Uttalelse nr. 36 - Konkurskarantene

Konkurskarantene. Vedtatt av Konkursrådet 7. september 2001.

KONKURSKARANTENE

I saker hvor bostyret foreslår konkurskarantene, er situasjonen svært ofte at det ikke er midler igjen i boet etter at forslaget er fremsatt. Dette innebærer at boet ikke har økonomisk mulighet til å delta i den videre prosessen om karantenespørsmålet. Politiet, som har partsrettigheter, engasjerer seg sjelden eller aldri i denne type saker.

Dersom skyldneren ikke har innvendinger mot den faktiske fremstillingen av saken som bostyret har gjort i sin innberetning, vil tingretten som regel ha et greit utgangspunkt for å vurdere saken på grunnlag av opplysningene i dokumentene. Tar imidlertid skyldneren eller andre som er foreslått ilagt karantene til motmæle, blir situasjonen mer komplisert. Dette gjelder særlig hvor det er uenighet om faktum. I slike tilfeller vil det ofte være behov for muntlige forhandlinger med bevisføring. Det samme kan være tilfelle hvis bostyrets opplysninger er ufullstendige.

Når verken boet eller politiet opptrer om motpart, vil en muntlig forhandling få karakter av en ren inkvisisjonsprosess. Dette er i strid med de grunnleggende tradisjoner for norske domstoler, og tingrettene har heller ikke ressurser til på egen hånd å etterforske hvilke bevis som må føres, beslutte hvilke vitner som skal avhøres, treffe beslutninger om hvilke dokumenter som skal fremlegges etc. Dette medfører at det er vanskelig å få behandlet karantenesaker på en ordentlig måte når grunnlaget er uklart eller nås skyldneren er ressurssterk og motsetter seg karantene.

Dersom en kjennelse om karantene påkjæres, viser rettspraksis at lagmannsrettene behandler sakene kontradiktorisk. Det er da ingen som prosederer for karantene i rettsmiddelinstansen, og utfallet blir lett at en kjennelse om karantene blir omgjort dersom den som er ilagt karantene setter inn ressurser for å få karantenen omgjort.

For å bøte på dette, bør en benytte Justisdepartementets garantiordning mot økonomisk kriminalitet til å prosedere saker om karantene i retten fra boets side. Dette gjelder i alle instanser. Det har liten hensikt å utrede spørsmålet hvis det ikke kan følges opp frem til mål. Konkursrådet anbefaler derfor at garantiordningen benyttes også til dette formålet i tilfeller hvor det er tvist om karantene skal ilegges og saken gjelder forhold av forholdsvis alvorlig karakter.

Konkursrådet mener også at større kreditorer i boene bør ha anledning til å delta i prosessen om karantene med partsrettigheter. En antar likevel at dette vil skje relativt sjelden i praksis. Kemner, skattefogd og andre offentlige etater representerer imidlertid almene interesser, og vil ha interesse i effektiv håndhevelse av karantenereglene på generalpreventivt grunnlag. Også en regelendring på dette punktet kan derfor i noen grad bidra til å effektivisere karantenereglene.

 

Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS