Søking etter boets eiendeler

 

En av bostyrerens mest sentrale oppgaver er å ta hånd om skyldneres eiendeler for deretter å realisere disse på en måte som gir størst mulig dekning til kreditorene. Det kan ofte være problemer forbundet med å finne frem til alle eiendeler som skal omfattes av generalbeslaget. Denne publikasjonen er ment som en anbefaling for bostyreren i dette arbeidet. Den inneholder dels en oversikt over metoder bostyreren kan benytte og dels en huskeliste over noen problemstillinger bostyreren bør se nærmere på.

 

Det fremgår av kkl. § 85, 1. ledd nr. 1 at det er bostyrerens oppgave å "skaffe rede på hva som hører til boets masse...".

Etter kkl. § 85, 1. ledd nr. 3, påhviler det også bostyreren "å sørge for bevaring, tilsyn, nødvendig forsikring og mulig forøkning av boets eiendeler..."

Konkursrådet vil i denne anbefalingen gi noen råd til bostyrere om hvordan man kan gå frem for å oppfylle disse pliktene. Hvor dypt man skal gå i undersøkelsene må avgjøres etter forholdene og økonomien i det enkelte bo. Verdien av undersøkelsene må stå i forhold til de kostnadene som pådras. Finnes det pantsatte eiendeler, vil reglene om legalpant for boomkostninger i panteloven § 6-4 kunne gi midler til "nødvendige boomkostninger". Legalpantet skal benyttes før rekvirentansvaret. Se nærmere Justisdepartementets brev 14.06.2005 som ble utgitt i forbindelse med lovens ikrafttredelse. Hvis boets midler, utbytte fra legalpant eller rekvirentansvaret ikke er tilstrekkelige, må omfanget av undersøkelsene avklares med kreditorer eller tingretten. Det vises i denne forbindelse til redegjørelse i anbefalingen "Offentlige garantiordninger - Midler til fortsatt bobehandling".

1. Opplysninger fra tingretten

I konkurssaken kan det være opplysninger om skyldnerens eiendeler, både i konkursbegjæringen, prosesskriv med bilag, fremlagte dokumenter og rettsbok. Tingretten bør derfor uoppfordret sørge for at relevante opplysninger fra konkurssaken tilflyter bostyreren.

Tingretten bør ved konkursåpningen, ha gjort skyldneren kjent med sine medvirkningsplikter samt formant skyldneren til å opplyse om eiendeler og til å samarbeide med bostyreren.

2. Samtaler med skyldneren

2.1. Det vil som regel være naturlig å begynne bobehandlingen med en samtale med skyldneren. Det normale vil være at skyldneren går direkte fra tingretten til bostyreren. Dersom skyldneren er et selskap, vil det være naturlig å ha samtaler med daglig leder, regnskapsansvarlig samt styrets formann. Som bilag til anbefalingen vedlegges en huskeliste på hva det kan være naturlig å spørre skyldneren om.

Etter kkl. § 101 har skyldneren plikt til å fremskaffe opplysninger som bostyrer har behov for. Det normale er at skyldneren gir de nødvendige opplysninger direkte til bostyrer. De opplysninger skyldneren gir bør nedtegnes umiddelbart, og spesielt viktige opplysninger bør siteres ordrett. Skyldneren bør vanligvis få kopi av det notatet som utarbeides på bakgrunn av samtalen, med oppfordring til å gi supplerende opplysninger. (Dette gjelder selvfølgelig ikke interne arbeidsnotater).

Skyldneren bør gjøres oppmerksom på at det kan være straffbart å gi ukorrekte eller ufullstendige opplysninger, jf. straffeloven § 166 og § 285. En gjennomgang av skyldnerens plikter etter kkl. § 101 er gitt i en avhandling av Thorbjørn Klundseter.

2.2. Skyldneren har rett til å la seg bistå av en advokat i samtalene med bostyreren, og ofte vil dette være hensiktsmessig. Bostyreren har likevel ikke plikt til å kommunisere gjennom dennes advokat.

2.3. Dersom skyldneren ikke forklarer seg for bostyrer, kan han etter kkl. § 149 innkalles til rettsmøte og pålegges å svare på spørsmål. (Se f. eks. Rt 1986 s 1160). Falsk forklaring i retten kan straffes etter reglene i straffelovens §§ 163 - 167.

2.4. Dersom skyldneren ikke er samarbeidsvillig, kan han pålegges frihetsinnskrenkning etter bestemmelsen i kkl. § 105. Dette er nærmere omtalt i Konkursrådets anbefaling Om forholdet mellom den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og konkursloven §105og rutinebeskrivelsen Pågripelse og fengsling av skyldneren utarbeidet for Konkursrådet av tingrettsdommer Finn Kløvstad.

3. Bank og verdipapirkonti mv.

3.1. Bostyrer må umiddelbart etter konkursåpning sørge for å sperre kjente bankkonti ved beskjed til skyldnerens bank(er). En slik sperring vil forhindre at skyldneren disponerer kontoen, og at transaksjoner som er lagt inn blir belastet ved forfall. Sperring hindrer belastning av avtalegiro og belastning av eventuelle sjekker som er i omløp. Vi anbefaler likevel at bostyrer følger opp og ser om konti likevel blir belastet etter at melding er gitt.

3.2. Dersom skyldneren har investorkonti i Verdipapirsentralen (VPS), må også disse konti sperres umiddelbart, jf. kkl. § 79 fjerde ledd. Sperring av konti i VPS reiser imidlertid særlige problemer, se under pkt. 7.2. Skyldneren kan også  ha andre verdipapirkonti, ikke børsnoterte aksjer i depot i bank, forsikring- og finansinstitusjoner eller hos meglere, som må sperres.

3.3.Konkursregisteret sørger for at konkursen registreres i Løsøreregisteret, Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret. Konkursregisteret sørger også for registrering av konkursåpning i Eiendomsregisteret, og opplysninger om at konkursen er registrert blir lagt ut på Boseiden. Bostyrer må fortsatt sørge for registrering i andre realregistere, jf kkl § 79.

Dersom skyldneren har bankboks, må det sendes melding om sperring av denne til banken.

3.4. Bostyrer må tilskrive skyldnerens bankforbindelse og få tilsendt kontoutskrifter for gjennomgang. Det bør ses nærmere på større utbetalinger. Man bør normalt gjennomgå kontoutskriftene, i alle fall for de siste tre mnd. forut for fristdagen, jf. dknl. § 1-2.

Det kan også ofte være hensiktsmessig å sende kontrollforespørsler til flere banker. Bostyreren bør da kontakte banker og forespørre om skyldneren har konto eller annen forbindelse med banken.

3.5 Avregning av forskudd
Dersom selskapet har vært bistått av en advokat i tiden før konkursåpning, vil vedkommende i mange tilfeller ha mottatt forskudd på salær. Man må i så tilfelle huske på å be om avregning. Også andre rådgivere eller leverandører vil kunne ha bedt om forskuddsbetaling som skal avregnes.

3.6 Klientkonti
Skyldneren kan ha midler innestående på klientkonto hos advokat eller megler. Dette må undersøkes.

4. Postbeslag

Etter bestemmelsen i kkl. § 104 har bostyrer rett til å kreve utlevert brev og andre postforsendelser som er adressert til skyldneren. Posten tar et gebyr for omadressering av post dersom man ber om at posten sendes til bostyrers kontor. Posten tar gebyr fordi de ser på omadresseringen som midlertidig. Se nyhetsoppslag og prisliste på www.posten.no. Bostyrer plikter etter kkl. § 79, femte ledd å underrette Posten Norge AS om konkursåpningen. Denne underretningen alene utløser intet gebyr med mindre man samtidig ber om at posten skal omadresseres til bostyrer. Se for øvrig Konkursrådets uttalelse nr. 45 om dette.

I personlige konkursboer eller dersom skyldneren er en mindre bedrift, vil det være naturlig i en periode å omadressere posten til bostyrers kontor.

Dersom det dreier seg om en større organisasjon og boet beholder enkelte ansatte i virksomhet etter boåpning, kan det være forsvarlig å la posten komme til selskapets gamle adresse samtidig som det avtales med Posten hvem som har rett til å få posten utlevert og gjennomgå denne p.v.a. bostyrer.

Gjennomgang av post kan være et viktig virkemiddel i "jakten på eiendeler".

Beslag av e-post reiser særlige problemer som er behandlet i Konkursrådets uttalelse nr. 53.

5. Registrering og sikring av skyldnerens eiendeler.

5.1. Etter kkl. § 80 påhviler det bostyrer å sørge for at det blir foretatt en registrering, sikring  og verdsetting av skyldnerens eiendeler. Skyldneren har plikt til å møte på registreringen.

Det er viktig at bostyrer så raskt som mulig får oversikt over de eiendeler som inngår i konkursbeslaget. Bostyrer må ta aktivt skritt for å skaffe oversikt over eiendelene. Det er vanlig å benytte seg av  medhjelpere til registreringen..

5.2. Under registreringsforretningen bør bostyrer ta med seg kontanter, betalingsanvisninger og mulige andre verdipapirer. Kontanter bør telles opp av bostyrer og skyldneren i fellesskap. Bostyrer kvitterer for de kontanter han tar hånd om, det kan skje på et eget dokument eller tas inn i registreringen.

Kvitteringen bør også signeres av skyldneren.

Den som registrerer boet må sette opp en fortegnelse over de eiendeler som inngår i konkursbeslaget.

Som utgangspunkt skal alle eiendeler registreres og sikres. Dette gjelder også pantsatte eiendeler.

Det bør anmerkes om eiendeler som befinner seg i skyldnerens besittelse hevdes å tilhøre andre eller kan tilhøre andre. Man må alltid så tidlig som mulig søke å avklare om noen av eiendelene som var i skyldnerens besittelse er eller kan være beheftet med salgspant. Man sparer mye tid og arbeide dersom dette undersøkes så tidlig som mulig.

5.3. Det må avgjøres i det enkelte tilfellet hvor detaljert registreringsforretningen skal være.

Dersom et varelager eller et driftstilbehør åpenbart er overbeheftet og man antar at dette skal abandoneres, er det ikke nødvendig at boet bruker ressurser til å utarbeide en detaljert registreringsforretning. En mer summarisk registrering vil da være tilstrekkelig grunnlag for en begrunnet mening om verdien og en beslutning om abandonering. I disse tilfellene bør man umiddelbart varsle panthaver slik at panthaver kan bekoste en mer omfattende registrering.

Skal boet derimot stå for salg av driftstilbehør eller varelager, må man være mer nøye med registreringen. Skal boet selge gjenstandene enkeltvis, har man behov for detaljerte lister.

Selve tellingen må ut fra en vurdering kunne overlates til ansatte hos skyldneren eller andre, men det bør da tas stikkprøver og utøves nødvendig kontroll. I registreringsforretningen kan man henvise til listene. Vanlig kontorinventar må kunne omtales i generelle vendinger, i alle fall der det finnes inventarlister som kan vedlegges registreringen. Der man ikke utarbeider en detaljert fortegnelse, anbefales det at man tar bilder/video som kan vedlegges registreringen.

Dersom det foretas et samlet salg kort tid etter konkursåpning, har man mindre behov for detaljerte lister. Det må da være tilstrekkelig at man gjennom registreringen får oversikt over den samlede verdien av det som skal selges, se Knut Ro: Prøving av fordringer i konkursboer, Lov og Rett nr. 3/4 1992 s. 139 om salgsavtalen.

5.4. Det er vanlig at registreringen settes opp basert på de opplysninger som gis av skyldneren. Den fortegnelse som settes opp må undertegnes av den som gir opplysningene. Registreringsforretningen fremlegges i første skiftesamling. Dersom registreringsforretningen er undertegnet av andre enn skyldneren, bør skyldneren bekrefte riktigheten av registreringsforretningen i rettsmøtet. Skyldnerens bekreftelse bør i så fall inntas i rettsboken. Blant annet på denne bakgrunn bør man påse at skyldneren møter i første skiftesamling. Om skyldnerens møteplikt på skiftesamlinger vises til kkl § 103 og kkl § 108. Dersom skyldneren er et selskap, er det kun møteplikt på skiftesamlinger for styremedlem eller daglig leder dersom bostyrer gir pålegg om å møte. Det anbefales at slikt pålegg normalt gis.

6. Sikring av regnskaper, kontakt med regnskapsfører og revisor.

6.1 Regnskapene sikres
Bostyrer skal så snart som mulig få oversikt over hvor skyldnerens regnskaper befinner seg og sikre seg kontrollen over disse, jf. kkl. § 80. Regnskapene kan befinne seg på forskjellige steder, hos skyldneren, hos regnskapsfører, hos revisor, hos offentlige kontrollmyndigheter osv. Man må sørge for at regnskapene bevares komplett i den stand de var i da de ble overlevert bostyrer (man må ikke ta ut bilag ol). Trenger man noen av bilagene må man ta kopi og la originalene være samlet.

Hvis regnskapet ble ført hos skyldneren må bostyreren kommuniserer med den regnskapsansvarlige og så tidlig som mulig få hånd om regnskapslister og bilag i det minste for det siste året før konkursåpningen.

Følgende regnskapsdokumentasjon må sikres

  • Spesifisert hovedbok for inneværende år og fjoråret
  • Spesifisert kunde- og leverandørkonti for inneværende år og fjoråret
  • Lønnsregnskapet: alle lønnsslippene for siste måned før konkursåpning, alternativt de siste lønnsslippene.

Det enkleste kan være å skrive dette ut på papir. Andre alternativ kan være at bostyrer tar kontroll over en PC med regnskapsdataene inntil regnskapene er gjennomgått, eller at bostyrer får alle data overført til lagringsmedium for innleggelse på egen eller en medhjelpers PC. Dersom man ikke vil ha tilgang til dataanlegget i tiden etter konkursåpning (kan være leiet eller skal selges) bør man - der dette er praktisk mulig - før anlegget fjernes sørge for å ta hånd om en backup av mest mulig av harddisken. Dersom bedriften har et backup system vil dette antagelig være svært enkelt. De fleste regnskapsprogrammer har mulighet for å skrive ut alle transaksjonene i hovedboken i et regneark. Der dette er mulig bør man be den som førte regnskapet om å gjøre dette.

Det er viktig å samarbeide med den regnskapsansvarlige for å få sikret alle relevante data, både de som er registrert og de som ikke er registrert. De fleste It-systemer har passord- beskyttelse, som nødvendiggjør bistand fra regnskapsansvarlig. Samarbeidet kan også gi bostyreren dokumentasjon for det regnskapsmateriale som forelå ved konkursåpningen.

De utkjørte regnskapslister eller filer bør sammen med bilag for minimum de siste 3 mnd før fristdagen medtas til bostyrer/ borevisors kontor for nærmere gjennomgang. Også kontoutskrifter fra bankene og eventuelle korrespondansemapper medtas. Øvrig regnskapsmateriale bør lagres tilgjengelig for en nærmere gjennomgang om dette viser seg nødvendig.

6.2 Kontakt med revisor og regnskapsfører.
Etter kkl § 101, fjerde ledd, jfkkl § 18A, har regnskapsfører og revisor plikt til å utlevere regnskaper og regnskapsmateriell vedrørende skyldneren. Dette gjelder selv om de ikke har fått betalt honorar for sitt arbeide..

Bestemmelsen har imidlertid en mindre slagvidde enn ordlyden skulle tyde på. I følge forarbeidene innebærer kkl § 101, fjerde ledd ingen endringer i en regnskapsførers eller revisors adgang til å utøve tilbakeholdsrett i egenprodusert materiale som ikke er betalt og heller ikke tidligere overlevert skyldneren. Det vises til Ot Prp nr. 26 (1998-99) side 211-212 og Innst O nr. 77(1998-99) side 14. Kkl § 101, fjerde ledd innebærer derfor kun at det ikke kan utøves tilbakeholdsrett i bilag og annet materiale som skyldneren har innlevert.

En tilbakeholdsrett vil likevel ikke hindre innsyn for kontrollmyndighet i forbindelse med et bokettersyn jf bokføringslovens § 14 som også pålegger regnskapsfører bistandsplikt.

Etter § 18 A plikter regnskapsfører og revisor også «vederlagsfritt å bistå gjeldsnemnda med opplysninger om skyldnerens regnskaps- og forretningsførsel.»Denne bistandsplikten kan oppfylles uhindret av eventuell taushetsplikt. Dette er fordi revisorer og regnskapsførere kun har såkalt "svak" taushetsplikt (i motsetning til leger, prester og advokater som har sterk taushetsplikt).

Ot Prp nr. 26 (1998-99) under kommentarene til § 18 A, er det vist til NOU 1993:16 der bistandsplikten er omtalt slik:

«Opplysningsplikten er saklig begrenset til å omfatte forhold knyttet til skyldnerens regnskapsførsel og forretningsførsel, noe som innebærer at opplysningsplikten er omfattende. Opplysningsplikten innebærer at de den gjelder må svare på henvendelser fra boet [om] disse forhold. Når det gjelder regnskapsførselen vil opplysningsplikten omfatte f eks regnskapets formelle tilstand, som hvilke bøker som er ført, om det er benyttet EDB osv. I tillegg vil det kunne kreves opplysninger om regnskapenes innhold, hvor ajour regnskapene er, hvilke bokføringsprinsipper som er benyttet, verdifastsettelser på eiendeler, avskrivninger, skatterettslige disposisjoner m v. I tillegg kan det kreves informasjon om selve regnskapsmaterialet, som f eks fakturaer, og kvitteringer for inn- og utbetalinger m v.

Det er ikke noe skarpt skille mellom opplysninger som angår regnskapsførselen på den ene side og forretningsførselen på den annen side. Opplysningsplikten i forhold til skyldnerens forretningsførsel vil eksempelvis omfatte omsetningen, utgiftssiden, bransjeforhold, forretningsforbindelser, organisasjonens oppbygning, eierforhold, ledelsens disposisjoner, virksomhetens utvikling på kort og lang sikt m v.

Opplysninger som nevnt ovenfor skal gis uten at dette utløser krav på vederlag.

Det går imidlertid en grense mellom det å gi faktiske opplysninger og det å foreta vurderinger på bakgrunn av disse opplysningene. Det er ikke meningen med utvalgets forslag å pålegge revisor og regnskapsfører noen plikt til å foreta vurderinger av skyldnerens regnskaps- eller forretningsførsel. Denne vurderingen skal bostyrer, revisor eller bostyret foreta. Den tidligere revisor og regnskapsfører kan tenkes å bli engasjert for å bistå bostyreren eller borevisor for å foreta en slik vurdering.»

6.3 Gjennomgang av regnskapene
Ved gjennomgang av regnskap og bilag vil man kunne få informasjon om mulige eiendeler ut over det som er registrert. Man bør gjennomgå bilag over større innkjøp, og sammenligne innkjøp med skyldnerens varelager og salg. Man bør også se nærmere på større utbetalinger den siste tiden før konkursåpning.

Regnskapene  bør sammenholdes med registreringsforretningen for å se om man har fått med seg alle eiendeler. Regnskapene må behandles på en slik måte at det er mulig å påvise hvilken tilstand de var i ved konkursåpningen.

Bostyrer får gjennom Bosiden automatisk tilgang til det siste innsendte årsregnskap Er det ikke sendt inn regnskaper, kan det være mulig å få opplysninger fra banker, finansieringsselskaper, store kreditorer mv. De har ofte bedt om regnskaper fremlagt i forbindelse med kredittvurderinger.

Når man har fått tak i regnskapene, bør man også sammenholde eldre regnskaper med nyere for å se på utviklingen og herunder vurdere om det er grunn for å tro at eiendeler er blitt borte.

7. Gjennomgang av offentlige registre.

7.1. Grunnboken

Konkursregisteret foretar et automatisk søk i grunnboken, og anmerker konkursen. Dersom skyldneren har hjemmel til en fast eiendom, vil bostyrer få opplysninger om dette gjennom Bosiden. Foreløpig blir det imidlertid ikke lagt ut pantattest, slik at denne må inntil videre innhentes av bostyrer fra Kartverket.

Det automatiske søket dekker kun eiendommer som er registrert på skyldneres personnummer eller foretaksnummer. Bostyrer bør derfor ved spørsmål og andre undersøkelser gjøre seg opp en mening om skyldneren kan være eier av eiendommer uten å være hjemmelshaver.

7.2. Verdipapirer.
I følge kkl § 79 4. ledd, skal bostyrer sørge for at konkursåpningen registreres i et verdipapirregister, dersom det er registrert rettigheter som bostyrer mener omfattes av beslagsretten.
Bostyrer må derfor etter loven undersøke om skyldneren har investorkonti der det er registrert finansielle instrumenter. Slike undersøkelser kan skje ved standardbrev til banker eller ved henvendelse til VPS. Henvendelsen til VPS må antakelig skje skriftlig, ved telefaks eller brev, idet bostyrer må fremlegge dokumentasjon for konkursåpningen og at han har de nødvendige fullmakter. Man kan også sende e-post med lenke til kunngjøringen om konkurs som finnes under kunngjøringer på www.brreg.no. Bostyrer må oppgi navn, foretaksnummer eller fødselsnummer på konkursdebitor. Dersom slike konti er registrert vil man få opplyst hvem som er kontofører, jf. verdipapirsentralloven § 3-1, samt kontonummer. Denne undersøkelsen i VPS var inntil 31.12.2004 gratis, men fra 01.01.2005 er dette gebyrbelagt. VPS kan kun opplyse om skyldneren har verdipapirkonto. Selve registreringen av konkursen må skje hos den enkelte kontofører, som også kan ta gebyr for denne registreringen.

Det er viktig at en registrering av konkursen i det aktuelle verdipapirregister skjer så raskt som mulig. Dette er særlig viktig fordi verdipapirregisterloven har helt spesielle regler for at konkursboet skal vinne rettsvern. Boet får først rettsvern fra det tidspunkt konkursen er registrert, jf. verdipapirregisterloven § 7-1. Se Konkursrådets uttalelse nr. 41

Adressen til VPS er: Verdipapirsentralen, Postboks 4, 0051 Oslo, tlf. 22 63 53 00, 22 63 53 00, telefaks 22 63 52 00, e-post vps@vps.no.

I noen tilfeller kan det også være nødvendig å undersøke direkte med meglere om det finnes konti som ikke er registrert i VPS eller som er registrert i VPS på meglerens konto. Sistnevnte er ikke uvanlig i en mellomperiode, se forøvrig pkt. 3.2.

7.3. Brønnøysundregistrene.
Konkursregisteret legger ut på bosiden firmaattest, pantattest fra Løsøreregisteret og utskrift fra Konkursregisteret samt siste registrerte årsoppgjør i Regnskapsregisteret. Inkludert i materialet fra Konkursregisteret er det også en rolleutskrift som viser øvrige verv som styreformannen og daglig leder innehar. Ved personlige konkurser vil også eventuelle ektepakter legges ut på Bosiden.

7.4. Bil- og båtregisteret.
Ved henvendelse til motorvognregisteret, kan man få avklart om skyldneren har eller nylig har stått registrert som innehaver av en bil. Motorvognregisteret kontaktes mest hensiktsmessig via det lokale biltilsynet. Dersom det gjelder mange biler (mer enn 20) er det mest hensiktsmessig å henvende seg direkte til det sentrale motorvognregisteret i Vegdirektoratet. Adressen er Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Motorvognregisteret, postboks 8142 Dep, 0033 Oslo, tlf. 22 07 35 00 22 07 35 00 telefaks 22 07 33 07.

Når man skal sjekke heftelser på biler, bør man sjekke både panteutskriften for skyldneren og samtidig søke på bilnummeret i Løsøreregisteret. Dersom bilen har vært overdratt, vil ikke alltid heftelsene følge med over på den nye eierens blad i registeret, men heftelsene vil fremkomme når man søker på bilnummeret i Løsøreregisteret.

Fra 1. mars 2005 er det Redningsselskapet som driver Sikkerhets- og Småbåtregisteret. Småbåtregisteret samler inn, samordner og systematiserer data om fritidsbåter. Registeret inneholder opplysninger om eierforhold i tilknytning til båter/motorer. Registeret oppdateres automatisk med adresseendringer fra Folkeregisteret. Det er ikke lenger påbudt å registrere båter i småbåtregisteret, men flere forsikringsselskap krever at båtene skal være registrert. Alle småbåter, både motordrevne og seilbåter, kan registreres i småbåtregisteret, såfremt båten ikke er registreringspliktige i andre registre, for eksempel Skipsregistrene og Fiskebåtregisteret. Er båten 15 m eller lenger er den registreringspliktig i Skipsregisteret NOR, se sjølovens § 11. Båter som er registreringspliktige i slike registre kan ikke registreres i småbåtregisteret. Båter som er 7 m eller mer kan registerets i Skipsregisteret.

Småbåtregisteret kan kontaktes på e-postadressen rssr@nssr.no, eller på registerets informasjonstelefon 815 44 055 815 44 055. Man kan søke på navn, personnummer eller organisasjonsnummer, eller på båtens registreringsnummer, skrognummer eller motornummer. Man kan også søke på postnummer. Registeret fører også oversikt over stjålne båter og motorer, sortert på registreringsnummer og fabrikat. De som sto i det gamle småbåtregisteret og ikke har samtykket til overflytting til det nye registeret, står fortsatt i det gamle registeret. Opplysninger kan fås pr. faks eller mail (de svarer ikke på telefon): Fredrikstad regiontollsted: Faks.: 6936 2215 e-post: ostnorge@toll.no.

7.5. Ektepaktregisteret
Ved personlige konkurser får bostyrer gjennom Bosiden automatisk tilgang til eventuelle opplysninger fra Ektepaktregisteret. Dette blir lagt ut etter noen dager (fordi ektepaktene må hentes frem og skannes).

8. Samtaler med andre.

8.1. Det bør avklares i hvert enkelt tilfelle i hvilken utstrekning det er behov for å ha samtaler med andre enn skyldneren.

Bostyrer kan bl.a. ha samtaler med skyldnerens ansatte. Disse vil ofte kunne ha opplysninger av interesse. Ved personlig konkurs vil det kunne være naturlig å ha en samtale med skyldnerens ektefelle/samboer, både for å få fastslått boets beslagsrett i forhold til vedkommende, og for å sikre at man ikke råder over vedkommendes eiendeler.

Det er viktig å ha disse samtalene med ledelsen og ansatte så tidlig som mulig. I den innledende fasen av bobehandlingen er det også som regel lettest å få korrekte opplysninger. De opplysninger som gis bør nedtegnes i et notat, og kopi av notatet bør vanligvis gis den/de som har gitt opplysningene.

8.2. Det kan også være naturlig å snakke med kreditorer for å se om man kan få opplysninger om mulige eiendeler fra disse.

Hvor det er grunn til det, bør kreditorene oppfordres til å gi supplerende opplysninger om boets eiendeler. Dette kan evt. gjøres i forbindelse med utsendelse av innberetning.

9. Andre kilder til opplysninger.

Særlig der regnskapsmateriale er mangelfullt eller det av andre årsaker er grunn til å tro at man ikke kan stole på de opplysninger man får fra skyldneren, kan det være nødvendig å ta enkle stikkprøver for å kartlegge om det finnes eiendeler som ikke er oppgitt. Det kan da være naturlig å tilskrive følgende:

9.1. Forsikringsselskaper.
Ved henvendelse til forsikringsselskaper kan man få avklart om skyldneren har tegnet forsikringer. Man bør også forespørre om det er foretatt erstatningsutbetalinger eller fremmet erstatningskrav i det siste. Dette kan gi verdifull informasjon om mulige eiendeler. En løpende forsikring kan også være en inntektskilde for boet i seg selv, idet man har krav på ristorno dersom forsikringen sies opp.

9.2. Telefonselskaper
Ved henvendelse til forskjellige avdelinger i Telenor/NetCom og eventuelt andre leverandører kan man få avklart om skyldneren har disponert mobiltelefoner, personsøkere, ordinære telefonnummer, VHF (båttelefon) eller telefaks. Har skyldneren hatt slike abonnement, kan dette føre til at man blir kjent med at skyldneren har hatt opphold på steder som ellers var ukjent. Dette kan igjen gi grunnlag for søking etter andre eventuelle eiendeler på det aktuelle sted.

Henvendelsene vil også gi grunnlag for å sperre løpende abonnement.

9.3. Strømleverandør
Ved henvendelse til den lokale netteier må det avklares om skyldneren har hatt strømabonnement, noe som vil kunne gi opplysninger om hvor skyldneren hadde opphold eller hatt virksomhet. Etter omorganisering av strømleveransene får man nå to regninger, en på nettleie og en på selve strømleveransen. Det er en nettleverandør i hvert distrikt som har monopol på nettleie, mens man fritt kan velge strømleverandør. Ved stenging av strømmen må man derfor varsle begge.

9.4 Skatteetaten.
Man bør ta kontakt med Skatteetaten for å få kopier av skyldnerens selvangivelser for de siste årene, Man bør også forespørre om det foreligger bokettesynsrapporter. Skatteetaten vil også kunne ha opplysninger om hvor virksomheten er drevet fra.

9.5. Kommunekassereren.
Det bør undersøkes hos kommunekassereren om det foreligger bokettersynsrapporter. Kommunekassereren vil kunne ha opplysninger om hvor virksomheten er drevet fra.

9.7. Tolletaten
For eksport-/importfirmaer må det undersøkes om Tolletaten har opplysninger. Bostyrer får også tilgang til informasjon fra valutaregisteret, som forvaltes av Tollregion Midt-Norge. Det følger av valutaregisterloven av 28. mai 2004 § 1 at formålet med loven bl.a. er å:

” …bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling, ved at kontroll- og etterforskningsorganene får tilgang til opplysninger om valutavekslinger og fysisk eller elektronisk overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge.”

Utskrift fra registeret kan gi verdifull informasjon,

9.8. Skyldnerens datamaskiner.
Data som er lagret på datamaskiner kan gi verdifull informasjon, og man bør vurdere om disse skal gjennomgås for å fremskaffe ytterligere opplysninger. Det er også mulig å rekonstruere slettede filer, og i enkelte tilfeller bør en vurdere om det bør iverksettes tiltak for å finne skjulte filer eller rekonstruere slettede filer.

10. Mulighet for å forøke boets masse.

10.1. Momsrefusjon.
Dersom skyldneren har drevet virksomhet som er merverdiavgiftspliktig vil man kunne ha moms tilgode. Man må derfor vurdere om det er hensiktsmessig å ajourføre regnskapene og sende inn momsoppgaver.

Krav på refusjon av merverdiavgift vil også kunne oppstå ved avskrivning av utestående fordringer. Selv om fordringsmassen er pantsatt, og panthaver overtar inndrivelsen, må derfor bostyrer følge med og kreve inn til boet refusjon av moms på de fordringene som ikke blir betalt. Krav på refusjon av merverdiavgift kan ikke pantsettes, jfr. skattebetalinslovens § 10-1. Bestemmelsen i § 10-1 annet ledd oppstiller et forbud mot slik frivillig pantsettelse eller overdragelse av krav på tilbakebetaling av skatte- og avgiftsbeløp etter loven. Den er imidlertid ikke til hinder for at tredjemann kan gis panterett i kravet ved utlegg. Refusjon av merverdiavgift vil imidlertid først gå til dekning av skyldig merverdiavgift for tiden før konkursåpning.

Dersom det blir dividende til uprioriterte krav, kan det være regningssvarende å få redusert prioriterte krav av kl. II mest mulig. I så fall bør man legge arbeid i å ajourføre merverdiavgiftsregnskapet og foreta avskrivning av utestående fordringer som ikke inngår. På den måten oppnår man momsrefusjon eller i alle fall reduksjon av prioriterte krav av klasse II.

Man bør også vurdere om det er mulig å få momsrefusjon, dersom det ikke blir dekning til uprioriterte krav. Dersom det ikke blir dividende til uprioriterte krav og det er kostnadskrevende å sluttføre regnskapet, er det ikke regningssvarende å ta dette arbeidet.

Under arbeidet bør det offentliges motregningsrett hensyntas, jf nedenfor under pkt. 10.2.

10.2. Bestride motregninger.
Motregninger bør alltid kontrolleres.

Av mer spesielle problemstillinger kan nevnes:

Skattebetalingsloven av 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav, trådte  i kraft for merverdiavgift 01.01.2008. Loven har bestemmelser om utvidet motregningsadgang for skatte- og avgiftskrav i § 13-1. (Dette innebar at rettstilstanden ble endret i forhold til Rt- 2006- 343 der det ble slått fast at Staten ikke hadde adgang til å motregne krav på arbeidsgiveravgift mot et konkursbos krav på refusjon av merverdiavgift, jf den gamle skattebetalingsloven §32 nr. 3, jf folketrygdloven §24-4 sjette ledd.)

I følge deknl § 8-1, 1. ledd kan en bank ikke motregne innestående på betalingsformidlingskonti. Se nærmere om dette i Rt-1992-1474, Rt-1997-811 og RG-1995-185. Etter ikrafttredelsen av finansavtaleloven er det et generelt motregningsforbud i alle typer bankkonti jf. finansavtaleloven § 29. Forbudet gjelder både i og utenfor forbrukerforhold. Utenfor forbrukerforhold kan forbudet fravikes ved avtale, noe som er svært vanlig.

10.3. Refusjon av skatt.
Det fremgår av skatteloven av 26. mars 1999 § 14-7 at det er adgang til å få gjenåpnet ligning for de to foregående år. Det bør derfor alltid undersøkes om skyldneren har betalt skatt i de to foregående årene før opphør av virksomheten. I så fall kan det kreves tilbakebetaling av skatt. Forutsetningen er imidlertid at man sender inn korrigerte selvangivelser med krav om tilbakeføring av deler av underskuddet i konkursåret, til tidligere år. Dette gjelder bare for skyldnere som er næringsdrivende. Se likevel pkt. 10.2 ovenfor vedrørende motregningsrett.

10.4. Gjennomgang av pantsettelser.
Bostyreren må nøye gjennomgå de pantsettelser som er foretatt. Vi skal her kun nevne noen stikkord på hva man bør se etter i denne forbindelse.

  • Om pantsettelsen har rettsvern. Ved pant i løsøre eller negotiable dokumenter må skyldneren ha gitt fra seg besittelsen. Dersom det er utstedt en pantobligasjon, ihendehaverobligasjon eller liknende for en kundefordring, vil denne fordringen ikke inngå i et pant etter panteloven § 4-10 uten at ihendehavergjeldsbrevet er overlevert til panthaver.
  • Ved pantsettelse av enkle fordringer, som ikke går inn under et pant etter panteloven § 4-10 , må det sjekkes at notifikasjon om pantsettelsen er gitt.
  • Om pantsettelsen er lovlig, se aksjeloven § 2-17, § 8-7, § 8-11.
  • Hva en pantobligasjon skal dekke. Man må gjennomgå pantsettelses-erklæringene for å se om f. eks. en obligasjon sikrer ethvert mellomværende eller bare et spesielt. Man må sjekke hva pantobligasjonen er effektiv for. Pålydende på obligasjonen behøver ikke samsvare med den reelle gjelden.

10.5. Mulig ikke innbetalt ansvarskapital, aksjekapital eller annen selskapskapital.

Man må sjekke om aksjekapitalen eller annen ansvarskapital er innbetalt og om dette er skjedd på lovlig måte. Dette gjelder både opprinnelig kapital og senere utvidelser. Dersom kapitalen skulle innbetales i kontanter, bør man sjekke at dette er skjedd. Dersom det er foretatt tingsinnskudd, bør man sjekke om det er truffet lovlig vedtak om dette og at tingsinnskuddet som er tilført selskapet hadde den verdi som ble oppført, jfr. Al § 2-6 og § 2-13 (samme §§ i ASA loven). Dersom aksjekapitalen eller annen kapital ikke er innbetalt overensstemmende med registreringsdokumentene, vil revisor, som har bekreftet innbetalingen i forbindelse med registreringen, ha et objektivt erstatningsansvar, jfr. Al § 2-19 (samme § i ASA loven). Det objektive ansvaret gjelder dog ikke for mangler som skriver seg fra verdsettingen av innskudd i andre eiendeler enn penger, se Al § 2-19, annet ledd.

10.6. Mulige erstatningskrav.
Man bør vurdere om det kan reises erstatningskrav mot styret, eiere, revisor, ansatte eller andre. Er det begått straffbare forhold, vil dette også kunne utløse sivilrettslige erstatningskrav. Det bør vurderes om det kan være hensiktsmessig å ta dette med i en eventuell straffesak. Om boets søksmålskompetanse vises det til Knut Ro: "Konkursboet eller enkeltkreditorers erstatningskrav", Lov og Rett nr 3/4 1994 s. 233-241.

10.7 Ulovlig utbytte
I situasjoner hvor et aksjeselskap er gått konkurs, kan og skal bostyrer undersøke om det er foretatt utbetalinger fra selskapet i strid med aksjelovens utdelingsbestemmelser. Ulovligheten kan typisk bestå i at selskapet har delt ut utbytte til aksjonærer uten at det forelå tilstrekkelig utbyttegrunnlag, se asl. § 8-1. Slike ulovlige utdelinger kan som utgangspunkt kreves tilbakeført fra mottakeren, med mindre denne var i aktsom god tro med hensyn til utdelingens ulovlighet, jfasl. § 3-7 første ledd. I tilfeller hvor mottakeren ikke kan eller skal restituere de ulovlig utdelte verdiene, f.eks fordi han er insolvent eller fordi han mottok utdelingen i god tro, kan boet holde de personer som har medvirket til den ulovlige utdelingen ansvarlige for den manglende restitusjonen. De nærmere vilkårene for dette ansvaret fremgår av asl. § 3-7 annet ledd. Ansvar etter annet ledd kan særlig være aktuelt for selskapets styre eller dens generalforsamling. Det vises for øvrig til avhandlingen "Rettsvirkningene av ulovlig utdeling fra aksjeselskaper" av advokatfullmektig Thomas Keiserud.

10.8. Øvrige inntekter under konkursen.
Det skyldneren erverver under konkursbehandlingen går som utgangspunkt inn i boet, jf. deknl § 2-13. Disse inntektene er skattefrie, jfr. skatteloven av 26. mars 1999 § 2-33. Skyldneren har også under konkursen adgang til å avstå fra å motta gaver, gi avslag på falt arv og gi avslag på andel av den annen ektefelles rådighetsdel i felleseiet.

11. Omstøtelige forhold.

I enhver bobehandling må det vurderes om det er foretatt omstøtelige disposisjoner. Det vil føre for langt å gjennomgå omstøtelsesreglene, men vi vil likevel gi noen eksempler på hvilke undersøkelser det er naturlig å foreta. Som regel vil administrasjonen kunne gi god hjelp til å fremskaffe de opplysninger man har behov for. Med hensyn til transaksjoner mellom skyldneren og eierinteressene, må man vurdere opplysningene fra administrasjonen i forhold til hvor uavhengig administrasjonen har vært i forhold til eierinteressene.

11.1. Gjennomgang av utbetalinger.
Alle større utbetalinger i de siste tre mnd. før fristdagen bør gjennomgås. Det vil være grunn til å vurdere omstøtelse etter deknl § 5-5 dersom forlengst forfalt gjeld betales, eller der bare enkelte kreditorer betales.

Ovenfor nærstående bør man også minimum se på utbetalinger som er foretatt det siste året før fristdagen.

11.2. Det kan være hensiktsmessig å foreta en sammenligning av kreditorlisten pr. konkursåpning med kreditorlister på tidligere tidspunkt for å se om noen kreditorer har fått nedregulert sine tilgodehavender i unaturlig grad.

11.3. Alle pantsettelser som er foretatt i de siste tre mnd. må gjennomgås for å avklare om det er stillet sikkerhet for eldre gjeld. Selv om det er ytet en "ny" kreditt, må man sjekke hva denne kreditten er benyttet til. Det regnes ikke som ny gjeld dersom kreditten er benyttet til å betale gammel gjeld til samme kreditor.

11.4. Man bør søke å avklare når økonomien ble svak, og hvem som var klar over dette (banken?, hovedleverandør?). Alle transaksjoner med de som hadde informasjon om en svak økonomi bør sjekkes nøye for å se om det har foregått noen forfordeling.

11.5. Man bør se på alle transaksjoner av betydning til nærstående i det siste året før fristdagen. Disse bør gjennomgås med tanke på omstøtelse eller tilbakesøkning. Dersom nærstående har kjøpt eller solgt varer eller tjenester må man se om vederlaget er korrekt både iht avtale og markedspris.

12. Vedlegg: Liste over sentrale spørsmål til skyldneren.

Samtaler med skyldneren - Huskeliste

Eiendeler:

  • Eiendommer (gnr/bnr). Eier skyldneren eiendommer som man ikke har grunnbokshjemmel til?
  • Driftstilbehør/Innbo og løsøre (kunst, tepper mv)
  • Varelager herunder kommisjonslager
  • Utestående fordringer (herunder bonus/rabattordninger som kan få betydning ved inndrivelse)
  • Mulige andre krav (f eks erstatningskrav eller lån til ledere, ansatte mv)
  • Kasser, betalingsanvisninger til disposisjon, bankremisser (sjekker)., enkle pengefordringer, enkle pengekrav, herunder tilgodehavender i kort- og kreditt selskaper (også ikke bokførte)
  • Bankkonti
  • Bankboks
  • VPS og andre verdipapirkonti
  • Innestående på klientkonti, inkassobyråer mv
  • Andre innskudd (f eks i borettslag, samvirkelag, transportsentral, andelslag mv)
  • Negotiable dokumenter/innløsningspapirer
  • Biler, båter og lignende kapitalgjenstander (reg.nr.)
  • Eiendeler som er utlånt til andre eller som tilhører andre
  • Omtvistede eiendeler
  • Verdier i utlandet (konti og andre eiendeler)
  • Verdier for øvrig
  • Inndragning av nøkler til lokaler, varelager, biler mv samt kredittkort

Skyldnerens løpende virksomhet:

  • Eventuelle konsernopplysninger
  • Forretningssteder/filialer
  • Leieforhold (av lokaler) (gnr/bnr)
  • Bankforbindelser/låneforhold
  • Panthavere/salgspant mv
  • Kreditorer (største, kreditorlister mv)
  • Forsikringer (selskaper) - er forsikringspremien betalt?
  • Leasing
  • Kausjons- og sikkerhetsstillelser
  • Løpende kontraktsforpliktelser
  • Pågående virksomhet

Skyldnerens ansvarlige/ansatte:

  • Ansatte, lister, ansettelsesavtaler, permisjoner, oppsigelser mm.
  • Nøkkelpersoner (navn, personnr., adresse, telefonnummer)
    • Styre
    • Daglig leder
    • Revisor
    • Regnskapsfører
    • Eiere
    • Evt andre som kan ha verdifull informasjon

Regnskaper mv:

  • Hvor er dokumenter og regnskaper?
  • Hvem har ført regnskapene (ansvarsforhold, rutiner)
  • I hvilken stand er regnskapene, fysisk stand, ajourført osv
  • Hvor komplette er regnskapene

Hvis regnskapet har vært ført hos skyldneren:

  • Hvem er regnskapsansvarlig?
  • Hvem var ansvarlig for EDB driften?
  • Hvem eier dataanlegget. Dersom dette er leiet eller leaset, er leie betalt.
  • Er systemet passordbeskyttet?
  • Er det mulig enkelt å ta en fullstendig backup av regnskapet (og andre dokumenter) til annet lagringsmedia (tape, CD ROM eller liknende)
  • Foreligger det lister for hovedbok, kunder og leverandør på papir?
  • Foreligger det kortperiodiske regnskap mot budsjett?
  • Er mva-oppgaver innsendt?
  • Er skattetrekk-/ arbeidsgiveravgiftsoppgave innsendt?
  • Er det meget arbeide å få utarbeidet mva-oppgave og oppagve over skattetrekk og arbeidsgiveravgift frem til konkursåpning? Hvem kan i tilfelle påta seg dette arbeidet?
  • Er det grunnlag for motregning for det offentlige, jf skattebetalingsloven § 13-1.
  • Er det egen konto for skattetrekk?
  • Er selvangivelse for siste år levert?
  • Har det vært avholdt bokettersyn fra Skatteetaten de senere år?

Skyldneren - historikk:

  • Stiftere
  • Tidligere firmanavn/styre/daglig leder/revisor (tidligere forretningssted)
  • Eiere eller tidligere eiere med mer enn 20 % eierandel siste 5 år
  • Virksomhetens omfang
  • Forretningsførsel
  • Økonomi (når oppsto problemer, beskrivelse av disse, kreditorpågang mv)
  • Større transaksjoner/disposisjoner siste periode
  • Forholdet til det offentlige (skatter/avgifter/skattetrekk/arbeidsgiver nr/ mvanr)
  • Årsak til konkurs
  • Eventuelle rettstvister
  • Ekteskapelig status (ev skifte/arv/ektepakter mv)
  • Tidligere konkurser/akkord/gjeldsforhandlinger

Særlige forhold:

  • Omstøtelige forhold
  • Erstatningsbetingende handlinger
  • Er det forhold som tilsier konkurskarantene (slett forretningsvirksomhet ?)
  • Straffbare forhold

Endret 24.01.2012

 

Tips en venn
Web levert av CustomPublish AS