Uttalelse nr. 22 - Samarbeid om felles kontroller

Samarbeid om felles kontroller. Vedtatt av Konkursrådet 10. april 2000.

SAMARBEID OM FELLES KONTROLLER

I januar 2000 la Regjeringen Bondevik frem en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Planen er utarbeidet av Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK). Et av tiltakene i planen er en såkalt "uro-patrulje", pkt. 5.2.5 side 16:

"5.2.5 "Uro-patrulje" I Sverige utfører politi og kontrollmyndigheter i samarbeid forebyggende og oppsøkende virksomhet. Etter tips eller på eget initiativ oppsøker gruppen næringsdrivende som befinner seg i en risikogruppe. Hovedformålet er å opplyse om hvilke plikter som påhviler den næringsdrivende og forhindre at forbrytelser begås. Dersom det avdekkes uregelmessigheter varsler man at bedriften risikerer å bli ilagt sanksjoner hvis forholdet ikke rettes opp. Alvorlige forbrytelser som avdekkes blir likevel straffeforfulgt. Ordningen er basert på å gi den næringsdrivende mulighet til å drive virksomheten videre etter at det kritikkverdige forholdet er rettet opp. De vanligste forhold som avdekkes er brudd på skatte- og avgiftslovgivningen, arbeidsmiljølovgivningen og trygdelovgivningen. Prosjektet har gitt gode resultater. Det vurderes å få dannet et tilsvarende samarbeid mellom politiet og kontrollmyndighetene i Norge i form av et prøveprosjekt ved et eller flere politidistrikt."

Dette forslaget ble debattert på et symposium om økonomisk kriminalitet i konkurs som ble arrangert 7. til 9. februar 2000 på Refsnes i Moss. ØKOKRIM, EMØK og Konkursrådet var arrangører for symposiet. Representanter for domstolene, politiet, skatteetaten samt revisorer og advokater deltok. Forslaget fikk en del støtte, men noen motforestillinger kom også frem.

I alminnelighet er den beste måten å avdekke økonomisk kriminalitet, som annen kriminalitet, at gjerningsmannen tas på fersk gjerning. Dette kan best skje ved aktive kontroller på stedet mens virksomheten er i gang. Der kan det for eksempel fastslås hvordan handel blir registrert på kassaapparater, hvem som arbeider i virksomheten, varelagerets fortollingsstatus med mer. Opplysninger fra slike kontroller vil ha stor bevisverdi i straffesaker og vil også være av stor betydning ved vurderingen av skyldnerens virksomhet i eventuell etterfølgende konkurs.

Fordelen med å samarbeide om felles kontroller er at etatene kan utnytte hverandres kunnskap om saksforholdene. Det er også lettere å finne ut hvor det er størst behov for kontroll. De ulike etatene kan også dra nytte av hverandres kompetanse underveis. Felles kontroller som omfatter flere sider ved bedriftens virksomhet, vil gi et bredt bilde av vedkommende bedrift. Dette bidrar til å sikre at reaksjonene settes inn der det utfra en totalvurdering er størst grunn til det.

Følgende etater kan være aktuelle til et slikt samarbeid: arbeidstilsynet, helsetilsynet, næringsmiddeltilsynet, kemner og kommunekasserer, tolletaten, likningskontoret, fylkesskattekontoret, skjenkemyndigheter, brannvesenet og i enkelte tilfeller politiet eller lensmannen.

Som regel vil etatene kunne samarbeide uten at det er nødvendig at politiet deltar. I en del situasjoner er det av sikkerhetsmessige hensyn nødvendig med politiets bistand. Det kan imidlertid bli uklarhet omkring politiets rolle i en slik gruppe. Det er viktig at man har et bevisst forhold til hjemmelsbruken ved et eventuelt samarbeid om kontroller. Etter politiloven § 2 nummer 5 skal politiet på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane. Nærmere bestemmelser følger av politiinstruksen kap. 13. Eksempler på slike hjemler er merverdiavgiftsloven § 68 som forplikter politiet til å bistå avgiftsmyndighetene, tolloven § §17 annet ledd og 20 for tollvesenet og lov om tilsyn med næringsmidler § 4 punkt 3 for Næringsmiddeltilsynet. Folketrygdloven § 21-4 fjerde ledd gir trygdeetaten hjemmel til å be politiet innhente nødvendige oplysninger fra behandlingspersonell og andre som yter tjenster for trygdens regning.

Videre er det en rekke hjemler som gir mulighet til å utveksle informasjon mellom etatene, jfr. for eksempel skattebetalingsloven § 55, forurensingsloven § 39, serveringsloven § 9, ligningsloven § 3-13, forvaltningsloven § 13b nr. 6 og alkoholloven § 1-7 og 1-15.

I enkelte tilfeller har politiet dessuten egne hjemler for forvaltningsmessige kontroller, jfr. forskrift om handelsverksemd med brukte og kasserte ting § 14 , våpenloven § 27a og forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon del III punkt F. I slike tilfeller kan det ofte være hensiktsmessig for politiet å koordinere kontrollen med andre kontrolletater, eller foreta en felleskontroll.

Samarbeidet bør ikke bare gå på kontroll men også på rådgivning som et ledd i myndighetenes forebyggende arbeid. Kontrollene må søkes gjennomført på en måte som ikke er egnet til å skade forholdet mellom den kontrollerte og vedkommendes kunder og ansatte.

Etter Konkursrådets oppfatning har forslaget om felles kontroller mye for seg og vi ønsker med dette å uttrykke støtte til forslaget. En slik gruppe kan bli effektiv og ha forebyggende virkning i en del utsatte bransjer. Konkursrådet håper at det raskt kan settes i gang et prosjekt, for eksempel i Oslo. Lignende tiltak har vært prøvd andre steder i Norge, blant annet i Bergen.

Det er viktig at det er kontakt på høyt nivå mellom departementene. Det er mulig at f. eks EMØK, som satte frem forslaget, er riktig organ for å koordinere utredning og iverksettelse av flere slike prosjekter.

 

Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS