokaler og med noen av de ansatte, er overdragelsen av varebeholdning / driftsmidler / inventar ikke merverdiavgiftspliktig, jf merverdiavgiftslovens § 6-14.

6.10. Bo hvor det foretas oppgavepliktige utbetalinger

I bo hvor det foretas oppgavepliktige utbetalinger, må oppgavepliktige beløp føres på særskilte konti i regnskapet, for eksempel utbetalte lønnskrav, diettgodtgjørelse, bilgodtgjørelse, kostbesparelse, fagforeningstrekk, skattetrekk etc. Iflg Forskrifter til bokføringsloven § 3-1, første ledd nr. 9.

7. Regnskapsdokumentasjon (bilag)

Bilagsdokumentasjonen skal være i form av originalbilag som viser hva transaksjonen gjelder. If bfl § 10, jfr forskriftene til bokføringsloven kap. 5 skal dokumentasjon av salgstransaksjoner minst inneholde:

  1. Nummer og dato for utstedelse av dokumentasjonen,
  2. angivelse av partene (dvs organisasjonsnummer),
  3. ytelsens art og omfang,
  4. tidspunkt og sted for levering av ytelsen,
  5. vederlag og betalingsforfall, og
  6. eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjon som kreves spesifisert i lov eller forskrift. Merverdiavgift skal angis i norske kroner.

Et innskuddsbilag fra bank skal alltid være vedheftet salgsdokument utstedt av bostyreren.

Forskriften presiserer at salgsdokumentet skal være nummerert, datert og påført organisasjonsnummer som er tildelt i henhold til lov av 3. juni 1994 nr 15 om Enhetsregisteret etterfulgt av bokstavene MVA. Videre skal navn og adresse til den næringsdrivende som leverer varen eller yter tjenesten og navn og adresse på mottageren fremgå. Ytelsens art og omfang, vederlaget og betalingsforfall og eventuelle avgifter knyttet til transaksjonen skal være spesifisert.

Eventuelle refusjoner for utlegg til bostyrerens klientkonto skal være dokumentert med originalbilag.

Forskudd på godtgjørelse til bostyrer, kreditorutvalg og borevisor jf kkl §157 femte ledd, krever skriftlig forhåndsgodkjennelse av tingretten. Denne bør vedlegges som dokumentasjon for utbetalingen.

Bostyrerens dokumenterte administrasjonsutgifter og kostnader ved masseutsendelser som porto / kopiering bør belastes boet direkte til selvkost. Også kostnader til innleiet hjelp til eksempelvis regnskapsføring, bistand ved salg av boets eiendeler og engasjement av revisor til å gjennomgå skyldnerens regnskap, skal belastes boet direkte på grunnlag av faktura. Noen tingretter har gitt lokale instrukser som må observeres.

Det må ikke foretas utbetalinger til bostyrer eller annen advokat ved bostyrers kontor for arbeide som omfatter ordinær bobehandling uten samtykke fra tingretten. Det bør trolig kunne godtas at f.eks. prosedyreoppdrag utført av annen advokat ved samme kontor betales av boet uten at dette ses på som salærforskudd. Tilsvarende må kunne gjøres for andre oppgaver som ikke kan sies å være normal bobehandling. Slike utbetalinger må fremgå av salæroppgaven. Dersom bostyrer velger å sette bort til andre deler av den normale bostyreroppgaven, må ikke det medføre at kostnadene for boet blir større enn om bostyreren hadde utført dette i egen regi eller at de ordinære kontrollrutinene for salær-fastsettelsen blir eliminert. Slike utbetalinger skal også oppgis i salæroppgaven.

8. Årsredegjørelse med regnskap - kkl § 121 .

De formelle krav til avleggelse er minimum årsredegjørelsen i henhold til kkl § 121 hvor boregnskap skal vedlegges. Det vil si boregnskap fra dato for bostyrerens oppnevnelse og ett år frem.

Det vil i praksis ofte stilles krav om hyppigere utarbeidelse av boregnskap. Det vil være naturlig i bo som forvalter betydelige midler og hvor det er fortsatt drift under bobehandlingen. Bostyreren og kreditorutvalget må løpende gjøre en vurdering om boets fremdrift, den videre drift og kreditorenes dekningsmuligheter, herunder om det kan foretas dividendeutbetalinger. Det kan derfor være aktuelt å avgi boregnskap løpende gjennom året.

Regnskapet bør spesifiseres slik at kreditorutvalg og kreditorene får informasjon om både de realiserte eiendelene og kostnadene ved avviklingen.

Massefordringer og omkostninger ved bobehandlingen, jf deknl § 9-2, skal spesifiseres ut fra type kostnad. Som eksempel nevnes kostnader knyttet direkte til selve avviklingen av skyldnerens virksomhet; som husleie, renhold av lokaler, honorar til eventuell medhjelper og på den annen side boets administrasjonskostnader.

Et eksempel på oppsett av års- og løpende boregnskap utferdiget etter kontantprinsippet med korrigering for påløpte inntekter og kostnader i sluttregnskapet, vises i eksempel 1. For å kunne foreta en vurdering av boets stilling er det nødvendig med tilleggsinformasjon med opplysninger om øvrige eiendeler i boet som ikke er realisert.

9. Sluttregnskap og redegjørelse - kkl § 122

Når alle boets eiendeler er realisert og oppgjør er tilført boets bankkonti, kan boet tas opp til slutning. Et spesifisert oppsatt slutningsregnskap vil avspeile boets drift som gir kreditorene mulighet for tallmessig innsyn i det boarbeidet som er utført og de har anledning til å reise innsigelser.

I sluttregnskapet skal alle kostnader vedrørende avviklingen medtas, også salærer som endelig skal godkjennes av tingretten. Egne arbeidsoppgaver må utarbeides. Det vises til Justisdepartementets rundskriv G 143/85 av 17/9-85 og til artikkel i Lov og Rett 1992 s. 191/200 hvor det er gitt nærmere retningslinjer for hva arbeidsoppgavene skal omfatte.

Sluttregnskapet skal være undertegnet av bostyrer og kreditorutvalg. Dersom borevisor er oppnevnt, eller om en eventuell annen revisor eller kreditorutvalget selv skal foreslå revisjonen, skal disse gi sin uttalelse, jf kkl § 122 første ledd.

Når bobehandlingen avsluttes, sendes sluttredegjørelsen og sluttregnskapet sammen med salærfastsettelsen jf kkl § 122 annet ledd og § 157 annet ledd til fordringshaverne, tingretten og skyldneren. Fordringshaverne gis en frist på minst to uker for innsigelser.

Dersom fordringshaveren har godtatt bruk av elektorinisk kommunikasjon, kan fordringshaveren i varselet gjøres kjent med fristen og om hvor regnskapet og redegjørelsen finnes elektronisk tilgjengelig.

Tingretten fastsetter salærene til bostyrer/bostyret ved kjennelse jf kkl § 157 tredje ledd. Borevisor godtgjørelse fastsettes ved kjennelse etter at bostyreren/bostyret har fått det fremlagt, jfr kkl § 158. Regnskapet i utlodningsbo skal godkjennes av tingretten, jf kkl § 128 første ledd og for innstillingsbo jf kkl § 135 tredje ledd, tredje punktum.

10. Utlodningen - kkl § 128

Etter at tingretten har tatt boet opp til slutning skal bostyreren foreta sluttutlodning. Jf kkl § 128: " Så snart boets eiendeler er realisert, dets fordringer inndrevet, alle tvister om hvordan dets midler skal fordeles er avgjort og revidert regnskap er godkjent, skal tingretten ta boet opp til slutning. Beslutningen om å ta boet opp til slutning meddeles de fordringshavere som har reist innsigelser mot dette, jf. § 122 annet ledd. Etter at boet er tatt opp til slutning, skal bostyrer snarest mulig foreta sluttlodningen."

Utlodningen meddeles alle fordringshaverene med godkjente fordringer sammen med opplysning om at utlodningen kan påklages til tingretten jf kkl § 130. På grunnlag av slutningsregnskapet og godkjente anmeldte fordringer setter bostyreren opp utlodningen. Boets totale eiendeler består nå av et bankinnskudd + påløpne renter frem til utbetalingsdagen. Dette beløpet skal fordeles på de godkjente anmeldte krav i henhold til inndelingen massekrav, fortrinnsberettigede fordringer av kl. I, fortrinnsberettigede fordringer av kl. II, alminnelige konkursfordringer og etterprioriterte fordringer.

Konkursrådet anbefaler at man normalt setter ut av betraktning de fordringene som ville gi kreditorene en dividende < 1 R (pr. 01.01.11 kr 860 jf rettsgebyrloven § 1 annet ledd), jf kkl § 128 tredje ledd. Når fordringene settes ut av betraktning, medfører dette at det øker dividenden til de øvrige kreditorene. Det er retten som har kompetanse til å beslutte dette, enten ved en generell beslutning eller ved en individuell beslutning i hvert bo.

Hensiktsmessigheten ved en slik ordning må vurderes. Er det mange fordringer, kan det medføre at en slik beregning må foretas flere ganger. Da kan det være mindre ressurskrevende å utbetale dividende også for < 1 R. Videre kan uforholdsmessig lave dividender unnlates utbetalt, jf kkl § 128 tredje ledd. Disse beløp tilfaller staten.

Dersom det etter at alle utbetalinger i henhold til utlodningen er foretatt, er igjen et mindre beløp og dette skyldes for eksempel at renteprosenten er endret eller at rentedagene er ubetydelig flere, tilfaller det overskytende staten. Beløpet sendes tingretten, som kan kontoføre dette på reguleringskonto. Beløpet bør ikke overstige kr. 2.000 - 3.000. Oppstår det et overskudd over dette beløp, bør det overveies å foreta en etterutlodning. En praktisk måte å løse problemene med rentefluktuasjonene på er å inngå bindende renteavtale frem til utlodningsdagen.

Et praktisk problem kan oppstå når boet har midler, men midlene ikke er tilstrekkelig til å dekke skifteomkostningene fullt ut. Ved innstillingsbo settes gebyret til 1/2 av 25 R og det kan derfor føre til et overskudd på inntil 12 1/2 R. En praktisk løsning på dette kan være å overføre beløpet til den eller de kreditorene som har høyest prioritet. Dersom det innkommer penger til et innstilt bo, kan det være aktuelt med gjenåpning og utlodning. Men man kan også bruke disse midlene som nevnt ovenfor, hvis konkurs-rekvirenten har fått dekket sine kostnader.

11. Utbetalingsliste

Utbetaling i henhold til utbetalingslister skal foretas så snart klagefristen er utløpt og eventuelle klager er rettskraftig avgjort, jf kkl § 132 første ledd. Forslag til utbetalingsliste vises i eksempel 1. Det bør innhentes kontonummer fra fordringshaverne før overføring.

Når bostyrer har foretatt utbetalinger, skal utbetalingslisten sendes til tingretten sammen med dokumentasjon for og bekreftelse fra borevisor på at utbetalingen er skjedd i samsvar med listen. Er det ikke oppnevnt borevisor, skal bekreftelsen isteden gis av den som skal revidere boet, jf kkl § 132 tredje ledd.

12. Kontroll / revisjon av boregnskapet.

12.1. Kontroll ved kreditorutvalg eller tingretten

Kreditorutvalget skal i følge kkl § 88, annet ledd "føre tilsyn med bostyreren og kan når som helst forlange seg forelagt boets bøker og papirer og kreve å få alle nødvendige opplysninger. Utvalgets medlemmer kan kreve nærmere angitte spørsmål om konkursbehandlingen forelagt for samlet bostyre til avgjørelse."

Kkl § 121, annet ledd gir tingretten anledning til å kreve fulle opplysninger om bobehandlingen når som helst. Dette innebærer at tingretten selv eller ved en revisor oppnevnt av tingretten, kan foreta revisjon av boregnskapet på et hvilket som helst tidspunkt.

I følge kkl § 90 fjerde ledd kan tingretten når boet er enkelt og oversiktlig og midlene begrenset, unnlate å oppnevne borevisor. Hvis det ikke er oppnevnt revisor til å revidere boets regnskap, skal dette ifølge loven utføres av tingretten, kreditorutvalget eller av særskilt oppnevnt revisor etter instruks fra tingretten. Konkursrådet vil anbefale at tingretten ikke reviderer boets regnskaper, men at bostyrer gir fullmakt til å engasjere revisor eller et kreditorutvalgsmedlem til å gjøre dette.

12.2. Kontroll ved oppnevnt borevisor.

I følge kkl § 90 , annet ledd nr. 2 påhviler det borevisor å revidere boets regnskap i henhold til god revisjonsskikk og å kontrollere utbetalinger fra boet. Tingretten kan ved oppnevnelsen eller senere frita borevisor for disse opgavene jf kkl § 90 tredje ledd.

12.3. Kontroll ved advokatens / bostyrerens egen revisor

Advokatens / bostyrerens egen revisor skal påse at behandlingen av betrodde midler blir foretatt i henhold til advokatforskriften - kgl. res. av 20. desember 1996 § 3a-10:

Revisor skal undersøke om det blir foretatt egen revisjon av advokatens særregnskap, og om det blir rapportert ved regnskapsavleggelse eller ved annen underretning til skifterett, kreditorutvalg, arvinger eller den som har oppnevnt spesiell revisor.

Er egen revisor ikke oppnevnt for særregnskapene som advokaten har ansvar for, skal advokatens revisor kontrollere og uttale seg om hvorvidt behandlingen av klientmidlene er tilfredsstillende.

Advokaten skal sørge for at det er foretatt avstemming av totale klientmidler og klientansvar på samme tidspunkt for advokatregnskapet og eventuelle særregnskap. Advokatens revisor skal se etter at slik avstemming er foretatt og revidere denne.

12.4. Revisjonens formål og utførelse

Enten revisjonen skal utføres av tingrett, kreditorutvalg eller oppnevnt borevisor, vil kontrollen omfatte at alle skyldnerens eiendeler ved konkursåpningstidspunktet blir tilført boets masse ved realisasjon. Grunnlaget for kontrollen vil være registreringen ved konkursåpningen, skyldnerens regnskap og bostyrerens korrespondanse og bostyreprotokoller.

Revisjonen vil også omfatte kontroll av dokumentasjon og regnskapsregistreringen av oppgavepliktige utbetalinger og merverdiavgiftspliktig omsetning og kjøp.

Kontrollen av boets likvider vil omfatte fysiske tellinger og kontroll mot bank- utskrifter og oppgave over verdipapirer fra VPS. Kontroll av varelager og anleggseiendeler vil bestå i at det er gjennomført tilstrekkelig fysisk sikring av eiendelene samt forsikringsdekning.

Borevisor skal i følge kkl § 122 avgi uttalelse om sluttregnskapet til tingretten og skyldneren. Dette skjer ved at det avgis en revisjonsberetning til sluttregnskapet. Dersom revisor har innvendinger til regnskapet, må dette fremkomme som forbehold eller presisering i revisjonsberetningen. Dersom regnskapet er vesentlig feil, må revisor avgi negativ revisjonsberetning med anbefaling at regnskapet ikke blir godkjent. Se Konkursrådets uttalelse nr 51 om revisjon av boregnskapet og uttalelse nr 55 om bruk av revisor inder bobehandlingen.

13. Arkiv - oppbevaring

13.1. Oppbevaring av boregnskap

Boets regnskap, registreringsforretning, regnskapslister med tilhørende dokumentasjon og bankutskrifter oppbevares av bostyreren i 10 år. Bostyrerens korrespondanse, bostyreprotokoller, herunder søknader til Lønnsgarantiordningen samt egne arbeidspapirer arkiveres i minst 10 år hos bostyreren.

Regnskapsmaterialet skal være tilgjengelig i lesbar form og skal kunne skrives ut på papir i hele oppbevaringsperioden.

13.2. Oppbevaring av skyldnerens regnskapsmateriale

Skylderens regnskapsmateriale kan if kkl § 122b "makuleres dersom bostyreren finner at det ikke lenger har betydning for bobehandlingen. Før makulering skjer, skal bostyreren varsle skyldneren, påtalemyndigheten og skatte- og avgiftsmyndighetene om at regnskapsmaterialet vil bli makulert dersom ingen påtar seg å overta materialet innen en rimelig frist som fastsettes av bostyrer. Varsel bør også gis til andre fordringshavere som kan tenkes å ha interesse av å overta regnskapsmaterialet."

Det vises til eksempler på regnskapsførsel og boregnskap under Maler/Boregnskap

 

 

Tips en venn
Web levert av CustomPublish AS