Uttalelse nr. 47 - Bankers plikt til å sperre skyldnerens konti

Bankers plikt til å sperre skyldnerens konti etter at kjennelse om konkursåpning eller åpning av tvangsavviklings/tvangsoppløsningsbo er kunngjort. Dette er temaet i Konkursrådets uttalelse nr. 47. Vedtatt av Konkursrådet i 2004.

Konkursrådet har fått en henvendelse om hvorvidt banker er ansvarlige for eventuelle uttak fra skyldnerens konti etter at kjennelse om tvangsavvikling/tvangsoppløsning eller konkursåpning er kunngjort.

Tvangsavvikling og tvangsoppløsning av aksjeselskaper behandles etter reglene i konkursloven, se aksjeloven §§ 16-14 og 16-15 jf. § 16-18. Regelen i forhold til bankers eventuelle plikt til å sperre konti er følgelig den samme for konkurs og tvangsavvikling/tvangsoppløsning etter aksjelovene.

Utgangspunktet er at skyldnerens råderett over sine (boets) konti opphører idet konkurs eller tvangsavvikling/tvangsoppløsning åpnes, jf. konkursloven § 100 første ledd, som fastsetter at skyldneren under konkursen er uberettiget til å forføye over boets eiendeler.

Boet kan imidlertid ikke påberope denne regelen overfor den som ” har oppfylt sin forpliktelse overfor skyldneren…”og ”ikke visste eller burde vite at konkurs var åpnet”, jf. § 100 annet ledd. Når banken utbetaler innestående på en konto til skyldneren så har banken ”oppfylt sin forpliktelse overfor skyldneren”. Spørsmålet blir derfor om banken når kjennelsen om konkurs eller tvangsavvikling/tvangsoppløsning er kunngjort, kan sies å ha vært i aktsom god tro. Det følger av reglene i § 100 tredje ledd at den som vil påberope seg unntaksbestemmelsen i § 100 annet ledd har bevisbyrden for at det forelå god tro

Kunngjøring av åpning av konkurs eller tvangsavvikling/tvangsoppløsning skal i henhold til konkursloven § 78 annonseres i Norsk Lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet. Kunngjøringene om konkursåpning (og tvangsavvikling/tvangsoppløsning) legges i tillegg daglig ut på en egen kunngjøringsbase på Brønnøysundregistrenes Internettsider straks etter at de er registrert i Konkursregisteret, se www.brreg.no. Kunngjøringene vil derved være allment tilgjengelig på Internett lenge før de kommer i Norsk Lysingsblad eller avisene.

Konkurslovens § 100 hadde – da den ble vedtatt i 1984 en annen ordlyd enn i dag. Konkurslovutvalget (NOU 1972:20 side 397 jf. 170) foreslo at skyldnerens legitimasjon etter konkursloven § 100 annet ledd skulle omfatte disposisjoner overfor godtroende tredjemann foretatt ”senest den tredje dag etter at konkursåpningen er blitt kunngjort i Norsk lysingsblad”. Justisdepartementet sluttet seg til dette, men påpekte samtidig at det i enkelte tilfeller kunne ta lang tid mellom konkursåpning og kunngjøring i Norsk lysingsblad. Departementet uttalte deretter: ”Man er etter dette blitt stående ved at legitimasjonsvirkningene ikke i noe tilfelle bør vare lenger enn ti dager etter konkursåpningen. Man minner i denne forbindelse om at kunngjøring i Norsk lysingsblad bare er en av de former for kunngjøring som benyttes”, jf. Ot.prp. nr. 50 (1980-1981) s. 103 flg.

Sin nåværende ordlyd fikk § 100, annet ledd ved en lovendring i 1990. Det faktum at Norsk Lysingsblad var tilgjengelig over hele landet på utgivelsesdagen, tilsa iflg. departementet at tredagersfristen kunne sløyfes ”slik at disposisjonen må ha funnet sted senest samme dag som den kunngjøres i Lysingsbladet”, jf. Ot.prp. nr. 7 (1989-90) s. 11. Samtidig ble det vurdert å utvide den absolutte fristen på 10 dager etter konkursåpning, fordi kunngjøring i Lysingsbladet i praksis skjedde først 8-9 dager etter åpningen. Departementet mente imidlertid at en slik utvidelse ville være betenkelig sett fra konkursboets side, samt at regelen ville reise vanskelige spørsmål av bevismessig art. Resultatet ble derfor at hele annet ledd ble opphevet, mens dagjeldende tredje ledd med enkelte justeringer ble nytt annet ledd slik vi kjenner det i dag.

Banker er profesjonelle aktører og det må etter Konkursrådet mening forventes at banker har rutiner for sperring av konti etter kunngjøring om konkurs og tvangsavvikling/tvangsoppløsning. Det vises bl.a. til Sjur Brækhus, Omsetning og kreditt 1, 3. utg 1991 s.177 nederst: "At melding om konkursåpningen er blitt offentliggjort i Lysingsbladet og en lokal avis (...) stenger ikke generelt for den gode tro. Men en banks depotavdeling eller en advokat som har forhandlet med debitor om visse oppgjør, vil vanskelig få godkjent sin uvitenhet om konkursen som aktsom i slike tilfeller."

Konkursrådet er kjent med at flere banker innehar rutiner for gjennomgang av kunngjøringer i Norsk Lysingsblad. Etter Konkursrådets syn bør det i dag kunne forventes av profesjonelle aktører at de også har rutiner for gjennomgang av kunngjøringene på Brønnøysundregistrenes nettsider.

Banker som ikke innehar slike rutiner, er etter Konkursrådets oppfatning nærmest til å bære den økonomiske risiko for ulovlige transaksjoner på skyldnerens konto etter konkursåpning eller åpning av tvangsavvikling/tvangsoppløsning.

Det må likevel etter Konkursrådets mening tillegges et visst tidsrom fra det tidspunktet åpningen er kunngjort og frem til bankenes systemer er oppdatert. Tidsrommet må beregnes ut fra når en bank normalt kan forventes å ha mulighet til å oppdatere sine systemer. Etter Konkursrådets mening bør dette tidsrommet i alle fall ikke strekke seg lenger enn en til to dager etter kunngjøringsdato. Som kunngjøringsdato bør etter Konkursrådets mening den tidligste dato for kunngjøring legges til grunn, hvilket gjennomgående vil være datoen for kunngjøringen på Internett. Etter dette tidspunkt kan det etter Konkursrådets mening presumeres at en bank ”burde vite” om åpning konkurs eller tvangsavvikling/tvangsoppløsning, jf. konkursloven § 100 annet ledd. Dersom det er andre holdepunkter for at banken burde vite om konkursen allerede før kunngjøringstidspunktet må dette vurderes konkret i den enkelte sak.

Dersom boet er påført tap som følge av ulovlige transaksjoner som banken i henhold til drøftelsen over burde ha stanset, vil banken være erstatningsansvarlig overfor boet.

Det er likevel viktig at bostyrer umiddelbart underretter banker hvor det er kjent at skyldneren har hatt midler. Dette for å unngå at boet lider tap ved eventuelle transaksjoner mellom konkursåpningstidspunktet og det tidspunkt hvor konkursåpningen kan forventes registrert i skylderens bank.

Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS