Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver

1. Innledning

2. Hva skal til for å åpne konkurs?

3. Når bør arbeidstaker begjære arbeidsgiver konkurs?

4. Hvordan begjære arbeidsgiver konkurs?

5. Fremgangsmåten ved fremsettelse av konkursbegjæring etter konkursloven § 63

5.1 Send påkrav (krav om utbetaling av lønn)
5.2 Forkynn konkursvarsel
5.3 Fremsett konkursbegjæring

6. Hva skjer etter at konkursbegjæringen er levert til retten?

7. Hva må du gjøre for å få dekket utestående lønn og feriepengekrav fra konkursboet?

7.1 Få avklart ditt arbeidsforhold – er du sagt opp?
7.2 Ta kontakt med bostyrer og frem krav om lønn
7.3. Du må melde deg som arbeidssøker hos arbeidsformidlingen


1. Innledning

Hvis du som arbeidstaker ikke mottar lønn og feriepenger til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver konkurs for å få dekket kravet. Denne veiledningen gir informasjon om hvordan du skal gå frem for å begjære arbeidsgiver konkurs.

2. Hva skal til for å åpne konkurs?

Det er et grunnvilkår for åpning av konkurs at arbeidsgiver (skyldneren) er insolvent.[1] Insolvens betyr at arbeidsgiveren ikke har penger til å betale regninger, lønnskrav og andre utgifter etter hvert som de forfaller, med mindre disse betalingsvanskelighetene er forbigående. Arbeidsgiver er likevel ikke insolvent dersom verdien av arbeidsgivers eiendeler og inntekter til sammen gir full dekning av den samlede gjelden.  2] Dersom arbeidsgiver ikke er insolvent må arbeidstaker inndrive lønnen etter andre regler og disse vil ikke bli behandlet her.

Konkurs åpnes bare dersom noen reiser krav om åpning av konkurs (konkursbegjæring), enten kreditorene eller arbeidsgiver selv (oppbud). [3] Krav om åpning av konkurs (konkursbegjæring) sendes til den lokale tingretten.[4] I Oslo behandles konkurssaker ved Oslo byfogdembete.

Når du som arbeidstaker begjærer arbeidsgiver konkurs, behøver du ikke innbetale noe til retten og du blir heller ikke ansvarlig for omkostninger til bobehandlingen.[5] Arbeidsgiveren er også fritatt fra å innbetale forskudd for omkostningene ved bobehandlingen dersom han begjærer oppbud.

[1] Konkursloven § 60.
[2] Konkursloven § 61.
[3] Konkursloven § 67 fjerde ledd, jf. § 73 annet ledd
[4] Tidligere kalt byrett og herredsrett.
[5] Konkursloven § 67 fjerde ledd, jf. § 73 annet ledd.

3. Når bør arbeidstaker begjære arbeidsgiver konkurs?

Dersom du ikke begjærer arbeidsgiveren konkurs risikerer du å miste pengene du har opptjent i form av lønn og feriepenger.

Ved åpning av konkurs hos arbeidsgiver vil Lønnsgarantiordningen bl.a. dekke utestående lønn og feriepengekrav, lønn i 30 dager etter konkursåpning, samt krav mot arbeidsgiver for pensjon og tapt arbeidsvederlag. Lønnsgarantien dekker lønn som er forfalt til betaling tidligere enn 12 måneder før fristdagen, som er dagen da begjæring om konkurs kom inn til retten.[6] Lønnen regnes for å være forfalt på den dag du vanligvis mottar lønn.

Feriepenger dekkes i den grad de er «opptjent i samme året som året for fristdagen i konkursen og året før.»

Lønnsgarantien omfatter også lønnskrav til daglig leder. Arbeidstakere som tar arbeid for en arbeidsgiver som de vet eller burde vite er ute av stand til å dekke de løpende lønnsforpliktelser, kan nektes dekning. Dekning kan også nektes dersom arbeidstakerne vet eller burde vite at forutsetningen for et ansettelsesforhold, et vilkår i ansettelsesavtalen eller endring i en arbeidsavtale er at krav helt eller delvis skal dekkes over statsgarantien. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren står i et slikt forhold til arbeidsgiveren at dekning av kravet over statsgarantien må anses som urimelig. Lønnsgarantien dekker videre ikke krav som samlet overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) på fristdagen.

[6] Lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd jf. dekningsloven § 9-3 tredje ledd.
[7] Se nærmere dekningsloven § 9-3 første ledd, nr. 1.

4. Hvordan begjære arbeidsgiver konkurs?

Retten kan bare åpne en konkurs dersom arbeidsgiveren er insolvent.[8] Det er flere måter å gå frem på for å påvise insolvens, blant annet at arbeidsgiver avgir en skriftlig erklæring der han erkjenner at han ikke kan betale skyldig lønn m.v. og heller ikke kan skaffe dekning på noe sikt. Dermed erkjenner arbeidsgiveren at han er insolvent, jf. konkursloven § 62.

Erklæringen fra arbeidsgiver må vedlegges konkursbegjæringen og sendes retten (se punkt 5 nedenfor).

Dersom arbeidsgiveren ikke erkjenner insolvens, må du i utgangspunktet bevise at arbeidsgiveren er insolvent. Du kan da gå frem etter konkursloven § 63. Se Konkursådets anbefaling «Fremgangsmåten ved begjæring om konkurs – Rekvirenthåndboken, punkt 3.3». Dersom fremgangsmåten etter § 63 er fulgt, er det arbeidsgiveren som må motbevise at han ikke er insolvent (omvendt bevisbyrde). Klarer ikke arbeidsgiveren å bevise at han ikke er insolvent, vil konkurs bli åpnet. Fordelen ved denne fremgangsmåten er følgelig at den som begjærer konkurs slipper å bevise at arbeidsgiveren er insolvent, se punkt 5.1 - 5.3 nedenfor.

Konkurs kan også begjæres direkte ved konkursbegjæring til retten uten at man går veien om å sende påkrav og konkursvarsel etter § 63. Fordelen med denne fremgangsmåte er at konkurs kan bli åpnet raskere ved at man slipper å vente på at frister for påkrav og konkursvarsel utløper før begjæring kan sendes retten etter § 63. Ulempen er at det er den som begjærer konkurs som må bevise for retten at arbeidsgiveren er insolvent, dersom arbeidsgiveren bestrider at han er insolvent.

Dersom flere arbeidstakere har utestående forfalt lønn kan disse gå sammen og fremsette sine lønnskrav i samme påkrav, konkursvarsel og begjæring.

[8] Jf. ovenfor under punkt 1.

5. Fremgangsmåten ved fremsettelse av konkursbegjæring etter konkursloven § 63:

5.1 Send påkrav (krav om utbetaling av lønn)

Når arbeidsgiver ikke har betalt lønn/feriepenger på vanlig utbetalingsdag, må det så snart som mulig kreves betaling ved å sende et kravsbrev (påkrav). Dette påkravet bør sendes rekommandert, slik at man kan bevise at arbeidsgiver er krevet for lønnen. Arbeidsgiver kan gis en kort frist (1-2 uker) fra brevets dato på å betale. Klikk her for å finne eksempler på hvordan et påkrav kan se ut.

5.2 Forkynn konkursvarsel

Dersom arbeidsgiveren ikke betaler i henhold til påkravet, må det deretter sendes betalingsoppfordring (konkursvarsel) til forkynnelse tidligst 4 uker etter at påkravet ble sendt arbeidsgiveren. I varslet må arbeidsgiveren etter loven gis en frist på to uker til å betale utestående lønn og eventuelle feriepenger. Arbeidsgiver skal i tillegg gjøres oppmerksom på arbeidstakerens adgang til å begjære konkurs, dersom betaling ikke skjer innen betalingsfristens utløp, samt at insolvens da i alminnelighet skal antas å foreligge.

I større byer gjennomføres forkynnelse av hovedstevnevitnet, mens forkynnelse ellers skjer via lensmannen. Arbeidstaker eller arbeidstakers fullmektig må ta kontakt med nevnte instanser for å få forkynt konkursvarselet. Ved forkynnelse vil det påløpe et gebyr. Dette gebyret vil arbeidstaker få dekket av lønnsgarantiordningen, dersom det åpnes konkurs.

Klikk her for å finne eksempler på hvordan et konkursvarsel kan se ut.

5.3 Fremsett konkursbegjæring

Dersom arbeidsgiver ikke har betalt innen to-ukersfristen etter konkursvarslet, sendes konkursbegjæring til retten. Retten må motta begjæringen innen to uker etter at to ukers fristen i det forkynte konkursvarselet gikk ut, det vil si innen kontortiden på siste fristdag. Dersom det går mer enn to uker, må konkursvarsel forkynnes på nytt. (Arbeidstaker er som angitt overfor fritatt fra å stille garanti for boomkostningene).

Begjæring om konkurs må sendes til den tingrett der arbeidsgiverens virksomhet geografisk hører inn under. Dersom arbeidstaker er i tvil bør tingretten kontaktes for å få avklart hvilken rettskrets arbeidsgiveren hører under.

Begjæring om konkurs må fremsettes skriftlig og angi de omstendigheter begjæringen grunnes på. Arbeidstakeren kan her kort angi at arbeidsgiveren har fått tilsendt påkrav og er varslet om at konkurs vil bli begjært etter konkursloven § 63. Konkursbegjæringen må videre angi lønnskravets størrelse og forfallstidspunktet (tidspunktet lønnen normalt skulle vært utbetalt). Tilsvarende må feriepengekravets størrelse og opptjeningstid opplyses.

Konkursbegjæringen samt vedlegg må sendes til retten i 5 eksemplarer.

Klikk her for å finne eksempler for hvordan en konkursbegjæring ser ut.

Følgende vedlegges:

1. Dokumentasjon for selskapets organisasjonsnummer og hvem som er styreleder. Slik dokumentasjon fremlegges ved en firmaattest. Firmaattest kan fås ved henvendelse til Brønnøysundregistrene, telefon 75 00 75 00 eller via internett www.brreg.no. Det er tilstrekkelig med en faks eller e-post fra Brønnøysund eller en utskrift fra internett. Dersom arbeidsgiveren ikke er et selskap må arbeidsgivers fødselsnummer oppgis. Dette kan fås ved henvendelse til folkeregisteret, som kan kontaktes via Skatteetaten. Du kan eventuelt også få personnummer fra Enhetsregisteret i Brønnøysund, dersom personen er registrert der som selvstendig næringsdrivende.

2. Kopi av påkrav og forkynt konkursvarsel som er sendt skyldneren i henhold til konkursloven § 63.

Følgende bør også vedlegges;

1. Bevis for arbeidsforholdet i form av for eksempel kopi av en arbeidsavtale og eller av en lønnsslipp.

Trenger du hjelp til å begjære konkurs kan advokat kontaktes. Retten har også en viss veiledningsplikt. Nødvendige omkostninger du har til advokat vil bli dekket av lønnsgarantiordningen eller av konkursboet som massekrav i boet.[9] Arbeidstakere som er medlem i fagforening vil normalt også ha rett på hjelp fra fagforeningen til å fremme konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

[9] Se dekningsloven § 9-2, nr. 2 siste del.

6. Hva skjer etter at konkursbegjæringen er levert til retten?

Retten vil innkalle den som begjærer konkurs og den som er begjært konkurs til et rettsmøte for behandling av spørsmålet om åpning av konkurs. Møtet skal holdes snarest mulig etter at konkursbegjæringen er innkommet retten, jf. kkl. § 70 annet ledd.

Den som begjærer konkurs må møte i rettsmøte, enten selv eller ved fullmektig. Skriftlig fullmakt må fremvises hvis fullmektigen ikke er advokat.

Videre bør den som er begjært konkurs møte i rettsmøtet. Saken kan imidlertid i mange tilfeller behandles selv om den som er begjært konkurs ikke møter.

Rettsmøtet ledes av en dommer. Hensikten med rettsmøtet er at partene skal kunne få uttale seg muntlig om saken, og legge fram dokumentasjon og andre bevis. Etter at partene har hatt mulighet til å uttale seg og fremlegge beviser treffer retten sin avgjørelse om hvorvidt konkurs skal åpnes.

Finner retten det bevist at vilkårene for konkurs er oppfylt åpnes konkurs. Retten oppnevner en bostyrer (som regel en advokat) som skal administrere boet.

7. Hva må du gjøre for å få dekket utestående lønn og feriepengekrav fra konkursboet?

7.1 Få avklart ditt arbeidsforhold – er du sagt opp?

Åpning av konkurs medfører ikke automatisk at du blir sagt opp. Du bør derfor møte på jobb som vanlig første dag etter konkursåpning. Ta kontakt med bostyrer og få avklart hvorvidt virksomheten fortsetter og om du fortsatt er ansatt. Du har krav på at bostyrer tar stilling til dette innen tre uker etter at konkurs ble åpnet. I denne tiden har du krav på lønn enten fra boet eller lønnsgarantiordningen.

7.2 Ta kontakt med bostyrer og fremsett krav om lønn

Du skal melde lønns- og feriepengekravet til bostyreren. Dette gjøres på en egen blankett, et såkalt A-skjema fra NAV Lønnsgaranti. Blanketten får du fra bostyrer eller du kan laste den ned fra internett med veiledning her. Bostyrer kan hjelpe deg å fylle ut blanketten, og tar seg av den videre behandlingen av kravet, herunder innsending overfor lønnsgarantiordningen.

7.3 Du må melde deg som arbeidssøker hos arbeidsformidlingen

Dersom du ikke er i jobb etter konkursåpning må du melde deg som arbeidssøkende innen 14 dager. Gjør du ikke det, kan du miste retten til å få dekket lønn i oppsigelsestiden fra boet som fortrinnsberettiget krav, se dekningsloven § 7-11 fjerde ledd.

Etter lønnsgarantiloven er det ikke noe krav om å melde seg som arbeidssøkende for å ha krav på dekning fra lønnsgarantiordningen. Lønnsgarantien dekker lønn i 30 dager etter konkursåpning, og det er ikke noe krav om at du må melde deg arbeidsledig for å få denne dekningen. 

Se videre Konkursrådets veiledning ”ansatt i virksomhet som går konkurs”.

Tips en venn Skriv ut