Regnskapsstandard for regnskapsførsel og regnskapsavleggelse i konkursbo

1. Formål

1.1 Formål for standarden

1.2 Formålet for boregnskapet

2. Konkursboets status som eget rettssubjekt

3. Dokumentasjon av at boregnskapet er fullstendig

4. Organisering av regnskapsførselen

5. Krav til boregnskapet (bokføringsloven)

6. Bostyrers valg av regnskapsprinsipp

7. Boregnskap iht. kkl. § 121 (årsredegjørelse med vedlagt regnskap)

8. Sluttregnskap og redegjørelse (sluttrapport) – kkl. § 122

9. Oppbevaring av boregnskap

 

1. Formål

1.1 Formål for standarden

Bostyreren er iht. konkursloven (kkl.) § 86, første ledd, 1. pkt. pliktig til å føre regnskap for konkursboet[1]. Konkursloven angir ikke noen ytterlige krav eller veiledning (rammeverk) for hvordan regnskapsførselen skal utføres. Formålet med å etablere denne standarden er å lage et rammeverk for organiseringen av:

  • Regnskapsførsel

  • Regnskapsrelatert forvaltning (oppgaver som bostyrer må utføre for å sikre fullstendighet)

  • Utarbeidelse av regnskap iht. kkl. § 121

  • Avleggelse av sluttregnskap i konkursbo.

Borevisor skal iht. kkl. § 90 revidere boets regnskap i henhold til god revisjonsskikk. For å utføre en revisjonsprosess iht. god revisjonsskikk må revisor verifisere at regnskapet tilfredsstiller et akseptabelt finansielt rammeverk. Formålet med denne standarden er at den skal representere et akseptabelt finansielt rammeverk for regnskapsførsel og regnskapsavleggelse i konkursbo. Dersom konkursboets regnskapsførsel og regnskapsnære forvaltning er organisert i henhold til denne standarden og sluttregnskapet gir et sant bilde av konkursboets finansielle stilling kan borevisor, eller eventuelt kreditorutvalget, bekrefte at boregnskapet i det alt vesentligste er utarbeidet i samsvar med denne standarden.

Dersom bostyrer ikke har tilfredsstilt kravene i denne standarden for boregnskap må borevisor, eller eventuelt kreditorutvalget, avgi en negativ konklusjon, modifisert konklusjon eller innta et presiseringsavsnitt i sin uttalelse.  

1.2 Formålet for boregnskapet

Boregnskapet er et realisasjonsregnskap som skal benyttes til å fastsette størrelsen på de midler som kan deles ut til kreditorene, alternativt gi grunnlag for innstilling av bobehandling iht. kkl. § 135. Det er tingretten og kreditorene som er de viktigste brukerne av boregnskapet.

Boregnskapet skal dokumentere overfor tingretten og kreditorene at:

  • Alle relevante og tilgjengelige beslaglagte formuesgoder tilhørende skyldneren er tilført boet (fullstendighet i regnskapsnær forvaltning[2])

  • Alle transaksjoner er reflektert i boregnskapet (fullstendighet)

  • Alle regnskapsførte utgifter i boregnskapet er berettigede utgifter for bobehandlingen (relevans).

Boregnskapet skal gi mulighet for en effektiv kontroll av bobehandlingen, både mens bobehandlingen pågår og i ettertid (kontroll)

Boregnskapet skal i tillegg til overnevnte formål også organiseres slik at boregnskapet utgjør et pålitelig og kontrollerbart grunnlag for oppgaver og oppstillinger til offentlig myndighet og andre (andre formål).

2. Konkursboets status som eget rettssubjekt

Bostyrer skal ved boåpning etablere boregnskap, egne bankkonti og egen forvaltning adskilt fra bostyrers (advokatens) øvrige virksomhet. Pengebeløp som tilhører konkursboet skal alltid, og uten ugrunnet opphold, settes inn på boets bankkonto. Det skal føres eget regnskap for hvert konkursbo

3. Dokumentasjon av at boregnskapet er fullstendig

Konkursboet representerer et generalbeslag i formuesgoder som tilhører skyldneren på beslagstidspunktet. Boregnskapet omfatter bare de transaksjoner med økonomisk innhold som har blitt gjennomført på vegne av konkursboet. Bostyrer må dokumentere at alle verdier av økonomisk interesse for boet er blitt tilført boet og bokført i boregnskapet på det tidspunkt verdiene er realisert eller betalt (jf. kkl. § 85 pkt. nr. 1).

Dokumentasjonen av at sluttregnskapet er fullstendig kan bestå av kopi av registreringsforretningen påtegnet av skyldneren, jf. kkl. § 80, og/eller kopi av siste tilgjengelige regnskap fra skyldneren, påtegnet referanse til gjennomførte realisasjoner i regi av konkursboet eller begrunnelse for at det aktuelle formuesgodet ikke er omfattet av boregnskapet. Det skal foreligge oversikt over abandonerte formuesgoder med referanse til bostyrers begrunnelse beslutningen. Dokumentasjonen skal arkiveres som bilag i boregnskapet.

 4. Organisering av regnskapsførselen

Bostyrer må sørge for en regnskapsførsel som er tilstrekkelig i forhold til konkursboets omfang og kompleksitet. Regnskapsføring av mindre konkursbo kan utføres ved bruk av forenklede regnskapssystemer[3]. Konkursboets regnskapsførsel må tilpasses kravene som følger av annen lovgivning. De mest aktuelle bestemmelsene er:

  • Merverdiavgiftslovgivningen
  • Skatteforvaltningsloven (erstattet ligningsloven med virkning fra 1. januar 2017)
  • Bokføringsloven med forskrifter

Det skal dokumenteres løpende avstemming og kontroll av innestående beløp på konkursboets bankkonti.

Bostyret må utarbeide en overordnet beskrivelse av hvordan bostyrer har organisert regnskapsførsel og regnskapsnær forvaltning av konkursbo for å sikre at kravene i konkursloven, bokføringsloven, annen relevant lovgivning og denne standarden blir tilfredsstilt.

5. Krav til boregnskapet (bokføringsloven)

Konkursbo, som skal levere næringsoppgaver etter skatteforvaltningsloven eller merverdiavgiftsoppgaver, er omfattet av bokføringsloven[4]. Det følger av bokføringsloven at det skal foreligge et ordentlig og oversiktlig regnskapssystem som muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas. Konkursbo skal også være i stand til å sørge for pliktig regnskapsrapportering med bokføringsspesifikasjon, spesifikasjon over merverdiavgift og lønnsoppgavepliktige ytelser.

6. Bostyrers valg av regnskapsprinsipp

Bostyreren må ta stilling til hvilket regnskapsprinsipp som skal benyttes for boregnskapet:

  • Kontantprinsippet

  • Transaksjonsprinsippet

Valg av regnskapsprinsipp har bare betydning for den løpende bokføringen. Sluttregnskapet skal gi et sant bilde av konkursboets finansielle status og skal omfatte alle transaksjoner, fordringer og forpliktelser uavhengig av regnskapsprinsipp eller betalingstidspunkt. 

Kontantprinsippet er basert på at det først foreligger en transaksjon som skal bokføres når det har skjedd inn- eller utbetaling av penger. Beløpet som skal bokføres er det faktiske beløpet som er betalt.

Det løpende boregnskapet vil etter dette bare vise innbetalte inntekter og utbetalte utgifter. Ved utarbeidelse av sluttregnskap og årsrapport skal det utarbeides regnskapsoppstilling hvor også påløpte fordringer og forpliktelser inklusiv bostyrers honorar medtas.

Transaksjonsprinsippet[5] er basert på at bokføringen skal foretas når inntekten er opptjent (leveringstidspunktet – tidspunktet for eiendomsrettens overgang) og utgiften pådratt. Den viktigste konsekvensen er at salg skal bokføres ved overdragelse av formuesgoder og ikke ved mottak av betaling og at utgifter skal bokføres ved mottak av inngående faktura og ikke på tidspunktet for utbetaling av penger. Anvendelse av transaksjonsprinsippet medfører ikke at ikke-realiserte formuesgoder som er omfattet av konkursbeslaget skal bokføres. Anvendelse av transaksjonsprinsippet vil medføre at regnskapsførselen ikke kan baseres på forenklede regnearksbaserte systemer.

Valg av prinsipp

For de fleste konkursbo vil det være tilstrekkelig å basere løpende bokføring på kontantprinsippet, forutsatt at bostyrer har et system som sikrer at alle transaksjoner blir løpende dokumentert og fulgt opp fram til betaling.

Konkursbo som representerer betydelig omfang og kompleksitet, herunder konkursbo som driver næringsvirksomhet, må etablere en regnskapsførsel basert på transaksjonsprinsippet.

Dersom konkursboet i en periode etter konkursåpning driver virksomheten videre for å selge virksomheten som igangværende virksomhet vil dette normalt anses som avvikling og ikke næringsvirksomhet. I praksis vil det derfor være sjelden at konkursbo driver næringsvirksomhet.

Bruk av transaksjonsprinsippet har ingen innvirkning på behovet for å dokumentere fullstendighet iht. pkt. 3.

7. Boregnskap iht. kkl. § 121 (årsredegjørelse med vedlagt regnskap)

Bostyrer skal iht. kkl. § 121 sende redegjørelse og regnskap for bobehandlingen til tingretten. Regnskapet som oversendes iht. kkl. § 121 skal være basert på en regnskapsførsel som tilfredsstiller kravene i denne standarden, men det kreves ikke at dette regnskapet skal stilles opp etter samme mal som sluttregnskapet. Bostyrer må i årsredegjørelsen medta opplysninger om konkursboets finansielle tilstand med mindre det oversendte regnskapet gir et sant og fullstendig bilde av konkursboets økonomi.

8. Sluttregnskap og redegjørelse (sluttrapport) – kkl. § 122

Boet kan tas opp til slutning når de av boets eiendeler som har økonomisk interesse for boet er realisert og realisasjons-vederlaget er tilført konkursboets bankkonti. Boregnskapet er et realisasjonsregnskap som skal gi en oversikt over hvilke verdier som er realisert, hvilke utgifter som er pådratt og hvilke verdier som kan utdeles til kreditorene.

Sluttregnskapet omfatter to regnskapsoppstillinger og et noteoppsett:

  • Resultatoppstilling som gir oversikt over inntekter, utgifter og nettobeløp tilført konkursboet på dato for regnskapsavslutning. Realisasjon av verdier bør presenteres samlet (netto presentasjon av vederlag fratrukket direkte realisasjonskostnader).

  • Balanseoppstilling som gir oversikt over beløp, som i tillegg til de poster som fremgår av resultatregnskapet, vil bli tilført konkursboet[6], forpliktelser som skal betales og netto beløp til utbetaling til kreditorene. I sluttregnskapet skal alle kostnader vedrørende bobehandlingen medtas, også honorar som endelig skal godkjennes av tingretten

  • Noteoppsett som gir nødvendige tilleggsopplysninger. Det bør innarbeides referanse mellom de aktuelle regnskapsposter og de notene som gir relevant tilleggsinformasjon om regnskapsposten. For større poster bør det alltid gis opplysninger i note eller i bostyrers sluttrapport.

Boregnskapet skal være så spesifisert at sluttregnskapet, med tillegg av eventuelle noter og bostyrers sluttrapport, gir tilstrekkelig informasjon om bostyrers realisasjonsprosess og forvaltning, til at kreditorene kan gjøre selvstendige vurderinger eventuelt reise innsigelser.

Sluttregnskapet skal være undertegnet av bostyrer og eventuelt oppnevnt kreditorutvalg. Dersom borevisor er oppnevnt, eller om en eventuell annen revisor eller kreditorutvalget selv skal foreslå revisjonen, skal disse gi sin uttalelse, jf. kkl. § 122 første ledd.

Bostyrer skal iht. kkl. § 132 dokumentere korrekt utbetaling av dividende overfor tingretten. Kopi av utbetalingsliste, dividendeberegning og bekreftelse fra borevisor eller kreditorutvalg skal oppbevares som regnskapsbilag.

9. Oppbevaring av boregnskap

Bostyrer må sørge for sikker oppbevaring av boregnskapet og tilhørende oppbevaringspliktig regnskapsmateriale (bokføringsloven § 13). Oppbevaringspliktig regnskapsmateriale skal ordinært oppbevares i fem år, med mindre konkursboet har drevet næringsvirksomhet som medfører at konkursboet er omfattet av unntaksregelen i bokføringsforskriften om ti års oppbevaring.

Regnskapsmaterialet skal være tilgjengelig i lesbar form og skal kunne skrives ut på papir i hele oppbevaringsperioden.

 

Vedlegg: Arbeids- og sjekkliste konkursbo

 

[1] § 86 lyder slik: Bostyreren skal føre regnskap for boet. Departementet kan gi nærmere regler om regnskapsføringen. Pengebeløp som tilhører boet, skal vanligvis innsettes på bankkonto. Retten kan samtykke i annen betryggende plassering. (Departementet har ikke gitt noen forskrift vedrørende regnskapsførsel for boregnskap)

[2] Jf. pkt. 4 siste ledd

[3] Regnearksbaserte systemer.

[4] Konkursbo er unntatt for enkelte deler av bokføringsloven § 5 forutsatt at konkursboet ikke driver næringsvirksomhet.

[5] Transaksjonsprinsippet er så sentralt for regnskapsførsel at det ofte blir ofte omtalt som «regnskapsprinsippet».

[6] Boregnskapet skal normalt avgis på et tidspunkt der alle verdier er realisert. Eiendelsposter i balansen vil være poster som merverdiavgiftsrefusjon, renteavregning og andre poster med avklart verdi og betalingstidspunkt.

Tips en venn Skriv ut