Behandling av konkursbo

Utarbeidet av advokat Knut Ro.

 

1. Innledende arbeide

Bobestyrer må så fort som mulig skaffe seg oversikt over boet, der det er mulig bør bobestyrer derfor umiddelbart forsøke å avholde møte med skyldneren. En liste over spørsmål som bør stilles til skyldneren er vedlagt Konkursrådets anbefaling om søking etter boets eiendeler.

1.1. Registrering

Bobestyrer har etter kkl § 80 ansvaret for at skyldnerens eiendeler blir registrert og regnskapene blir sikret. Skyldneren bør være tilstede under registreringsforretningen, og gi en påtegning om at alle eiendeler er oppgitt.

Fortegnelsen over eiendeler viser hvilke eiendeler bobestyrer har ansvaret for å forvalte.

1.2. Kunngjøringer mv. kkl §§ 78 og 79

Etter kkl §§ 78 og 79 varsler tingretten Konkursregisteret om konkursåpning. Konkursregisteret sørger for tinglysing eller registrering i:

  • Løsøreregisteret
  • Enhetsregisteret
  • Grunnboken
  • Foretaksregisteret
  • Regnskapsregisteret
  • Melding etter merverdiavgiftlovens § 14-2

Det er Konkursregisteret som sørger for kunngjøring av konkursen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og en avis lest på stedet.

Bobestyrer skal sørge for å sende melding om konkursåpning til:

  • Alle kjente kreditorer
  • Alle andre realregistre enn grunnboken
  • Verdipapirsentralen - investorkonti. Det koster fra 1. januar 2005 også å spørre VPS om debitor har en konto og få opplyst hvem som er kontofører VPS tar et gebyr for dette. Selve registreringen av konkursen skjer til kontofører.–. Se Konkursrådets uttalelse nr. 41. Konkursåpning i seg selv er ikke tilstrekkelig for at boet skal ekstingvere andre rettighetshavere. Konkursåpningen må derfor registrereshos kontofører, se Verdipapirregisterloven § 7-1.
  • Posten
  • Banker der skyldneren har innskudd. Det er viktig at dette skjer raskt.

1.3. Andre meldinger

1.3.1. Kkl § 85 nr. 8 - forurensningsfare.

Bobestyrer er etter kkl § 85 nr. 8 forpliktet til å varsle fylkesmannen dersom virksomheten antas å kunne medføre forurensningsfare. Det er imidlertid neppe boets ansvar å foreta opprydding mv.

1.3.2. Kkl § 85 nr. 9 Melding til Nav Arbeid

Så tidlig som mulig skal arbeidskontoret varsles om mulige arbeidstakere som har lønnskrav i boet. Varselet skal inneholde navn, personnummer og når oppsigelsestiden utløper.

1.3.3. Melding til de ansatte, se kkl § 84.

De ansatte skal umiddelbart varsles om konkursen og sine rettigheter, se 4.2. Konkursrådet har utarbeidet en veiledning til ansatte, som med fordel kan deles ut.

1.3.4 Søknad om midlertidig konsesjon ved oppdretts- eller havbeitevirksomhet

Forskrift av 14. desember 2004 nr. 1644 om behandling av akvakulturkonsesjoner ved konkurs § 5 annet ledd foreskriver at det må søkes om en eventuell midlertidig konsesjon for oppdrett eller havbeitevirksomhet innen en frist på 30 virkedager etter konkursåpningen. Fristen begynner å løpe fra konkursåpningstidspunktet. Ved abandonering til skyldneren etter konkursloven § 117 b) eller overføring til panthaver etter konkursloven § 117 c), løper fristen fra det tidspunkt skriftlig erklæring om abandonering er kommet frem til skyldneren, eller det tidspunkt da avtale om overføring til panthaver er inngått.

1.4. Sikkerhetsstillelse kkl § 87

Bobestyrer skal stille sikkerhet etter bestemmelsene i kkl § 87. Dette skjer automatisk ved melding fra Konkursregisteret til Advokatforeningen, som adminstrerer en forsikringsordning godkjent av Domstolsadministrasjonen. Forsikringen dekker bomasse opp til NOK 50 mill, og er både en garanti og ansvarsforsikring for bostyrer og kreditorutvalget. Ved risiko ut over NOK 50 mill må det tegnes tilleggsdekning. Kostnadene er en boutgift, og premien kan derfor belastes boret umiddelbart.

1.5. Skyldnerens virksomhet

Spørsmålet om virksomheten skal drives videre for boets regning avgjøres etter kkl § 119 av bobestyrer (eventuelt sammen med bostyret).

Boet har rett til å tre inn i skyldnerens avtaler etter deknl § 7-3, men inntreden medfører at boet blir forpliktet etter avtalens bestemmelser som massekrav.

Drift i boets regi medfører at boet blir forpliktet som massekrav for utgiftene ved driften. Dersom man skal drive videre må man sørge for avlesing av strøm, telefon mm, siden boet etter deknl § 7-4 kun skal betale for forbruk etter konkursåpning.

Skyldnerens leieforhold: Boet må (deknl § 7-10) betale leie for næringslokaler fra konkursåpning til lokalene stilles til utleiers disposisjon. Boet har fire uker på seg til å meddele at man ikke trer inn i leieavtalen. Boet blir fri leieforpliktelsen ved å abandonere det som befinner seg der. Boet plikter derfor ikke å rydde eller vaske lokalene.

Siden boet normalt har begrenset med frie midler er det derfor som oftest en prioritert oppgave å få avsluttet leieforholdet ved salg, rydding eller abandonering.

1.6. Første skiftesamling

Normalt blir det kun en skiftesamling i boet. Til første skiftesamling må bobestyrer:

  • Fremlegge registreringsforretningen for retten
  • Kunne gi en oversikt over problemstillingene i boet. Det kan være hensiktsmessig å ha en innberetning til skiftesamlingen.
  • Ha en oppfatning av om det bør oppnevnes kreditorutvalg. Dersom "boets vanskelighetsgrad eller forholdene for øvrig tilsier det", oppnevner tingretten et kreditorutvalg, se kkl § 83.
  • Ha en oppfatning om mulig videreføring av skyldnerens næringsvirksomhet, se kkl § 119,andre ledd.

2. Forvaltning av eiendelene

2.1. Tilsyn og forsikring

Bobestyrer har etter kkl § 85 nr. 3 plikt til å sørge for "bevaring, tilsyn, nødvendig forsikring ...av boets eiendeler"

Bobestyrer har derfor ansvaret for at eiendelene er forsvarlig sikret og forsikret. Bobestyrer bør derfor straks undersøke om forsikring er betalt. (Selv om premien ikke er betalt gjelder forsikringen i 14 dager etter at det ble sendt varsel om at forsikringen opphører dersom premien ikke betales, jf. fal § 5-2).

Dersom eiendelene er pantsatt ut over verdien må man få avtale med panthaver om dekning av utgiftene, eller abandonere. Panthaver som dekker slike utgifter får panterett for utlegget, jf. pantelovens § 1-5 d-e.

2.2. Boregnskap og bankkonto

Kkl § 86 fastslår at boets midler skal holdes atskilt fra bobestyrerens. Likvide midler må settes på rentebærende bankkonto. Det skal opprettes egen konto for hvert bo.

Bobestyrer skal jf. kkl § 86 føre eget regnskap for boet. Departementet har fortsatt ikke gitt forskrifter for føring av boregnskap. Konkursråd nr. 4 gir imidlertid god veiledning for føringen.

Borevisor eller bostyret skal revidere boregnskapet og kontrollere utbetalinger fra boet, jf. kkl § 90, 2 ledd nr. 2.

Boregnskapet skal være à jour, og det skal foreligge dokumentasjon for alle inn og utbetalinger.

3. Realisasjon

Formålet med bobehandlingen er å realisere eiendelene og på den måten gi dekning til kreditorene, jf. kkl § 117. Bobestyrer (sammen med bostyret) avgjør hvordan man mest hensiktsmessig realiserer.

Panthavere er etter kkl § 117, jf. kkl § 17 forhindret fra å gjennomføre tvangsdekning etter tvangsloven i alle skyldnerens eiendeler i 6 mnd. etter konkursåpning. (Panthaver kan dog tiltre pant i utestående fordringer etter pantelovens § 4-6.)

3.1. Kkl § 117 a salg av overbeheftede eiendeler

Boet kan etter kkl § 117 a i visse tilfeller selge overbeheftede eiendeler med utslettende virkning for panthaver.

3.2. Kkl § 117b abandonering

Boet har ansvar for ivaretakelse og forsikring inntil eiendelen er abandonert. Skyldneren overtar risikoen fra abandoneringstidspunktet. Husk å varsle rettighetshavere, se kkl § 117b. Når en fast eiendom abandoneres skal konkursåpningen slettes i grunnboken.

3.3. Kkl § 117c overføring til panthaver

Formålet med konkursbehandlingen er å skaffe dekning til de usikrede kreditorene. Panthaverne kan forfølge sin panterett ved å begjære tvangssalg. Der det ikke har noen interesse for boet å få fastsatt panthavers dividendekrav, bør man vise forsiktighet med å overføre eiendeler til panthaver mot skyldnerens protest.

4. Forholdet til skyldnerens ansatte

4.1. Innledning

Konkursrådet har gitt detaljerte råd for behandling av forholdet til de ansatte og behandling av lønnskrav.

4.2. Deknl § 7-11 arbeidsavtalene

Boet trer automatisk inn i skyldnerens ansettelsesavtaler med mindre boet innen tre uker sørger for å sende oppsigelse "etter arbeidsforholdets alminnelige regler" (deknl § 7-11,tredje ledd).

Det er forutsatt av Justis departementet og Justiskomiteen at bobestyrer må sørge for å sende en oppsigelse etter arbeidsmiljølovens regler (Se Ot prp nr. 26 (1998-99) kommentaren til bestemmelsen på s. 259 og Innst. O nr 77 (1998-99) pkt. 5.3). Falkanger-utvalgets lovforslag ble endret på dette punkt, uten at man endret innledningen i § 7-11 der det heter at erklæring om ikke inntreden kan gis samlet for alle arbeidstakere. Dette er på bakgrunn av bestemmelsen i tredje ledd ikke tilstrekkelig til å bringe arbeidsavtalen til opphør.

Boet kan benytte de ansatte i perioden frem til man sender oppsigelse, men lønn må da dekkes som massekrav.

I og med at arbeidsavtalen består frem til oppsigelse er gitt etter arbeidsmiljølovens bestemmelser, vil oppsigelsestiden begynne å løpe ved første månedsskifte etter at oppsigelse er mottatt. Dette innebærer at bobestyrer må handle raskt med å sende oppsigelse dersom konkurs åpnes i slutten av en måned.

Dersom skyldneren har 10 ansatte eller flere, må man huske å varsle NAV om masseoppsigelse. Det er utarbedet et eget skjema for dette.

4.3. Behandling av lønnskravene

Bobestyrer plikter å bistå de ansatte med å få meldt sine krav på lønn, og sende søknad til lønnsgarantiordningen dersom boet ikke har midler til å dekke de prioriterte lønnskravene.

Konkursrådets anbefaling for behandling av lønnskrav må leses nøye da det er mange forhold bobestyrer må passe på.

Det likevel grunn til å påpeke:

  • Bobestyrer må sørge for at dagpenger som de ansatte mottar etter konkursåpning trekkes i lønn og tilbakebetales.
  • Dersom boet utbetaler lønnskrav, er det for sent å søke lønnsgarantien dersom boet likevel mangler midler.
  • Bobestyrer plikter å trekke skatt i lønnskrav som dekkes.
  • Det er ikke arbeidsgiveravgift på lønn fra skyldneren som utbetales etter konkursåpning.
  • Bobestyrer har ansvaret for å sørge for at lønnsgarantiens regresskrav blir registrert som krav i boet.

4.4. Boets bruk av ansatte

Dersom boet sysselsetter ansatte etter konkursåpning, må lønn for denne perioden dekkes som massekrav, og det skal betales arbeidsgiveravgift.

Det er antatt at boet kan la de ansatte rydde i 2-3 dager etter konkursåpning uten at dette medfører at lønn skal dekkes som massekrav.

5. Oppgaver til det offentlige

5.1. Merverdiavgift

5.1.1. Oppgaver over skyldnerens omsetning

Boet har ingen plikt til å sende oppgaver for skyldnerens omsetning. Hvis avgiftsmyndighetene ikke får noen oppgaver kan avgiften fastsettes ved skjønn. Dersom det blir hel eller delvis dekning til prioriterte krav av klasse II, bør man derfor vurdere å ta arbeidet med å utferdige oppgaver.

Dersom man utferdiger oppgaver bør skyldneren underskrive disse. Oppgavene inneholder en forsikring om at de stemmer med regnskapene og de faktiske forhold. Bobestyrer kan vanskelig bekrefte at oppgavene stemmer med de faktiske forhold.

En inntektsmulighet for boet kan være refusjon av merverdiavgift for tap på skyldnerens fordringer og å kreve refusjon av mervardavgift på fakturaer til skyldneren, som skyldneren ikke har krevet refusjon for

Skattebetalingslovens § 10-1 annet ledd oppstiller et forbud mot frivillig pantsettelse eller overdragelse av krav på tilbakebetaling av skatte- og avgiftsbeløp etter loven. Den er imidlertid ikke til hinder for at tredjemann kan gis panterett i kravet ved utlegg.

For å få refusjon må imidlertid alle oppgaver for skyldnerens omsetning sendes inn.

5.1.2. Boets virksomhet

Boet er avgiftspliktig for all realisasjon i samme grad som skyldneren var avgiftspliktig, se merverdiavgiftloven § 2-1 (4) det det fremgå at «Konkursbo skal registreres dersom skyldneren var registrert eller registreringspliktig» Konkursregisteret sørger for at boet registreres i merverdavgiftregisteret dersom skylneren var registrert på konkursåpningstidspunktet. Var skyldneren ikke registrert, må boet selv sørge for registrering.

Dersom skyldneren var avgiftspliktig vil boet ha fradragsrett for merverdiavgift på salærer. . Dette gjelder selv om en avgiftspliktig skyldner har unnlatt å registrere seg, noe som følger av formuleringen «eller registreringspliktig» i loven, se også Konkursrådets uttalelse nr. 42 og finansministerens brev av 15. november 2002 til Konkursrådet.

Dersom boet overdrar eiendeler «som ledd i overdragelse av en virksomhet eller del av denne», er overdragelsen ikke avgiftspliktig, se merverdiavgiftloven § 6-14.

5.1.3. Abandonering

Abandonerte eiendelene er boet uvedkommende, men det skal svares avgift på debitors hånd ved salg.

Overdragelse til panthaver etter kkl § 117 c utløser antagelig krav om merverdiavgift på boets hånd. Slikt krav må i tilfelle dekkes av panthaver etter kkl § 117 c.

5.2. Lønns og trekkoppgaver

5.2.1. Debitors virksomhet

Boet har ingen plikt til å sende inn lønns- og trekkoppgaver for lønn utbetalt før konkursåpning. Denne plikten påhviler skyldneren (Se Justisdepartementets rundskriv G 209/76).

5.2.2. Lønn som utbetales fra boet

Boet har plikt til å sende inn lønns og trekkoppgaver for all lønn som utbetales gjennom boet. Dette gjelder:

  • Lønn for arbeide for boet
  • Boets utbetaling av lønnskrav forskuttert av lønnsgarantiordningen
  • Dividende av lønnskrav

Se: Forskrift om skattetrekk i lønn ved konkurs: FOR-1981-09-03-9075.

5.3. Selvangivelse - skatt

5.3.1. Debitors virksomhet

Boet har ingen plikt til å sende inn selvangivelse for debitors virksomhet før konkursen. Imidlertid vil manglende selvangivelse kunne lede til skjønnsmessig fastsettelse av skatt, som blir et prioritert krav klasse II etter deknl § 9-4. Normalt godtar ligningsmyndigheten et brev der man redegjør for at det er konkurs og kort om hvordan regnskapene ser ut (de viser som regel underskudd). Da vil det være et vilkårlig skjønn om det fastsettes inntekt som gir skatt.

I personlige boer skal det utarbeides to selvangivelser for konkursåret. En for tiden frem til konkursåpning. Skyldig skatt for denne perioden kan meldes som et krav i boet. Skyldneren må også sørge for å sende selvangivelse for tiden etter konkursåpning. Skatt for denne perioden kan ikke meldes i boet, jf. deknl § 6-1.

Etter skattebetalingslovens § 16-13 er "skifteforvalteren" ansvarlig for at det holdes igjen tilstrekkelig av boets midler til dekning av "skatt som ilignes eller som må fortsettes ilignet". Dette innebærer at konkursboet ikke kan sluttes uten at ligningen for tiden før konkurs er avsluttet, se om dette i Lov og Rett 1992 s. 134.

Etter skattelovens § 14-7 kan man når virksomheten opphører, få åpnet debitors ligning for de to siste årene før konkursen og få tilbakeført underskuddet i opphørsåret. På denne måten kan boet få refundert skatt. Dersom dette kan være aktuelt må man sørge for at det blir sendt korrekte selvangivelser.

5.3.2. Boets virksomhet

Normal realisasjon av eiendeler er ikke skattepliktig, jf. skattelovens § 2-33 Boet svarer heller ikke skatt av renteinntekter.

I og med at normal avvikling ikke er skattepliktig, behøver boet normalt ikke sende selvangivelser.

Hvis boet driver virksomhet over noe tid, kan det bli spørsmål om å se på boet som næringsdrivende og skattepliktig, se artikkel i Lov & Rett 1980 s. 67 flg. Jeg her gitt en kort oversikt over skattereglene som gjelder for konkursboer. Den finnes på Konkursrådets hjemmeside.

6. Forøking av boets masse

Etter kkl § 85 nr. 3 plikter bobestyrer også å arbeide for "mulig forøkning av boets eiendeler". Dette innebærer at bobestyrer skal undersøke om det er mulig å omstøte, tilbakesøke eller fremme erstatningskrav. Konkursrådet har i anbefaling nr. 2 "Søking etter boets eiendeler" gitt nyttige råd i dette arbeidet.

6.1. Omstøtelse

Etter deknl § 5-15 har boet en frist på 1 år regnet fra åpning av konkursbehandlingen (eller fra åpning av forhandlinger om tvangsakkord). Fristen bør derfor umiddelbart registreres i forfallsbok. I noen tilfeller kan boet få en tilleggsfrist på 6 mnd. fra da bobestyrer fikk eller burde ha fått kjennskap til den omstøtelige disposisjon. (En disposisjon fra et foredrag om bestemmelsen finnes her (lenke finnes ikke lenger)).

6.2. Ulovlig utbytte

Bobestyrer bør undersøke om det er foretatt ulovlig utdelinger fra aksjeselskap, jf. asl § 8-1, jf. asl § 3-7 (samme bestemmelser finnes i allmennaksjeloven). Se avhandling av advokatfullmektig Thomas Keiserud.

7. Innberetninger

Etter kkl § 120 skal bobestyreren gi en innberetning til skifteretten innen 3 mnd etter oppnevnelsen.

kkl § 120 fastslår hva innberetningen skal inneholde. Innberetningen bør sendes til skyldneren for mulige kommentarer før den sendes ut. Husk at skyldneren skal underskrive en bekreftelse på at skyldneres «økonomiske forhold» er «riktig og uttømmende» beskrevet i innberetningen, se kkl § 120,2 ledd.

Etter første innberetning skal ny innberetning sendes ett år etter oppnevningen, jf. kkl § 121.

Alle innberetninger skal sendes i kopi til Konkursregisteret, se rundskriv om Konkursregsteret.

8. Fordringsprøvelsen

8.1. Registrering av anmeldte krav kkl § 110

Anmeldte krav må gjennomgås etter hvert som de kommer, og bobestyrer skal føre liste over fordringene med angivelse av den prioritet anmelderen mener å ha krav på. (Se disposisjon til foredrag om fordringsprøvelse)

Det understrekes at bobestyrer ikke har noen rett til selv å avvise fordringer, slik at selv de fordringer som anmeldes med åpenbart gal prioritet må prøves.

Fordringen kan dessuten gi nyttig informasjon i søking av mulig skjulte eiendeler.

8.2. Innstilling av krav kkl § 110

Krav som det ikke blir dekning til, legger man ikke arbeide i å innstille, se kkl § 110, tredje ledd. Man bør konferere med skyldneren før man gir sin innstilling. Fordringer som ikke blir prøvet skal imidlertid ha en underretning om dette. Slik melding kan gis i innberetning.

8.3. Prøving av fordringer

Fordringsprøvelsen foretas nå av bobestyrer eller av bostyret dersom det er oppnevnt kreditorutvalg.

Konkursskyldneren, fordringshavere som har fått innstilt sine fordringer og borevisor skal varsles om tid og sted for. Bobestyrers innstilling skal sendes ut til disse senest åtte dager før fordringsprøvelsen, jf. kkl § 111.

Fordringsprøvelsen har kun betydning for å bestemme hvilken dividende kreditoren skal ha, og er ikke bindende for skyldneren etter at bobehandlingen er avsluttet.

9. Avslutning av bobehandlingen

9.1. Innstilling

Svært mange boer innstilles etter kkl § 135 fordi man mangler midler til ytterligere bobehandling. Før bobehandlingen innstilles skal man etter kkl § 135 "vurdere" å kontakte fordringshavere og berørte offentlige myndigheter for å forespørre om de vil stile midler til fortsatt bobehandling. I Konkursråd nr. 1 er gitt en oversikt over offentlige garantiordninger for fortsatt bobehandling. Bobestyrer skal ikke gjøre gratisarbeide, og når det ikke er midler, eller stilles midler til disposisjon, skal bobehandlingen innstilles. Se Konkursrådets anbefaling om "Fortsatt bobehandling i boer uten midler".

Rekvirentansvaret i konkurs utgjør 50 ganger rettsgebyret, se forskrift 27. januar 2005 nr. 70, og pantelovens § 6-4 hjemler nå legalpanterett for boomkostninger for alle konkurser der begjæringen er innkommet tingretten etter 1. juli 2005. Det presiseres at legalpentet skal benyttes før rekvirentansvaret. Det vises til lovavdelingens brev av 14. juni 2005, og Konkursrådets omtale av endringene.

Dersom bobestyrer ikke har gjennomgått skyldnerens regnskaper og forretningsførsel, skal det redegjøres for hvorfor dette ikke har skjedd, se kkl § 135,2 ledd.

9.2. Sluttregnskap og salærforslag

Før bobehandlingen avsluttes, skal bobestyrer utarbeide sluttregnskap, avsluttende beretning (kkl § 122) og salærforslag (kkl § 157). Dette skal sendes ut til skyldneren og fordringshaverne med en frist for uttalelse på minst to uker.

Retten skal ha en arbeidsoppgave. Det skal opplyses om utgifter og inntekter i form av provisjoner ol. Justisdepartementet har i rundskriv G-143/85 i pkt. 2.42 kommet med noen synspunkter til salærfastsettelsen. I større boer er det naturlig å be om a kontosalær underveis. Husk at man alltid må ha samtykke fra retten før man hever salær som bobestyrer.

9.3. Sluttutlodning

Tingretten avgjør når boet skal tas opp til slutning (etter forslag fra bobestyrer).

Det er nå bobestyrer som etter kkl § 128 skal sette opp og foretar utlodningen, men denne kan påklages til tingretten etter kkl § 130. Bobestyrer skal sende utloddingen til alle fordringshavere som har godkjente fordringer. (Man behøver ikke underrette de fordringer som ikke er prøvet, se § 110,tredje ledd). På Konkursrådets hjemmesider finnes eksempel på en utlodning.

Etter at klagefristene er ute, skal bobestyrer sørge for utbetaling, og deretter sende dokumentasjon for utbetalingen til retten, se kkl § 132. Dokumentasjonen skal bekreftes av boets revisor, eller kreditorutvalget om det ikke er oppnevnt borevisor.

9.4. Sletting av meldinger, kkl § 138

Når konkursen er endelig avsluttet skal alle meldinger om konkursåpning slettes. Etter kkl § 138 sørger Konkursregisteret for sletting av konkursanmerkning i Brønnøysundregisteret, merverdiavgiftsregisteret og grunnboken. En avsluttet konkurs innebærer at skyldneren får tilbake rådigheten over mulige ikke realiserte eiendeler. Sammenslutninger med begrenset ansvar blir slettet fra Foretaksregisteret.

9.5. Oppbevaring av regnskaper

Boets regnskaper skal oppbevares i 10 år.

Boet har intet ansvar for oppbevaring av skyldnerens regnskaper. Før disse makuleres skal imidlertid skyldneren, påtalemyndigheten og skatte- og avgiftsmyndigheten varsles, se kkl § 122b. Boet har ansvaret for å oppbevare regnskapene inntil slikt varsel er gitt.

Knut Ro

 

 

Tips en venn Skriv ut