Uttalelse nr. 4 - Forskrift om konkursregisteret, 3 nr. 11 litra a, jf 7, 4. ledd

Forskrift om konkursregisteret, 3 nr. 11 litra a, jf 7, 4. ledd. Vedtatt av Konkursrådet 8. desember 1995.

FORSKRIFT OM KONKURSREGISTERET, § 3 nr. 11 litra a, jf § 7, 4.LEDD.

Advokat Morten Haugen har reist spørsmål om forståelsen av forskriften om konkursregisteret § 3 nr 11 litra a. Etter denne bestemmelsen skal konkursregisteret inneholde opplysning om bomassen og fordringsmassen, herunder den del av fordringsmassen som er sikret ved pant. Konkursregisterets opplysninger er basert på bobestyrerens innberetninger til tingretten, jf forskriften § 7, 4. ledd, jf. konkursloven § 120 nr 2. Det er reist spørsmål om hva som ligger i de begrepene forskriften anvender, hvordan verdsettelsen skal skje og tidspunktet for verdsettelsen.

Konkursrådet antar at hensikten med bestemmelsen i forskriften § 3 nr 11 litra a) hovedsaklig er å samle data for statistisk bearbeiding. Opplysningene vil dessuten gi en indikasjon på størrelsen av den virksomhet som har gått konkurs i den enkelte sak. Etter Konkursrådets oppfatning bør opplysningene gis etter de samme kriteriene i alle boer. Dette forutsetter at alle boinnberetninger inneholder en noenlunde ensartet angivelse av de angjeldende opplysninger.

Det må være den samlede verdien av bomassen på konkursåpningstidspunktet som er gjenstand for registrering slik dette fremgår av bostyrers innberetning. Alle eiendeler som tilhører skyldneren på konkursåpningstidspunktet må inngå i verdsettelsen, inkludert de gjenstander som er overbeheftet. Det må være eiendelenes samlede faktiske verdi som beregnes - det vil si de verdier eiendelene mest sannsynlig kan realiseres for under bobehandlingen. Verdsettelsen foretas slik situasjonen foreligger når innberetningen blir utarbeidet. Også verdien av overbeheftede eiendeler må her tas med selv om disse senere bli abandonert av boet. Regnskapsmessige verdier vil det ikke være interessant å registrere idet disse ikke nødvendigvis gir uttrykk for realisasjonsverdien. Som regel vil verdianslaget være usikkert og bostyreren vil måtte basere seg på skjønn. Det er ingen grunn til å legge mye arbeid i den skjønnsmessige verdsettelsen av hensyn til registeringen.

Med fordringsmassen antar Konkursrådet at man mener skyldnerens faktiske gjeld på konkursåpningstidspunktet. Dette vil være indikert gjennom fordringsanmeldelsene, men ofte er skyldnerens faktiske gjeld større enn summen av de anmeldte fordringer. Har man for eksempel i regnskapene gode opplysninger om størrelsen av den faktiske gjelden, bør disse benyttes fremfor de anmeldte fordringer slik at opplysningene blir så riktige som mulig uten at det legges for mye arbeid i det. Også pantsikret gjeld skal tas med ved angivelsen av fordringsmassen. Det fremgår ikke av forskriftens ordlyd om den delen av fordringsmassen som er sikret ved pant skal spesifiseres særskilt. Konkursregisteret ønsker imidlertid dette spesifisert, hvilket er overenstemmende med anbefalt mal for innberetninger (Justisdepartementets rundskriv G78-94). Konkursrådet antar at dette best oppfyller formålet med forskriftens bestemmelse. For å anslå dette, må en ta i betraktning både holdbarheten av pantsettelsene og gjøre seg opp en mening om hva pantet mest sannsynlig vil utbringe. Det er imidlertid ingen grunn til å legge mye arbeid i disse vurderingene. Konkursrådet antar at massekrav ikke skal tas med i angivelsen av fordringsmassen.

Det vil være enklest om disse opplysningene fremgår av bostyrets hovedinnberetning etter konkursloven § 120. Det vises til Justisdepartementets rundskriv G-78/94 som inneholder mal for boinnberetning. Tallene bør angis klart og entydig i innberetningen slik at de lett kan registreres. Hensikten er å unngå pålegg om bruk av skjemaer ved registrering i Konkursregisteret. Skulle det vise seg at de opplysninger som er gitt avviker vesentlig fra hva som er riktig, kan opplysningene korrigeres i en senere innberetning.

 

Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS