Uttalelse nr. 23 - Forslag til endringer i gjeldsordningsloven

Høringsuttalelse: Forslag til endringer i gjeldsordningsloven. Vedtatt av Konkursrådet 12. mai 2000

HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I GJELDSORDNINGSLOVEN

Vi viser til Barne- og familiedepartementets høringsbrev av 4. februar 2000 med forslag til endringer i gjeldsordningsloven. Konkursrådet er ikke oppført som høringsinstans, men ønsker likevel å avgi en høringsuttalelse ettersom saken ligger innenfor rådets mandat.

Konkursrådet har følgende merknader:

Generelt:
Konkursrådet mener at samordningen mellom gjeldsordningsloven og konkursloven bør bli bedre. Vi viser i den forbindelse til vårt brev av 15. mai 1995 til Barne- og familieministeren og Justisministeren. At lovene er underlagt to forskjellige departementer, kan være grunnen til at samordningen mellom instituttene har blitt dårligere enn i andre land. I Danmark og USA er for eksempel bestemmelser om gjeldsordning for privatpersoner tatt inn i konkursloven.

Ved avslutningen av en konkursbobehandling vil en personlig skyldner fremdeles hefte for restgjelden. Skyldneren kan da ha et stort behov for å få gjeldsordning, samtidig som vedkommendes økonomiske forhold nettopp har blitt grundig gjennomgått av bobestyrer. Ofte vil de aller fleste av de opplysningene som er nødvendige for å vurdere en gjeldsordning være fremskaffet i forbindelse med boarbeidet. Det vil i slike tilfeller kreve forholdsvis lite med ekstra ressurser om arbeidet føres helt frem til en gjeldsordning.

Hvis skyldneren får gjeldsordning som en avslutning på konkursen, vil vedkommende kunne få orden på sin gjeld også i fremtiden. Sannsynligvis vil dette også kunne bidra til at kreditorene får bedre dekning av sine restkrav etter at bobehandlingen er avsluttet.

Det kan ikke forventes at personer som har vært gjennom en for dem mislykket konkursbehandling skal ha forutsetninger eller pågangsmot til selv å sette i gang en ny lang prosess for namsmannen. Dette må kobles sammen til et mer enhetlig system. Enhetlig vil det bli om en personlig konkurs alltid i forbindelse med avslutningen skal gå over i en vurdering av muligheten for en tvangsakkord etter konkursloven eller gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.

Dette kan for eksempel løses slik at bobestyrer i en personlig konkurs kan få plikt til å vurdere om vilkårene for gjeldsforhandling foreligger og å undersøke om dette er noe skyldneren ønsker. Bobestyrer kan i tilfelle hjelpe skyldneren med søknaden til namsmannen. Men namsmannens samtykke må bobestyrer også kunne godtgjøres for dette som medhjelper etter gjeldsordningsloven § 2-4. Namsmannen bør kunne igangsette gjeldsforhandling selv om konkursbobehandlingen fortsatt pågår.

Konkursrådet ønsker også å påpeke det prinsipielt viktige i at skyldnere som av ulike grunner får store gjeldsproblemer kan få sjansen til en ny start. Konkursrådet foreslår en endring i gjeldsordningsloven § 1-2 første ledd bokstav a ved at vilkåret om "uavklarte forhold" faller bort. Det vil være behov for gjeldsordning for personer som har drevet og avsluttet sin næringsvirksomhet på samme måte som privatpersoner som ikke har drevet næringsvirksomhet. Dette kan oppnås ved å endre kriteriene i § 1-2, 1 ledd (a) slik at det vil være et tilstrekkelig vilkår etter denne bestemmelsen at næringsvirksomheten har opphørt. Under gjeldsforhandlingen vil man i nødvendig utstrekning måtte avklare de "uavklarte forhold" Konkursrådet foreslår derfor at § 1-2, 1 ledd (a) skal lyde :

"næringsvirksomheten har opphørt, eller "

Samfunnet er ikke tjent med å etablere eller beholde personer som "gjeldsslaver" i for lang tid. Det kan føre til svart arbeid, trygdemisbruk og manglende selvrespekt.

Medlemmene Kløvstad og Ro tilføyer ettersom tiden går blir hensynet til skyldneren sterkere enn hensynet til kreditorene. Kreditorene har kanskje tatt en risiko, de vil sannsynligvis likevel ikke få penger. På den annen side har man en skyldner som føler at intet nytter, og tenderer mot å gi opp å få til en levelig økonomisk situasjon for fremtiden.

Det samlede Konkursråd mener for øvrig at skatte- og avgiftsmyndighetene bør kunne være mer fleksible når det gjelder å foreta en totalgjennomgang av bakgrunnen for sine krav. Slik situasjonen er nå, vil urealistisk høye krav som likevel ikke kan inndrives, kunne bidra til å skape gjeldsslaver.

Merknader til de enkelte forslag:

Til punkt 6.2:
Når det gjelder kriteriet "varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser", mener Konkursrådet at dette til nå i en del tilfeller har vært praktisert for strengt. Konkursrådet foreslår at vilkåret konkretiseres i lovteksten på samme måte som foreslått for støtendekriteriet.

Til punkt 6.3:
Konkursrådet støtter forslaget om å presisere støtendekriteriet nærmere. Lovteknisk bør det imidlertid tydeligere fremgå hva som skal tale for og imot å åpne gjeldsordning.

Til punkt 6.4:
Konkursrådet støtter forslaget om å åpne for at alle namsmenn får kompetanse til åpne gjeldsforhandling.

Til punkt 6.7:
I høringsbrevet er det foreslått at åpning av gjeldsforhandling skal være konkurshindring. Dette vil skape problemer i forhold til muligheten for å omstøte etter dekningslovens regler. Etter Konkursrådets oppfatning må det enten være adgang til omstøtelse etter gjeldsordningsloven, eller så må det være adgang til å få åpnet konkurs også etter åpning av gjeldsforhandlingen.

Konkursrådet mener at åpning av gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven ikke bør gjøres til konkurshindring. Det bør vurderes om ikke gjeldsforhandlingen etter gjeldsordningsloven kan suspenderes i en periode mens konkursbobehandling pågår og så fortsette når konkursbobehandlingen har opphørt. Skyldneren vil etter konkursbobehandlingen fremdeles kunne ha behov for gjeldsordning og dette vil ikke nødvendigvis være støtende.

Behovet for å få åpnet konkurs etter at skyldneren har fått åpnet gjeldsforhandling gjør seg først og fremst gjeldende i omstøtelsestilfeller og i tilfeller der det er viktig å få kontroll over skyldnerens eiendeler. Det kan for eksempel settes som vilkår for å få åpnet konkurs at det er sannsynlig at det foreligger omstøtelige forhold, at det er sannsynlig at eiendeler unndras fra kreditorenes dekning eller at skyldneren råder over midlene slik at dekningsmulighetene begrenses.

Dagen søknad om gjeldsforhandling kom inn til namsmannen kan også settes som fristdag i dekningsloven § 1-1 dersom konkurs begjæres senest 6 måneder etter denne dag.

Videre må det under en slik mellomliggende konkursbobehandling være en sperre for salg av skyldnerens bolig hvis det er foreslått at vedkommende skal få beholde den under gjeldsordningen, for eksempel i konkursloven § 17.

I den utstrekning åpning av gjeldsforhandlinger eventuelt skal være sperre for konkurs, bør skylderen kunne pålegges rådighetsforbud etter mønster av konkursloven § 75.

Til punkt 6.18:
Konkursrådets flertall mener det er liten sammenheng i at straffebøter som under konkurs er etterprioritert etter dekningsloven § 9-7 og som vil falle bort ved en stadfestet gjeldsordning etter konkursloven, skal ha første prioritet ved en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Boten vil da ramme de øvrige kreditorer ved at de får mindre. Hensikten med en bot er imidlertid å straffe skyldneren, ikke kreditorene.

Konkursrådet mener derfor at pengekravet bør falle bort ved en gjeldsordning men at den subsidiære fengselsstraffen ikke derved bør falle bort. Hensikten med den subsidiære fengselsstraffen er nettopp å ha en subsidiær straffereaksjon i de tilfeller hvor skyldneren ikke kan betale. Når denne reaksjonen blir utløst, vil det ikke være støtende om selve boten faller bort. Skulle virkningen av dette i enkelte tilfeller bli urimelig, vil skyldneren ha mulighet til å søke benådning.

Medlemmet Ro mener at bøter bør falle bort ved en stadfestet gjeldsordning på samme vilkår som ved en stadfestet tvangsakkord. Det bør imidlertid settes som vilkår at det utbetales minst 10% dividende til de uprioriterte kreditorene. I disse tilfellene vil en betaling av boten redusere kreditorenes dekningsmulighet, og ramme kreditorene istedenfor skyldneren. Dersom det ikke gis dividende til de uprioriterte kreditorene er det ikke rimelig at en bot skal falle bort. Hva som skal skje med den subsidiære fengselsstraffen når boten faller bort er et kriminalpolitisk spørsmål som Ro mener Konkursrådet ikke bør uttale seg om.

Når det gjelder erstatningskrav for skade voldt ved straffbar handling, støtter Konkursrådet forslaget om at krav som er eldre enn 5 år i visse tilfeller kan settes ned.

Til punkt 6.22:
Konkursrådet mener gjeldsordningsperiodens lengde som hovedregel bør være 5 år og støtter departementets forslag om dette. Et lovfestet maksimum bør etter vår oppfatning være 10 år, ikke 8.

Til punkt 6.33:
Konkursrådet mener det må lovfestes en løsning for ukjente krav og foreslår en ordning med preklusivt proklama. Dette er ordningen for dødsboer etter skiftelovens kapittel 12. Det kan for eksempel tas inn et tillegg til gjeldsordningsloven § 6-1 om at gjeldsordningen kan endres hvis skyldneren uredelig har unnlatt å opplyse om en fordringshaver.

 

Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS