Statens motregningsadgang

Saken i lagmannsretten gjaldt statens adgang til å motregne folketrygdens krav på arbeidsgiveravgift mot et konkursbos krav på tilbakebetaling av merverdiavgift. Faktum i saken var at det aktuelle selskap ved konkursåpningen hadde merverdiavgift til gode med i alt 180.639 kroner, og bobestyrer begjærte beløpet utbetalt. Kommunekassereren erklærte deretter motregning i tilbakebetalingskravet for skyldig arbeidsgiveravgift med til sammen 291.117 kroner. Som hjemmel for motregningen viste kommunekassereren til skattebetalingsloven § 32 nr. 2-5, § 35, § 37 nr. 1, § 49 nr. 3 og folketrygdloven § 17-3. Boet bestred statens adgang til å foreta motregning i et tilfelle som dette og stevnet Staten ved Skattedirektoratet. Staten ble frifunnet i tingretten. Lagmannsretten kom til samme resultat som tingretten. Retten uttaler; Lagmannsrettens oppfatter ikke skattebetalingsloven § 32 nr. 3 annet punktum sammenholdt med folketrygdloven § 24-4 sjette ledd som en særlig hjemmel til å innskrenke statens adgang til motregning i konkurs. Bestemmelsen må forståes ut fra formålet, og sammenhengen i regelverket må tillegges betydelig vekt. Formålet med skattebetalingsloven § 32 er å effektivisere inndrivelsen av skatt og krav fra folketrygden, jfr. Rt-2004-523 . Derfor ble det til fordel for de offentlige kreditorene gjort enkelte unntak fra gjensidighetskravet, jfr. skattebetalingsloven § 32 nr. 2. Bestemmelsen i skattebetalingsloven § 32 nr. 3 ble vedtatt fordi de lovgivende myndigheter av hensyn til kreditorfellesskapet ønsket å begrense den utvidede motregningsadgangen i konkurs for andre fordringer enn krav på skatt. Lagmannsretten kan ikke finne noen uttalelse i forarbeidene som tyder på at meningen med bestemmelsen har vært å innskrenke statens motregningsrett i forhold til hovedregelen, hvis gjensidighet foreligger. Det var i saken ikke bestridt at kravene stod mellom de samme rettssubjekter. Lagmannsretten uttaler videre: Lagmannsretten kan heller ikke se at motregningsrett i dette tilfellet innebærer et utvidet dekningsprivilegium i forhold til de øvrige kreditorene. Det vises til Rt-2004-523 , der drøftelsen falt ut til fordel for det offentlige. At boets krav her gjelder refusjon på merverdiavgift istedenfor tilbakebetaling av skatt, kan ikke være avgjørende. Lagmannsretten legger ikke avgjørende vekt på de litteraturhenvisninger som boet har vist til. Sunnfjord herredsretts dom og den forvaltningspraksis som skal ha fulgt av dommen, kan heller ikke være avgjørende for utfallet av saken. Skattedirektoratets og Konkursrådets uttalelser er til dels motstridende. Du kan lese hele avgjørelsen her. Konkursrådet har flere ganger tidligere omtalt problemstillingen. Her er lenker til relaterte artikler. Skattedirektoratet snur i motregningsspørsmål. Kjennelse vedrørende statens motregningsadgang etter skattebetalingslovens § 32 nr. 3. Konkursrådet vil komme tilbake til saken når Høyesterett har behandlet saken.
Tips en venn Skriv ut