Uttalelse nr. 6 - Bekjempelse av konkurskriminalitet i restaurantbransjen

Bekjempelse av konkurskriminalitet i restaurantbransjen. Vedtatt av Konkursrådet 20 mars 1996.

BEKJEMPELSE AV KONKURSKRIMINALITET I RESTAURANTBRANSJEN.

Det er mye som tyder på at konkurskriminalitet og bounndragelser i perioder kan forekomme særlig hyppig innen enkelte bransjer. Blandt disse bransjene er for tiden restaurantbransjen. Det kan derfor være et særlig behov for å sette inn tiltak for å motvirke dette. Ulike offentlige myndigheter har også over lengre tid hatt oppmerksomheten rettet mot bransjen. Etter Konkursrådets oppfatning kan følgende typer tiltak være aktuelle:

1. Tvangsavvikling av virksomheter som ikke innretter seg i samsvar med lovgivningen.

Idag blir aksjeselskaper som ikke sender inn årsregnskap og revisjonsberetning til Brønnøysundregistrene tvangsavviklet etter konkurslovens regler. Etter Konkursrådets oppfatning kan tilsvarende tiltak tenkes satt inn mot virksomheter som på vesentlige punkter unnlater å innrette seg i samsvar med lovgivningen, for eksempel ved unnlatt eller svært mangelfull regnskapsførsel og ved unnlatt skattetrekk, unnlatt innsending av oppgaver over avgiftspliktig omsetning mv. Dersom slike virksomheter blir tvangsavviklet etter begjæring fra kemner eller fylkesskattekontoret, kan en oppnå en hurtigere og mer effektiv håndhevelse av reglene og en sanering av virksomheter som ikke driver seriøst. Begjæringen kan tenkes fremsatt ved manglende innsending av oppgaver vedrørende merverdiavgift, skattetrekk eller arbeidsgiveravgift eller i tilknytning til bok- og trekkettersyn. Det kan også være aktuelt å fremsette begjæring ved manglende innsending av selvangivelse. Rettssikkerhetshensyn må imidlertid ivaretas på en absolutt betryggende måte dersom slike regler blir innført. Dette kan skje ved at beslutning om tvangsoppløsning blir lagt til tingrettene og skjer etter en grundig kontradiktorisk behandling hvor offentlige kontroll- eller innfordringsmyndigheter opptrer som motpart i forhold til den virksomheten som begjæres tvangsoppløst. Som i øvrige tvangsavviklingstilfeller må tvangsavvikling kunne avverges ved at de forhold som begrunner kravet om tvangsavvikling blir rettet innen fastsatte frister. Dagens regler om tvangsavvikling gjelder bare for aksjeselskaper. Nye regler om tvangsavvikling bør imidlertid også omfatte virksomheter som drives av personlige næringsdrivende og virksomheter som drives i alle selskapsformer.

2. Automatisk opphør av skjenkebevilling ved konkurs.

Etter Konkursrådets oppfatning bør skjenkebevilling knyttes til det rettssubjekt som virksomheten drives gjennom. Konkurs og overdragelse av virksomheten til et annet rettssubjekt bør således være opphørsgrunn for skjenkebevillingen. Det vil likevel etter ordinær prøving kunne gis skjenkebevilling til fortsettelse av virksomheten gjennom det nye rettssubjektet. En vil imidlertid vanskeliggjøre stadige overdragelser av virksomheter i restaurantbransjen i forbindelse med konkurser ved regler som innebærer at en da må søke skjenkebevilling på nytt. På lang sikt vil dette etter Konkursrådets oppfatning være til fordel både for de seriøse aktører i bransjen og for kreditorene. Det er imidlertid viktig at det i regelverket legges til rette for en overdragelse av virksomheten etter en konkurs og at boet i denne forbindelse har muligheter til å drive virksomheten videre på den gamle skjenkebevillingen i en overgangsperiode. Konkursrådet har avgitt en separat høringsuttalelse om disse forholdene i forbindelse med den pågående revisjon av alkoholloven.

3. Effektiv håndhevelse av offentligrettslige regler og det offentliges interesser.

Konkursrådet har i sin anbefaling av 1 juni 1995 om strategi for ivaretakelse av det offentliges interesser i forbindelse med konkursbobehandling (utgitt som Konkursråd nr. 3 - august 1995) anbefalt at offentlige myndigheters innsats blir effektivisert ved at den gjøres mer målrettet og koordinert. Det er blandt annet vist til at det i perioder kan være aktuelt å prioritere innsatsen i forhold til bestemte bransjer hvor det er mistanke om at det hersker usunne forhold. Konkursrådet viser til denne anbefalingen hvor en mer detaljert har gått inn på hvordan innsatsen i de offentlige etatene kan koordineres og målrettes.

4. Økt bruk av omstøtelsesregler og ansvarsregler.

Det er mye som tyder på at det enkelte bo i denne bransjen kan være tømt for midler på en klanderverdig måte før virksomheten går konkurs. Slike transaksjoner vil ofte være omstøtbare etter gjeldende omstøtelsesregler og de vil dessuten kunne utløse personlig ansvar for styremedlemmer og andre etter gjeldende erstatningsregler. Det kan imidlertid være meget krevende både å bringe på det rene hva som er det faktiske forhold og å gjennomføre denne type krav. Skal en lykkes med dette, må det settes inn den nødvendige type kompetanse og de nødvendige ressurser i utvalgte bo i denne bransjen. Forholdene ligger imidlertid til rette for det om en benytter bl.a. de eksisterende offentlige garantiordninger for midler til bobehandling, jf Konkursråd nr. 1 - 1994.

5. Personlig gjeldsansvar ved vesentlig tilsidesettelse av lovregler.

I tillegg til gjeldende regler om styreansvar mv. kan det være grunn til å overveie om det bør innføres regler som utløser personlig gjeldsansvar for dem som står bak en virksomhet dersom de lovbestemte spilleregler om regnskapsføring, skattetrekk, innsending av oppgaver for avgiftspliktig omsetning mv. er grovt og vedvarende tilsidesatt. Konkursrådet sikter her til ansvarsregler som er uavhengig av om det er noen sammenheng mellom tilsidesettelsen av regelverket og det tap kreditorene blir påført. I slike situasjoner vil ikke de hensyn som begrunner at det skal være adgang til å drive virksomhet gjennom en juridisk enhet med begrenset ansvar gjøre seg gjeldende med full tyngde. Et mulig ansvar etter disse linjer vil tilsvare en gjennomskjæring av de selskapsrettslige rammer.

Konkursrådet fremmet høsten 1997 forslag om ny lov om tvangsavvikling av virksomheter. Dette forslaget ble ikke fulgt opp av Justisdepartementet Ved endring av alkoholloven ble reglene om sjenkebevilling endret slik at bevillingen nå er knyttet til det rettssubjekt som virksomheten drives gjennom. Endringen trådde i kraft 1. januar 1998. Bevillingen faller imidlertid bort ved konkurs slik at boet ikke har mulighet for å drive virksomheten videre i en overgangsperiode. Det vises i den forbindelse til egen uttalelse fra Konkursrådet. De tiltak som er nevnt under punktene 3 og 4 er tidligere utredet av Konkursrådet. Rådet tar imidlertid sikte på å følge opp temaene i forbindelse med kurs og konferanser rådet arrangerer eller medvirker i.

 

Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS