Uttalelse nr. 43 - Politiets behandling av konkurskriminalitet

Politiets behandling av konkurskriminalitet. Vedtatt av Konkursrådet 03.12.2002.

Politiets behandling av saker som gjelder konkurskriminalitet, har gjennom en årrekke vært utsatt for kritikk. Kritikken har i særlig grad kommet fra bostyrere, men også fra dommere og andre med tilknytning til konkursbehandling. Media har med jevne mellomrom oppslag om temaet, bl.a. om såkalte konkursgjengangere, som det tilsynelatende ikke reageres mot fra politiets side. Senest ble temaet behandlet i aktualitetsmagasinet ”Brennpunkt” på NRK.

Kritikken går i hovedsak ut på at denne sakstypen ikke prioriteres av politiet. Dette resulterer i at mange saker henlegges uten etterforskning, og at det går svært lang tid før etterforskning igangsettes. Etterforskning og påtalemessig behandling tar uforholdsmessig lang tid og munner ofte ut i henleggelse eller straffereaksjon i form av bot.

Mange bostyrere gir uttrykk for sterk frustrasjon i forhold til at saker hvor det er nedlagt et betydelig arbeid for å avdekke straffbare forhold, ikke følges opp av politiet. Dette gjelder blant annet saker hvor det offentlige gjennom garantiordninger har stillet midler til disposisjon for dette arbeidet. Det beskrives som demotiverende å utføre arbeid som oppleves å være til liten eller ingen nytte.

Konkursrådet har gjennom sitt arbeid og sin kontakt med svært mange aktører innenfor konkursbehandling, et klart inntrykk av at situasjonen mange steder oppleves som meget utilfredsstillende, og at mange deler den oppfatning som er beskrevet.

Etter Konkursrådets erfaring er det mye som tyder på at utviklingen i politiets behandling av denne sakstypen ikke går i riktig retning. De problemstillinger som i dag trekkes frem, er de samme som ble diskutert for 10 – 15 år siden. Dette til tross for at det utvilsomt har skjedd positive endringer i perioden, herunder ordningen med bistandsrevisorer, økt bruk av politirevisorer, samt opprettelsen av prøveprosjektet Økoteam Vestfold-Telemark.

Det anvendes betydelige ressurser i konkursboene med å avdekke mulige straffbare forhold. Dette arbeidet dekkes i stor utstrekning gjennom offentlige garantiordninger eller gjennom midler som ellers ville gått til dividende til offentlige kreditorer (prioriterte krav).

ØKOKRIM har i forhold til politiet og påtalemyndigheten gjennomført et omfattende bistandsarbeid på området, herunder et bistandsprosjekt som omfattet alle landets politidistrikter i perioden 1991-93. ØKOKRIM har også gjennomført et landsdekkende prosjekt i 1999-2000, med en omfattende kursrekke samt saksrettet bistand til 15 – 20 politidistrikter.

En undersøkelse foretatt av Justisdepartementet i 1998, viste en meget høy henleggelsesprosent også for saker hvor det var stillet garanti for bobehandlingen. Dette medførte at Riksadvokaten i brev av 12. november 1998 til statsadvokatene ga direktiv om at saker av denne karakter skulle prioriteres av politiet.

Konkursrådet har blant annet på bakgrunn av regionbesøk flere steder i landet, senest i 2002, kunnet konstatere at garantisaker ikke behandles annerledes enn andre konkurssaker.

Etter Konkursrådets syn er det uholdbart at de betydelige økonomiske ressurser og det omfattende arbeid som nedlegges i arbeidet mot konkurskriminalitet, ikke synes å bære frukter. Den tillitskrise som synes å ha oppstått mellom bostyrere og til dels domstoler på den ene side, og politiet og påtalemyndigheten på den annen side, må etter rådets syn bringes til opphør. Det vesentligste bidrag til å endre dagens situasjon, vil etter rådets oppfatning være en endring av politiets arbeidsmetoder i disse sakene.

Konkurskriminalitet er en kriminalitetstype som etter Konkursrådets syn stiller særlige krav til så vel etterforskning som til påtalemessig behandling. Også sammenlignet med andre former for økonomisk kriminalitet, vil effektiv og hensiktsmessig behandling av konkurslovbrudd i særlig grad kreve innsikt i økonomiske og regnskapsmessige forhold og sammenhenger. Behovet for tverrfaglig samarbeid, hvor politifaglig, økonomisk/revisjonsfaglig og juridisk kompetanse inngår, kommer særlig klart frem i forhold til denne sakstypen. Politiets organisering av etterforskningen anses å være av vesentlig betydning for evnen til å behandle saker av denne karakter på en tilfredsstillende måte.

De gode resultater fra prøveprosjektet Økoteam Vestfold-Telemark, skulle etter Konkursrådets syn tale klart for at en slik organisasjonsmodell velges. I en slik modell anses det å være av avgjørende betydning at enheten styrer sine egne personellressurser og sitt eget budsjett.

Dersom politidistriktene velger en økoteam-modell, antar Konkursrådet at distriktene blir i stand til å ta hånd om de fleste konkurssakene på en tilfredsstillende måte. Med styring over egne ressurser, antar rådet at fremdriften i saksarbeidet vil bli vesentlig bedre, og at det i langt mindre grad enn i dag bygges opp restanser av konkurssaker. Slik situasjonen er i dag, synes det å være et gjennomgående trekk ved mange politidistrikter at etterforskere og jurister som i utgangspunktet skal arbeide med økonomiske straffesaker, ofte settes til andre oppgaver som prioriteres høyere, med de konsekvenser til følge som beskrevet ovenfor.

Med en stabil enhet som behandler konkurssaker i det enkelte distrikt, antar Konkursrådet at samarbeidet med andre interessenter, særlig bostyrere og kontrolletater, vil bli tettere, mer forpliktende og i større grad forutsigbart for de involverte. Dette antas også å ville ha en positiv effekt både på saksarbeidet og på den faglige utvikling. Gjennom et slikt tettere samarbeid vil lovgivers intensjon bak endringene i konkursloven pr. 1.1.2000, særlig § 122a, bli realisert.

Konkursrådet har i uttalelse 37 vedtatt 9. oktober 2001 anbefalt at denne organisasjonsmodellen velges i politidistriktene. Tilsvarende anbefaling er gitt av ØKOKRIM overfor Politidirektoratet.

Politireform 2000 legger opp til at hver enkelt politimester organiserer polititjenesten i sitt distrikt. Etter det Konkursrådet erfarer legges det opp til ulik organisering av behandlingen av økonomiske straffesaker i de enkelte distrikt. I enkelte distrikter arbeides det med organisasjonsmodeller tilsvarende Økoteam Vestfold – Telemark. I andre distrikter legges det opp til en desentralisert modell der bl.a. konkurssaker skal etterforskes ved de respektive driftsenheter, som ikke vil ha den tverrfaglige kompetanse som oppnås ved økoteam-modellen.

Politidirektoratet har så langt ikke lagt føringer for organiseringen av etterforskningen av økonomiske straffesaker i politidistriktene. Dette er etter Konkursrådets oppfatning svært uheldig. Politireform 2000 er ikke endelig gjennomført. Reformen er etter Konkursrådets oppfatning en unik mulighet for politiet til å organisere arbeidet med denne krevende sakstypen på en hensiktsmessig måte. Dersom denne mulighet ikke benyttes, frykter Konkursrådet at det i lang tid fremover i praksis vil bli umulig å endre den organisasjonsstruktur som nå velges. Dette vil etter rådets oppfatning medføre at mange politidistrikter etter reformen ikke vil bli i stand til å behandle saker angående konkurskriminalitet på en bedre måte enn i dag. Enkelte steder fryktes det at sakene vil bli behandlet dårligere enn i dag. Det siste er tilfelle for bl.a. Hordaland politidistrikt, hvor det etter det opplyste planlegges en struktur hvor vesentlig færre saker skal behandles ved det sentrale økonomiavsnittet, og flere ved politistasjonene og lensmannskontorene. Konsekvensene for de distrikter som vil velge en slik organisering vil etter Konkursrådets syn bli at kompetansen i de eksisterende miljøer innenfor økonomisk etterforskning ikke blir benyttet på en hensiktsmessig måte i forhold til bl.a. konkurskriminalitet. De eksisterende fagmiljøer bør etter Konkursrådets oppfatning utgjøre kjernen i nye og slagkraftige enheter organisert som "økoteam". Det er grunn til å anta at den kompetanse som i dag finnes i politidistriktene vil forvitre og i verste fall forsvinne, dersom etterforskningen av økonomiske straffesaker organiseres på en måte som tilkjennegir at denne sakstypen - fortsatt - anses lavt prioritert.

Konkursrådet er kjent med at domstoler (tingretter) i samarbeid med bostyrere enkelte steder i landet har bedt om møte med de respektive politimestre om behandlingen av konkurskriminalitet. Rådet antar at dette kan være en effektiv måte å belyse de konkrete problemer på i de enkelte distrikter, og anbefaler andre domstoler og bostyrere å vurdere tilsvarende tiltak.

Konkursrådet vil følge opp problemstillingene i denne uttalelse overfor relevante myndigheter.

 

Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS