Revisors plikt til å melde fratreden

På bakgrunn av bobestyrers innrapportering vurderte Kreditttilsynet flere kritikkverige forhold hos en revisor. Revisoren hadde avgitt to negative revisjonsberetninger, regnskapet for 2002 var ikke i orden, og revisor trakk seg først sent i 2003. Etter å ha konstatert flere brudd på regnskapsloven, skatteloven og merverdiavgiftsloven, kom tilsynet frem til at revisor burde ha frasagt seg oppdraget minst to år tidligere. Revisoren hadde dermed medvirket til at den uforsvarlige virksomhet kunne fortsette lenger enn ellers mulig.
Etter selskapet X`s konkurs, oppdaget bobestyreren flere kritikkverige forhold hos revisor. Det var blant annet avgitt negativ revisjonsberetning i 1999 og 2001. I begge de likelydende beretningene ble det påpekt mangelfull intern kontroll, og revisor kunne derfor ikke uttale seg om årsregnskapet og årsberetningen. I beretningene konstaterte han også at ledelsen i X ikke hadde oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. I tillegg til de negative årsberetningene, var regnskapet for 2002 mangelfullt. Av disse grunner rapporterte bobestyreren revisoren inn for Kredittilsynet. I sin avgjørelse fra desember 2004 uttaler Kredittilsynet at revisor må kritiseres for å ha fratådt for sent. Dette med bakgrunn i vesentlige brudd på lover og forskrifter som den revisjonspliktige ikke iverksatte tilfredsstillende tiltak for å rette på. Kredittilsynet påpeker for det første at selskapet X i årene 1999-2002 ikke benyttet daglige kassaoppgjør, og det var manglende Z-sifferutslag i de bokførte bilagene. I tillegg var den prosentvise bruttofortjenesten stadig uforklarlig lav, og stemte ikke med selskapets kalkyler. Etter Kredittilsynets vurdering måtte det derfor ha vært nærmest umulig å etterkontrollere og ta stilling til om inntektene var korrekt bokført. Ut fra selskapets situasjon sommeren 2002 uttaler Kredittilsynet at "det synes udiskutabelt at revisor pliktet å fratre umiddelbart etter at revisjonsberetningen for 2001 var avgitt. Dette også med grunnlag i at det i revisjonsberetningen for 2001 opplyses at revisor ikke kan uttale seg om årsregnskapet og årsberetningen pga mangelfull intern kontroll i selskapet." Kredittilsynet viser deretter til fratredelsesplikten etter revisorloven § 7-1, og uttaler at "lovgiver har lagt betydelig vekt på revisors rolle som objektiv og uavhengig kontrollør av årsregnskapet. Revisjonen skal medvirke til effektiv ressursallokering og til bekjempelsen av ulike former for økonomisk kriminalitet, herunder kriminalitet på skatte- og avgiftsområdet. Det er Kredittilsynets vurdering at revisor gjennom sin passive holdning til den revisjonspliktiges gjentatte brudd på sine plikter etter lov og forskrift, har handlet i strid med hensynene bak revisorinstituttet. Når revisor ikke reagerer forholdsmessig på manglende evne eller vilje til å innrette seg i samsvar med lov og forskrift, vil dette kunne medvirke til at uforsvalig virksomhet kan fortsette lenger enn ellers mulig." Selv om Kredittilsynet konkluderer med at revisoren handlet kritikkveridig, finner tilsynet ikke grunnlag for inndragning av bevillingen.
Tips en venn Skriv ut