Du er her: Hjem/Eldre nyheter

Utvidende tolkning av dekningsloven § 9-3 ?

Arbeidstilsynet har i ett nytt vedtak funnet å underlegge dekningsloven § 9-3 nr. 1 fjerde ledd en utvidende tolkning. Tilsynet fant at en selgers lønnskrav var dekket av lønnsgarantiordningen på tross av hans oppsigelsesfrist ikke fulgte av arbeidsmiljøloven eller tariffavtale, men av bestemmelsen i agenturloven § 40. Avgjørelsen kan få betydning for andre lønnskravs stilling under lønnsgarantiordningen dersom egne oppsigelsesfrister følger av særlovgivning.
Arbeidstilsynets vedtak omfattet lønnskrav fremmet av en selger som var ansatt i selskap som gikk konkurs. Selgeren hadde vært ansatt i selskapet som oppsøkende selger i mer enn seks måneder, og hadde etter agenturloven § 40 en oppsigelsesfrist på 3 måneder. Ved første gangs behandling av tilsynet ble søknaden om dekning av lønn i tre måneder avvist under henvisning til den begrensning som følger av dekningsloven § 9-3 nr. 1 fjerde ledd. Dersom lønnskravet ikke følger av oppsigelsesfrister etter arbeidsmiljøloven § 58 nr. 1-4 eller tariffavtale inngått tidligere enn seks måneder før fristdagen, har kravet ikke fortrinnsrett. Kravet utgjorde etter denne vurdering ikke en prioritert fordring, og måtte avvises for så vidt gjaldt oppsigelsesperioden utover det som fulgte av arbeidsmiljøloven. Vedtaket ble påklaget. I klagen ble det blant annet anført at gode grunner taler for en tolkning av loven slik at oppsigelsesfrister i henhold til annen lov også omfattes av lønnsgarantiordningen. Det ble pekt på at de kontroll- og notoritetshensyn som medfører at individuelt avtalte oppsigelsesfrister ikke aksepteres, ikke gjør seg gjeldende når fristene følger av egen lovgivning, herunder agenturloven § 40. Videre ble det anført at det ikke foreligger gode hensyn som tilsier at loven bør tolkes slik at oppsigelsesfrister gitt ved tariffavtale har bedre vern enn den som følger av lov. Med bakgrunn i klagen fant tilsynet grunnlag for å omgjøre sitt eget vedtak. Kontorsjef Liv Karin Nilsen ved Direktoratet for arbeidstilsynet omgjorde vedtaket, og sier i en kommentar at det er gode grunner til å underlegge dekningsloven § 9-3 nr. 1 fjerde ledd en slik utvidende tolkning. – Det er notoritetshensyn som begrunner den begrensning som ligger i dekningsloven. Kanskje burde det inntas i lovteksten at også oppsigelsesfrister som følger av særlovgivning har vern som en prioritert fordring. Hun legger til at reelle hensyn tilsier at tilsynet viderefører tolkningen som nå er gjort. - Dersom det finnes andre lovbestemte regler om oppsigelse bør disse prinsipielt sett vurderes på samme måte. Advokat Johan Holmen i Selgerforbundet representerte selgeren som fikk medhold i sin klage. Han deler tilsynets vurdering av regelverket. – Arbeidstakere som gjennom lovgivning omfattes av gunstigere oppsigelsesfrister enn arbeidsmiljøloven bør likestilles med tariffavtalene og det vern de er gitt under lønnsgarantiordningen, sier han i en kommentar. Han understreker at forarbeidene til endringene i dekningsloven ikke har vurdert denne problemstillingen, men at generelle likhets- og rimelighetsbetraktninger i sterk grad gjør seg gjeldende. Han ser heller ikke bort fra at tolkningen kan få betydning for andre lønnskrav utover de hvor oppsigelsesfristene følger av agenturloven § 40. Konkursrådets nyhetsredaksjon følger utviklingen.
Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS