Uttalelse nr. 17 - Personlige konkurser - Likningskontorets skjønnsligning og behandling av ny selvangivelse

Personlige konkurser - Likningskontorets skjønnsligning og behandling av ny selvangivelse. Vedtatt av Konkursrådet 9. oktober 1998.

PERSONLIGE KONKURSER - LIKNINGSKONTORETS SKJØNNSLIGNING OG BEHANDLING AV NY SELVANGIVELSE

Konkursrådet har mottatt en henvendelse fra en advokat som har erfart at det er problematisk å få endret uriktige skjønnsligninger i personlige konkursboer. Likningskontorene har vært restriktive med å gi innsyn i grunnlaget for skjønnet. Videre er det vanskelig å få likningskontorene til å fastsette ny ligning. Saksbehandlingstiden for dette er også uforholdsmessig lang.

1. Innsyn

Bobestyrere ønsker innsyn i grunnlaget for en skjønnsligning for å kunne vurdere fordringsanmeldelsen. For bobestyrer er det av betydning å få avklart om likningskontoret sitter inne med andre opplysninger enn de opplysninger som er fremkommet under bobehandlingen.

Konkursrådet har fått opplyst at likningskontoret ikke har villet gi bobestyrer opplysninger om grunnlaget for skjønnsligningen under henvisning til ligningsloven § 3-4 nr. 2 bokstav c jfr. nr.1, som gir anledning til å unnta interne saksdokumenter fra partsinnsyn. Konkursrådet har vært i muntlig kontakt med Skattedirektoratet og fått opplyst at praksis med hensyn til begrunnelse av vedtakene om skjønnsligning kan være noe forskjellig ved de ulike likningskontorene.

Konkursrådet mener at det burde være en selvfølge å få en begrunnelse for et slikt vedtak. Konkursrådet har på denne bakgrunn bedt om en uttalelse fra Finansdepartementet om saken. Finansdepartementet opplyser at i følge veiledende retningslinjer av 26. januar 1984 for likningskontorene bør skattyter gis anledning til å se dokument som viser hvordan likningskontorets skjønn er bygget opp med mindre særlige grunner taler mot det. Dette gjelder tilsvarende for bobestyrers adgang til å få se konkursdebitors dokumenter jfr. konkurslovens § 101 tredje ledd jfr. ligningslovens § 3-13 annet ledd bokstav g. I følge Finansdepartementet bør likningskontorene i størst mulig grad opplyse hvordan skjønnet er bygget opp. Etter Konkursrådets oppfatning bør likningskontorene følge opp dette.

2. Muligheten for å få fastsatt ny ligning

I konkursboer med en personlig skyldner er ofte klagefristen for ligningen overskredet. Generelt er ligningskontorene da restriktive til å ta opp ligningen til ny vurdering. Konkursrådet peker på at det ikke er i mange konkursboer det er grunnlag for å be om ny ligning.

Det er først og fremst to årsaker til at det er behov for å få fastsatt ny ligning for skyldneren. For det første konkurrerer det anmeldte kravet med andre krav i boet. Et åpenbart uriktig skattekrav vil på en urimelig måte forrykke fordelingen mellom kreditorene. Dette har særlig betydning der det er dekning både til offentlige og private kreditorer.

For det andre er det vesentlig for skyldneren å få klarlagt hva det korrekte skattekravet er. Skyldneren vil fortsatt hefte for udekket skattegjeld etter endt bobehandling. Samfunnet er ikke tjent med at det lages gjeldsslaver på grunn av uriktige skattekrav. Dessuten vil de oppgitte skatterestanser bli mer korrekte i forhold til virkeligheten. En slipper å operere med et kunstig oppblåst beløp. Korrekt beskatning vil også styrke betalingsviljen.

Konkursrådet er kjent med at det er ulik praksis ved ligningskontorene. Etter Konkursrådets oppfatning bør ligningskontorene fastsette ny ligning når bobestyreren med fyldestgjørende grunn ber om dette. Bobestyreren er offentlig oppnevnt og upartisk i skattesaken. Det er som regel kurant å få endret skjønnsmessige fastsettelser av merverdiavgift, og det er vanskelig å se tungtveiende grunner til at dette skal være annerledes ved skattekrav. Konkursrådet anbefaler derfor at ligningskontorene endrer praksis på dette punktet.

Tingretten vil kunne prøve skattefordringen etter reglene om fordringsprøvelse selv om ligningskontoret ikke vil endre ligningen. Konkursrådet antar at dette kan skje selv om ligningen ikke er påklaget på samme måte som fordringen da kunne vært prøvet under tvangsfullbyrdelse. Tingrettens kompetanse ved prøving av skattekrav fastsatt ved skjønnsligning vil imidlertid være begrenset på samme måte som ved ordinær domstolprøving av slike krav dvs. begrenset til prøving av feil i faktum, lovtolking og myndighetsmisbruk.

3. Saksbehandlingstiden

Når det gjelder behandlingstid for nye selvangivelser som bobestyrer eller skyldneren sender likningskontoret under bobehandlingen, er den denne opplyst å være opptil 10-11 måneder. Dette hindrer en rask avslutning av bobehandlingen, noe som er særdeles uheldig i saker som gjelder personlige skyldnere. Det kan derfor være grunn til å se på muligheten for å gi likningskontorene en lovfestet frist.

I henvendelsen fra advokaten er det foreslått å utvide ligningsloven § 8-10 om dødsboer til også å gjelde konkursboer. Likningskontoret har i disse tilfellene en frist til å behandle selvangivelsen innen 3 måneder. § 8-10 gjelder i dag forhåndsligning, men advokaten foreslår at samme regel bør gjelde for tidligere inntektsår. Skyldneren bør gis mulighet til å ordne opp i sin økonomiske situasjon forholdsvisraskt. I Finansdepartementets uttalelse fremgår det at departementet vil vurdere om det bør gis en instruks til likningskontorene om saksbehandlingstid.

Til sammenligning kan det sees hen til praksis for skjønnsfastsettelse av merverdiavgiftskrav ved unnlatt innsending av oppgaver. Her vil bobestyrer ved innsending av nye oppgaver og ajourføring av regnskapet få kravet fastsatt på nytt i løpet av kort tid. Konkursrådet mener at skattekrav bør behandles på samme måte under konkurs.

 

Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS